Samtidig ser vi her i Norge at viljen og ambisjonene om en grønn omstilling er til stede, men at endringen tar tid og at viktige aktører sitter på gjerdet og venter. Samtidig varierer graden av erfaring disse aktørene har med grønne løsninger, men viljen og ambisjonene er til stede for en grønn omstilling. De to viktigste barrierene for grønn omstilling har vist seg å være knyttet til økonomi og tilgjengelighet av teknologi, tilgjengelighet av elektrisitet ved anlegg og.
Samtidig er aktørene enige om at ansvaret for en grønn omstilling faller på alle aktører i samfunnet, men at ordningene kan og bør forbedres for å få transformasjonen ut av starthullet. På slutten av oppgaven konkluderes det med at en grønn omstilling innen byggenæringen ikke vil starte uten en endring i grunnsystemet som byggenæringen og samfunnet bygger på.
Innledning
Med dette arbeidet ønsker jeg å belyse hvor godt rustet byggenæringen står angående en grønn omstilling i 2019. Hvilke hindringer og muligheter ser samfunnsbyggaktørene i nettverket «Grønn byggsektor» angående grønn omstilling i byggenæringen. Hvilken fordel gir det aktørene å være medlem av nettverket «Grønn Byggsektor» med tanke på en grønn omstilling.
Den grønne omstillingen i byggenæringen innebærer overgang til et lavutslippssamfunn og bruk av mer utslippsvennlige maskiner på byggeplasser. Det er derfor interessant å se hvordan de forholder seg til slike maskiner og hvem de mener har ansvaret for en grønn omstilling i byggebransjen.
Bakenforliggende faktorer
Et lavutslippssamfunn betyr et samfunn der klimagassutslippene reduseres, basert på det beste vitenskapelige grunnlaget, globale utslippstrender og nasjonale forhold, for å motvirke skadevirkningene av global oppvarming som beskrevet i Parisavtalen av 12. desember . 2015, artikkel 2 nr. 1 bokstav a". Parisavtalen er en internasjonal avtale som skal sikre at verdens land arbeider aktivt for å begrense pågående klimaendringer, og hvor hovedmålet er å redusere utslipp av klimagasser (FN-foreningen, 2018). Som en retningslinje for Paris-avtalen og for å føre til bærekraftig utvikling i verden utarbeidet FN «Sustainable Development Goals» i 2016.
Dette er 17 mål, illustrert i figur 2.3, med 169 konkrete delmål for å lede verden mot en mer bærekraftig utvikling. Dette viser at Norge som nasjon tar Parisavtalens forpliktelser på alvor og har planer om å iverksette tiltak for å redusere klimagassutslippene.
Teoretisk rammeverk
Den sentrale delen av det sosiotekniske regimet ifølge MLP er det institusjonelle, siden det er det som regulerer hvordan vi løser oppgaver i samfunnet. Dette er da ytre faktorer som aktørene på nisjenivå eller det sosiotekniske regimet ikke kan påvirke på kort sikt (Geels, 2011). Under det sosiotekniske regimet er det mennesker som forsker og utvikler ideer som er beskyttet mot markedet.
Kjernen og strukturen i MLP er at landskapsnivået legger press på og påvirker det sosiotekniske regimet. I følge Geels (2011) er det ulike faktorer som muliggjør eller forhindrer et skifte innenfor det sosiotekniske regimet.
Metodisk tilnærming
Det er derfor en god idé å oppsøke de aktørene som er viktige innenfor denne sektoren. Videre er intervju ifølge Jacobsen (2005) en metode som egner seg godt når det er relativt få enheter som skal undersøkes. Informantene er medlemmer av samme nettverk, noe som er bevist fra min side, da de mest sannsynlig opererer med et grønnere perspektiv enn andre.
Jeg anser dette som viktig for denne oppgaven for å undersøke hva som har blitt sagt og gjort i bransjen tidligere, men også hva som har vært aktørenes intensjoner og meninger nå og for fremtiden. Som det fremgår av denne oppgaven er casen som er valgt grønn omstilling innen byggenæringen med fokus på byggherrer og entreprenører, og få enheter her er tilbøyelige til antall informanter som er 8. Til slutt i intervjuguiden er det avrundingsspørsmål, som er spørsmål som skal avlede oppmerksomheten fra refleksjonsnivået.
Her har jeg forsøkt å finne en blanding av store og små aktører innenfor den nevnte kategorien som er medlemmer av denne. Innenfor forskningslitteraturen er det tre sentrale begreper som er viktige for datautvelgelse og kvaliteten på et forskningsprosjekt; validitet, reliabilitet og generaliserbarhet. Det som er viktig er informantens budskap og forskeren skal ikke på noen måte påvirke disse svarene i en bestemt retning.
Videre var det vanskelig for meg å anonymisere nettverket, medlemmene relevante for til syvende og sist å anonymisere informantene, siden informasjon om nettverket og dets medlemmer er offentlig tilgjengelig på nett. Formålet med koder er å redusere datamateriale, noe som er helt nødvendig for å kunne bruke de delene av materialet som er interessante i forhold til forskningsprosjektets problemstilling (Cope, 2016). Ulempen er at det tok lengre tid å samle all informasjon og deretter starte analyseprosessen.
Innblikk i anleggsbransjen
Miljøkrav og vekting er det ZERO (2016) mener vil drive utviklingen av ny teknologi videre. En undersøkelse utført av MEF i 2017, presentert av Amundsen (2018), viser at det er skepsis i byggebransjen til kjøp og bruk av elektriske anleggsmaskiner. Videre er det også uenighet om hvem som har ansvaret for at den grønne omstillingen skjer.
Av respondentene er det kun rundt 20 % som har erfaring med fossile og utslippsfrie anleggsmaskiner og under 10 % har erfaring med fossile eller utslippsfrie transportalternativer. Videre viser forskningen at en av barrierene for bruk av fossilt brensel og utslippsfrie anleggsmaskiner er tilgjengeligheten av større maskiner som går på strøm, samt kostnadene knyttet til biodiesel. Studien viser også at andre barrierer for bruk av slike anleggsmaskiner er manglende kunnskap, manglende krav fra oppdragsgiver, økonomi, tilgang på utstyr og manglende planlegging, men at dette er de økonomiske og tekniske utfordringene. den største barrieren (Fasting & Øvrebø Lie, 2017).
Denne rapporten er ment som en veiledning for å legge til rette for bruk av fossile og utslippsfrie alternativer på byggeplasser i Norge. I tillegg er det fokus på nødvendig infrastruktur for å legge til rette for bruk av slike alternativer. Veilederen viser gjennom en tabell hvem som har ansvar for bruk og planlegging av utslipps- og fossilfrie anleggsmaskiner.
Tabellen viser at ansvaret for å stille realistiske krav, undersøke tilgjengelige fossilfrie og utslippsfrie alternativer, og hvilke alternativer som finnes, ligger hos deg. Respondentene mener også at krav, sammen med økonomiske insentiver, vil føre til økt tilgang til og bruk av fossilt brensel og nullutslippsanleggsutstyr. Et av delproblemene spør om aktørene opplever fordeler/fordeler dersom de er medlemmer av et nettverk i ett nettverk.
Analyse av innsamlet data
Et annet aspekt som viste variasjon blant informantenes svar var knyttet til hvor de selv mente det var størst potensial for å innføre grønne løsninger i byggebransjen. Noen av informantene understreker at det er viktig å se hele verdikjeden under ett når man tenker på å redusere utslipp i anlegg fra en materiell side. Samtidig påpeker informanter at det er mange utslipp knyttet til vedlikehold av gjennomførte prosjekter og at grønne materialer også vil redusere disse utslippene.
Flere av informantene understreker at det må legges vekt på grønne løsninger i anbud og kontrakter. Det kommer frem gjennom intervjumaterialet mitt at det er særlig to årsaker som er svarene på disse spørsmålene. Flere av informantene sier at de grønne alternativene for anleggsmaskiner må bli mer tilgjengelige, og at det er usikkerhet rundt dette i sektoren.
I delkapittel 6.2 så jeg på drivkrefter og barrierer for kjøp av utslipps- og fossilfritt anleggsutstyr og på de ulike faktorene som spiller inn. I følge Geels (2011) krever en transformasjon utvikling av blant annet ny teknologi, nye politiske beslutninger, nye markeder, utvikling av infrastruktur og utvikling av kunnskap, og det er nettopp disse aktørene. Det er viktig at det er et marked for å utvikle dette. Hvis det ikke er et marked, er det et.
Dersom anbudene ikke krever bruk av utslippsfrie og fossilfrie anleggsmaskiner, er også muligheten for at tilbudet inneholder dette mindre, og dermed bremses fremdriften i den grønne omstillingen. Flere informanter understreker også at det er svært positivt at nettverket består av flere ulike typer aktører innenfor samme bransje. Ja, jeg synes det er viktig å møtes og utveksle ideer, men det skal ikke bli et sted hvor vi bare sitter og prater.
Diskusjon
Det er også lett å forstå at det er vanskelig å bruke slike maskiner i enkelte anlegg i Norge på grunn av landets komplekse geografi og anleggets plassering. Det er flere drivkrefter for kjøp og bruk av grønne anleggsmaskiner som nevnes under intervjurunden, blant annet økonomi, kvalitet, krav fra myndigheter, krav fra Det er også viktig at aktører i byggebransjen ser mulighetene i en endring av slik at en endring blir mer ønsket og frivillig.
Det er imidlertid viktig å merke seg at det er en grønn omstilling for hele samfunnet som er viktigst for at Norge skal kunne bli et nullutslippssamfunn innen 2050. Her sier Geels (2011) at en presentasjon slik at grønne løsninger ofte ikke gir nytte for brukerne og at det er vanskelig å innføre grønne løsninger uten endringer i vilkårene for de økonomiske rammene i denne sektoren. Her velger man kanskje å snu dette argumentet fullstendig og se at det er prisen og avgiftene på fossilt brensel som er for billige og det er det.
Det er for lett å skylde på mangel på tid og ressurser når man samtidig mener at det er deres samfunnsansvar å bidra til en grønn omstilling. Selv noen av informantene forteller at det er vanskelig å finne informasjon om klima- og miljøtiltak på bedriftenes nettsider. Det virker som det er viktig å vise at man er proaktiv og tenker grønt, men at barrierene for å være proaktive med tanke på økonomi og tilgjengelighet er for store når det gjelder selve handlingen.
I følge Geels (2011) er det ikke bare markedspriser og FoU-subsidier som stimulerer til radikal og inkrementell innovasjon, men at det er et nettverk mellom teknologiske, sosiale og institusjonelle faktorer som skaper innovasjon og bærekraftige endringer. Av disse fire er moralske forpliktelser, bærekraft og omdømme identifisert i intervjumaterialet om hvorfor det er viktig med en grønn omstilling. Samtidig er det viktig at det ligger en klar tanke bak hva nettverket ønsker å oppnå og at de bruker disse seminarene til å jobbe mot sine uttalte mål.
Konklusjon og avslutning
Vi har økt ambisjonene våre. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Klimaministeren-svarer-kritiske-organisations- Vi-har-okt-ambisionene-8449186.html. Nettverk, samhandling og innovasjon - erfaring fra deltakende utviklingsprosesser av forskere. https://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=applicati on%2Fpdf&blobheadername1=Content-.
Vil du delta i forskningsprosjektet ”Grønn omstilling i anleggssektoren”?
NSD - Norsk senter for forskningsdata AS har på oppdrag fra Geografisk institutt vurdert at behandlingen av personopplysninger i dette prosjektet er iht.
Samtykkeerklæring
