Så hva er det som får forskere til å gå rundt og tro at det er fryktelig vanskelig å forske på internett. Etikk har blitt omtalt som et hinder for forskning på Internett, men dette er misvisende.
Uten redaktør
Med redaktør
Forutsetningen er at etterforskningen må foregå i en viss periode før levningene tilbakeføres til kirken og at etterforskerne skal følge vanlige prosedyrer for kriminalteknisk etterforskning. Forskergruppen kan etter hvert konkludere med at ulike faktorer bidro til den spesielle bevaringen. I tillegg kan plantene i madrassen, som humle, lavendel, malurt og mynte, ha bidratt til den konserverende effekten, sier Karsten.
DNA-analyse av fosteret i Winstrups kiste er uklart, så det er foreløpig ikke kjent om de to var i slekt. Vi utviklet et nesten personlig forhold til ham og over tid behandlet vi Winstrup som en av våre ansatte, sier Karsten.
Ifølge Karsten skal han vise seg å være en av de fem best bevarte mumiene fra hele 1600-tallets Europa. For å dele opplevelsen med flest mulig ber Historisk museum om tillatelse til å vise Winstrup til publikum for én dag. Gjennom året mottok jeg daglige forespørsler fra allmennheten om muligheter til å se denne sentrale historiske figuren og delta i forskningsresultatene.
Det er derfor svært viktig at både allmennheten og det akademiske miljøet får en siste mulighet til å vise respekt for mannen som både byen, kirken og universitetet skylder så mye, og føle en sterk undring foran en av Europas best bevarte mumier, før mulighetene forsvinner. Den enorme interessen har også overbevist kirken om at levningene må bevares for fremtidige generasjoner.
Mange lik, også i norske kirker
Det er en del savnede kvinner som politiet ser etter, det første vi må gjøre er å finne ut om dette er en savnet person, sier rettsmedisiner og professor Inge Morild, som tok imot og undersøkte hodeskallen. Ifølge Hufthammer er en av grunnene til at det ikke finnes bedre rutiner for å ta vare på skjeletter og andre menneskelige levninger, at menneskelig materiale har fått en annen verdi enn tidligere. Det tror og har jeg lenge holdt fast ved – spesielt etter at de nye metodene kom på markedet.
Rettsmedisinere i Bergen var nær ved å vaske vekk en del av historien om en 8500 år gammel hodeskalle. Nå skal de samarbeide med forskere om rutiner for å ta vare på levninger av arkeologisk verdi.
Det ligger masse historie i skjelettene
Dette er kulturarven vår
Materiale nyere enn 1537 kan også finnes i ulike samlinger, men det er tilfeldig hvor det er plassert og hvem som tar vare på det. Men det er også et klart behov for den nasjonale veilederen som endelig er på vei, mener arkeologen. En følelse som vi ikke bare kan kaste og begrave på nytt, slik folk har gjort.
Det er nok en av grunnene til at folk er forsiktige med å flytte grensen i tid. Men vi må i det minste sette opp et bedre system som lar oss forske på og ta vare på verdifullt materiale.
1537-grensen
Vi kan ikke leve med at så mange mener det er systematisk skjevhet i forskning. Det er viktig å formidle til folk flest at det er forskjell på kunnskap forankret i forskning og opinion. De mener at det forskerne i Moser-laben driver med, ikke er helseforskning som definert i helseforskningsloven.
Jeg er ikke enig i at det finnes kvalitative metoder som vi vender tommelen ned til – fordi de er kvalitative. Det er vanskelig å lese helseforskningsloven slik at kvalitative studier ikke regnes som medisinsk forskning og kunnskap.
DETTE ER SAKEN
Her er det et umiskjennelig avvik mellom hva utvalget har til hensikt og den juridiske oppfølgingen som komiteene har hatt, sier den erfarne samfunnslegen. Utvalget mener det er behov for en vid definisjon av medisinsk og helserelatert forskning», ifølge NOUen Medisinsk og helsefaglig forskning er «aktivitet som drives ved bruk av vitenskapelig metodikk for å tilegne seg ny kunnskap om helse og sykdom».
Da må REK-ene ha mot til å si at vi ikke synes den kvalitative metoden er vitenskapelig nok, hvis det er det de mener. Det er ganske utrolig å si noe slikt, mens det står eksplisitt i lovforslaget.
FAKTA
Da må man hevde at hjerneforskning ikke har noe med helse og sykdom å gjøre. Ikke hvis formålet med forskningen helt klart faller utenfor loven, men hvis det er i gråsonen av innsiden og ut. Du skriver i Doellers avvisning at den type grunnforskning på hjernens normale prosesser som han er engasjert i ikke har som mål å få ny kunnskap om helse og sykdom.
Disse sakene er imidlertid ofte ukompliserte ut fra et forskningsetisk ståsted, hvorfor REK avviser slike saker uten å spare seg for noe arbeid. Han forklarer imidlertid at det etter hans mening er stor forskjell på sakene som er omtalt i dette brevet og forskningen i NTNU-prosjektet.
Oppsiktsvekkende
Fra publiseringsfronten
Årets
Det er mange år siden dyreforskere hadde noe reelt å frykte fra dyrevernsaktivister, myndigheter eller politikere. For ikke lenge siden stilte forskningsgrupper spørsmål om pattedyr følte smerte, stress og angst. For ikke så lenge siden så ikke forskningsmiljøer det som utenkelig å drive biomedisinsk innovasjon uten forsøksdyr.
Mange forsøk på dyr er så dårlig beskrevet at de ikke er reproduserbare i praksis og derfor vitenskapelig verdiløse. Det er sikkert mange forklaringer på mangelen på handling i forsøksdyrspørsmål, men det er rimelig å spørre om ikke norske forskningsmiljøer, myndigheter og politikere hviler på laurbærene av konsensus.
KOMMENTAR
I dag er det bred enighet om at noen dyr ikke bryr seg om de lever i et sterilt laboratorium eller blir utsatt for et invasivt eksperiment. Tilbake i 2013 skrev Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) i sitt høringssvar til den nye forskriften om forsøksdyr at de fant det «ekstraordinært» at forskriften tar sikte på å erstatte dyr fullstendig for vitenskapelige formål. Det er ikke hver dag man får lære noen hvordan man faktisk redder et liv, sier Desiree Madah-Amiri.
Vi hadde håpet å bruke en ny type nalokson nesespray som noen ved NTNU utvikler, men det var ikke mulig å få tilgang til i tide, så vi har brukt en off-label nesespray. Jeg kom inn i dette med tankegangen om at vi har et system som vi vet fungerer, det er gratis, det er statlig støttet, alle barrierene jeg opplevde i USA ble på magisk vis fjernet.
STIPENDIATEN
I mine kliniske studier hadde vi ett kurs om forskningsmetoder og jeg tror en forelesning om forskningsetikk. Men så studerte jeg ved Johns Hopkins i Baltimore, og mens jeg studerte ble det utgitt en bok om Henrietta Lacks. Dette betyr at den har bestått mye testing som injeksjon, men ikke som nesespray.
Vi tror at det viktigste er å få i gang pusten hos de som har overdosert, og det vet vi at det gjør. Den samme off-label nesesprayen har også blitt testet og brukt i USA med påfølgende reduksjon i dødelighet, så vi føler oss sikre på at det vil fungere helt fint.
BOKOMTALE
De viktige spørsmålene for Doudna er om vi klarer å ikke bruke teknologi på en måte som bryter med samfunnets verdier, for eksempel for å forbedre egenskaper som intelligens, og for å hindre at ulik tilgang til teknologi forsterker allerede problematiske klasseskiller. Boken legger dermed opp til noen av de viktigste debattene vi vil møte som samfunn i fremtiden. Doudna benytter også anledningen til å stryke for open access-publisering, en viktig forutsetning for god tilgang på kunnskap.
Det er ingen tvil om at CRISPR-teknologien vil påvirke oss på mange måter i fremtiden.
En global diskusjon om genredigering har allerede begynt; det er en historisk debatt
Fakta: CRISPR
Men de siste årene har de uenige stemmene blitt sterkere: Det er sukker, ikke fett, vi må passe på. Keys introduserte "dietthjertehypotesen", at overflødig mettet fett i kosten, fra rødt kjøtt, ost, smør og egg, øker kolesterolet og tetter kranspulsårene som fører blod til hjertet. Ikke alle støttet Keys hypotese, og var enige om at bevisene bare peker i én retning.
Resultatene ble publisert i 1970 og viste en sammenheng mellom mettet fett i kosten og død av hjerteinfarkt. Noen år senere gikk den ledende italienske forsker Alessandro Menotti tilbake til dataene og fant ut at det var sukker som var mest assosiert med hjerteinfarkt, ikke mettet fett.
Sukkerkontroversen
Han mente at sukker ble bearbeidet i leveren og omgjort til fett før det kom inn i blodet. Han påpekte også at mennesker alltid har vært kjøttspisere, mens karbohydrater kun har vært en viktig del av kostholdet de siste 10 000 årene på grunn av arealbruk. Han slengte også mot John Yudkin, kalte sukkerteorien "et fjell av tull" og sa at han sprer propaganda for kjøtt- og meieriindustrien.
Og sentrale aktører i den vitenskapelige debatten støttet hypotesen om at fett i kosten var farlig for hjertet. John Yudkins forskning og teorier om at sukker kan føre til fedme og hjertesykdom har blitt skjøvet ut og latterliggjort til fordel for teorien om at fet mat er hovedårsaken.
Vær en god forskerkollega
I 1973, da han ble invitert til å tale til kongresskomiteen med ansvar for kostholdsretningslinjene, spurte senator George McGovern om Yudkin virkelig trodde at høyt fettinntak ikke var et problem og at kolesterol i mat ikke var farlig. Og hvis noen andre sa noe dårlig om sukrose [sukker], ville de sagt: "Han er som Yudkin." I 2009-videoen "Sugar: The Bitter Truth" snakker Lustig om nyere sukkerforskning, mens han også refererer til arbeidet til John Yudkin.
Da journalisten Ian Leslie spurte Robert Lustig hvorfor han var den første på mange år som forsket på farene ved sukker, svarte han: «John Yudkin. De nasjonale forskningsetiske komiteer • Kongens gate 14 • 0153 Oslo Ikke gremmes for permanent adresseendring, men sendt tilbake til avsender med informasjon om den nye adressen.
Abonnement på forskningsetikk er gratis!
