Siden utnyttelse av naturlige drivkrefter ikke er det viktigste ved et ventilasjonssystem, bør man gå bort fra utstrakt bruk av begrepet "hybridventilasjon". Mekanisk ventilasjon – driver trykk fra vifter Ventilasjonsanlegg for mekanisk ventilasjon med høyt trykkfall har vært den vanligste løsningen i kommunale og næringsbygg de siste 50 årene. Dette oppnås ved å senke vifteeffekten (med intelligent styring) når de naturlige drivkreftene øker, slik at summen av de naturlige og mekaniske drivkreftene blir Figur 1.1.
De fleste nye norske bygg merket «hybridventilasjon» har faktisk en god del arkitektoniske og tekniske egenskaper som like gjerne kan brukes i bygg med andre ventilasjonsprinsipper. Siden utnyttelse av naturlige drivkrefter ikke er det viktigste trekk ved ventilasjonssystemet, er det nødvendig å gå bort fra den brede bruken av begrepet hybridventilasjon som en generell betegnelse for alle egenskapene til ventilasjonsanlegget. Trykkfall og vifteeffekt i et mekanisk ventilasjonssystem kan reduseres betydelig uten å ty til større bruk av naturlige drivkrefter.
Naturlige drivkrefter finnes i alle bygg, også de som ikke bruker dem bevisst — det er derfor et fornuftig prinsipp at alle bygg tar hensyn til f.eks. Norge har minst 25 nye bygg med bygningsintegrert ventilasjon der det er valgt en løsning med svært lavt trykkfall, som utnytter naturlige drivkrefter i større eller mindre grad (Figur 2.1).
Konseptinndelingen er basert på allerede oppførte eller planlagte bygg med hybrid/bygningsintegrerte ventilasjonssystemer i Sverige, Norge og Finland (sammenlignbare klima), men også løsninger brukt i Danmark og Tyskland, som har et mildere klima enn de fleste . steder i Norge. Vi har derfor delt inn i fire ulike begreper, med navn etter hvor de er mest utbredt eller har sitt opphav. I Norge er det to konkurrerende generelle tilnærminger til problemet med å oppnå lavt energiforbruk i bygg med bygningsintegrert ventilasjon, varmegjenvinning og 'sesongjustering'.
De fleste norske bygg med såkalt 'hybridventilasjon' har ingen varmegjenvinning eller avtrekksvarmepumpe. Luftmengder om vinteren kan enten styres utelukkende ved varmeproduksjon fra brukerne (dvs. ingen automatisering), eller ved hjelp av utetemperaturføler eller innetemperatur- og/eller CO2-føler. De har et lavere trykktap og kan driftes det meste av året uten behov for å betjene hjelpeviftene.
Det er identifisert tre hovedtyper varmegjenvinningssystemer: luft/luft varmegjenvinning, luft/vann varmegjenvinning og dynamisk isolasjon (de to siste i samme bygg). Disse systemene representerer et større trykktap, noe som gjør at viftene vanligvis er i kontinuerlig drift når bygningen er i bruk, assistert av naturlige drivkrefter.
Bygninger som er oppført eller er under oppføring, kategorisert etter de fem ulike modellene definert i figur 2.2 og kapittel 4. I tillegg ble andre norske bygg med integrert bygningsventilasjon fulgt ved å innhente generell informasjon på p .sh. Disse ble valgt ut til å ha tilsvarende elev/bygningsalder og utemiljø som de undersøkte skolene med integrert bygningsventilasjon.
Barna på skoler med bygningsintegrert ventilasjon kan nok påvirkes til å mene at innemiljøet må være skikkelig bra, og derfor ha høyere terskel for å svare negativt. Elever ved de tre barneskolene av den svenske modellen i studien (Frei, Gjerde, Jaer) viste totalt sett litt færre rapporterte helsesymptomer (Figur 2.3) og merkbart færre rapporterte innemiljøplager (Figur 2.4) enn andre skoletyper. Dette kan skyldes mange faktorer, og skal ikke tolkes som en allment gjeldende sannhet for en bestemt type bygningsintegrert ventilasjon.
I følge målingene ved Grong barneskole, situasjonen vist i figur A.2 (side 58), vil eksklusiv bruk av vindusventilasjon med stor åpning gi en lufttemperatur på rundt 30 °C i klasserommene dersom bygget er av lett konstruksjon. Det kan være fornuftig å dra nytte av den iboende termiske massen i bygningsstrukturen i stedet for å bygge en kulvert - det anslås at i nordeuropeiske land kan nattventilasjon redusere den maksimale innetemperaturen om sommeren med 2~3°C i en typisk kontorbygg, eller 6~.
FDVU
Men ved fornuftig bruk av termisk masse (f.eks. inntakskulvert) kan mekanisk kjøling dermed elimineres, slik at betydelige mengder elektrisk energi kan spares. Det er noe flere klager på susing og piping fra ventilasjonsanleggene ved hybridskolene. De dyreste huskostnadene skyldes i stor grad arkitektoniske kvaliteter (f.eks. murverk, høye takhøyder), ikke nødvendigvis monteringskostnader.
Det er derfor ikke grunnlag for et paradigmeskifte fra ordinær mekanisk ventilasjon til ren naturlig ventilasjon, men det kan tyde på at disse 'ekstreme' systemvariantene utvikler seg mot hverandre slik at energieffektive mekaniske ventilasjonsanlegg med svært lav SFP vil bli mest populær på et tidspunkt i fremtiden. bli en vanlig løsning. Det er også funnet sterke bevis som støtter etablert kunnskap om at vanlige ventilasjonsanlegg med posefilter kan ha en dårligere opplevd luftkvalitet enn systemer uten posefilter, uten at man med sikkerhet kan vite i hvilken grad dette har påvirket de observerte forskjellene mellom skoler. Ytterligere forskning er nødvendig for å avklare dette - det kan godt hende at en annen filterteknologi, hyppigere filterbytte osv.
Det er også en klar indikasjon på at man kan ha brukere som opplever inneklimaet som svært godt med relativt lave luftmengder (f.eks. Frei og Jaer skolen), noe som bekrefter at det er flere viktige forhold, f.eks. Det er imidlertid ingen bekreftet forskjell i opplevd luftkvalitet mellom tradisjonell mekanisk ventilasjon og bygningsintegrerte posefilterløsninger som er undersøkt så langt.
Veileder for prosjekterende
Redusér behovene 2. Bruk naturlig/gratis energi
Behovsstyr 4. Gjenvinn energi
Velg energikilde
En faktor er at byggherrer ofte ønsker å ha fullført prosjektering og konstruksjon så raskt som mulig for å få avkastning på investeringen. En annen faktor er at de ulike konsulentene og arkitektene ofte ivaretar sine kompetanseområder. Et eksempel er at arkitekter ikke ønsker inngrep i byggets estetiske, arkitektoniske utforming (fase 1 i tabell 3.1).
En tredje barriere er at rådgivere og arkitekter mangler interesse og kompetanse til å gjennomføre en integrert designprosess. Mange rådgivere har heller ikke helt tillit til at bygningsrelaterte og passive tiltak (fase 1 og 2 i tabell 3.1) fører til lavere oppvarming, mange ulike strategier for å redusere behovet for ventilasjonsluftmengder, reduksjon eller eliminering av behovet for mekanisk kjøling. reduksjon av behovet for strøm til kunstig belysning, og reduksjon av behovet for oppvarming.
Bruk naturlig/fri energi: Med dette menes bruk av naturlige drivkrefter i ventilasjonsanleggene, naturlig lagdeling i rom/fortrengningsventilasjon, bruk av naturlig kjøling (f.eks. kulvertløsninger), utnyttelse av dagslys for å redusere behovet for elektrisk belysning og utnyttelse av passiv solenergi for å redusere behovet for oppvarming. 3 Etterspørselsstyring: I mange skoler og andre næringsbygg er det ventilasjon, lys, kjøling og oppvarming uten at det er behov for det. Det er mye å spare på å lage systemer som kun gir klimaanlegg og belysning når det trengs.
Energigjenvinning: Det første man tenker på er selvsagt varmegjenvinning fra avløpsluft, som vanligvis er lønnsomt for norsk klima. Det finnes også andre former for gjenvinning, som gråvannsgjenvinning, varmeoverføring fra områder med overskuddsvarme til soner med varmebehov, og gjenvinning av overførings- og ventilasjonsvarme i buffersoner (glassgårder, doble fasader etc.). . Og dette til tross for at strukturelle og passive tiltak ofte er mer robuste og sikrere enn tekniske installasjoner.
Imidlertid kan det ofte vise seg vanskelig å håndtere komponenter som vifter, filtre, varmevekslere med trykk- og effektivitetsdata for små nok luftmengder. Grunnkravet er at inneklimaet ikke skal være helseskadelig og at det ikke skal inneholde ubehagelig lukt og støy. Skoler og barnehager er ikke underlagt denne forskriften (kun MRH-forskriften i tilknytning til areal- og bygningsoppføringsloven), og det er heller ikke slike eksakte krav til antall luftskifter - så det er nok litt lettere foreløpig. bruke hybridventilasjon i skoler som i andre næringsbygg.
Fjerning av nedsenket himling
Bruk av superisolerte vinduer Valg av vindusløsning er et valg som påvirker oppvar-
Bruk ventilasjon der det er mulig (fra områder med høye krav til luftkvalitet til områder med lavere krav til luftkvalitet). Dersom det er CO2-sensorer i hvert rom, kan sesongjustering av luftmengden utføres for å tillate høyere CO-nivåer i kalde perioder, f.eks. I kalde perioder er det mulig å opprettholde innendørs fuktighetsnivåer ved (i) å dempe luftstrømmen (ii) ved å bruke en varmegjenvinningsenhet med fuktgjenvinning eller (iii) å fukte luften.
Selv om ubehaget kan være reelt nok, viser forskning at det ofte ikke er fuktigheten som er problemet – i mange tilfeller kan det være for høy romtemperatur eller forurensninger i rommet som forårsaker en følelse av tørr luft \30\33 \ . Ikke egnet for bygninger hvor det kreves store mengder luft hele året, og/eller lavt CO2-nivå. Her er det også fornuftig å ha vinduer som kan åpnes, slik at du kan kjøre tvungen ventilasjon ved behov.
Ulempen med et stort bygg er at det er mange spredte tilluftsventiler som må inspiseres, rengjøres og vedlikeholdes. Bypass lufttilførsel utenfor atrium/dobbel fasade er nødvendig i varme perioder for å unngå for høy romtemperatur. Med denne løsningen er det også teknisk mulig å gjenvinne varme i avtrekket med en avtrekksvarmepumpe, som gir et betydelig trykktap.
Også her er det utallige muligheter for styring av luftmengdene: CO2, romtemperatur, utetemperatur, tilstedeværelse, timer osv. Det er behov for en rekke motoriserte skodder og ventiler i atriet og eventuelt på avtrekkssiden. Det er derfor lurt å ha vinduer som kan åpnes, slik at man kan kjøre tvangsventilasjon ved behov.
Vanskelig å få til på en god måte i komplekse bygg med behov for lange skinner, for eksempel i bygg med dype planløsninger. Skolebygningen er to etasjer, så det trengs luftekanaler. Luftinntaks- og utløpsåpningene er plassert og utformet slik at det er liten risiko for kortslutning mellom inn- og avtrekksluft.
Det er derfor et større behov for analyser, beregninger og avanserte simuleringer ved prosjektering av bygningsintegrert ventilasjon. Det er imidlertid viktig å ha rimelig tillit til hvordan de valgte løsningene fungerer under kritiske forhold (f.eks. med dimensjonerende forhold). Det er ikke nødvendig å gjøre veldig kompliserte og detaljerte beregninger ved oppstart av prosjektet (skisseprosjekt).
Det var fortsatt noen innbruddsproblemer og noen klager på at det er for varmt.
