Hvordan gi et godt beslutningsgrunnlag ved valg av konsepter for videreutvikling av eksisterende bygg i offentlige investeringsprosjekter. Hvordan gi et godt grunnlag for fremtidig planlegging av beslutninger ved utvikling av eksisterende bygg til offentlige investeringsprosjekter.
INNLEDNING
- BAKGRUNN
- FORMÅL
- PROBLEMFORMULERING OG FORSKNINGSSPØRSMÅL
- AVGRENSING
- OPPGAVENS STRUKTUR
I tillegg ser man at utbedringer av eksisterende bygg innenfor forvaltning av offentlige bygg ofte kan by på utfordringer, spesielt når det gjelder å redusere energiforbruket samtidig som man ivaretar kulturhistoriske, miljømessige og estetiske krav (Bjørberg, 2010). . Når det gjelder utvikling av eksisterende bygg i offentlig sektor, er målet å gi en mer effektiv tjeneste innenfor gitt formål.
TEORETISK RAMMEVERK
STYRINGS-OG BESLUTNINGSPRINSIPPER VED KONSEPTVALG I OFFENTLIG SEKTOR
- BEHOVET FOR STYRING I OFFENTLIGE INVESTERINGSPROSJEKT
- MULIGHETSROMMET – UTGANGSPUNKTET FOR ET GODT KONSEPTVALG
- KRAV TIL BESLUTNINGSUNDERLAG VED KONSEPTVALG
Generelt er et investeringsprosjekt begrunnet med at et behov skal dekkes helt eller delvis (Haanæs et al., 2004). Samtidig gir det grunnlag for tidlig eliminering av de dårligste alternativene (Samset et al., 2013).
BYGNINGENS YTELSE SOM INFORMASJONS- OG ANALYSEGRUNNLAG
- BYGNINGENS FUNKSJONALITET VS. BRUKSKVALITET
- BYGNINGENS TILPASNINGSDYKTIGHET
- BYGNINGENS TEKNISKE TILSTAND
Hansen (2019) argumenterer for at det er et byggs bruksverdi som er det største bidraget til verdiskapingen. Vurderingen av et byggs levetid i forhold til aktiviteten som skal foregå i bygget er relevant i tidlig fase av prosjektet.
EVALUERING SOM METODETILNÆRMING TIL INFORMASJONSBEHOVET
- USEtool – METODE FOR EVALUERING AV BRUKSKVALITET
- multiMap – METODE FOR STRATEGISK ANALYSE AV BYGNINGSMASSEN
- LEVEDYKTIGHETSMODELLEN
METODE
METODE I AKADEMISK SAMMENHENG
VALG AV METODE
- FORSKNINGSDESIGN
- METODER FOR INNSAMLING AV DATA
BEGRUNNELSE AV VALG
KONSEKVENSER VED METODEVALGET
- VALIDITET
- RELIABILITET
- ETISKE AVVEININGER
CASE-BESKRIVELSE
OM STAVANGER MUSEUM
- LOKALISERING OG OVERORDNEDE FØRINGER I PLANER
- KORT OM HISTORIE OG OPPBYGGING
Stavanger Museum er en del av Museum Stavanger AS (MUST), som er et samlet museum bestående av 10 museumsbygg eid av Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune. Stavanger museum inneholder utstillingslokaler for naturhistorie, by- og kulturhistorie, barnemuseum, offentlige anlegg, drifts- og produksjonslokaler og kontorlokaler for hovedadministrasjonen. Stavanger museum ligger sørvest i Stavanger sentrum og ligger i hensynssonen for bevaring av kulturmiljøet i sentrumsområdet: «Den kulturhistorisk verdifulle bygningen skal bevares og det karakteristiske miljøet for området skal vernes og videreutvikles.
Stavanger museum er imidlertid underlagt rammebetingelser i kommunedelplanen som gir føringer for byutvikling og muligheter for fremtidig realisering av et byggeprosjekt, da det åpner for mulighet for å rive administrasjonsbygget og mulighet for å supplere med nytt. bygninger. sør for tomten og under bakken ved eksisterende grønne strukturområder øst for tomten. Den gang ble bygget oppført med grunnmur av blokker, yttervegger av tegl, gulv og tak av trekonstruksjoner. Bygget fra 1893 ble bygget i datidens nyrenessansestil og hadde en kuppelsal i tredje etasje.
Tilbygget ble bygget med bærekonstruksjoner i betong og utvendige murvegger, og med takkonstruksjon lik eksisterende tak med skifer og kobbertekking.
OM VIRKSOMHETEN MUSEUM STAVANGER (MUST)
- VISJON, VERDIER OG MÅL
- VIRKSOMHETENS PLANER FOR UTVIKLING OG FORNYING
Norsk Barnemuseum flyttet inn i hovedbygningens første etasje i 2011 og brakte med seg en helt annen type aktivitet og utstillinger som bygget ikke hadde hatt tidligere. Det er gjennomført en større ombygging i 2017 hvor 1. etasje ble renovert med kafé, nye utstillingslokaler og nye toalett- og garderobefasiliteter for publikum i kjelleren. I 2015 ble det laget en teknisk tilstandsrapport som viste at bygget er i så dårlig stand at det vil kreve full oppussing dersom det fortsatt skal brukes.
Med dette som grunnlag har museets styre vedtatt at administrasjonsbygget skal rives og erstattes med nytt administrasjonsbygg som et ledd i en større og langsiktig utvikling av hele museumsanlegget. I museets strategierklæring 2018-2025 er renoveringen av administrasjonsbygget oppført som en av de viktigste satsingene i planlegging og utvikling av et fremtidig investeringsprosjekt. Ombyggingen i 2017 ga et viktig løft til hovedbygningens offentlige fasiliteter, men det er fortsatt flere sentrale områder som må ivaretas for å sikre museumsanlegget som et viktig kulturhistorisk relevant bygg og for at det skal tjene sin funksjon som et fremtidsrettet museum.
Det ligger også en intensjon i museets visjon om å gjenopplive uteområdene og å styrke museets rolle i byplansammenheng ved å få museumsparken brukt i større grad som offentlig område.
PROSJEKTEIERS AMBISJONER FOR INVESTERINGSTILTAKET
FUNN OG RESULTATER
KOMPARATIV STUDIE AV STYRINGS- OG BESLUTNINGSPRINSIPPER VED KONSEPTVALG
- KONSEPTBESKRIVELSE ETTER STAVANGER KOMMUNES PROSJEKTMODELL
- KONSEPTVALGUTREDNING (KVU) ETTER STATENS PROSJEKTMODELL
- SAMMENSTILLING OG ANALYSE
- ERFARINGER
Hovedelementene i prosjektmodellen er definerte faser og beslutningspunkter, samt krav til ledelse og beslutningsstøtte for hver fase. Denne fasen er grunnlaget for oppstart av selve prosjektet og tilhørende krav til konseptstudien. I henhold til prosjektmodellen til Stavanger kommune stiller instruksen krav til interessentanalysen om involvering av sentrale aktører for behovsvurderingen.
Instruksen vedlagt Stavanger kommunes prosjektmodell stiller krav til kartleggingskrav, men gir ingen veiledning om hvilke typer krav. Stavanger kommune krever en alternativ vurdering og rangering av de ulike konseptene basert på et kostnadsoverslag med tilhørende usikkerhetsanalyser. Stavanger kommunes prosjektmodell krever ikke kvalitetssikring av beslutningsgrunnlaget eller utredning av nullalternativ ved fremleggelse av konseptbeskrivelse til politisk behandling og vedtak.
Politiker A gir uttrykk for at det ikke stilles konkrete krav til dokumentasjonen som saker skal vurderes mot.
EVALUERING AV BYGNINGENS YTELSE
- EVALUERING AV BRUKSKVALITET ETTER USEtool METODIKK
- EVALUERING AV BYGNINGENS YTELSE ETTER multiMap METODIKK
- SAMMENSTILLING OG ANALYSE
- ERFARINGER
Det er generelt luktproblemer i dette rommet på grunn av aktivitetene (mye dissekere) og ventilasjonen er dårlig. Det er dårlig inneklima og ventilasjon, noe som er utfordrende for de varene som er mest sårbare. Det er også et dårlig inneklima med dårlig ventilasjon og fuktighet, noe som er utfordrende i forhold til de objektene som er mest sårbare.
Utstillingskoordinatoren legger til at det er et stort behov for sentralstyring av tekniske anlegg og lysstyring for dramatisering knyttet til utstillingsområdene. Utstillingsområder: Det påpekes videre fra utstillingskoordinator og avdelingsdirektør for bygnings- og samlingsforvaltning at det generelt er lite utstillingsplass for naturhistorisk og kulturhistorisk avdeling. Akustiske vurderinger viser at det er en del ekkoutfordringer og installasjon av akustisk demping i store deler av områdene anbefales.
Det er også behov for bedre logistikk når det gjelder oppbevaring av teknisk utstyr, utstillingseffekter mm.
TESTING AV EVALUERINGSMETODENE
- METODETESTING USEtool
- METODETESTING multiMap
- SAMMENSTILLING OG ANALYSE
- ERFARINGER
DISKUSJON
HVILKE KRAV TIL BESLUTNINGSGRUNNLAG BØR FORELIGGE VED KONSEPTVALG?
- KONSEPTVALGUTREDNINGSMETODIKKEN SOM GRUNNLAG FOR BESLUTNINGSPROSESSEN
- KRAV TIL BESLUTNINGSGRUNNLAG VED KONSEPTVALG
- OPPSUMMERING DRØFTING AV FORSKNINGSSPØRSMÅL 1
At Stavanger kommune har valgt en annen begrepsbruk enn den mer etablerte terminologien i statsregimet er talende. I denne sammenhengen kan det for enkelhets skyld hevdes at Stavanger kommune i det minste bør stille krav til en metodikk på dette stadiet som tilsvarer utvalget av alternativer som finnes i landet for å sikre en konsistent tilnærming. og videre redusere risikoen for at konseptvalget blir gjort på et lite utredet grunnlag. Når det gjelder Stavanger kommune spesielt, krever det politiske standpunktet et sett med klare og generelle krav til et beslutningsgrunnlag som gjelder for alle investeringsprosjekter.
Stavanger kommune stiller krav til kartlegging av behovene, men gir ingen føringer for en metodisk tilnærming til videre analyse av behovene. I Finansdepartementets (2010) anbefalinger påpekes det at Stavanger kommune bør stille krav om at målformuleringene for fremtidig gevinstrealisering for brukerne skal uttrykke en tilstand, og ikke en prosess. Stavanger kommune krever på sin side kun utarbeidelse av en basiskalkyle og en usikkerhetsanalyse i vurderingen av de ulike konseptene.
Konsekvensene av at Stavanger kommune ikke stiller krav til forskningsmetodikk og fast struktur for beslutningsgrunnlaget har to definerte dimensjoner i denne oppgaven.
HVILKEN INFORMASJON OM BYGNINGENS YTELSE ER RELEVANT SOM ANALYSEGRUNNLAG?
- BRUKSKVALITET/FUNKSJONELL EGNETHET
- TILPASNINGSDYKTIGHET
- TEKNISK TILSTAND
- OPPSUMMERING DRØFTING AV FORSKNINGSSPØRSMÅL 2
Stavanger Museums virksomhet ble etablert sammen med bygningskomplekset for over 130 år siden, og har gjennomgått to utvidelser og noen oppgraderinger av dagens bygningsmasse. MUSTs strategiske plan understreker at ved Stavanger Museum har selskapet en sentral rolle i å systematisk disponere og utvikle sine samlinger som en av regionens ledende kunnskaps- og forskningsinstitusjoner. For Stavanger museums vedkommende avdekket metodetesten informasjon om kapasitetsutfordringer, spesielt med tanke på plassmangel for eksisterende funksjoner, men også mangel på nødvendige romlige funksjoner som for eksempel utstillingsproduksjonsrom, prosjektrom, undervisningsplasser for skoleresepsjon, klasseromslager og verksted med lager.
Tilpasningsevne ved Stavanger Museum kartlegger bygningens strukturelle egenskaper og inkluderer forholdene bestemt av konstruksjonsprinsippet og metoden, det vil si forholdene som oppleves som faste/statiske (f.eks. etasjehøyde, bygningsbredde og bæreevne). Resultatene av kartlegging av bygningsmessige trekk ved Stavanger Museum viser en arealvektet totaltilstand på 1,36, som er tilfredsstillende på tomtenivå, men med enkelte utfordringer, spesielt for administrasjonsbygget (mellombygg og kontorfløy) fra kl. 1964. I utredningene til Stavanger Museum er informasjonen om elastisitet, fleksibilitet og generalitet sentral i planlegging i tidlig fase av endrede behov og krav til en fremtidsrettet museumsdrift.
Analysen og påfølgende vurderinger av museet i Stavanger sier noe om hva dette kan bety for fremtidig investering og utvikling av museumsanlegget.
HVORDAN KAN ETABLERTE EVALUERINGSMETODER BIDRA TIL BESLUTNINGSPROSESSEN OG
- IMPLEMENTERING AV METODETILNÆRMINGENE I BESLUTNINGSPROSESSEN OG BESLUTNINGSUNDERLAGET
- OPPSUMMERING DRØFTING FORSKNINGSSPØRSMÅL 3
KONKLUSJON
HVORDAN SIKRE ET GODT BESLUTNINGSGRUNNLAG VED KONSEPTVALG FOR VIDEREUTVIKLING AV
I vurderinger av eksisterende bygg krever tiltakshaverstyringsperspektivet at man lykkes med å etablere et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag som bidrar til å ruste politikerne til å ta verdiskapende valg som sikrer fremtidig bruk for beboerne. Denne oppgavens problemstilling gjelder tidligfaseundersøkelser av eksisterende bygg i offentlig sektor, og konkret vurderingene som legges til grunn for konseptvalg før endelig investeringsbeslutning tas. Hvilke krav som må stilles i konseptvalgutredningen for at beslutningstakerne skal få et forutsigbart styringsgrunnlag besvares med den veiledningen at i en metodisk tilnærming til.
I følge Samset (2015) er det i tidlig fase at utgangspunktene for prosjektet defineres, og det er på dette stadiet mulighetene for påvirkning og endring er størst, mens kunnskapen om hva som ligger foran er minst. Videre er det en risiko for at det ikke tas tilstrekkelig hensyn til mulighetene som ligger i eksisterende bygg, og hvordan dette informasjonsbehovet kan tilnærmes på en hensiktsmessig måte for å gi tilstrekkelig sikkerhet for beslutningstaking. Hvilken informasjon om byggets ytelse som er relevant som analysegrunnlag for videre undersøkelser besvares med en kombinasjon av de egenskaper som ligger i brukskvalitet/funksjonsegnethet, tilpasningsevne og teknisk tilstand.
Hvordan de etablerte metodene kan bidra i beslutningsprosessen og beslutningsgrunnlaget besvares med en trinnvis kobling av ulike metoder for datainnsamling utformet opp mot retningslinjene som ligger i statens prosjektmodell med tilhørende utredning. instruks for en KVU, og er nærmere demonstrert i kap.
ANBEFALING METODETILNÆRMING I KONSEPTVALGUTREDNINGER FOR VIDEREUTVIKLING AV
For å sikre at analysegrunnlaget er kvalitetssikret og konsistent i forhold til det faktiske behovet og vurderingene som følger, kan metoder som USEtool og multiMap være en praktisk og hensiktsmessig tilnærming til informasjonsbehovet på dette stadiet, tatt i betraktning tiltenkt virkninger og en fremtidig bruksverdi. Metodene legger til rette for erfaringsoverføring og økt kompetanse om samtidsbruk som helhet, men også på hver sin måte. Forskningen i denne oppgaven er som nevnt basert på målet om å sikre effektiv læring og tilbakemelding fra bruksfasen av et bygg til tidligfasen av et offentlig investeringsprosjekt.
For å rettferdiggjøre formålet med forskningsdesignet, ble to etablerte metoder med vilje valgt som en praktisk tilnærming til forskningen vi utførte for å samle inn data. Disse er gjengitt som såkalte ex-post metoder som evaluerer bygningers ytelse ut fra dagens brukssituasjon. Forskningsplanen i denne oppgaven viser at USEtool og multiMap, som to prosessorienterte tilnærminger, kan være egnede verktøy for implementering i konseptvalgforskningsmetodikk.
Dette har man i særlig grad erfart under implementeringen av USEtool-metodikken, da den i større grad er egnet til å imøtekomme nødvendig involvering av brukeren i de ulike prosessene i utredning av konseptvalg.
ANBEFALING VIDERE FORSKNING
117 https://www.stavanger.kommune.no/siteassets/samfunsutvikling/planer/kommunedelplaner/st stavanger-sentrum/endelig-plan-260319/kommunedelplan-129k.pdf shkruar 24/2-22.
VEDLEGG
VEDLEGG A - INTERVJUGUIDE INDIVIDUELLE INTERVJU
Dette innebærer at vi gjør en komparativ studie av Stavanger kommunes prosjektmodell og Statens prosjektmodell, og videre drøfting av funn gjennom intervjuer om erfaringer og forventninger til beslutningsgrunnlaget i denne fasen. Hva kjennetegner et godt beslutningsgrunnlag etter dine erfaringer. hvilke elementer som skal inngå i et beslutningsgrunnlag). Mener du at det er nødvendig at alle kravene i en KVU tillegges lik vekt for å oppnå et godt beslutningsgrunnlag.
Intervjuet tar ikke lenger enn en time og kan avtales både fysisk og digitalt om ønskelig.
VEDLEGG B – INTERVJUGUIDE INDIVDIUELT INTERVJU (USEtool)
VEDLEGG C – INTERVJUGUIDE INDIVIDUELT INTERVJU (USEtool)
VEDLEGG D – INTERVJUGUIDE GRUPPEINTERVJU (multiMap)
VEDLEGG E – OPPLEGG FOR GÅTUR OG FOKUSGRUPPE INTERVJU (USEtool)
VEDLEGG F – SPØRRESKJEMA UNDERSØKELSE (USEtool)
VEDLEGG G – RESULTATANALYSE SPØRREUNDERSØKELSE (USEtool)
VEDLEGG H – OPPLEGG FOR WORKSHOP (USEtool)
