• Nenhum resultado encontrado

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001 - nøkkelrapport

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2023

Share "Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001 - nøkkelrapport"

Copied!
77
0
0

Texto

I undersøkelser av reisevaner skilles det mellom reiser foretatt på en gitt dag og langturer. Langturer regnes som turer som er 100 km eller lengre en vei, eller turer til/fra Norge. Når du har ankommet landet for reisens formål, anses reisen som fullført.

For å få tilstrekkelig informasjon om lange reiser, må intervjuobjektene derfor gå tilbake i tid og spesielt rapportere om reiser over 100 km og eventuelle utenlandsreiser de har foretatt den siste måneden før intervjuet. Hvis du har flere mål/destinasjoner, for eksempel når du reiser rundt, vil stedet som er lengst fra startpunktet regnes som reisens endepunkt. Med brevet fulgte en "dagbok" der du kunne registrere dine reiser for dagen, og eventuelle lange reiser han/hun hadde foretatt den siste måneden.

Det ble også inkludert en «dagbok» der intervjuobjektet kunne registrere sine reiser på en bestemt dag og alle lengre reiser han foretok i måneden før intervjuet. Tidligere var det krav om at utenlandsreiser måtte være minst 100 km lange for å bli registrert som langturer.

Figur 1.1 og Tabell 1.1 viser et eksempel hvor  en person har foretatt seks reiser, og hvordan  disse registreres i reisevaneundersøkelsene
Figur 1.1 og Tabell 1.1 viser et eksempel hvor en person har foretatt seks reiser, og hvordan disse registreres i reisevaneundersøkelsene

Tilgang til transportressurser

  • Førerkort
  • Eie og tilgang til bil
  • Tilgang til kollektivtransport
  • Eie og tilgang til sykkel, MC og moped

Det beste kollektivtilbudet er i Oslo/Akershus, hvor 47 prosent av befolkningen har et svært godt tilbud, mens 26 prosent har et godt tilbud (tabell 3.7). I vårt land er det kun seks prosent som har et svært godt eller godt kollektivtilbud, mens hele 81 prosent har et dårlig eller svært dårlig tilbud. Hele 75 prosent av befolkningen over 12 år eier eller har tilgang til sykkel, og ni prosent av befolkningen over 16 år eier eller har tilgang til moped og/eller motorsykkel (Figur 3.4).

6 Andelen husholdninger med tilgang til bil økte mellom 1992 og 1998, men ser ut til å ha gått ned de siste tre årene. 2-3 avganger i timen på hverdager og mindre enn 1 km til holdeplassen, eller minst 4 avganger i timen og 1-1,5 km til holdeplassen Middels god tilgang til kollektivtransport. 1 avgang i timen på hverdager og mindre enn 1 km til holdeplassen, eller 2-3 avganger i timen og 1-1,5 km til holdeplassen Dårlig tilgang til kollektivtransport.

Avgang annenhver time eller mindre på hverdager og mindre enn 1 km til holdeplassen, eller 1 avgang i timen og 1-1,5 km til holdeplassen. Ingen offentlig transport innenfor 1,5 km fra boligen, eller sjeldnere i uken enn annenhver time og 1-1,5 km til holdeplassen.

Figur 3.3: Tilgang til kollektivtransport. 2001.
Figur 3.3: Tilgang til kollektivtransport. 2001.

Omfanget av reiser

  • Daglige reiser – omfang
  • Daglige reiser – lengde og tidsbruk
  • Lange reiser
  • Mobiliteten varierer mellom grupper

Hver måned tar omtrent 46 prosent av befolkningen på 13 år og over en lang tur. De som reiste gjør i snitt 2,9 turer, og de fleste tar en eller to turer (Figur 4.6). Det er en liten gruppe svært mobile mennesker, det vil si folk som foretar mer enn fire lange reiser per måned, noe som trekker gjennomsnittet opp.

7 Langturer regnes som turer som er 100 km eller mer én vei, og turer til/fra utlandet. 8 I 1992 RVU måtte respondentene rapportere de lange reisene de hadde tatt tre måneder tilbake i tid, sammenlignet med en måned i 1998 og 2001.

Figur 4.3: Reiser etter lengde. 2001. Kilometer
Figur 4.3: Reiser etter lengde. 2001. Kilometer

Transportmiddelbruk

  • Transportmiddelbruk på daglige reiser
  • Reiselengde for ulike transportmidler
  • Førerkort og bil viktig for valg av transportmiddel
  • Transportmiddelbruk på lange reiser
  • Nærmere om flybruken

Å ha førerkort og bil er de variablene som har størst betydning for folks bruk av transport (jf. tabell 5.6 og 5.7). Egenskapene til de som sykler mest er stort sett de samme som de som går mye, men med en overvekt av ungdom. Kollektivtransport blir oftere ivaretatt av de som - ikke har førerkort og/eller tilgang til bil - har lav inntekt.

En høy andel tjenestereiser er en spesialitet innen flytrafikken – ingen andre transportmidler har tilsvarende andel av forretningstrafikken (tabell 5.10). Tallene er omtrent de samme som i 1998, da syv prosent av de spurte sa at de hadde flydd den siste måneden og gjennomsnittlig reisefrekvens var 0,15. Det antas også at innbyggere i Bergen, Trondheim og Stavanger flyr oftere enn de som bor i andre deler av landet.

Figur 5.2: Gjennomsnittlig reiselengde i  kilometer med ulike transportmidler. 2001.
Figur 5.2: Gjennomsnittlig reiselengde i kilometer med ulike transportmidler. 2001.

Reisenes formål

Daglige reiser

Lange reiser

De siste tre årene har andelen ferie- og fritidsreiser økt klart, hovedsakelig på bekostning av tjenestereiser (tabell 6.2). At rapporteringsmetoden for reiser mellom Norge og utlandet endret seg i RVU2001 og at det derfor ble oppnådd en høyere andel utenlandsreiser kan derfor ikke forklare forskjellene. Dagboken og det faktum at formålet med reisen er bedre registrert (andelen av «annet» er vesentlig mindre) betyr nok noe, men neppe nok til å forklare hele endringen.

Også for lange reiser har menn relativt sett flere arbeids- og tjenestereiser enn kvinner, og igjen er spredningen mer utbredt blant de som jobber minst 40 timer per uke og blant personer i ledende stillinger. Jo mindre sentralt du bor, jo oftere reiser du for privat virksomhet og jo sjeldnere reiser du for fritid og underholdning. Handle/serviceoppgaver - dagligvareinnkjøp, annen handel (all annen handel), service/diverse (bank/post, reisebyrå etc.), medisinske tjenester (lege/sykehus, apotek) Pleie/ følgetur - hente/bringe / følge barna til /fra barnehagen/parken/barnehagen/skolen.

Tjenestereiser - reise i jobb for arbeidsgiver eller egen bedrift (f.eks. kurs/konferanse, salg, markedsføring, service etc.) Private ærend - følge/hente andre mennesker, fornøyelse/underholdning, innkjøp av ulike slag, medisinske ærend, annet privat.

Tabell 6.1: Daglige reiser etter formål. 1992, 1998 og 2001. Prosent
Tabell 6.1: Daglige reiser etter formål. 1992, 1998 og 2001. Prosent

Arbeidsreiser

Omfang, tidsbruk og lengde

Transportmiddelbruk på arbeidsreisen

Gjøremål i tilknytning til arbeidsreisen

Gratis parkeringsplass hos arbeidsgiver, alltid plass 76 6 Gratis parkeringsplass hos arbeidsgiver, begrenset plass 65 12 Betalende parkeringsplass hos arbeidsgiver 52 25 Vei, gate eller plass, ikke betale 64 10 Veg, gate el. plass, betalt 37 36 Parkering ikke tilgjengelig 16 55 Tilgang til bil 1. Ingen bil, ikke førerkort - 47 Ingen bil, jeg har førerkort 8 42 Bil i husstanden, ikke førerkort - 35 Bil og førerkort, nei bil i går 28 26 Alltid tilgang til bil 78 6 Tilgang til offentlig transport 2.

Tabell 7.1: Arbeidsreiser; antall, lengde og tidsbruk alle dager, hverdager og helg.
Tabell 7.1: Arbeidsreiser; antall, lengde og tidsbruk alle dager, hverdager og helg.

Skolereiser

Antall, lengde og tidsbruk

Transportmiddelbruk på skolereisene

Dette skjedde dels på bekostning av kollektivreiser blant de over 18 år (tabell 8.4), og dels fordi det var en nedgang i reisene med sykkel.

Figur 8.4: Transportmiddelbruk på skole- skole-reiser. 2001. Prosent
Figur 8.4: Transportmiddelbruk på skole- skole-reiser. 2001. Prosent

Omsorgsreiser

  • Ulike typer omsorgsreiser
  • Antall, lengde og tidsbruk
  • Transportmiddelbruk på omsorgsreisene
  • Ulike typer innkjøpsreiser
  • Antall, lengde og tidsbruk
  • Transportmiddelbruk på innkjøpsreiser
  • Ulike typer fritids- og besøksreiser
  • Antall, lengde og tidsbruk
  • Transportmiddelbruk på fritids- og besøksreiser
  • Omfang
  • Reisenes varighet og overnattingsmåte
  • Transportmiddelbruk

Dagligvarehandel er den mest utbredte formen for handleturer, med 52 prosent av reisene i forbindelse med kjøp av dagligvarer (Figur 10.1). I tillegg står annen shopping for 27 prosent, og totale handleturer står for om lag 80 prosent av reisene i denne kategorien, derav navnet. Litt over hver femte handletur ble foretatt til fots, mens kollektivtransport ble brukt på bare seks prosent av handleturene i 2001.

Fritids- og besøksreiser består av reiser knyttet til egne fritidsaktiviteter som kinobesøk, konserter, restaurantbesøk, idrettsaktiviteter som tilskuer eller deltaker etc., og private sammenkomster som besøk hos venner, familie etc. De siste tre årene det har vært noen mindre endringer i fordelingen av fritids- og besøksreiser (tabell 11.1). Kvinner er bilpassasjerer på 24 prosent av fritids- og besøksreisene, men kun på ni prosent av reisene.

1 Fordelingen av fritid og besøk i 1992 var ikke sammenfallende med de to siste reisevaneundersøkelsene, så den er utelatt i tabellen. Ferie- og fritidsreiser er turer på 100 km eller mer der formålet er ferie eller besøk av slekt/venner, og hvor utgangspunktet er egen bolig eller arbeidsplass, og endepunktet er et annet sted. i Norge eller i utlandet. Den nye rapporteringsmetoden gjorde at ferie- og fritidsreiser til/fra Norge økte, mens innenlandsreiser holdt seg uendret.

Innen reiselivet skilles det mellom kortere fritids- og fritidsreiser, d.v.s. turer med opphold på 1-3 netter, og fritidsreiser, det vil si turer på fire netter eller mer. Antall 1-3 natts turer økte fra 0,34 til 0,40 per måned (tabell 12.1), men nok en gang kommer endret rapporteringsform som en mulig forklaring. Generelt foretar menn flere langturer enn kvinner (jf. tabell 4.6), men for ferie- og fritidsreiser er forholdet snudd (tabell 12.5).

Det er litt færre overnattinger på innenlands ferie- og fritidsreiser nå enn for tre år siden. På utenlandsreiser dominerer imidlertid flyet – 54 prosent av reisene skjer med fly, 28 prosent med bil, mens Danmarks popularitet som reisemål gjør at ti prosent av reisene til utlandet skjer med ferge som hovedtransportmiddel.

Figur 9.3: Omsorgsreisene etter lengde. 2001.
Figur 9.3: Omsorgsreisene etter lengde. 2001.
  • Ulike typer arbeidsbetingede reiser
  • Omfang
  • Transportmiddelbruk
  • Omfang
  • Reisemål og -formål

I løpet av en måned foretar kun ni prosent av befolkningen minst én arbeidsrelatert reise på mer enn 100 km (Figur 13.4). Bare litt over én prosent av befolkningen har mer enn fem arbeidsrelaterte reiser på over 100 km i løpet av en måned. På arbeidsrelaterte reiser er imidlertid fly en viktigere transportform – 40 prosent av reisene skjer med fly mot 19 prosent for alle lange reiser.

Flyet er dominerende på rutene Oslo/Akershus og Rogaland/Hordaland, hvor mellom 60 og 70 prosent av reisene foregår med fly. På reiser mellom Oslo/Akershus og Sør-Trøndelag har bilen en større andel av trafikken, men også her går 44 prosent av turene med fly. Bilen er det mest brukte transportmiddelet på reiser til/fra Vest-Agder, hvor nesten halvparten av turene går med bil.

Størst utslag er på reiser til/fra Vest-Agder, hvor flyet tilsynelatende har mistet 33 prosent av markedet. Med unntak av reiser til/fra Vest-Agder, utgjør bilen nå en større andel av trafikken, hele 39 prosent på reiser til/fra Sør-Trøndelag. Omtrent halvparten av reisene til/fra Hordaland og Rogaland er arbeidsrelaterte, mens private reiser fører til trafikk.

Med ett unntak var det kun små endringer i fordelingen mellom arbeidsrelaterte reiser og private reiser, men i reiser til/fra Sør-Trøndelag ser andelen næringstrafikk ut til å ha gått ned. I RVU2001 ble alle reiser til/fra Norge rapportert, mens det tidligere var tilsvarende avstandskriterium som for. Siden så få reiser utenlands i løpet av en måned, er gjennomsnittlig antall utenlandsreiser for befolkningen lavt, kun 0,30 turer per måned (Figur 15.1).

Besøk hos slekt/venner står for syv prosent av trafikken, og nesten hver femte tur er knyttet til private ærend. Ser man på annen statistikk er det mye som tyder på at andelen reiser til Sør-Europa og utenfor Europa i reisevaneundersøkelsen er litt for høy, og at Sverige trolig står for litt over 40 prosent av utenlandstrafikken. Dette er svært sannsynlig på grunn av minneeffekter dvs. å huske sydenturer og turer utenfor Europa bedre enn turer til/fra Sverige.

Figur 13.3: Antall arbeidsbetingede reiser  over 100 km per person per måned. 1998 og  2001
Figur 13.3: Antall arbeidsbetingede reiser over 100 km per person per måned. 1998 og 2001

Imagem

Tabell 2.3: Fordeling av intervjuene i RVU2001 etter alder sett opp mot alderssammensetningen i  befolkningen per 1
Tabell 3.7: Kollektivtilbudet ved boligen etter bosted. 2001. Prosent
Tabell 4.2: Daglige reiser; antall, lengde og tidsbruk alle dager, hverdager og lørdager/søndager
Tabell 4.4: Daglige reiser; antall, lengde og tidsbruk for ulike grupper. 2001
+7

Referências

Documentos relacionados

Entre os demais achados desse estudo, foi possível constatar que a fase rápida da resposta off do O 2 não diferiu estatisticamente nos diferentes domínios de