Det er sju kommuner involvert i prosjektet og syv fengsler knyttet til disse kommunene. Dette er lavere enn for 20 år siden, det er faktisk et av de laveste i Europa.
Norge: ”En annen type diskusjon om hvordan vi bruker fengsel”
De som sitter i fengsel blir sett på som inkluderende, ikke bare i fengselssystemet, men også i samfunnet utenfor – selv om det er noen politikere som ser ned på fanger og foreslår strengere straffeutmålingsretningslinjer som lengre straffer, tøffere narkobuster og restriksjoner på adgangen til permisjon. Avvisningen av kontrollkulturen kommer tydeligst til uttrykk i det faktum at fengslede personer anerkjennes som en generell del av befolkningen. Siden den innsatte blir sett på som en del av samfunnet, må den enkeltes problemer tas opp for å sikre tilbakevenden.
Denne ikke-straffende retningen, som preger områdene jeg beskrev i de tre kriteriene, er underbygget av en generell holdning preget av aksept av velferdsstaten uten å stille spørsmål ved dens berettigelse og hvor menn og kvinner i fengsel betraktet som en del av dette, velferdsstaten. stat.
Utvalget består av
Videresendt melding: “Ha papir på”
Infoflytutvalget utreder informasjonsutvekslingen mellom kriminalomsorgen og politiet
I tillegg til det utvidede mandatet som Justisdepartementet har gitt utvalget, vil vi også ta hensyn til Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot organisert kriminalitet, fremlagt i Dokument oversendt Stortinget 11. Det er fortsatt et betydelig potensial for økt innsats mot organisert kriminalitet, sa riksrevisor Jørgen Kosmo da denne rapporten ble levert. Regelmessig utveksling av informasjon mellom politi og kriminalomsorg skal bidra til å forebygge og avdekke organisert kriminalitet.
Slik utveksling er etter Riksrevisjonens oppfatning viktig for å kunne forebygge og avdekke organisert kriminalitet, og det kan etter Riksrevisjonens oppfatning reises spørsmål om informasjonsutveksling mellom politi og Kriminalomsorgen er tilfredsstillende.
Utveksling av ideer over landegrensene En viktig del av seminaret var å utveksle
Jeg har ennå ikke jobbet med kriminalomsorgen og gleder meg veldig til å bli bedre kjent med etaten, sier hun entusiastisk. Forskningen viser blant annet at det er store forskjeller i i hvilken grad det etableres rutiner for samarbeid og informasjonsflyt mellom etterforskningstjeneste og politi. Utfordringen for informasjonsflytutvalget, slik jeg ser det, er å veie de ulike aspektene og vurdere om regelverket og rutinene for informasjonsutveksling er tilfredsstillende og om de gjennomføres etter hensikten, avslutter Melander.
Tekst: Foreningen for pårørende til innsatte ved rådgiver Nina Morseth Lauritzen og daglig leder Hanne Hamsund, foto: Gunder Christophersen Deltakerne var representanter fra ulike organisasjoner i Europa som arbeider for barn av innsatte, som psykologer, kriminologer, sosialarbeidere og andre fagpersoner som jobber direkte med barn av fanger.
Europeisk fokus på barn av innsatte
Moland Pedersen sa FFP har vært en viktig stemme for pårørende og en viktig samarbeidspartner for kriminalomsorgen i mange år.
Varierende fokus på barna
Synliggjøring
EUROCHIPS (The European Network for Children of Imprisoned Parents)
Fengselsbesøk
Reelle valgmuligheter
To nøkkelpersoner i prosjektet Morten Garborg Kirkemo er byggfagslærer
Bygger seg en framtid
Det er stor etterspørsel etter tømrerutdanning blant studenter, så det er på tide at vi får et godt karrieretilbud. Men på Vg 2, det vil si det nivået som tømrerprosjektet ligger på, er «fullskala» arbeidsteknikk et krav. Og slik skolebygget er nå, fant vi løsningen gjennom samarbeid med verkstedet, sier Morten.
Og Per Egil er definitivt rett mann på rett plass, da han også har reisesertifikat og 11 års erfaring fra tømrerfaget på CV-en.
Lærlingplass er målet
Dette skyldes både at de har blitt faglig sterke, og ikke minst at de er topp motiverte.
Tømrerprosjekter ved Ullersmo fengsel tar Stortinget på alvor
Kriminalomsorgen styrkes med 40 millioner
Narkotikaprogram med domstolskontroll Det foreslås å forlenge prosjektperioden for
170 millioner til økt satsing i justissektoren
Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) fire års piloterfaring, hva nå?
REVIDERT NASJONALTBUDSJETT 2010
Det har nå gått snart ett år siden jeg ble tatt opp på doktorgradsprogrammet ved Kriminologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hvis du har blitt dømt til fengsel, vil ikke dine andre rettigheter bli fratatt deg, med mindre dette er uttrykkelig fastsatt i lov eller i dommen. Det er mange grunner til at normalitetsprinsippet er viktig: det har derfor en juridisk side, det er etisk riktig når vi sier at vi står for human behandling av innsatte, det er viktig for fengselssikkerheten fordi frustrasjonsnivået kan reduseres, og reintegrering i samfunnet bør bli lettere hvis kontrasten er mellom disse to.
Den teoretisk vitenskapelige siden av prosjektet er definitivt det jeg synes er mest krevende – men det er også utrolig gøy å prøve å sette praktisk kunnskap og erfaring inn i en teoretisk ramme.
Dypere i normalitetsprinsippet
Jeg har hatt en samtale med den nytilsatte lederen av Kriminalomsorgen på Grønland, og er naturligvis interessert i hvordan deres forståelse av normalitetsprinsippet har betydning for hvordan det nye fengselet blir. Ved årsskiftet hadde det siste kullet med ledere gjennomført opplæringen, og selv om det også er to i 2010. Forskere og praktikere diskuterer om slike programmer har effekt – og i så fall hvordan de fungerer og om det er lønnsomt sammenlignet med andre handlinger.
Det er viktig å understreke at evalueringen kun ser på opplevelsen av endring og effekt hos deltakerne.
Målet
Ledere fra alle enheter og nivåer gjennomførte de fire grunnmodulene og jobbet med lokale utviklingstiltak. Hvordan videreføre og videreutvikle tilbud til lederne, og ikke minst ivareta de nye som kommer om bord. Målet med evalueringen var å undersøke hvordan deltakerne opplevde selve programmet, hva de gjorde i etterkant og ikke minst om vi nådde noen av målene med programmet.
Det ble gjennomført intervjuer med elleve ledergrupper rundt kriminalomsorgen, og det ble sendt en spørreundersøkelse til alle som hadde deltatt, med en svarprosent på femti.
Hvilke gevinster ga LUP?
Det er imidlertid viktig å lære av erfaringer med programmet og prøve å analysere de ulike endringsformene programmet kan ha bidratt til: Fra den enkelte leders mål om å bli flinkere til å involvere sine ansatte, til utvikling av ledergrupper, eller til lokale initiativ som returprosjektet. Dette har vært en bred satsing, som var betimelig, da det er ti år siden sist kriminalomsorgen hadde felles satsing for etatsledere.
Positiv og engasjerende opplevelse Å delta på LUP var en positiv opplevelse for de
Bedre kjent med seg selv og andre De aktivitetene som hadde til hensikt å øke
Om form og innhold
Suksessfaktorer
Utfordringer
Hva nå?
NORLAGs sammensetting
Georgia
Kriminalomsorgen i Georgia
Vi har et veldig godt forhold til den nye avdelingen, Department of Corrections and Legal Aid (MCLA), som ble etablert i februar 2009 og samarbeider godt med ansatte i fengsels- og friomsorgsavdelingen og PPTC. Vi har fokus på samfunnstjeneste og alternative straff, et arbeid som har samlet alle faggruppene i NORLAG. Vi samarbeidet også med departementet om ny lov om fengsel og arrangerte seminarer der loven ble diskutert.
Vi har startet aktiviteter i noen fengsler, hvor innsatte blant annet har fått undervisning i bruk av datamaskiner, ulike kurs i brukskunst og andre praktiske håndverk, aktiviteter som i seg selv er utviklingsskapende og som vil være aktuelle etter løslatelse.
Personlige erfaringer
Det er svært få sosialarbeidere som jobber i samfunnsomsorgen fordi det er en relativt ny yrkesgruppe i Georgia. NORLAG ga opplæring til ansatte i politiarrest for å styrke varetektsfengslenes rettigheter, og bistod med annen opplæring i fengsler. Videre sitter vi i arbeidsgruppene som ble etablert for å jobbe med den nye kriminalreformen som skal gjennomføres fra 2009 til 2013.
Disse aktivitetene ble utført av frivillige organisasjoner, noe som førte til inkludering av nye grupper fengselsansatte fra sivilsamfunnet.
Videre drift av NORLAG
Prosjektet følger blant annet opp NÅ 2008: 15 Barn og straff og skal legge frem forslag til lovendringer og tiltak for Stortinget neste år.
Straffeformer – veier til sosial integrasjon etter soning
Hvem er de unge kriminelle og hva sier evidensbasert kunnskap om straffereak-
Kompetanseutvikling og utsatte unges deltakelse i samfunnet
Justisdepartementets forskningsseminar
Barn som begår alvorlig
Å lære sosial handlingskompetanse – nettverksbygging og integrasjon
FOKUS
Omstilling og ledelse
En kunnskapsbasert kriminalomsorg
Arbeidsplassen som læringsmiljø - Tidligere så man på læring som en individu-
Hva er evidensbasert praksis
Fengselet gjennomførte våren 2009 prosjektet Feel Good, et prosjekt med vekt på kosthold, trening og trivsel, helse og ulike tiltak som kan bidra til større samhold og tilknytning til arbeidsplassen.
Bergen fengsel tildelt Kriminalomsorgens
Det er tre bøker som er svært personlige i formen og involverer en rekke temaer og spørsmål som er svært eksistensielle og viktige på det personlige plan. Denne boken er basert på en serie samtaler med mennesker som har mistet en kjær. Gjennom en profesjonell og stram tekst, vakre fotografier og et meget godt grafisk design klarer Høgsted, Gullberg og Bertelsen å danne tre bøker som nøyaktig fanger vårt altomfattende forhold til en avdød på en variert og innholdsrik måte, og som er bøker som vi over tid kan skrive, bruke og ha en nærhet med.
Spennet mellom krevende og triste utfordringer og lyse, varme og lyse minner og opplevelser formidles på en faglig svært oppriktig, innsiktsfull og samtidig poetisk nær og menneskelig måte.
Bøker om døden og sorg
Det er – som forfatteren forklarer innledningsvis – en narrativ tilnærming til livet, det vil si at livet består av mange ulike historier, livshistorier som fletter seg sammen og som skaper den enkeltes unike personlige liv. Sørnes skriver at i 1887 ble giljotinen innført i Norge – altså som en forskrift, ikke som en fysisk gjenstand, og at det samtidig ble bestemt at henrettelser skulle foregå bak fengselsmurene – ikke offentlig. For det første er boken en historie om fatale, grusomme og onde handlinger utført av mennesker i gitte situasjoner, som de blir halshugget for.
Men, og som Camus stiller et utfordrende og konfronterende spørsmål om – dødsstraff og halshugging (uavhengig av lovligheten) er ikke det mest overlagte av alle drap, og kan enhver forbrytelse sammenlignes med denne dødsstraffen.
Torgrim Sørnes
Selv om jeg har jobbet mye med dødsstraff i fredstids-Norge (og Skandinavia), var det også mye nytt for meg i Sørnes sin bok. Men for det andre begås brutalitet og ondskap også i statens regi når straffer og henrettelser gjennomføres. Det jeg mener boka kan kritiseres for er spesielt følgende: For det første mangler jeg en vesentlig bedre bruk av kildehenvisninger.
For det andre tror jeg Sørnes kan være språklig slurvete når han refererer til enkelte gjerningsmenn, handlinger og hendelser.
Ondskap - de henrettede i Norge 1815-1876
Informasjonen Sørnes gir er interessant sammenlignet med andre kilder vi har om henrettelsespraksisen i skandinaviske land: Vi vet at den siste henrettelsen for en forbrytelse begått i fredstid i Danmark ble utført i 1892 da Jens Nielsen ble halshugget i fengselsgården i Horsens. Statsfengsel – og det skjedde, sies det, så grovt og brutalt at andre fanger – av allmennpreventive årsaker – måtte se halshuggingen fra cellevinduene sine. Debattene som fant sted offentlig i Norge i siste halvdel av 1800-tallet og deretter før den nye straffeloven avskaffet dødsstraff i fredstid er svært interessante. For det tredje blir denne formen for kommunikasjon et etisk problem for meg, ikke minst fordi den også omhandler en så grusom form for straff som dødsstraff og for mennesker som henrettes.
Bjørnstjerne Bjørnson se verhaal Et stygt barndomminne (1889), waarna ook in Sørnes se boek verwys word, handel oor die teregstelling van Peder Pedersen Hagebøen in 1842.
KRUS
Her skal forlagskonsulenten kritiseres for ikke å være mer forsiktig og stå frem med bekymringer, bidrag og råd til forfatteren.
KITT
REGION NORDØST
Nytt om navn
Sinte unge menn i kunnskapssamfunnet
Vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen
Jesus i fengselet
Prekener bak murene
Halden-kor et