Det siste innen internasjonal læremiddelforskning i denne rapporten er basert på fire nordiske land: Norge, Sverige, Danmark og Finland. Utvalget av land ble gjort på bakgrunn av at flere nordiske land er ledende innen læremiddelforskning, men også enkelte andre europeiske land har betydelig læremiddelforskning. Derfor handler ikke denne rapporten om å vurdere forskning på læremidler som god eller dårlig forskning.
I Frankrike og England viser eksemplene at det er flere miljøer som har vært involvert i forskning på læremidler. Rapporter og referanselister over forskning i Sverige og Finland viser at de ligger i en mellomposisjon når det gjelder mengden forskning på læremidler. Når det gjelder forskning på læremidler i Nederland og Spania, nevnes kun et lite antall studier fordi de kun dekker engelskspråklig forskning.
Utvalg av materiale
Søkekriterier
Pågående og planlagte studier
11 Eksemplene under Sentrale studier ble valgt ut fra det aktuelle landets bredde og tyngde innenfor hvert av disse fire temaområdene. I Frankrike blir forskningen på lærebøker mer og mer omfattende, men det legges også vekt på forskning på digitale læremidler. Det er en viss kontinuitet i forskning på læremidler i området rundt ‖Design for Learning‖ ved Universitetet i Stockholm og ved forskningsgruppen DREAM ved Syddansk Universitet hvor
Når det gjelder pågående studier, er planlagte studier avhengig av eksternt finansierte forskningsprosjekter som strekker seg over 1-4 år, og av ph.d.-stipendiater hvis arbeid strekker seg over 3-4 år. Oversikten over planlagte undersøkelser er så sporadisk dekket i denne rapporten at den ikke gir grunnlag for oppsummerende betraktninger. Med e-tidsskriftet Designs for learning ved Stockholms universitet er det mulig å publisere forskning på læremidler i Norden og i andre, gjerne europeiske, land.
BILAG
Overordnet drøfting av hovedfunn
Temaområdene
Når lesing og skriving knyttes sammen i forskning på læremidler, er forskningen preget av at literacy er knyttet til forskning på fagspråk. I Danmark er forskning på grunnleggende ferdigheter i forhold til læremidler mindre omfattende (Danmark: Carlsen et al. 2010; Mulvad 2009). Den økende interessen for forskning på digitale læringsverktøy gjenspeiles i den økende forskningen på digitale ferdigheter/kompetanser som grunnleggende ferdighet i de involverte landene.
Når det gjelder forskning på spesialundervisning og læringsressurser, er flere studier generelle betraktninger om spesialundervisning basert på læreplan, makt i klasserommet og svake elever i skolen (Norge: Rogne 2009; England: Jewitt 2006; Nederland: Heck et al. 2009; Tyskland: Stadtfeld 2005). De relativt få funnene i forskningen på tilpasset opplæring og læringsressurser fokuserer på etnisitet eller kjønn (og det er ikke snakk om å bryte tradisjonelle kjønnsroller her). De få funnene i utlandet skyldes dels, som nevnt under temaområde I, at forskning på bruk av læringsressurser er begrenset, og dels at søket begrenses av mangel på nyttige søkekriterier.
Innspill til videre forskning
Funksjonshemming/funksjonshemming og læremidler ble i en studie i Norge funnet å ha sammenheng med fysiske evner/svakhet (Vik 2010). Funn i tysk, svensk og fransk forskning på læremidler er knyttet til blant annet undervisning i naturfag og matematikk (Tyskland: Hardy & Möller 2004, Hoelzl 2001; Sverige: Andrée 2007, Björklund 2010; Frankrike: Santos 2010). Digitale medier utvikler seg raskt, så det trengs mer og mer forskning på digitale ferdigheter/kompetanser som en grunnleggende ferdighet i bruk av digitale medier og digitale læringsverktøy.
Når det gjelder tilpasset opplæring er det stort behov for forskning på læringsressurser og bruk av læringsressurser, på etnisitet, kjønn og sosial bakgrunn. Den nyere norske og internasjonale forskningen på utdanningsressurser som reduserer frafallet er et stort uutnyttet område og det finnes kun noen få eksempler på utdanningsressursrelatert forskning. I tråd med at regjeringene i flere land, også det norske, har pekt på at tidlig skolefrafall i videregående yrkesopplæring er et stort problem som må tas tak i, er forskning på tidlig skolefrafall og læringsressurser et ekstremt viktig tematisk område å starte med.
Sammenfatninger for de enkelte land
Sammenfatning fra Norge
Ola Erstad, Kristin Vasbø og Kenneth Silseth fra PFI ved Universitetet i Oslo står bak den norske delen av det internasjonale prosjektet, som ledes fra University of California, Berkeley. En antakelse i prosjektet er at forholdet mellom ulike læringskontekster i dag utfordres fra en rekke vinkler, ikke minst i forhold til teknologisk utvikling. Høgskolen i Vestfold har Senter for pedagogisk tekstforskning og læringsprosesser og samler som sådan det meste av forskningen på læremidler i Norge.
Ved Høgskolen i Vestfold ble det søkt om to større prosjekter under forskningsprogrammet Utdanning 2020, som begge fikk avslag høsten 2011. Det ene prosjektet er knyttet til skriving som grunnleggende ferdighet, mens det andre prosjektet er knyttet til læring og vurdering gjennom digitale medier, med mål om å belyse frafall fra yrkesfaglig utdanning i videregående skole. En komparativ studie av representasjonene av samene i norsk og svensk læremateriell, aboriginer i australske læremidler og indianere i amerikanske og brasilianske læremidler ved Højskolen i Vestfold.
Sammenfatning fra Sverige
Observation av 1:1‖ er navnet på en studie utført i samarbeid mellom to institutter ved Stockholms universitet, Institutt for pedagogikk og didaktikk og Institutt for data- og systemvitenskap. Oppdragsgiver, Nacka kommune, med sin førskole, fritidstilbud og skole, ga forskerne i oppdrag å følge kommunens initiativ om å innføre bærbare datamaskiner i noen av kommunens skoler, såkalt 1:1. Annika Rabo, professor i sosialantropologi ved Stockholms universitet, er prosjektleder for et prosjekt kalt ‖Fremtidens borgere i pedagogiske tekster og utdanningspolitikk – Eksempler fra Norge, Sverige, Syria og Tyrkia‖.
Inkludert som en del av det empiriske materialet er en studie av læringsressurser innenfor bestemte fag i disse fire landene basert på de samme temaene, samt en gjennomgang av policytekster og intervjuer med beslutningstakere og forfattere av læringsressurser. Spørsmålene som stilles handler om hvilke nye måter å produsere tekster på som kan følge av en slik implementering. Man spør seg også hvilke muligheter elevene får når det gjelder å utforme multimodale tekster der elevene selv er aktører.
Sammenfatning fra Tyskland
Det er en etnografisk studie i klasserommet, der den undersøker lærernes leseferdighet i svenskundervisningen på 3. til 6. trinn i grunnskolen. Det er imidlertid klart at den visuelle og generelle interaksjonen mellom flere former for representasjon og sansemodaliteter har blitt fanget opp med økt interesse siden midten av dette tiåret. Resultatene av de to andre temaene kan oppsummeres slik: Det ble ikke funnet studier som fokuserte spesifikt på studiet av frafall i forhold til læremidler, som bør vurderes som langsiktig, bortsett fra faktiske fjern- eller e-læringskurs.
Det er ikke foretatt et konkret søk på PhD-prosjekter/avhandlinger (detaljert liste over disse finnes hvert år i. En kartlegging av planlagt forskning er ikke gjennomført, fordi en systematisk tilnærming vil kreve omfattende undersøkelser i de ulike miljøene. En kartlegging kun av pågående og planlagt forskning er ikke gjennomført, fordi en systematisk tilnærming vil kreve omfattende undersøkelser i de ulike parallellmiljøene.
Sammenfatning fra Frankrike
Nesten alle de inkluderte publikasjonene er forfattet av vitenskapelig ansatte, hvorav de fleste er professorer. Du kan lese banebrytende forskning på enkelte felt, for eksempel i konferansepublikasjoner eller i ledende tidsskrifter, som er beskrevet under sentrale funn. De fleste av de studerte lærebøkene kan knyttes til allmennutdanning.
Svært få studier omhandler lærebøker utgitt for yrkesfag, eller medier brukt i yrkesopplæring eller voksenopplæring. Dette gjelder spesielt fordi mange verk skrevet med et historisk perspektiv går tilbake i tid og studerer gamle lærebøker som er klassifisert som ‖primær‖ eller ‖sekundære‖. Et slikt fokus innebærer både lærebøker, læringsressurser spesielt tilrettelagt for naturfagsundervisning (spesielt laboratorieutstyr), og elevenes egne produksjoner (for eksempel illustrasjoner som er oversikter over planter, eller notater fra arbeid i laboratoriet).
FRANCIS
- Sammenfatning fra Finland
- Sammenfatning fra Australia
- Sammenfatning fra Danmark
- Sammenfatning fra England
- Sammenfatning fra Nederland
- Sammenfatning fra Spania
- Sammenfatning fra Brasil
- Temaområde I: Innhold, form og bruk av læremidler
- Overordnede funn om innhold, form og bruk i læremidler
- Overordnede funn fra Norge
- Overordnede funn fra Sverige
- Overordnede funn fra Tyskland
- Overordnede funn fra Frankrike
Våre funn viser imidlertid at det ikke er et stort forskningsmiljø når det gjelder sammenhengen mellom innhold, form og bruk av læremidler i grunnskoler og videregående skoler i Nederland. Innen norsk læremiddelforskning finnes det et omfattende og mangefasettert materiale om forholdet mellom innhold, form og bruk av læremidler. I forhold til klasseromsforskning antydes det et fokusskifte fra lærernes bruk av instruksjonsverktøy til elevenes bruk.
Den presenterer forskning knyttet til innhold, form og bruk og viser hvordan denne forskningen kan brukes videre i kvalitetslærebokutvikling. I bokens tredje del analyseres et bredt utvalg læremidler til bruk i og utenfor skolen i forhold til både innhold, form og bruk. Vi fant 95 studier om læremidler som kunne relateres til «Innhold, form og bruk.
Det forskes mye på mediebruk og -vaner blant barn og unge, både generelt og i forhold til ulike medieformer og sjangere (f.eks. de såkalte KIM- og JIM-studiene). Den identifiserte forskningen på innhold, form og bruk av læremidler er omtrent jevnt fordelt mellom de tre delområdene.
- Overordnede funn fra Danmark
- Overordnede funn fra Nederland
- Overordnede funn fra Spania
- Overordnede funn fra Brasil
- Temaområde II: Implementering av grunnleggende ferdigheter (”basic skills”) i læremidler (”basic skills”) i læremidler
- Overordnede funn om implementering av grunnleggende ferdigheter i læremidler læremidler
- Overordnede funn fra Norge
- Overordnede funn fra Sverige
A comparison of Australia and Finland on teaching and learning resources for schools and teachers highlights potential difficulties in implementing the new Australian National Curriculum. In Proceedings of the 28th Conference of the International Group for the Psychology of Mathematics Education. Most of the teachers' talk consists of connected narratives of their use of the textbooks from this perspective.
Finally, various ways of increasing the reader's motivation are suggested in the maxim of pleasure. The study deals with the social representations of European integration in curricula and school books in five European countries:. The study showed the divergent social representations of European integration, anchored in the nation-states.
The study also showed the link between social representations of the EU and national and European identities. An assessment is given of the types of indigenous knowledge included in the texts and the strengths and weaknesses of the approaches used. Grammatical activities using imperative texts of different genres in school textbooks have been selected as some representative grammatical activities of the three collections of analyzed texts.
In the last moment of this dissertation, based on the PCN directives, we pointed out some grammatical signs in the prescriptive texts of usage instructions that can be productively addressed in the teaching of grammar. The grammatical approach to the analyzed texts is an authentic representation of the dynamics that is characteristic of the scientific research developed around the topic. Grammatical signs are responsible for several different functions expressed in the text of the user guide.
We refer to Olson (1997) to understand how the role world of school mathematics is constructed, Bohm & Peat (1989) to understand tacit infrastructures of knowledge and Lizcano for. They also showed distinct understandings of the two textbooks studied in the research: the textbook from the point of view of its use in the classroom and the alternative text. The second (Grammar in the history of Portuguese language teaching and LDP) provides an overview of.
