Kriminalomsorgen har ikke statistikk over hvor mange samer som domfelles. Det er ikke adgang til å registrere etnisk tilhørighet for personer som skal sone en straff.
Etter Grunnloven § 110 a skal norske myndig
heter legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Samtidig heter det i ILO
konvensjon 169 artikkel 10 at når det fastsettes straff med hjemmel i generell lovgivning overfor medlemmer av urfolk, skal det tas hensyn til folke
gruppens økonomiske, sosiale og kulturelle sær
trekk. Sameloven ivaretar rettigheter til samiskta
lende som skal gjennomføre straff. Bestemmel
sene i loven innebærer at den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor krimi
nalomsorgen i forvaltningsområdet for samisk språk, har rett til å bli betjent på samisk.
ILO-konvensjonens bestemmelse om behand
ling av urfolk i strafferettssystemet retter seg først og fremst til domstolenes valg av hensiktsmessige straffereaksjoner. Bestemmelsen gir også et signal om at kulturelle, økonomiske og språklige sær
trekk er relevant i forbindelse med gjennomføring av straffen. Når det gjelder Grunnloven § 110 a, ret
ter den seg mot statens virksomhet generelt. Dette innebærer at den omfatter hvordan straffegjen
nomføringsloven med underliggende regelverk praktiseres overfor samiske innsatte.
I kriminalomsorgens fengsler i Troms og Finn- mark har innsatte rett til å bruke samisk overfor hverandre og overfor sine pårørende. Retten til å bruke samisk språk gjelder også ved gjennomfø
ring av samfunnsstraff og deltakelse i promillepro
gram. Innsatte og domfelte har også rett til å bruke samisk språk ved muntlige henvendelser til krimi
nalomsorgen. Kriminalomsorgen må derfor ha til
satte som behersker samisk og som har kunnskap om samisk kultur.
Samisktalende tilsatte er viktig både i fengsel og friomsorg. I fengslene kan det også brukes tol
ketjeneste, selv om dette ikke er noen ideell løs
ning. Å gjennomføre alle samtaler mellom fri
omsorgskontorene og domfelte ved bruk av tolk vil gå utover kvaliteten på kommunikasjonen i den grad at det ikke ansees som forsvarlig.
Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), som utdanner fengselsbetjenter, skal rekruttere samisktalende. Målet er at det hvert år tas opp et visst antall aspiranter som behersker samisk språk. Dersom to søkere vurderes å ha like kvalifi
kasjoner, skal den søker som behersker samisk språk, ha fortrinnsrett til opptak. Av aspirantkullet som ble uteksaminert høsten 2007, var det én samisktalende.
Det er to fengsler i Troms og Finnmark.
Tromsø fengsel har én samisktalende ansatt, mens sju andre ansatte nå går på samisk språkkurs.
Vadsø fengsel har to ansatte som behersker samisk, mens friomsorgskontoret i Finnmark har én samisktalende medarbeider. Ut over dette har Bodø fengsel, Ila fengsel, forvarings- og sikrings
anstalt og Ringerike fengsel én samisktalende medarbeider hver.
Det er for tiden en utfordring å rekruttere nok betjenter til de to fengslene i Troms og Finnmark.
146 St.meld. nr. 37 2007– 2008 Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn
Departementet har derfor tilrettelagt for at feng
selsbetjentutdanningen kan gjennomføres desen
tralisert. Fra mai 2008 er det omtrent 15 aspiranter som gjennomfører utdanningen i tilknytning til fengslene i Tromsø og Vadsø, og det har vært lagt vekt på å rekruttere samisktalende aspiranter. Det er et friomsorgs-underkontor i Karasjok, men det er ikke permanent bemannet med fagpersonale.
Når det gjelder samiske domfelte, har kriminal
omsorgens oppmerksomhet i hovedsak vært rettet mot tiltak for å ivareta muligheten til å benytte og bevare samisk språk. Grunnloven § 110 a må imid
lertid fortolkes slik at det påhviler myndighetene å tilrettelegge soningsforholdene slik at det, hvis det er praktisk mulig, tas hensyn til samisk kultur og
samfunnsliv i videre forstand. Departementet vil derfor ta initiativ til en gjennomgang av soningsfor
holdene for samiske innsatte og domfelte. Hensik
ten med en slik gjennomgang vil være å kartlegge behovet for ressurser eller spesielle tiltak for samiske domfelte utover tilrettelegging for bruk av eget språk.
Det er også viktig å foreta en gjennomgang av praksis ved utarbeidelse av personundersøkelser hvor det er samer som kartlegges. Personundersø
kelsene er et verktøy for å kartlegge individuelle behov. I mange situasjoner vil personundersøkel
sen også være med på å tilrettelegge for eller være bestemmende for hvilken straffereaksjon som vel
ges. Dette gjelder for eksempel ved kartlegging av
Boks 11.1 Ansatt og same
Inga Smuk er same og sisteårs-aspirant på Kri- – Er det verre for samer å komme i fengsel enn for minalomsorgens utdanningssenter. Hun har andre?
tross sin unge alder, bred erfaring. Hun har – Ja og nei, det er selvfølgelig individuelt.
blant annet reist og kommet tett på aboriginerne Men for en same som er vant til å være alene på i Australia og hun har vært sammen med urfolk vidda med himmel og hav og rein og en gjeter
i Afrika. Sett folk og kulturer på nært hold. Med hund, kan overgangen til en grå fengselscelle og sin samiske bakgrunn var det en inspirerende tvungent fellesskap med 12 fremmede være en opplevelse som også ga henne ekstra kompe- voldsom overgang. Er det da ikke samiskta
tanse til å møte representanter for andre kultu- lende personale, kan det bli en ensom opple
rer enn den norske. velse. Noe av det samme er tilfelle for andre Inga Smuk begynte som ferievikar i Vadsø fremmedspråklige.
fengsel. Siden har hun hatt praksis flere steder. I – Hvor skal du hen når du er ferdig på KRUS?
praksisperioden ble hun sendt til Stavanger. – Da skal jeg til Vadsø. Jeg setter pris på å – Fikk du bruk for din kulturkompetanse der? kunne bruke morsmålet mitt i jobben. En må – Ja, faktisk. Ikke det samiske språket, men bruke språket for at det ikke skal bli borte. Jeg den forståelsen jeg har fått for andre kulturer skulle jo gjerne sett litt mer av verden før jeg enn den norske, fikk jeg god bruk for. Det var slår meg til ro, men foreløpig skal jeg i hvert fall mange nasjoner representert der. I det hele tatt nordover.
hadde jeg et flott år i Stavanger for min egen del. – Hva tenker du om at det er så få samiskta- Inspirerende kollegafellesskap og mye å lære. lende ansatte i kriminalomsorgen?
– Hva betyr det at du kan samisk for ditt dag- – Jeg synes det er et stort skritt i riktig ret
lige arbeid i møte med samisktalende innsatte? ning at KRUS nå virkelig jobber med å endre det – Svært mye, særlig i møte med varetekts- å få et større mangfold av nasjoner inn i tjeneste
innsatte. De kjenner seg forstått og tatt imot og mannskorpset, også samisktalende. At det nor
viser dermed tillit tilbake. Det blir en slags like- ske samfunnet anerkjenner og oppvurderer vekt i forholdet. Følelsen av tilhørighet styrkes samisk språk og kultur på den måten, betyr en også. Det er et fortrinn å tilhøre en folkegruppe styrking av den samiske identiteten. Det kjen
som har vært undertrykt i møte med mennes- nes bra.
ker fra tilsvarende folkegrupper. Det gir en – Hva med kulturforståelse som fag på KRUS?
dypere forståelse. Men selvfølgelig. Det er jo – Jo, det er vel og bra. Men til syvende og ikke bare språket og kulturen. Det kommer jo sist er det i møte med mennesker at du kommer an på personen også. Det hjelper ikke så mye under huden og får virkelig forståelse for folk bare i seg selv å være same. som er annerledes enn deg. Da setter det seg i ryggmargen. Boklig lærdom og teori kan være et supplement, men er ikke nok alene.
147
2007– 2008 St.meld. nr. 37
Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn
aktuelle personer for program mot ruspåvirket kjø
ring, Narkotikaprogram med domstolskontroll eller straffegjennomføring med elektronisk kon
troll. Personundersøkelse rekvireres også ofte i forbindelse med idømmelse av samfunnsstraff.
Ved gjennomgangen av kriminalomsorgens organisasjonsstruktur i Troms og Finnmark vil det bli vurdert å etablere et kriminalomsorgssenter med særlig kompetanse på samisk språk og kultur.
Det kan også være aktuelt med en håndbok om samers straffegjennomføring. Den kan inneholde særlige spørsmål som skal vurderes ved utarbei
delse av personundersøkelse før dom, ved den før
ste tverrfaglige kartleggingen når rettskraftig dom er mottatt i kriminalomsorgen, ved inntakssamtale i fengsel eller ved første samtale på friomsorgskon
toret i samfunnsstraffen. I håndboken ville det være behov for en diskusjon om forståelsen av målet for rehabilitering og tilbakeføring til samiske lokalsamfunn. Aktuelle samarbeidspartnere i til
retteleggingen for samer kan være Sametinget og samiske institusjoner.
11.4 Innsatte med utenlandsk statsborgerskap
For statistikk om utenlandske statsborgere i nor
ske fengsler vises til kapittel 6.5.
11.4.1 Særlige utfordringer under varetekt og straffegjennomføring i Norge Det forhold at en stor andel av de innsatte kommer fra andre land enn Norge innebærer flere utfor
dringer for kriminalomsorgen. Utfordringene knytter seg blant annet til språk- og kulturforstå
else i fengselshverdagen og i forbindelse med saksbehandlingen. For eksempel er det en forut
setning for å benytte seg av klageadgangen at inn
satte forstår hva som er begrunnelsen for et vedtak og hvordan vedtaket kan påklages. Manglende språkforståelse gjør det videre vanskelig for inn
satte å kommunisere med de tilsatte i kriminalom
sorgen og dermed vanskelig for disse å finne ut hvilke problemer de innsatte sliter med. Det kan også være problematisk for kriminalomsorgen å foreta en reell risiko- og behovsvurdering. I noen tilfeller kan kulturelle forskjeller skape vanskelige situasjoner på grunn av forskjeller i verdier, hold
ninger og virkelighetsoppfatninger.
Utenlandske statsborgere som fengsles i Norge, har rett til å underrette sin ambassade.
Henvendelser fra ambassader om kontakt med navngitte statsborgere, eller om generell informa
sjon om innsatte som gjør at enkeltpersoner kan identifiseres, imøtekommes ikke på grunn av taus
hetsplikten. Det kan opplyses til den eller de inn
satte det gjelder at det er kommet en slik henven
delse, slik at de som ønsker det, får anledning til å ta kontakt tilbake.
Mange utenlandske innsatte har lite besøk under varetektsopphold og straffegjennomføring i Norge. Avstand til familie og venner i hjemlandet kan bidra til at innsatte opplever situasjonen som ekstra belastende. Mulighetene til kontakt begren
ses også av ringetiden på inntil 20 minutter pr. uke i fengsel med høyt sikkerhetsnivå.
Innsatte med utenlandsk statsborgerskap blir i mange tilfeller besluttet utvist på grunnlag av det straffbare forholdet de har begått. Disse er imidler
tid ingen ensartet gruppe. I denne kategorien fin
nes det både personer som aldri har vært bosatt i Norge og personer med lang botid og familietil
knytning til riket. Felles for alle i denne gruppen er imidlertid at de har plikt til å forlate riket etter endt straffegjennomføring og at et innreiseforbud – varig eller tidsbegrenset – er til hinder for senere innreise til Norge. Et vedtak om utvisning vil som regel ha betydning for den enkeltes soningsfor
hold. Blant annet er det et relevant moment ved spørsmål om utganger under straffegjennomførin
gen og overføring til fengsel med lavere sikker
hetsnivå. Utvisningsvedtak har dessuten betyd
ning for tidspunktet for løslatelse og adgangen til overføring til fortsatt straffegjennomføring i hjem
landet uten innsattes samtykke.
En rask avklaring av utvisningsspørsmålet er av stor betydning både for den enkelte innsatte og for kriminalomsorgen. Ved soningsplanleggingen vil det være relevant å ta hensyn til at innsatte ikke skal reintegreres i Norge. I den forbindelse kan det stilles spørsmål om hvor hensiktsmessig det er å tilby tiltak som sysselsetting og skole tilpasset nor
ske forhold. Forberedelsesprosessen mot løsla
telse vil også bli ulik avhengig av om innsatte skal løslates til et liv i Norge eller i et annet land. Dette gjelder blant annet ved spørsmål om bolig og inn
tektsgrunnlag. Samtidig har utenlandske innsatte den samme rett til et tilfredsstillende innhold i straffegjennomføringen som norske innsatte har.
Innholdet i straffegjennomføringen er et viktig vir
kemiddel for å unngå skadelige virkninger av fri
hetsberøvelsen. Det er viktig at innholdet søkes til
passet innsattes individuelle behov.
148 St.meld. nr. 37 2007– 2008 Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn
11.4.2 Overføring til fortsatt
straffegjennomføring i annet land Utgangspunktet i internasjonal strafferett er at en domfelt gjennomfører straffen i den stat hvor dom
men er avsagt og hvor det straffbare forholdet er begått. Imidlertid kan rehabiliteringshensyn og sosiale forhold gjøre det hensiktsmessig å over
føre domfelte til straffegjennomføring i vedkom
mendes hjemland. Utenlandske innsatte med lange dommer representerer også en belastning på fengselskapasiteten. Innsatte med utenlandsk statsborgerskap skal derfor så langt det er hen
siktsmessig overføres til hjemlandet for videre straffegjennomføring der.
Dagens regelverk gir flere muligheter for over
føring til straffegjennomføring i et annet land. Nor
ske myndigheter benytter seg av adgangen til å overføre innsatte med utenlandsk statsborgerskap til straffegjennomføring i hjemlandet med og uten samtykke fra domfelte selv. Departementet har intensivert dette arbeidet, og innsatsen vil videre
føres.
Overføring til de nordiske land skjer i medhold av lov om fullbyrding av nordiske straffedommer av 15. november 1963. Overføring kan skje både før og etter at straffegjennomføring er påbegynt og er ikke betinget av domfeltes samtykke. Det er mange som blir overført innen Norden. De fleste sakene gjelder korte fengselsstraffer.
Overføring til land utenfor Norden skjer som hovedregel i medhold av den europeiske overfø
ringskonvensjonen. Pr. i dag har 63 land ratifisert konvensjonen. Konvensjonen er basert på et frivil
lighetsprinsipp, slik at overføring som hovedregel forutsetter at den innsatte selv søker om dette.
Konvensjonen krever i utgangspunktet at det må være minimum seks måneder gjenstående soningstid når anmodning om overføring mottas av mottakerstaten. Da den samlede saksbehand
lingstiden i Norge og mottakerstaten kan være lang i slike saker, vil en overføring bare være aktu
elt for dommer av en viss lengde. Mottakerstaten må samtykke i overføringen og har ikke plikt til å ta imot vedkommende.
En tilleggsprotokoll til overføringskonvensjo
nen gir mulighet for soningsoverføring uten inn
sattes samtykke. Pr. i dag er det 33 stater som har ratifisert tilleggsprotokollen. Det er en forutset
ning for overføring etter tilleggsprotokollen at inn
satte er borger av en stat som har ratifisert denne.
Dette gjelder blant annet borgere fra Litauen, Polen og Nederland, som utgjør relativt store grup
per utenlandske innsatte i norske fengsler. Forut
setningen for overføring etter tilleggsprotokollen
er at det foreligger et endelig utvisningsvedtak.
Hvorvidt vilkårene for utvisning foreligger, avgjø
res av utlendingsmyndighetene. I den forbindelse er det grunn til å være oppmerksom på at det stilles strengere krav til utvisning av personer som omfat
tes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen enn til tredjelandsborgere, noe som får betydning for anvendelsen av tilleggsprotokollen. Det er også her en forutsetning for overføring at mottakerlan
det samtykker i å gjennomføre den idømte straf
fen.
Overføring til øvrige land forutsetter at det foreligger en bilateral avtale. Foreløpig har Norge bare inngått en overføringsavtale med Thailand.
Denne avtalen baserer seg på frivillighet fra dom
feltes side. Lov om overføring av domfelte åpner også opp for at overføring kan skje selv om det ikke foreligger noen generell avtale med landet innsatte ønsker overføring til. Dersom det foreligger sær
lige grunner, kan det derfor inngås en ad hoc
avtale om overføring av enkeltpersoner.
I løpet av 2007 ble til sammen 26 innsatte over
ført til fortsatt straffegjennomføring i land utenfor Norden. Av disse var 15 frivillige overføringer og 11 overføringer uten innsattes samtykke. De inn
satte som ble overført etter søknad var borgere av Nederland, Tyskland og Serbia, mens overførin
gene uten samtykke gjaldt borgere av Litauen, Polen og Ungarn. Til sammenligning ble åtte inn
satte overført til fortsatt straffegjennomføring i 2006. Av disse var seks overføringer basert på fri
villighet, mens to innsatte ble overført uten sam
tykke.
Overføringen bør skje på et tidligst mulig tids
punkt i straffegjennomføringen. De fleste overfø
ringene skjer på grunnlag av søknad fra innsatte.
Kriminalomsorgen må sikre at innsatte på et tidlig tidspunkt i straffegjennomføringen gis informa
sjon om muligheten til å søke om overføring og legge til rette for en rask behandling av søknader.
Det er også ønskelig å overføre flere innsatte uten samtykke, når vilkårene for dette foreligger.
For å kunne benytte denne adgangen mest mulig effektivt, må utvisningsspørsmålet avklares raskt etter at rettskraftig dom foreligger. En tverrdepar
temental arbeidsgruppe med representanter fra kriminalomsorgen, utlendingsmyndighetene og politiet ble opprettet høsten 2006, med sikte på å øke effektiviteten i behandlingen av utvisningssa
ker til straffedømte utlendinger. Regjeringen er åpen for å inngå flere bilaterale avtaler og særlig overfor stater hvor ratifikasjon av allerede eksiste
rende konvensjoner ikke er hensiktsmessig.
Regjeringen ønsker også et mer forpliktende sam
149
2007– 2008 St.meld. nr. 37
Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn
arbeid med EU og vil arbeide for en tilslutning til EUs rammebeslutning om soningsoverføring.
11.4.3 Løslatelse
Problemer knyttet til språk og avstand til familie og sosialt nettverk kan medføre at utenlandske inn
satte opplever straffegjennomføringen som tyngre enn mange norske innsatte. Byrdefull straffegjen
nomføring blir dels kompensert ved mulighet for avkorting i straffegjennomføringstiden i form av løslatelse ved 7/12 tid i stedet for 2/3 tid, som er normalordningen. Ordningen ble innført gjennom praksis etter tidligere fengselslov og er videreført i straffegjennomføringsloven. Etter dagens regel
verk kan en utlending som gjennomfører straffe
dom i Norge på ett år eller mer, prøveløslates etter at 7/12 av straffen er gjennomført. Det er en forut
setning for prøveløslatelse på dette grunnlaget at innsatte er besluttet utvist fra riket og at utvisnings
vedtaket effektueres ved løslatelsen. Hvorvidt inn
satte har hatt en slik særlig tung gjennomføringssi
tuasjon, vurderes konkret.
I praksis er løslatelse ved 7/12 tid blitt hovedre
gelen for løslatelse av innsatte med utenlandsk statsborgerskap, dersom det ikke foreligger klan
derverdige forhold under straffegjennomføringen.
Det forekommer imidlertid at innsatte med uten
landsk statsborgerskap ikke kan løslates ved 7/12 tid fordi utvisningsvedtaket ikke lar seg effektuere ved tidspunkt for forventet løslatelse. Dette kan skyldes at spørsmålet om utvisning først blir ende
lig avklart på et sent tidspunkt i straffegjennomfø
ringen eller at innsatte skal til et land som det er problematisk å effektuere utvisningsvedtak til. Det forekommer også at det oppstår problemer knyttet til avklaring av innsattes identitet og framskaffelse av reisedokumenter. Manglende effektuering av utvisningsvedtak til enkelte land innebærer at disse innsatte ikke kan løslates ved 7/12 tid, men må sone 2/3 tid eller til endt tid, da de blir løslatt på ordinær måte.
I sak om overføring uten innsattes samtykke er det vanlig at innsatte motsetter seg overføring til hjemlandet med den begrunnelse at vedkom
mende heller vil sone i Norge og løslates ved 7/12 tid. Det forekommer videre at innsatte selv ikke ønsker gjennomført tiltak for å lette sin soningssi
tuasjon, så som overføring til fengsel med lavere sikkerhetsnivå, av frykt for å få avslag på søknad om prøveløslatelse ved 7/12 tid.
Departementet ønsker å se nærmere på ord
ningen med løslatelse ved 7/12 tid og vil vurdere
hvorvidt denne bør videreføres, eventuelt med enkelte endringer. Det vises til at de forhold som gjør straffegjennomføring i Norge særlig tyn
gende, kan avhjelpes på annen måte, så som over
føring til fortsatt straffegjennomføring i hjemlan
det og bedre tilrettelegging av kontakt med familie i hjemlandet.
Innsatte som er besluttet utvist, vil ikke ha lov
lig opphold eller tillatelse til å ta arbeid i Norge etter løslatelse. Videre opphold i Norge vil således kunne innebære overtredelse av utlendingslovens bestemmelser som kan medføre straff. Uten opp
holds- og arbeidstillatelse er det kort vei til svart arbeid og ny kriminalitet. Det er viktig å ha et tett samarbeid med politi og utlendingsmyndigheter om løslatelse og gjennomføring av utvisningsved
tak. Tidligere asylsøkere uten oppholds- og arbeidstillatelse som blir løslatt fra norske fengsler har siden 2006 hatt tilbud om plass i ventemottak inntil vedkommende returnerer frivillig eller tvangsmessig retur kan gjennomføres.
Innsatte med utvisningsbeslutning, men som ikke kan returneres til sitt hjemland på løslatelses
tidspunktet, representerer en spesiell utfordring.
At en innsatt er ureturnerbar, innebærer at utvis
ningsvedtaket ikke kan tvangseffektueres. Dette kan for eksempel skyldes at hjemlandet ikke er vil
lig til å motta vedkommende, eller at innsatte ikke kan tvangsreturneres på grunn av at det ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig. Departementet vil ta et initiativ til samarbeid med utlendingsmyndighe
tene for å kartlegge hvilke utfordringer denne gruppen representerer i forberedelsene til løsla
telse.
11.4.4 Tiltak overfor innsatte med utenlandsk statsborgerskap
For å møte noen av de utfordringer som er knyttet til innsatte med utenlandsk statsborgerskap vurde
rer departementet følgende tiltak:
– Øke innsattes tilgang til tolketjeneste
– Utarbeide relevant informasjonsmateriell på flere språk
– Legge til rette for økt kontakt med familie og øvrig nettverk ved utvidet telefontid og mulig
het for kontakt gjennom internett
Videre vil departementet videreføre og intensivere arbeidet med å overføre flere innsatte til fortsatt straffegjennomføring i hjemlandet.