A K T U E L T
f o r k r i m i n a l o m s o r g e n
NUMMER 3 • 2004
Les blant annet om:
Statdsbudsjettet for 2005 Norsk formannsskap i Europarådet Fengselsapasiteten øker
– nye Tromsø fengsel Evalueringsseminar om kontaktbetjentordningen
Fagaktuelt: Intervju med
psykologene Størksen og Lie
Høyesterettt om dobbeltstraff
på kriminalomsorgens område
Fafo-rapporten og videre styr-
king av forvaltningssamarbeidet
Hovedverneombud-
konferansene 2004
2
I – Vi skal tåle kritisk søkelys
Alle som arbeider i kriminalom- sorgen, vet hvilken utfordring det er å balansere hensynet til sikkerhet mot forberedelse til løslatelse og et liv i frihet. Ingen grupper er utelukket fra å få en ny sjanse, men systemet fung- erer bare hvis vi er gode i indi- viduell risikovurdering. Heldigvis kan vi rose oss av en meget høy
”treffprosent” – statistikken viser at svikten er lav. Likevel tar vi av og til feil, og innsatte misbruker friheten til å begå nye lovbrudd.
Det har skjedd, og det kommer til å skje igjen. Vi vil aldri kunne gi garantier mot svikt, og vi vil bli kritisert. Det tåler vi, når vi kan si at saksbehandlingen har vært grundig, vi har fulgt lover og instrukser, og vi har brukt den kompetanse og de verktøyene vi har i risikovurderingen: ut fra hva vi visste, var sannsynlig- heten for svikt meget liten. Hvis vi vil bli enda bedre enn i dag, må vi legge enda større vekt på informasjonstilgang, beslut- ningsstøttesystemer som OASys, kontrollmuligheter og stadig dialog om hvordan vi skal møte utfordringene i et kriminalitets- bilde som skifter. Dette skal vi greie – uten at vi rokker ved prinsippet om å gi en bedre sjanse til den som har trådt feil.
II - Rollespill
KSF har vært på seminar. Vi vil gjerne bli enda bedre både faglig og i måten vi samarbeider på. Avslutningen på seminaret var i form av rollespill, for å få oss til å se fremtiden slik vi ønsker den skal være. Den gruppen jeg var med i, skulle forestille seg at Foreningen for fangers pårørende ett år frem i tid kommer til oss med en blomst. Vår oppgave var å skrive begrunnelsen – og vi skulle holde oss innenfor det som er realistisk: samme budsjett- ramme, samme lovverk. Slik så vi for oss talen fra FFP:
”Kjære KSF – som representan- ter for hele kriminalomsorgen!
Vi vil gjerne få overrekke dere disse blomstene fordi vi har vært så tilfreds med samarbei- det det siste året. Som pårø- rende føler vi oss virkelig som en likeverdig samarbeidspart- ner. Vi har jo alle det samme målet: å få våre familiemedlem- mer på rett kjøl igjen!
Selvfølgelig forstår vi at dere har mange hensyn å ta, ikke minst til sikkerheten, og at dere er nødt til å ha strenge rutiner og kontrollordninger. Det er derfor så viktig at tiltakene gjennom- føres på en så skånsom måte som mulig. Dette greier dere, og det setter vi svært stor pris på.
Også på dette området har vi felles mål - ikke minst i vårt ønske om å holde fengslene frie for narkotika.
Vi forstår at dere har arbeidet mye med deres egne arbeids- måter og rutiner, og for oss merkes det på den måten at vi raskere får svar på våre henven- delser, og at det alltid er gitt fyldige og forståelige begrun- nelser for svarene.
Det er av stor betydning for oss
at vi greier å holde ved like kontakten mellom den som soner og familien, og vi er derfor glade for at dere så langt dere kan legger godt til rette for dette. Det gjelder for det første ved at soningen kan skje så nær hjemstedet som mulig. For det andre er det nå bare unntaksvis vi opplever hyppige og uforbe- redte flyttinger av den innsatte.
Et nytt tilbud vi setter særlig stor pris på, er den nye besøks- leiligheten som skal bygges på Bredtveit. Vi håper og tror at for- ventningene til dette tiltaket innfris, med de gode forutset- ningene det innebærer for å bruke familien som en ressurs.
Tusen takk for god arbeidsinn- sats – vi ser frem til et viktig og godt samarbeid fremover!”
- Er det ikke slik vi ønsker å bli beskrevet? Hvor langt fra dagens virkelighet er det? Soningskø og fulle fengsler stiller store krav til oss når det gjelder å skape forut- sigelige soningsforhold for alle.
Arbeidspress og knapphet på tid er en annen utfordring i møtet både med innsatte og deres pårørende. Vi har pekt på et mulig behov for en holdnings- endring, men også på vårt eget ønske om å bli møtt med forstå- else når vi gjør jobben vår. Jeg har stor tro på denne type øvelser, som kan gis forskjellige former til bruk i forskjellige sammenhenger: ”Lag en forside i lokalavisen slik du gjerne ser din arbeidsplass omtalt” – ”Skriv den talen statsråden holder på neste årsfest i Justisdeparte- mentet for å dele ut årets hederspris til Kriminalomsorgen”
osv. Det får oss til å strekke oss enda lenger! Idéen er til fri avbe- nyttelse.
Utgiver Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, Postboks 8005 Dep.
0030 Oslo Ansvarlig Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk
Redaktør rådgiver Grethe Rødskog Fodstad
telefon: 22 24 55 88 telefaks: 22 24 55 90
e-post:
grethe-rodskog.fodstad@
jd.dep.no eller via KOMPISnettet:
Fodstad Grethe (Justisdept) Kontaktutvalg i Kriminal-
omsorgsavdelingen seniorrådgiver Erik Såheim,
Utviklingsseksjonen rådgiver Bente Gøril B.
Sandahl, Administrativ seksjon førstekonsulent Erling Fæste,
Juridisk seksjon Kontaktpersoner på
regionalt nivå Frode Isaachsen, Region øst
Bjørn Krogsrud, Region sør Liv Henly, Region nordøst Bjørg Lindebø, Region sørvest
Hildur Bøe, Region vest Charlotte Myhrvold,
Region nord Redaksjonen avsluttet
5. september 2004 Manusfrist nr. 4/2004
12. november Utgivelsesplan 2004
Uke 12, 25, 42, 50 Bestilling av abonnement
/adresseendring førstesekretær Bjørg Myhren
telefon 22 24 55 81 telefaks 22 24 55 90
Opplag 4500 Forside Fra Tromsø fengsel Foto: Grethe R. Fodstad
Nr 3/2004 14. årgang
L E D E R
3
▲
Bevilgningen under kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning er foreslått til om lag 1 963 mill. kroner. Dette er en økning på 5,4 % i forhold til saldert budsjett for 2004. I tillegg til tekniske endringer skyldes økningen helårsvirk- ning av kapasitetsutvidelser, etablering av fengselsplasser i Hustad leir, vedlikeholdstiltak ved Ullersmo fengsel, skole- bygg ved Ila fengsel, forva- rings- og sikringsanstalt, eta- blering av besøksleilighet ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt og prosjek- tering av Halden fengsel.
Bevilgningen under kap. 432 Kriminalomsorgens utdan- ningssenter er foreslått til om lag 112 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 11,9 % sammenliknet med saldert budsjett for 2004. Årsaken til dette er først og fremst at aspirantopptaket ved KRUS reduseres fra 150 til 100 (ordi- nært nivå), men også at eks- traklassen i Region sørvest er uteksaminert og at spesial-
klassen i forbindelse med kapasitetsutvidelsene i 2004 uteksamineres i 2004. Midlene som har vært nyttet til dette, er omdisponert innenfor kri- minalomsorgen.
Økt kapasitet for straf- fegjennomføring
Regjeringen har de siste årene prioritert å utvide fengselska- pasiteten. Fra 2002 til utgang- en av 2004 vil fengselskapa- siteten ha økt med til sammen 320 plasser, inkludert duble- ringer og midlertidige plasser.
I løpet av 2004 blir det eta- blert 122 nye plasser. I tillegg kommer 8 dubleringer.
Kapasitetsutvidelsene som iverksettes i løpet av 2004 til- svarer en helårsvirkning på 35 plasser i 2004. I 2005 vil alle plassene ha helårsvirkning og medføre en økning på ytterli- gere 87 plasser i forhold til 2004.
Ordningen med fremskutt prøveløslatelse skal utvides slik at de med dom over 6
Regjeringens forslag til budsjett for 2005 ble lagt frem for Stortinget 6. oktober 2004. I budsjettfors- laget legges det opp til en bevilgning på om lag 2 075 mill kroner til kriminalomsorgen. Dette er en økning på 4,3 % i forhold til saldert budsjett for 2004 – og vi er for første gang over to milliarder!
Statsbudsjettet for 2005
4
måneder kan få fremskutt prøveløslatelse med inntil 20 dager. Effekten av denne utvidelsen anslås til 16 plasser.
Oppdaterte prognoser viser at det fortsatt er behov for å utvide fengselskapasiteten frem mot 2010. Det arbeides derfor videre med langsiktige vurderinger av flere alternative fengselsutbygginger. Ved planlegging av nye fengsler vil departementet foreta en gjennomgang av fengslene for eventuelt å avvikle driften i bygg som er uhensiktsmessige for fengselsformål. Blant feng- selsbyggene finnes det flere eldre bygg. Derfor vektlegges også utbedring og rehabilite- ring av fengselsbygg. I 2005 vil det blant annet bli iverksatt rehabiliteringsarbeider ved Ullersmo fengsel.
Hustad leir/ Molde fengsel
I løpet av andre halvår 2004 blir det etablert 12 lukkede fengselsplasser i Hustad leir til erstatning for de 12 plassene i Molde fengsel som for tiden er stengt. Molde fengsel har en bygningsmessig stand som krever betydelige investeringer for at det fortsatt kan benyttes som fengsel. Hustad leir eies av Justisdepartementet. Den er i god stand og har utvidelses- muligheter. Departementet vurderer derfor Hustad leir som bedre egnet til permanent fengselsdrift. Molde fengsel vurderes solgt.
Prosjektering av Halden fengsel
Av hensyn til effektiv ressurs- bruk i justissektoren igangsatte
departementet våren 2004 i samarbeid med Statsbygg en ny gjennomgang av Halden fengsel med tanke på å redu- sere kostnadene.
Departementet arbeider med å vurdere mulige kostnadsredu- serende tiltak og med en kvali- tetssikring av kostnadsram- men. Regjeringen vil komme tilbake til arbeidet med Halden fengsel på egnet måte.
Hvalsmoen
Det arbeides med en analyse av mulighetene for å nytte for- svarsanlegget Hvalsmoen til fengselsformål. Departementet har ikke avsluttet arbeidet med å vurdere eventuell bruk av dette anlegget.
Utvidelse av fengselska- pasiteten i Region nord
I Region nord gir kapasitetsut- videlsene som iverksettes i 2004, betydelig effekt fra 2005.
Det arbeides likevel videre med vurderingen av mulig- hetene for fengselsutbygging i Indre Salten/Sørfold.
Skolebygg ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt
Det vil bli etablert nye lokaler til skolevirksomheten ved Ila fengsel, forvarings- og sikrings- anstalt i 2005.
Besøksleiligheter ved Bredtveit fengsel, forva- rings- og sikringsanstalt og Trondheim fengsel, avdeling Leira
Det skal igangsettes et pilot- prosjekt ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt
og Trondheim fengsel, avdeling Leira, som innebærer et utvidet besøkstilbud for barn som har mor eller far i fengsel. Det tas sikte på å etablere en besøks- leilighet ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt i 2005 der den innsatte kan motta overnattingsbesøk av sin nære familie. Ved Leira skal det benyttes en eksisterende besøksleilighet. Prosjektet har som formål å gi barnet mulig- het til forbedret og økt samvær med mor eller far, under betryggende forhold, under straffegjennomføringen. En forutsetning for å motta besøk i besøksleilighet er at innsatte deltar i et veiledningsopplegg for å øke foreldreferdighetene og styrke foreldrerollen slik at barnas behov ivaretas.
Pilotprosjekter for voldsutsatte domfelte kvinner
I samarbeid med rusomsorgen og krisesentrene skal det igangsettes pilotprosjekter i Stavanger, Bredtveit og Fredrikstad fengsel hvor volds- utsatte domfelte kvinner kan delta i selvhjelpsgrupper før og etter løslatelse.
Personal
Det legges opp til å redusere opptak av aspiranter ved KRUS til neste år. Det er gledelig at mange års satsing nå har resul- tert i flere faglærte fengsels- betjenter. Opptaket reduseres derfor til det nivået vi hadde for noen år siden. Det er bra at bruken av ufaglært arbeids- kraft blant fast tilsatte er redusert. Det er viktig for kvaliteten på arbeidet i kriminalomsorgen.
Departementet vil imidlertid følge med og legger opp til å øke opptaket igjen dersom det skulle bli behov.
Fulle fengsler og mange oppgaver i friomsorgen krever mye av dere som skal håndtere dette i hverdagen. Vi vil berømme tilsatte i etaten for den innsatsen og det engasje- mentet dere legger ned i kriminalomsorgen!
Takk til dere alle!
•
▲
Kapasiteten i fengslene øker: Oslo fengsel er bygget om og utvidet og kunne åpne 23 nye plasser i juni,Tromsø fengsel er bygget om og har fått nytt bygg som til sammen gir 25 nye plasser. I høst blir Kongsvinger fengsel, Bergen fengsel og Trondheim fengsel bygget om og utvidet med til sammen 60 plasser. I tillegg arbeides det med flere større vedlikeholdsprosjekter, blant annet ved av Oslo, Mosjøen, Ullersmo og Indre Østfold fengsler. Kapasiteten ved utgangen av året vil være ca 3180 fengselsplasser - en økning på 304 plasser siden 2002.
Departementet skal bruke om lag 85 millioner kroner på store ombyggings- og vedlikeholdsprosjekter i 2004. I tillegg kommer midler brukt over Statsbyggs budsjetter. Regionene bruker også en del midler til løpende vedlikehold av fengslene.
I 2003 ble det brukt om lag 43 millioner kroner til vedlikehold av bygg, anlegg og maskiner i kriminalomsorgen.
Tromsø fengsel
Veiviser for utvikling og målrettet kriminalomsorg
5
▲
Tekst og foto: Grethe R.
Fodstad, Kriminalomsorgs- avdelingen
Før utvidelsene og ombygg- ingen hadde det snautt førti år gamle Tromsø fengsel 34 soningsceller. Ny kapasitet er på 59 plasser. 20 av disse er i den nye åpne avdelingen og 5 er nye lukkede plasser. Det var i statsbudsjettet for 2000 de første midler ble bevilget til en svært etterlengtet utvidelse og oppgradering av fengselet.
Første del var å bygge en åpen avdeling. Denne ble ferdig og tatt i bruk sommeren 2003. For Runde former i utsmykningen ved Oddvar I N Daren
Gjestene ønskes velkommen av fengselsbetjent Anne Grete Erikstad
6
▲
Utsikten fra riggområdet opp mot resten av fengselet.
God mat fra havet nytes av fengselsleder Liv-Rigmor Eidissen, statsråd Odd Einar Dørum, direktør Asbjørn Roald, assiste- rende direktør Torill Holsvik Høyem, assisterende direktør Cato Frantzen - som utgjør ledelsen ved Kriminalomsorgen region nord. Direktør Hilde Nordskogen, Statsbygg, sitter vis a vis.
Vel fornøyde med dagen er blant andre fengselsleder Liv- Rigmor Eidissen, fengselsinspektør Ørjan Wilsgaard, ekspedi- sjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk og fengselsbetjent Simonsen. Sistnevnte fikk fin applaus for sitt musikalske bidrag.
å opprettholde kapasiteten under ombyg- gingen av det gamle fengselet – lukket avdeling og varetekt – ble det satt opp et elementfengsel med 14 celler, fellesrom, vaktrom og tekniske rom integrert i en bygning av 13 stålcontainere som ble tatt i bruk våren 2003. Også disse cellene har dusj , toalett og servant.
Rehabilitering av den opprinnelige fengsels-
bygningen tok til august 2003. Her er blitt varetektsavdeling med bad og WC på hver celle. Det er bygget kulturbygg med forsam- lingssal/ idrettssal og bibliotek og under- visningsrom.
Ved den høytidelige åpningen talte blant annet en svært fornøyd Hilde Nordskogen fra Statsbygg. Justisminister Odd Einar
Dørum så i sin tale tilbake på hvordan han alt for mange år siden hadde samtalt med den rolige, saklige ildsjelen
– fengselets mangeårige leder Herulf Johansen - og blitt overbevist om nødven- digheten av å ta et tak for Tromsø fengsel.
Justisministeren takket ham derfor spesielt for å ha vært en dyktig byggeleder inntil han nylig ble pensjonist.
•
7
Oppholdsrom i moderne design, hver avdeling har egen farge- valør, dus på lukket og skarpere på åpen
Det store blikkenslagerverkstedet – som fengselslederen har planer om å omdanne til flere mindre verkstedenheter
Fengselsinspektør Ørjan Wilsgaard, leder av åpen avdeling, orienterer en av gruppene på omvisningen
Tromsø fengsel ligger i skrånende terreng. Her utsikten fra åpen avdeling ned mot riggavdelingen.
Inngangen til åpen avdeling Fellesrom i åpen avdeling
Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk i samtale med fungerende politimester Arild Isaksen og Herulf Johansen
Herulf Johansen har ledet Tromsø fengsel i mange år og vært fengselets mann i byggeprosessen. Han var heller ikke snauere enn at han overtok som leder av friomsorgen i Troms et halvt års tid før han ble pensjonist. Her sammen med fengselsleder Eirin Wilhelmsen, Vadsø fengsel og friomsorgsleder Håkon Sandåker, Nordland.
8
Av Anne Hagen Fevang, Hovedverneombud for kriminalomsorgen
Det var invitert ett hovedverne- ombud/verneombud fra hvert fengsel og friomsorgskontor.
Også KRUS, KITT og Regionskon- torene var med. Det jeg ønsket var å skape et nettverk innen regionen. Det er særdeles viktig nå da de nye regionale AMUene (RAMU)skal etableres. I en regi- onal samling vil verneombudene kunne bli kreative og løsningsori- enterte sammen. De kan hente impulser og bli den støttes- pilleren lederne trenger for å kunne ivareta et forsvarlig HMS.
Det er arbeidsgivers ansvar å
påse at vernetjenesten virker i praksis. Leder kan ikke forholde seg passiv til manglende inter- esse hos arbeidstagerne. Jeg visste av erfaring at det var mye usikkerhet ute på enhetene. Lite kunnskap om vernetjeneste fører også til en undervurdering i hvor viktig det er. Regionale samlinger for verneombudene ser jeg på som like viktig for verneombud som for enhetslederne å møtes på regionvise enhetsledermøter.
Det var kun 6 enheter som av ulike grunner, ikke meldte seg på.
Samt at 6 deltagere meldte avbud rett før konferansen. Vi endte altså med at 61 av 73 enheter deltok. Det må jeg si er meget bra og vitner om et stort behov.
Med meg som foreleser og veileder hadde jeg Arne Bern- hardsen. Han har lang erfaring i arbeidsmiljø og AMU arbeid. Det viste seg at jeg hadde gjort et kupp der. Arne var kjempedyktig i å trekke de klare linjene på en lett forståelig måte. Det ble en lett, avslappet og trygg atmo- sfære på alle konferansene.
Vi forsøkte å ta de temaene deltagerne hadde forventninger om og behov for å diskutere. Det viste seg at det kun var små nyanser som skilte de fire konfe- ransene. Av temaer vi var innom kan jeg nevne : - de nye RAMU- enes roller og oppgaver og hvordan verneombudene selv kan ivareta sine roller i RAMU.
- Samarbeid på tvers av enhetene. - Grensedragning mot de tillitsvalgtes domene.
- Erfaringsutveksling rundt IA og sykefraværsarbeidet. - Oppføl- ging og rapportering av uønskede hendelser.
Det ble nok mye om verneom-
budenes roller selv om dette skal være tema på grunnkusene. Og det var godt å få dele de ulike erfaringene vi har som verne- ombud. Noen har hatt rollen som verneombud i over 10 år mens andre var valgt 14 dager før konferansen. Alle hadde imidlertid meninger og erfa- ringer om verneombudrollen, og hvilken status verneombudet har på enheten. Det er for lite kunn- skap om når verneombudene skal brukes. Dette gjelder både ledere og medarbeidere. Verne- ombudenes blir ikke brukt selv der de har spesial kompetanse og loven sier de skal brukes.
Verneombudene gav etter konferansen, utrykk for at de ikke lenger føler seg så alene. Det gav status bare det at det var en samling forbeholdt verneombu- dene.
Vi har startet på en bevisstgjø- ringsprosess blant medarbei- derne våre. Og vi har startet en nettverksbygging i regionene
Verneombudkonferansene 2004
I månedskiftet april - mai inviterte jeg til regio- nale konferanser for alle hovedverneombud og en rekke verneombud i kriminalomsorgen. Vi avholdt 4 samlinger på stedene; Sørmarka utenfor Oslo, Stavern kurs og konferansesenter, Sola utenfor Stavanger og på Stjørdal.
Region nord øst diskuter RAMU og nettverkssamlinger.
Fra Sørmarka der region nord øst og øst lot diskusjonen vare utover kvelden.
Region nord var samlet på Stjørdal.
Fra Stavern og region sør. Maten var upåklagelig.
Av underdirektør Torgeir Heimli
Soningskøen har igjen blitt kortere. Fra tellingen ett år tidli- gere, 30.06. 2003, har det vært en nedgang på i alt 579
dommer, fra 2813 til 2234.
Det er nedgang i soningskøen på 120 dommer fra forrige telling, 31. mars i år. Da var køen på 2354 dommer. Pr 30.06.04 var soningskøen på 2234
dommer. Dette tilsvarer full drift av et fengsel med 481 plasser i ett år. Om lag 72% av køen består av dommer på under 90 dager, med en gjennomsnittlig domslengde på 38 dager.
9
Soningskøen etter 1. halvår 2004
Region 30.06.03 30.09.03 31.12.03 31.03.04 30.06.04 Differanse 31.03.-30.06.
Øst 1 086 1 059 1 034 808 786 -22
Nordøst 331 234 403 445 293 -152
Sør 108 62 80 108 159 51
Sørvest 184 136 51 89 56 -33
Vest 548 624 567 448 511 63
Nord 556 518 462 456 429 -27
Totalt 2 813 2 633 2 597 2 354 2234 - 120
Gjennomsnittlig domslengde i hele køen er på 79 dager.
Utviklingen av soningskøen fordelt på kriminalomsorgsregion
KSF 3/2004 av 28.06.2004
Retningslinjer om kosthold i fengsels- vesenet.
Retningslinjene har basis i den ernæringspolitikk som Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler. I tilknytting til retningslinjene er det utarbeidet en nærmere veiledning om de enkelte måltidene. Innenfor rammen av retningslinjene er det overlatt til de ansvarlige på kjøkkenet å presentere et kosthold som er ernæringsmessig tilfredsstillende.
KSF 4/2004 av 20.09.2004 Forbud mot bruk av mobiltelefon i fengsel.
Besøkende, herunder offentlig oppnevnt forsvarer, diplomatisk og konsulær representant og annen offentlig myndighetsrepresentant tillates ikke å medbringe mobiltelefoner eller andre elektroniske kommunikasjonsmidler ved besøk til innsatte i fengsel. Den besøkende skal anmodes om å av- levere mobiltelefonen før besøket tar til. Daglig leder kan gi dispensasjon i særlige tilfelle.
Tilsatte tillates ikke å bruke mobiltelefon i fengs- ler. Når det gjelder fengsler hvor mobiltelefon benyttes som tjenestetelefon, kan direktør på regionalt nivå dispensere fra forbudet for tilsatte dersom driften ellers vil bli urimelig komplisert. I disse tilfellene bør imidlertid regionalt nivå, sammen med leder av fengselet, prøve å finne
frem til andre ordninger for kommunikasjon.
Forbudet gjelder både fengsler med høyt sikker- hetsnivå og fengsler med lavere sikkerhetsnivå. I overgangsbolig avgjør leder av fengsel, ut fra en vurdering av sikkerheten og kontrollbehovet, hvorvidt forbudet skal gjelde.
Rundskriv G-02/2004 av 21.07.2004 Delegasjon av avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker etter lov av 15.11.1963 om fullbyrding av nordiske dommer på straff mv.
Justisdepartementet har delegert
Kriminalomsorgens sentrale forvaltnings avgjør- elsesmyndighet i saker om overføring av fullbyrding av nordiske dommer på straff mv. til kriminalom- sorgens regionale nivå.
Rundskriv G-03/2004 av 21.07.2004 Endring av Justisdepartementets for- skrift av 03.12.1963 nr. 1 om samarbeid med Danmark, Finland, Island og Sverige om fullbyrding av nordiske dommer på straff mv. – og endring av
Justisdepartementets forskrift av 12.12.1963 nr. 1 om fullbyrding av nordiske dommer på straff mv.
Forskriften av er endret i tråd med delegasjonen, ref. Rundskriv G-02/2004
•
Nye rundskriv
Region vest og sørvest var samlet på Sola. Selv pausene ble utnyttet til gruppediskusjoner.
som gir en felles strategi opp mot våre ledere. Verneombudene vil brukes. Vi vil brukes for å utvikle oss og tilegne oss kompetanse.
Vi vil gis mulighet til å bli den dyktige støttespilleren verneom- budet skal være etter lovens intensjon. Et verneombud som brukes kan bli den beste medar- beideren for alle på enheten. Bli et godt bindeledd mellom ledelse og medarbeidere. Være den tillitsvalgte som kan trekke inn kompetanse utenfra når bevilgende myndighet ikke er seg sitt ansvar bevisst. Være den tillitsvalgte som tenker forebyg- gende og ivaretaking av alle i kriminalomsorgen.
Som sentralt hovedverneombud har jeg lært utrolig mye av disse samlingene. I forskriften om verneombud og arbeidsmiljøut- valg står det at; verneombudene skal velges blant anerkjente dyktige arbeidstagere ved virk- somheten. At kriminalomsorgens verneombud er dyktige kan jeg skrive under på. At de er valgt fordi de er anerkjente skal verne- ombudene ta som en tillitserklæ- ring. De har fått rollen fordi medarbeiderne stoler på dem. La verneombudene få vise at er den tilliten verdig.
Ikke undervurder eller undertrykk verneombudene. Verneombu- dene må brukes for å bli bedre.
Sammen med gode ledere er gode verneombud nøkkelen til et godt arbeidsmiljø.
•
10
Evalueringsseminar om kontaktbetjentordningen
Av rådgiver Anne Dahl, Kriminalomsorgsavdelingen KRUS ga et tilbakeblikk på kon- taktbetjentordningen. Kjersti Fjærestad oppsummerte med at de viktigste behovene i dag er: mer skriftlighet (journal- føring mv), veiledning og tettere samarbeid mellom fengslene og friomsorgen.
Kristin Tandberg, Region øst, minnet om at både regionene, KRUS og kontaktbetjentpro- sjektet i JD har fremhevet at de viktigste faktorer for å lykkes i utviklingen av kontaktbetjent- ordningen, er ledernes engasje- ment og tilrettelegging i turnus og veiledning. Forsøkene med å få friomsorgen som veiledere i kontaktbetjentarbeidet har de fleste steder ikke lykkes. Hun viste til at alle undersøkelser tyder på at kontaktbetjentene ønsker større ferdigheter i sam- taleteknikk. Kompetanseheving i fengslene og særlig
”Motivasjonell intervjuing” må derfor være satsingsområder framover.
Pål Disen oppsummerte fra sin undersøkelse i Region nordøst at fengselsledelsen er lite synlig i kontaktbetjentarbei- det. Mange kontaktbetjenter savner mer anerkjennelse for arbeidet sitt både fra ledelsen og fra andre kolleger.
Framtidsplaner ble lite brukt.
NFF-tillitsvalgt Jorunn Foss, Region vest, hadde systemati- sert opplysninger fra en liten spørreundersøkelse om kon- taktbetjentarbeidet foretatt av NFF. Foss oppsummerte med at det er for lite innhold i og for lite tid og ressurser til kon- taktbetjentordningen. Det er mangel på skriftlighet og mangel på veiledning i arbei- det. Ledernes engasjement må bli tydeligere og arbeidet må organiseres bedre. Det er behov for et tettere samarbeid med friomsorgen, særlig om framtidsplaner, som også bør inn i KOMPIS. NFF poengterte at kontaktbetjentarbeidet skal være ryggraden i fengslenes arbeid, men at det i dag er store forskjeller i kvalitet fra
fengsel til fengsel. Foss frem- hevet at det er behov for min- stestandarder for ordningen og for avgrensninger både i kontaktbetjent- og framtids- planarbeidet.
En kvinnelig innsatt fra Skien fengsel fortalte om sine opple- velser med kontaktbetjentord- ningen. Hennes inntrykk var at det er stor forskjell fra betjent til betjent.
Mange kontaktbetjenter gir lite informasjon og har dårlig tid, mens noen hjelper innsat- te til å komme seg videre etter løslatelse. Hennes opplevelse var at innsatte ofte må vise seg som hjelpeløse for å få hjelp - må grine seg til hjelp.
De som viser at de har ressur- ser, blir ofte ikke prioritert. Et modig og tankevekkende innlegg.
Dag Rakli som har undervist på KRUS` veilederutdanning, viste i sitt innlegg til at veile- derutdanningen fra KRUS blir lite brukt ute i fengslene.
Veiledning er viktig for å lykkes i kontaktbetjentarbei- det, men må helst gis av en person utenfor fengselet. Når betjentene skal jobbe med sin egen prosess, må veiledningen ikke gis av lederen – dette blir en uheldig sammenblanding av rollene.
Ingeir Klemetrud, Stavanger
Kriminalomsorgens sentrale forvalt- ning, KSF, og Kriminalomsorgens utdanningssenter, KRUS, arrangerte evalueringsseminar på KRUS 25. – 26.
august om kontaktbetjentordningen.
NFF var initiativtaker til seminaret og aktivt med i planleggingen. Det var et engasjerende seminar med mange spennende innlegg og stor interesse fra deltakerne .
Filosofen Guttorm Fløistad. Foto: Terje Fredwall, KRUS.
11
fengsel, fokuserte på ledelsens ansvar og hvordan ledelsen kan tilrettelegge for at kontaktbetjentarbeidet skal fungere godt. Hans leder- filosofi er å delegere ansvar og gi rammer, reorganisere, planlegge og sette av tid til veiledning og møtearenaer i turnus. Betjentene må få et eierforhold til ordningen og ledelsen må være tydelig på at det er slik vi skal jobbe. På dagtid er det rom for å ta inn- satte ut av arbeidsdriften til samtaler. Han poengterte at noe også må nedprioriteres, som umotiverte innsatte og framstillinger som ikke er godt begrunnet.
I diskusjonen etterpå kom det fram at mange kontaktbe- tjenter opplever uklare for- ventninger fra ledelsen i kontaktbetjentarbeidet.
Mange får dårlig samvittighet fordi de har kontaktbetjent- samtaler og opplever at
ledelsen ikke synes at dette arbeidet er viktig nok.
Anne Berit Holden, Region sør, og Bjørg Lindebø, Region sørvest, hadde innlegg om behovet for bedre samarbeid om framtidsplaner mellom fengslene og friomsorgen. På dette området er det et stort forbedringspotensial, særlig gjelder dette samarbeidet om framtidsplaner for prøveløs- latte. De tok til orde for bedre samordning av planer generelt.
Andreas Skulberg, Kriminalom- sorgsavdelingen og KSF, viste til fagstrategien som framhever at kontaktbetjentarbeidet skal være ryggraden i fengslenes faglige arbeid. KSF skal se på mulighetene for at planarbei- det i fengslene kan erstattes med en felles samlet plan. Ros ble gitt til KRUS for deres viktige rolle som pådriver og faglig bidragsyter i utviklingen
av kontaktbetjentarbeidet.
Det skal arrangeres et nytt kontaktbetjentseminar neste år.
En oppsummering viser at seminaret hadde mye fokus på alt som ikke fungerer i kontaktbetjentarbeidet.
Ordningen har i de aller fleste fengsler blitt etablert i løpet av de siste 8 - 10 årene og det tar tid å legge om fengsels- betjentrollen. Samtidig må vi ikke glemme at mange fengs- ler og avdelinger får til kon- taktbetjentarbeidet. De setter av tid til samtaler, får tid til vei- ledning og organiserer arbeidet på en god måte. Det er inspirerende å merke det voldsomme engasjementet og troen på at kontaktbetjent- arbeidet er viktig. Dette er en ordning som har kommet for å bli – det trengs bare litt mer drahjelp fra ledelsen.
Filosofen Guttorm Fløistad
hadde et engasjerende foredrag om motivasjon og endring av mennesker. Han snakket om langsomhetens filosofi, om at endring av mennesker tar lang tid.
Fløistad hadde et tilbakeblikk i filosofiens verden, hvor hjelpe- ren måtte underordne seg den man skulle hjelpe for at hjelpen skulle virke – et tanke- kors i vår tids fengselshverdag!
Han viste til den gamle filosof Konfusius, som hver dag stilte seg spørsmålet: Hvordan kan jeg fornye meg i dag? Tenk hvis vi kunne gjøre det samme.
•
Kjersti Fjærestad, KRUS, Kristin Tandberg, Region øst, Janne Helgesen, KRUS og Anne Dahl, Kriminalomsorgsavdelingen.
Foto: Terje Fredwall, KRUS.
12
Kriminalomsorgens Internasjonale Fengselssamarbeid sammen med Utenriks- departementet og Norsk utenrikspolitisk institutt arrangerte seminaret
’Europarådet i praksis og politikk’ 6. og 7. september. Foranledningen var det norske ledervervet i Europarådet fra mai til november 2004.
Europarådet – politikk og praksis
seminar om Europarådet og fengselsreform
av rådgiver Heidi Bottolfs, Kriminalomsorgsavdelingen
Europarådet – en tone- angivende organisasjon for kriminalomsorgen
Europarådet har i over 50 år vært en freds- og samarbeids- organisasjon basert på den europeiske kulturarv, funda- mentale menneskerettigheter og demokrati. Organisasjonen består av 45 medlemsland. Den viktigste oppgaven til
Europarådet i dag er å verne om menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsip- pet. Det siste tiåret har demo- kratibygging i Sentral- og Øst- Europa stått særlig sentralt.
Europarådet har vært tonean- givende i arbeidet med å utvikle standarder for kriminal- omsorgen. Standardene har blitt utviklet fra den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon og rettspraksis i den europeiske menneskerettighetsdomstol.
Europarådets Torturovervåk- ingskomité utgjør et spesielt effektivt verktøy for å overvåke
forholdene i fengsler og andre lukkede institusjoner som har ratifisert European Convention for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment.
Videre er Europarådet svært viktig i utformingen av anbefa- linger for godt fengsels- og fri- omsorgsarbeid. Selv om disse ikke er bindende for medlems- landene, utgjør de gode ret- ningslinjer for arbeidet som skal skje i praksis. Blant annet brukes de europeiske fengsels- regler flittig.
Europarådet i politikk og praksis
Seminarets første dag var viet Europarådet som en politisk organisasjon. Seminaret ble åpnet av Utenriksminister Jan Petersen etterfulgt av Europarådets nye generalse- kretær Terry Davis. De sentrale temaene som ble diskutert i løpet av seminarets første dag var Europarådets betydning i et utvidet EU og forholdet til andre europeiske organisasjo- ner som Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa (OSSE).
På seminarets andre dag ønsket vi å se på Europarådets virke i praksis, nemlig innen fengselsreformer og da særlig i det som gikk under beteg- nelsen ’svake demokratier’.
Statsråd Dørum holdt et en- gasjerende innlegg om balan- segangen mellom kampen mot terrorisme og organisert kriminalitet i forhold til den enkeltes rettsvern. Tidligere leder for Europarådets Division
of Crime Problems, Dr. Hans- Jurgen Bartsch, holdt en inn- ledning om Europarådets juridiske så vel som praktiske virkemidler i forhold til feng- selsreformer. Medlem av Torturovervåkingskomiteen, Dr.
Ingrid Lycke Ellingsen, fortalte om komiteens arbeid.
Seminaret hadde også som ambisjon å forene akademiske miljø med det praktiske arbei- det knyttet til fengselsreformer.
Det var derfor interessant å høre seniorforsker Annika Hansen, Forsvarsinstituttet og direktør Espen Barth Eide, NUPIs avdeling for inter- nasjonal politikk snakke om betydningen av reformer innen sikkerhetssektoren som en betingelse for demokrati ut- vikling. Seniorrådgiver Erik Såheim fra Justisdepartementet la fram sine refleksjoner knyttet til fengselets rolle i det demo- kratiske samfunn. Heidi Bottolfs
fra Justisdepartementet inn- ledet om varetekt – et dilemma mellom effektiv etterforskning og menneskerettigheter.
Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Kriminalomsorgens Internasjonale Fengselssam- arbeid vil utgi en papersamling på bakgrunn av seminaret i begynnelsen av neste år.
•
Psykiater Ingrid Lyche Ellingsen, medlem av Den europeiske torturovervå- kingskomité
Seniorforsker Annika Hansen, Forsvarsinstituttet og direktør Espen Barth Eide, NUPIs avdeling for internasjonal politikk Fra venstre Kari Oslo, forsker NUPI, Anja Bakken, koordi- nator NUPI, Erik Såheim, seniorrådgiver Justisdeparte- mentet, Hans-Jurgen Bartsch, tidligere leder av Europarådets Division of Crime problems, Ingrid Lycke-Ellingsen, medlem av Europarådets Torturovervåkingskomité, Per Colliander, Europarådts ekspert på fengselsreformer, Annika Hansen, seniorforsker Forsvarsinstituttet, Heidi Bottolfs, rådgiver Justisdepartementet
13
- Hensikten med møtet er å starte en diskusjon om hvordan vi skal føre tilsyn med regione- ne og de igjen føre tilsyn med enhetene. Stikkord er systemtil- syn, individtilsyn, erfaring med internkontroll, rapportering og hvordan man kan få til et posi- tivt tilsyn som oppleves som en støtte, sa avdelingsdirektør Andreas Skulberg som inviterte assisterende helsedirektør Geir Sverre Braut og seniorrådgiver Anders Haugland fra
Helsetilsynet for å orientere Kriminalomsorgens sentrale forvaltning om erfaringer fra tilsyn med helsetjenesten.
- Internkontroll er ikke en fin perm med dokumenter og skjemaer som gjør at man kan si:
Se hvor fin internkontroll vi har.
Internkontroll dreier seg om styring og handling i det daglige, oppgavefordeling og oppfylling av visse krav, sa Braut. - Det dreier seg om å bygge en struktur for styringskultur i virksomheten.
Internkontroll er nært knyttet til systematikk. Oppgaver og mål, ansvar og myndighet skal klar- gjøres av ledelsen. Internkontroll skal fange opp og gi mulighet for å forbedre svakheter i virk- somheten. Forenkling er et annet stikkord, man avdekker, retter opp og forebygger. Samtidig håndterer man forskjellighet, understreket han.
- Utgangspunktet er virksom- hetens problemer, det er ikke noe poeng å utarbeide en internkontrollbok som gjør mye ut av det som fungerer bra, sa Haugland. – Internkontroll skal være nyttig for dere selv, vise ansvarsfordelingen i virksom- heten for eksempel.
Internkontroll skal være virk- somhetens eget system.
Tilsynsmyndighetene god- kjenner derfor vanligvis ikke internkontrollsystemene.
Virksomheten har et selvsten- dig ansvar for å være lovlydig uavhengig av det tilsyn som kontrollmyndighetene utøver.
Internkontroll skal gjøre virk- somheten mer forutsigbar.
Brukererfaring skal bidra til
forbedring. Sårbare områder skal være kjent. Alt må styres og avvik brukes til å forbedre og bygge opp. Det er viktig å være enige i de faktiske forhold. Det dreier seg om styrt forbedringsarbeid. Når det gjelder mål og resultatstyring er det viktig å også få med hva man svikter på eller ikke har greid, sa han blant annet.
•
Tilsyn og internkontroll
Avdelingsdirektør Andreas Skulberg i Justisdepartementet hadde invitert assisterende helse- direktør Geir Sverre Braut og seniorrådgiver Anders Haugland fra Helsetilsynet
Arbeidsdriften – fortsatt den sterkeste av alle drifter?
Av ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk
Takk til alle som leverte høringsuttalelse til rapporten ”Arbeidsdriften, den sterkeste av alle drifter”! Og takk til gruppen som har jobbet videre med høringsuttalelsene!
I sommer leverte sistnevnte gruppe – som besto av representanter fra KSF, regionalt nivå, en representant fra lokalt nivå (som
deltok i arbeidsgruppen bak rapporten) og tjenestemannsorganisasjonene NFF og KY - sitt forslag til hvordan rapporten bør følges opp med basis i høringsuttalelsene.
Gruppen foreslo også prioritering av tilta- kene, hvordan de kan realiseres, hvem som skal ha ansvar for arbeidet, og de anslo tidsfrister for arbeidet.
Vi vil gå grundig igjennom prinsipper og
tiltak, og ta stilling til det som må avklares sentralt. Arbeidsdriften er en viktig del av fagutviklingen i kriminalomsorgen. I fag- strategien har vi fastslått at vi tar sikte på å utarbeide en egen strategi for utvikling av arbeidsdriften. Vi har nå fått et viktig grunnlag for dette arbeidet som vil komme til å involvere både de enkelte fengsler, regionene og KSF.
14
Tekst og foto: Grethe R.
Fodstad, Kriminalomsorgs- avdelingen
Justisministeren Odd Einar Dørum la i sin innledning vekt på at det er enkeltmennesket som skal møte et system som fungerer. Dette gjelder både domfelte, offer og pårørende.
De gode eksemplene må brukes som modeller. I justis- sektoren kreves det differen- siering. Differensiering krever kompetanse, derfor må rekrut- teringen til de som skal utøve makt være god. Kunsten er å gjøre det alle er enige i:
Samarbeide slik at vi skaper et system som fungerer.
Justisministeren trakk fram to eksempler på godt forvaltningssamar- beid:
Det forholdsvis nye Firer’n/Ungfirer’n ved
Trondheim fengsel og det 12 år gamle Stifinnerprosjektet ved Oslo fengsel. I Trondheim har fengselet og kommunen etablert en forpliktende samar- beidsavtale til beste for inn- satte som soner i Trondheim fengsel. Her er blant annet aetat, skolemyndigheter, psykisk helsevern, rusomsorg, sysselsettingstiltak, barnevern med. Resultatet er tilrettelagt soning, spesielt for rusmiddel- misbrukere/unge innsatte og oppfølging etter løslatelse i samarbeid med Stavne gård. I Stifinnerprosjektet ved Oslo fengsel og samarbeidet med Tyrilistiftelsen, er skole, Aetat,
sosialetaten, psykiatri, rusom- sorg, barnevern etc. trukket inn.
Rettigheter og plikter under straffegjennom- føringen
Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk i Kriminalomsorgs- avdelingen la vekt på at utgangspunktet er at innsatte og domfelte har de samme rettigheter og plikter som befolkningen for øvrig.
Kriminalomsorgen har i straffe- gjennomføringsloven § 4 et pålegg om å samarbeide med andre etater for at innsatte og domfelte kan få de tjenester lov- givningen gir dem krav på. Med stadig økende rettighetsfokus i lovgivningen generelt, må vi stille spørsmålet: Hvordan skal vi håndtere eksisterende og nye lover og regler innenfor rammen av straffegjennomføring?
Levekårskundersøkelsen fra Fafo dokumenterer et stort behov for rehabilitering av domfelte. Undersøkelsen viser at 6 av 10 beskriver seg som narkotikabruker. 7 av 10 hadde ikke jobb på innsettelses tids- punktet. 1/3 manglet egen bolig ved innsettelsen. 1/3 har vært i kontakt med barnever- net før de fylte 16 år. 4 av 10 har ungdomsskole som høyeste utdanning. 20% at de som løs- lates ikke har bolig, penger eller arbeid. Integrering og rehabili- tering er mål for flere etater, vi må møtes i et samarbeid, slik at vi drar i samme retning. En gjennomsnittsdom gir ca 3 måneder i fengsel. Denne tiden
kan benyttes godt ved at eta- blerte opplegg i best mulig grad kan videreføres, og andre etater får en gylden anledning til å komme i kontakt med en målgruppe med store behov. Vi bør samarbeide om løslatelsen.
Kriminalomsorgen må arbeide for at forholdene blir best mulig lagt til rette for andre etater. Vi har for tiden plass- mangel i fengslene, noe som blant annet fører til flyttinger som kan være til ulempe for innsatte og samarbeidspart- nere. Slike forhold må vi konti- nuerlig arbeide for å bedre.
Arbeids- og administra- sjonsdepartementet
Aetat har sentral avtale med kriminalomsorgen, og fylker og aetat lokalt er i fengslene med fengselskonsulenter eller kon- taktpersoner. Det er etablert et sentralt kontaktutvalg.
Samarbeidet er godt. Noen steder kan det være behov for bedre lokaler for konsulentene, de kunne bli mer involvert i det interne livet i fengslene, få mer informasjon, få tilgang til IT-løs- ninger. Arbeidsdirektoratet har søknad hos kriminalomsorgen om dette nå.
Sosialdepartementet
Det er nedsatt en arbeidsgrup- pe med representanter for Helsedepartementet,
Sosialdepartementet, Helse- og sosialdirektoratet og krimina- lomsorgen som skal lage et felles rundskriv om ansvarsfor- deling når det gjelder rusmid- delmisbrukere.
Barne- og familiedepar- tementet
Det er etablert samarbeid rundt fangers barn og fengslede som foreldre. Dette samarbeidet
videreføres. Ellers har samar- beid gitt gode resultater på barnevernsiden, spesielt i sam- arbeid med Oslo kommune.
Kommunal- og regional- departementet
Bostedsløse må både skaffes bolig og følges opp. Det ble utgitt et boligsosialt rundskriv i 2002 av Justis- og politide- partementet, Kommunal- regio- naldepartementet og
Sosialdepartementet om bistand til å et mestre bofor- hold. KRDs erfaring er at bolig ofte blir glemt i tverrfaglig samarbeid.
Utdannings- og forsk- ningsdepartementet
Opplæringsloven gir rett til gratis tjenester for en omfat- tende målgruppe innenfor kri- minalomsorgen. Innen opplæ- ring i kriminalomsorgen blir livsmestring og rehabiliterings- perspektivet vektlagt. Det er foretatt en omfattende evalue- ring av opplæring innenfor kri- minalomsorgen. Det oppleves enkelte steder som konflikt mellom programvirksomhet, fri- tidstiltak og undervisning. Det trengs bedre rutiner for plan- legging. En god erfaring er
”Steinkjer-modellen” der innsat- te/domfelte selv innkaller til møter, leder møter mv. som gjelder en selv. Det er en god måte å unngå taushetspliktpro- blemet.
Helsedepartementet
Helsedepartementet og Justisdepartementet har kon- taktmøter 2-3 ganger i året. Det ble foretatt en systemrevisjon i 2002, og konklusjonen var at helsetjenesten i fengslene fungerer bra.
Spesialisttjenesten kan bedres.
HD har bedt helsetilsynet i
Justisdepartementet har hatt møte med de seks berørte departementer for å diskutere hvordan en samordning av kartlegging, planlegging og tiltak for domfelte kan videreutvikles.
”Levevilkår blant innsatte”
bekrefter at det er behov for å styrke forvaltningssamarbeidet
FAFO-rapporten
15
fylkene om å ha et spesielt blikk på psykiatrien i fengslene. Det blir viktig framover å samordne planer slik innen helse- og rus- området. Innen arbeidet rundt
”Drug court” er det et spørsmål om de som dømmes her vil få større rettigheter enn andre.
Taushetspliktsbestemmelsene er også en utfordring.
Kultur- og
kirkedepartementet
Bibliotekene i fengslene forval- tes av ABM-utvikling som er delegert forvaltning av midler til en rekke bibliotekformål, som bibliotektilbud i fengsler og helseinstitusjoner. Fengslene stiller med lokaler og inventar, og bibliotekene står for drift etter avtale med kommunene.
13 av landets fengsler med ca 50% av de innsatte har i dag et bibliotektilbud. Det er ca 90 utlån per innsatt i løpet av et år, betydelig mer enn i samfunnet utenfor. Bibliotektjenesten er under gjennomgang, herunder tilbudet i fengslene.
Videreutvikling av tverrfaglig forvaltnings- samarbeid
- For at vi skal få til en videreut- vikling av det tverrfaglige sam- arbeidet, tenker kriminaloms-
orgen systematisering og for- malisering i alle ledd i organisa- sjonene, sa avdelingsdirektør Andreas Skulberg,
Kriminalomsorgsavdelingen. De siste årene har vi vært opptatt av å nedfelle skriftlig dette samarbeidet når det gjelder lovgrunnlag, ansvarsforhold og samarbeidsformer. Vi har en avtale mellom Aetat og kriminalomsorgen, og vi har nå ute til høring et felles rundskriv mellom UFD og JD om samar- beidet om opplæring innenfor kriminalomsorgen. Det arbeides med et felles rundskriv rundt tjenestene for rusmiddel- misbrukere, vi vil forsøke å få til en samme klargjøring når det gjelder boligspørsmål. HD og JD ser på muligheten for det samme når det gjelder primær- helsetjenesten og psykiatrien.
Kriminalomsorgen ønsker også å se på de ulike kartlegginger og planer som legges for den enkelte. Vi stiller spørsmålet om det er mulig å komme fram til en modell som gjør at innsat- te/domfelte kan forholde seg til én plan. Gevinstene kan være veldig store hvis vi klarer å sam- ordne oss, ikke minst i løslatel- sesfasen, sa han.
•
Godt samarbeidsklima rundt bordet. Statsråd Dørum i forgrunnen
Transportsamarbeid i justissektoren
Av rådgiver Anders Eide, Kriminalomsorgsavdelingen Justisdepartementet ga i tildelingsbrevet til Politidirektoratet (POD) og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) for 2004 etatene i oppdrag å se på ulike ordninger for å effekt- ivisere etatenes ressursbruk i forbindelse med transport av fanger. Bakgrunnen er at begge etater bruker betydelige ressurser i forbindelse med transport og fremstillinger av innsatte.
POD har iverksatt en regional koordineringsordning i politi- distriktene Romerike, Hedmark, Vestoppland og
Gudbrandsdal. I tillegg har politiet en prøvemodell i Vestfold, Telemark, og Søndre Buskerud politidistrikter hvor politiets transporter settes ut på anbud i det private marked, under politiets ledelse og kontroll. Begge prosjekter starter opp nå i høst og skal vare i to år. Hafslund Sikkerhet ble valgt ut av POD blant anbyderne til å drifte transportene under politiets ledelse og kontroll.
POD og KSF ble i tildelingsbrevene pålagt å utvikle og iverksette et samarbeid på Østlandet for koordinering av transport av pågrepne, varetektsinnsatte og domfelte. POD og KSF valgte ut Kriminalomsorgen region nordøst og politidistriktene Romerike, Vestoppland, Hedmark og Gudbrandsdal til dette samarbeidsprosjektet.
Prosjektet ledet av Region nordøst og Romerike politidistrikt ble startet opp 7. mai 2004. Distriktet og regionen har i løpet av sommeren arbeidet med problemstillingene og sett på mulige løsninger for felles effektivisering av transportene og muligheter for å redusere behovet for transporter. Romerike politikammer og Region nordøst skal utarbeide en rapport om det arbeidet som er utført og gi en beskrivelse av det samarbeidet som iverksettes i løpet av høsten. Rapporten overleveres POD og KSF 01.12.04.
I tillegg har Kriminalomsorgen region sør sammen med Vestfold politidistrikt og Tønsberg tingrett i prosjektet
”Transtekt” utarbeidet forslag til sentralisert fengslingsdom- stol og til ett hovedfengsel for varetekt i Vestfold. I dette prosjektet har man sett på felles tiltak for å redusere ressursbruken i forbindelse med transport, fremstilling og fengsling av pågrepne, samt tiltak for å videreutvikle og styrke samarbeidet mellom de tre etatene i straffesaks- kjeden.
•
16
- Si litt om fremgangsmåten ved undersøkelsen, og – hva er egentlig hyperkinesi?
- I forbindelse med arbeidet med vår hovedoppgave kom vi i kontakt med Spesialpsykolog Anne Lill Ørbeck ved Dikemark sykehus, og dette gjorde at vi fikk i gang et samarbeid med Psykiatrisk team i Oslo fengsel.
Psykiatrisk sykepleier Bergfrid Galby henviste frivillige innsat- te hun hadde kontakt med som hadde problemer med opp- merksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. I tillegg fikk vi undersøke en gruppe innsatte som ble med i en kontrollgrup- pe. Alle deltok frivillig i under- søkelsen, og hver enkelt stilte opp i to dager og gjennomfør- te lange og tålmodighetskre- vende tester. Vi er svært impo- nert og takknemlige for den innsatsen de la ned i dette!
Testingen foregikk i lokalene til psykiatrisk team i fengselet. Vi sto selv for all testing og alle intervjuer. Ingen av de innsatte hadde fått diagnosen hyper- kinesisk forstyrrelse på forhånd.
Anne Lill Ørbeck satte endelig diagnose på alle kandidatene på grunnlag av WURS, intervju, anamnese og eksisterende
journaler. WURS er en selvrap- porterings skala med 61 punkter hvor man beskriver egen atferd som barn. De inn- satte ble etter denne diagno- stiseringen delt i en testgruppe med diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse og en kontroll- gruppe.
Diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse kommer fra det europeiske diagnosesystemet ICD-10, og tilsvarer i grove trekk det mange kjenner som ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder), eller det som på fol- kemunne ofte kalles hyperakti- vitet. De typiske kjennetegn ved barn med denne diagno- sen er oppmerksomhets- problemer, hyperaktivitet og dårlig impulskontroll. I de fleste tilfeller ser man en rekke av de følgende symptomene: Barna er ofte lette å distrahere, de har vanskelig for å fullføre opp- gaver, er klønete motorisk, og har vanskelig for å få med seg for eksempel beskjeder og informasjon. Barna har proble- mer med å organisere seg og fullføre oppgaver, og disse problemene fremtrer tydelig i forbindelse med skolegang
siden dette er en typisk situa- sjon som krever barnet opp- merksomhet og konsentrasjon.
De viser vedvarende uro, kan være voldsomme og ukontrol- lerbare. I klasserommet vil de ofte forlate pulten og vandre rundt. Impulsiviteten viser seg ved at de har vanskelig for å vente på tur, de avbryter eller forstyrrer andre og snakker ofte ustoppelig. Et bestemt antall av disse problemene må være til- stede før barnet har fylt 7 år, og skal opptre i flere situasjoner - for eksempel både på skolen og i hjemmet - for at man skal tilfredsstille diagnosen. Mange opplever en symptomlette i voksen alder, men dette gjelder slett ikke alle, slik man tidligere antok. Nyere forskning antyder at symptomene og vanskene vedvarer i voksen alder for 30 – 60 % av de som har fått diagnosen som barn. Allikevel finnes det ikke noen kriterier for å gi denne diagnosen i voksen alder i de diagnose- systemene som brukes i dag (dersom man ikke allerede har fått diagnosen som barn).
- Undersøkelsen viser at hyperkinesi ofte samvarierer
med andre adferdsproblemer og kriminalitet. Kan dere utdype dette nærmere?
- Forekomst av adferdsforstyr- relser sammen med hyperkine- si regnes ofte som så vanlig, at man opererer med en egen subtype for dette i det euro- peiske diagnosesystemet. Dette er den aktuelle diagnosen for testpersonene i vår studie.
Mange av de innsatte vi snakket med fortalte om brokete oppvekstvilkår. Flere hadde skilte foreldre, og flere fortalte om rusmisbruk og bråk i hjemmet. De ble ofte overlatt til seg selv, og eksperimenterte tidlig med rus. For barn med hyperkinetisk forstyrrelse, er slike oppvekstvilkår særlig ugunstige. Deres problemer med uro, impulsivitet og dårlig oppmerksomhet gjør at de er i behov av særlig høy grad av struktur og oppfølging sammenlignet med andre barn.
De faller ofte tidlig ut av sosiale sammenhenger, og får stempel som bråkmakere og urokråker i klassen. Flere av de innsatte for- talte at de opplevde seg selv som annerledes enn de andre i klassen. Noen la skylden på seg
I vår intervjuserie:
har Kåre E. Leikseth intervjuet
Ingrid Vik og Ingunn Størksen leverte høsten 2000 sin hovedoppgave i psykologi med tittelen ”Hyper- kinesi hos voksne. En studie av innsatte i Oslo kretsfengsel”. De tar utgangspunkt i at flere studier og klinisk erfaring viser stor forekomst av personer med hyperkinesi i fengselspopulasjoner. Dikemark sykehus og Psykiatrisk team i Oslo kretsfengsel (nå Oslo fengsel) ønsket mer informasjon om denne gruppen innsatte.
Justisdepartementet er for øvrig involvert i to prosjekter for behandling av innsatte med ADHD. Det ene prosjektet er samfinansiert med Sosial- og helsedirektoratet og skal foregå på Ringerike fengsel. Det andre skal foregå i Trondheim fengsel i samarbeid med Avdeling for sikkerhetspsykiatri på Brøseth.
Fag-aktuelt
for kriminalomsorgen
- Faglige utfordringer
17
selv. De beskrev seg selv som slemme og vanskelige barn, men sa samtidig at de ikke hadde vært i stand til å endre egen atferd.
Innsatte vi snakket med var preget av spenningssøkende adferd (som for eksempel å kjøre stjålet bil i ruset tilstand og å smugle stoff inn i landet).
Dette gjaldt spesielt for gruppen med hyperkinesi. I vår undersøkelse fant vi at de med diagnosen hyperkinetisk for- styrrelse hadde flere dommer, og hadde blitt fengslet første gang i en tidligere alder sammenlignet med de andre innsatte. Mange med disse problemene tiltrekkes tidlig av rusmidler, og da særlig amfeta-
min. I vår studie var det en markant forskjell mellom grup- pene med hensyn til bruk av amfetamin. Amfetamin kan ofte lette uroen. Flere fortalte at de klarte å strukturere hverdagen når de tok amfetamin, og at de da følte seg ”helt vanlige”.
Forstyrrelsen i seg selv er van- skelig å leve med. I tillegg til dette pådrar mange seg sosiale tilpasningsvansker som gjør at de kommer på siden av sam- funnet i mange sammenheng- er. De får tilpasningsvansker både i skole, arbeids- og familieliv. Undersøkelser viser at det er en større andel av ung- dommer med hyperkinetisk forstyrrelse som havner i fengsel sammenlignet med
andre ungdommer. Alt dette understreker viktigheten av tidlig intervensjon for å forhin- dre en potensiell kriminell løpe- bane.
- Det har lenge vært antatt at denne lidelsen har et nevrobi- ologisk grunnlag. Hvilke hol- depunkter er det for det?
- Vi har i dag i hovedsak indi- rekte holdepunkter for et nevrobiologisk grunnlag for denne forstyrrelsen. Personer med hyperkinesi har oftere hatt komplikasjoner i forbind- else med fødsel. Søvnvansker opptrer tidlig hos de aller fleste. De viser også svakere prestasjoner på nevropsykolo- giske tester, og man ser ofte dramatisk bedring ved
medisinering. Det har vært funnet avvik på ulike psyko- fysiologiske målinger, og hjerneavbildingsteknikker viser også forskjeller mellom personer med forstyrrelsen og andre. Forskning viser videre en relativt sterk arvelig komponent. Alt dette tyder på at forstyrrelsen kan ha et nevrobiologisk grunnlag.
- Hva slags inntrykk har dere om fengselshverdagen for de innsatte med hyperkinesi?
- I forbindelse med testing av innsatte erfarte vi en stor for- skjell mellom testgruppen og kontrollgruppen. Selv om de innsatte i kontrollgruppen kunne synes at enkelte av opp- gavene var vanskelige, klarte de
psykologene Ingunn Størksen og Ingrid Vik
Fag-aktuelt
for kriminalomsorgen
i kriminalomsorgen
Psykologene Ingunn Størksen og Ingrid Vik
▲
18
i større grad å konsentrere seg om arbeidet. De innsatte i test- gruppen trengte flere pauser og var preget av uro og rastløs- het. Dette kunne vise seg i kon- stant tapping og tripping med bein og fingre, og at de ikke klarte å sitte stille på stolen.
Mange av de innsatte med forstyrrelsen fortalte om søvn- vansker, depresjon og angst.
Symptomskalaen som alle i undersøkelsen besvarte, viste at testgruppen hadde langt flere psykiatriske symptomer enn kontrollgruppen. Flere fortalte om hvordan symptomene tiltok ved isolasjon på cella. Dette kan ha sammenheng med mangel på stimuli som tv-titting, fysisk aktivitet og generell stimule- ring. Innsatte med diagnosen hyperkinesi er ekskludert fra medisinering med Ritalin fordi de er kriminelle og rusmis- brukere. Dette gjør at de får vansker med å følge det vanlige undervisningsopplegget som innsatte blir tilbudt. Selv om de ansatte ved psykiatrisk team var oppmerksomme på problem- ene hos denne gruppen inn- satte, hadde de ingen særskilte tiltak rettet mot dem. Dette skyldes nok i stor grad mangel på etablerte intervensjoner og metoder og generell liten kunnskap og fokus på denne gruppen innsatte.
- Tror dere undersøkelsen er representativ for innsatte i andre fengsler i Norge? Og hvilke tiltak - medisinske, sosiale og psykologiske – er nødvendig for å kunne yte best mulig faglig hjelp til denne gruppen innsatte?
- Hovedoppgaven vår var et ledd i å øke kunnskapen til de ansatte om diagnosen hyperki- netisk forstyrrelse og relaterte problemer. Selv om vår studie ikke er ment å kartlegge preva- lens eller forekomst, opplevde vi at det var svært lett å rekrut- tere personer til testgruppen. Vi måtte avvise flere med denne problematikken som ønsket å delta i undersøkelsen på grunn av at vår studie måtte avrundes.
Vårt inntrykk er derfor at svært mange i Oslo fengsel sliter med denne typen problemer. Også andre studier i Norge har vist høy forekomst av innsatte med ADHD/hyperkinetisk forstyr- relse. I Trondheim kretsfengsel ble det i 2000 funnet at 46 % tilfredsstilte barndomsdiagno- sen målt med WURS. Hele 30 % hadde fortsatt problemer i voksen alder. Første bud for tiltak mot denne gruppen er tidlig intervensjon – aller helst i førskole alder. Vi vet allikevel at mange ikke får nødvendig opp- følging i barneårene. Med hensyn til tiltak for personer med denne typen problematikk som har kommet inn i en kriminell løpebane, blir det viktig å foreta en grundig diagnostisk vurdering av mulig ADHD/ hyperkinetisk forstyr- relse tidlig. Denne vurderingen må også inneholde anamnese om oppvekst og rusmisbruk.
Rusmisbrukere og kriminelle er i utgangspunktet ekskludert fra medisinering med Ritalin. Det er også uklart om Ritalin ville ha hatt ønsket effekt, ettersom de fleste har misbrukt amfeta- min i mange år. Informasjon om lidelsen kan hjelpe den enkelte til å få et bedre selvbilde, og til å forstå og akseptere sine problemer. Sammen med den innsatte bør det legges opp til en oppfølging som han kan motiveres til å gjennomføre.
Dette opplegget bør inneholde stor grad av struktur, og hyppige positive tilbakemeld- inger/ belønninger. Det er vist at dette kan ha en positiv inn- virkning på gjennomføring av oppgaver for individer med denne type problemer. Det er viktig å legge eventuell under- visning til rolige omgivelser med liten grad av støy og dis- traksjon, for eksempel ved at man arbeider alene eller i små grupper. Vi mener at samtale med psykolog eller psykiatrisk sykepleier vil være nyttig i forhold til å fange opp psykia- triske symptomer på et tidlig tidspunkt slik at man kan sette i gang nødvendig behandling.
Gruppen bør få tett medisinsk oppfølging for eksempel med hensyn til søvn, og symptomer på angst og depresjon.
Videre forskning og utprøving av nye behandlingsopplegg og metoder vil også være helt nødvendig. Dette er en sammensatt problematikk, som krever godt gjennomtenkte tiltak og opplegg. Det offentlige må nok investere både forsk- ningsmidler og midler til tiltak rettet spesielt mot denne gruppen. Det er en gruppe som i større eller mindre grad har blitt forsømt av helsevesenet og det offentlige gjennom hele oppveksten, rett og slett fordi man har manglet kunnskap.
Mange har et vanskelig liv. De er utestengt fra medisinering på grunn av rus og kriminalitet.
Videre klarer de ikke å komme seg ut av rus og kriminalitet fordi de ikke får noen tilrette- lagt behandling.
- Til slutt: Hva kan kriminal- omsorgen og fengslene selv gjøre for denne gruppen innsatte, i tillegg til det helse- vesenet tar hånd om?
Det er viktig å spre informasjon om ADHD eller hyperkinetisk forstyrrelse til både ansatte og innsatte. Dette kan lette hver- dagen for alle, ved at man i større grad forstår grunnlaget for impulsivitet, uro, og dårlig oppmerksomhet. Denne atferden beror ikke alltid på vond vilje, men kan være et ufrivillig symptom ved en medfødt forstyrrelse.
I tillegg vil det være viktig å forsøke å få til et opplegg med oppfølging etter soning. Vår studie viste at testgruppen hadde fått langt flere dommer enn kontrollgruppen, sann- synligvis delvis grunnet i impulsivitet, spenningssøking og vilje til å ta risiko. Familie og venner må få informasjon, slik at de også kan forstå og hjelpe.
Struktur, orden, og forutsig- barhet er viktige forutsetninger.
Det er også viktig å få til aktivi-
teter i det daglige med rask tilbakemelding og belønning – med andre ord en aktivitet som den enkelte har glede av og er motivert for.
Helt til slutt vil vi oppfordre alle som kommer i kontakt med voksne personer med ADHD eller hyperkinetisk forstyrrelse i fengselet om å være opp- merksom på lignende sympto- mer hos barna deres. Det er selvsagt ikke slik at alle disse barna får forstyrrelsen, men vi vet at det er en relativt stor grad av arvelighet. Tidlig diagnostisering og behandling er det aller beste man kan bidra med for å forhindre tilleggs- problemer som for eksempel sosial utestenging, dårlig selvbilde, rus og kriminalitet hos barn med hyperkinetisk forstyrrelse.
•
Fag-aktuelt
for kriminalomsorgen
▲
Ved søknadsfristen utløp 7.
september, hadde 1130 per- soner søkt om aspirantplass ved Fengselsskolen. Ca 40 prosent av søkerne var kvinner. Det tas opp ca 100 kandidater. Opptaksprøve for de aktuelle kandidatene finner sted i oktober og november.
Populær utdanningsvei
1130 søkere
til fengselsskolen i høst
19
Av seniorrådgiver Karen- Marie Eeg-Larsen, Kriminal- omsorgsavdelingen/KSF Kriminalomsorgen har sett store endringer de siste årene.
Blant annet har fangesammen- setningen forandret seg.
Rusproblematikk og volds- problematikk er to stikkord som preger hverdagen.
Samtidig har vi sett en utvikling både nasjonalt, men også internasjonalt, som gir store utfordringer for kriminalom- sorgen. Organisert kriminalitet,
gjengkriminalitet og terrorisme er ikke lenger bare begreper – det er blitt virkelighet.
Samfunnsstraffen har blitt etablert. Soningskøen er fore- løpig en stor utfordring.
Det har med andre ord skjedd mye i kriminalomsorgen de siste årene, og alt tyder på at endringene – også innen vår sektor – vil skje raskere og raskere. For å være trygg på at de tiltak og vurderinger som fattes også er forankret i en felles sikkerhetstankegang, er det nedsatt en arbeidsgruppe
som har som mandat å lage et utkast til ny sikkerhetsstrategi for kriminalomsorgen.
Arbeidsgruppen ledes av Karen-M. Eek-Larsen, KSF. De øvrige medlemmene er:
•
Ole Johan Heir, KSF•
Sigbjørn Nevland, Region sørvest•
Karl Gustav Knudsen, Skien fengsel•
Willy Giil, friomsorgen Sogn og Fjordane•
Stig Haugdal, KITT•
Siri G. Brock-Utne, KRUS Hovedutfordringer for arbeids- gruppen blir å lage et utkast til strategi som skal danne basis for de valg og tiltak som skalfattes de neste årene. Hvordan ser kriminalitetsbildet ut? Har vi de anstaltene vi trenger?
Hvilken kompetanse trenger vi?
Hvilke utfordringer har friom- sorgen? Etc., etc.
Gruppen har som målsetting å legge frem sitt utkast innen års- skiftet. Dette vil så bli sendt på høring, før den endelige strate- gien fastlegges.
•
Ny sikkerhetsstrategi i kriminalomsorgen
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har igang- satt et arbeid med en ny sikkerhetsstrategi for kriminalomsorgen
Av seniorrådgiver Karen- Marie Eeg-Larsen, Kriminal- omsorgsavdelingen/KSF Kriminalomsorgen bruker hvert år store ressurser – både økonomiske, menneskelige og tidsmessige på å ta urinprøve av domfelte og innsatte. I 2003 ble det tatt i overkant av 26 000 urinprøver i kriminalomsorgen.
De kontrolltiltak som kriminal- omsorgen har til rådighet, skal brukes sammen med mange
andre tiltak for å bistå den innsatte i å bekjempe sitt rusproblem.
For å kunne være sikker på at vi bruker ressursene på en korrekt måte, men like viktig; i større grad målretter kontrolltiltakene mot den gruppe domfelte og innsatte som har rusproblemer, har KSF satt ned en arbeids- gruppe som skal utarbeide et forslag til en veiledning for mer målrettet bruk av urinprøver.
Arbeidsgruppen ledes av Karen- M. Eek-Larsen, KSF.
Videre består arbeidsgruppen av:
Lisbeth Sollied, Bredtveit fengsel, avd. Østensjø Fridhild Andersen, Østfold friomsorgskontor
Torill Anne Holsvik Høyem, Region nord
Parallelt med dette arbeidet jobbes det også aktivt med innføring av hurtigtester.
Kriminalomsorgen har sammen med politi, tollvesen og for- svaret vært gjennom et felt- utprøvingsprosjekt. Prosjektet
er et felles norsk - svensk opplegg.
Pr. dags dato er feltutprøvingen ferdig, og arbeidet med å avgjøre eventuell leverandør er i sluttfasen.
Det ser ut til at arbeidet kan ferdigstilles rundt årsskiftet.
•
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, KSF, har satt i gang et arbeid med å utvikle en veiledning for mer målrettet bruk av urinprøver
Veiledning for mer
målrettet bruk av urinprøver
20
Av rådgiver Steinar Fredriksen, Justisdepartementet
Protokoll nr. 7 til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) hører med til de konvensjoner som i henhold til menneskeretts- loven av 21. mai 1999 nr. 30 skal gjelde som norsk lov, jf. lovens § 2 nr. 1 bokstav d.
Art. 4 nr. 1 i Protokoll nr. 7 har føl- gende ordlyd:
”Ingen skal kunne bli stilt for retten eller straffet på ny i en straffesak under den samme stats doms- myndighet, for en straffbar hand- ling som han allerede er blitt endelig frikjent eller domfelt for i samsvar med loven og retter- gangsordningen i straffesaker i denne stat.”
Bestemmelsen inneholder et forbud mot dobbeltstraff: Når en straffbar handling har blitt behandlet og endelig avgjort av landets myndigheter én gang, kan man ikke på nytt straffes for samme forhold.
Art. 4 nr. 1 ble behandlet av Høyesterett første gang i en plenumsdom fra 2000 (Norsk Retstidende 2000 s. 996). Den saken gjaldt ligningsmyndig- hetenes ileggelse av tilleggsskatt etter avgiftsunndragelse, etter at det ved endelig dom var ilagt fengselsstraff for det samme
forholdet. Ett av spørsmålene i saken var om art. 4 nr. 1 satte forbud ikke bare mot å avsi flere straffedommer for samme forhold, men også mot å ilegge en administrativ reaksjon i tillegg til en straffedom.
Førstvoterende ga uttrykk for, med tilslutning fra de øvrige dommere, at bestemmelsen under enhver omstendighet bare rammet de tilfeller hvor straffedommen kom først, og den administrative reaksjonen etterpå. I en ny plenumssak i 2002 (Norsk Retstidende 2002 s.
557), som også gjaldt tilleggs- skatt, ble denne oppfatningen fraveket (dissens 8-5).
Høyesteretts flertall kom der til at art. 4 nr. 1 måtte forstås slik at en forutgående administrativ avgjørelse kunne stenge for at det senere ble reist tiltale for domstolene.
I 2003 fikk Høyesterett til behandling en sak fra kriminal- omsorgens område (Norsk Retstidende 2003 s. 1100), og her var spørsmålet nettopp om en reaksjon ilagt av kriminalom- sorgen stengte for etterfølgende tiltale og dom. En domfelt hadde ervervet og brukt hasjisj i feng- selet, og ble med hjemmel i straffegjennomføringsloven § 40 ilagt disiplinærreaksjon i form av redusert dagpengeutbetaling i en periode på 10 dager.
Forholdet ble også anmeldt til politiet, og tiltale ble tatt ut.
Tiltalen resulterte i en dom på 30 dagers fengsel, både i tingretten og lagmannsretten. Høyesterett kom enstemmig til at ingen av disiplinærreaksjonene i § 40 kunne anses som straff i forhold til EMK. Dommen på 30 dagers fengsel var dermed ikke i strid med art. 4 nr. 1.
Nå har Høyesterett igjen hatt til behandling et spørsmål ved- rørende dobbeltstraff på krimi- nalomsorgens område. Den 8.
juni 2004 avgjorde Høyesterett fire saker som alle gjaldt samme spørsmål, nemlig om nektelse av prøveløslatelse etter straffe- gjennomføringsloven § 42 femte ledd, begrunnet i nye straffbare forhold, var til hinder for at vedkommende ble tiltalt og dømt for disse nye forholdene.
§ 42 femte ledd gir kriminal- omsorgen en skjønnsmessig adgang til å nekte prøveløsla- telse hvis det etter en total- vurdering er utilrådelig. I alle de fire sakene hadde de domfelte blitt nektet prøveløslatelse etter denne bestemmelsen, fordi de i løpet av soningen hadde blitt tiltalt for nye forhold.
Den første saken gjaldt en domfelt som sonet en dom på 3 års fengsel. Han søkte om prøveløslatelse fra det tidspunkt han hadde sonet 2 år (det vil si etter 2/3-regelen i § 42 første ledd), men fikk avslag fordi han i
løpet av soningen hadde blitt tiltalt for falsk anmeldelse og falsk forklaring. Prøveløslatelse ble likevel gitt på et senere tids- punkt, men da hadde han sonet 117 dager lenger enn 2/3 tid. I lagmannsretten ble han for de nye forholdene dømt til 6 måne- ders fengsel. Han anket til Høyesterett og begjærte saken avvist fra domstolene, på det grunnlag at han gjennom nek- telsen av prøveløslatelse, begrunnet i tiltalen for disse for- holdene, allerede hadde blitt straffet for
