Rektor ved BI, Tom Colbjørnsen, besluttet å be Forskningsetisk komité ved BI om en uttalelse i denne saken. Den videre utviklingen i saken gjorde at BI ikke selv foretok noen vurdering av de nye påstandene. Han var nemlig misfornøyd fordi varslere ved BI fikk innsyn i uttalelsen fra ad hoc-utvalget og de to uttalelsene til Forskningsetisk kommisjon ved BI.
Innklagedes anførsler
Jeg har lest mye, og det er kanskje derfor jeg husker det så godt.» Hun/han kan ha hentet ting fra internett, men det gjelder for svært få av påstandene. Når det gjelder synet om at det er lov å bruke tekst fra andres vitenskapelige arbeider, forklarte innklagede at: «Slik har det blitt gjort ved BI. Til slutt viser tiltalte til at det er en helt annen oppmerksomhet rundt plagiering i dag enn i perioden da innklagede var stipendiat.
Uttalelsen fra ”ad hoc-utvalget”
Videre er opphavsrettsbrudd et brudd på private rettigheter, mens brudd på forskningsetiske normer er på et annet nivå. Dette er opphavsrettslig uproblematisk dersom forfatteren har enerett til den tidligere skriften, men forskningsetisk kan det innebære en alvorlig krenkelse av godet. Samlet sett gir ad hoc-utvalgets uttalelse et klart inntrykk av at flertallet i BIs forskningsetiske komité ikke anvendte den hensiktsmessige normen angående uredelighetsbegrepet, mens.
Uttalelsen fra de to oppnevnte sakkyndige
Generelt, for Type 1, gir tiltaltes bruk av andres tekst inntrykk av at han har skrevet den selv, noe som ikke er tilfelle. Teksten i oppgaven, som er hentet fra allerede publiserte arbeider, må derfor forklares, selv om det er ens eget verk. Selv om det er en sammenheng, er dette spørsmålet fundamentalt forskjellig fra forholdet til Grunnlovens artikkel 97.
Vurdering av behandlingen på BI
Flertallet i BIs forskningsetiske komité la til grunn en norm for hva som er plagiat i en forskningsetisk kontekst som klart avviker fra den generelle nasjonale og internasjonale oppfatningen. Argumentet om at alle som sjekker en referanse umiddelbart kan se at hele avsnittet er basert på en annen forfatter, og at det ikke er plagiat (sitert ovenfor i avsnitt 3.2), støttes tydeligvis ikke. Colbjørnsen i BI dersom det er riktig at han er «professor A», har rektor svart at dette ikke er relevant for saken.
Generelt om uredelighetsvurderingen
Det betyr at det må være handlingsnormer som forskeren burde ha fulgt, men som ble brutt. For å fastslå vitenskapelig uredelighet i lovens forstand, må også det andre vilkåret være oppfylt: Det kreves subjektiv skyld. Kravene i forskriften innebærer at dersom det viser seg at en forsker som er klaget på mest sannsynlig har opptrådt på en måte som kan kalles uredelig, eller at det er noe mer sannsynlig enn ikke, kan utvalget ikke finne feil.
Plagiatvurderingen
Tiltalte har således gjengitt en tekst fra en annen forfatter på en slik måte at den er egnet til å villede leserne. Henvisningen til Larouche 2000 er gitt i note 72, uten at det er angitt at tallet er hentet fra denne publikasjonen. For begge disse kategoriene er bedømmelseskomiteen enig med de sakkyndige i at dette er plagiat, det vil si grove brudd på god vitenskapelig praksis.
Vurderingen av subjektiv skyld
Det er ingen bevis som tyder på at han bevisst brøt forskningsetiske normer. Som allerede nevnt opplyste innklagede at hun først fikk vite om NESH 1999 etter at hun fullførte doktorgraden (punkt 4.4 ovenfor). Dette svekker tilliten til respondentens forklaring og gjør det sannsynlig at det kan være andre grunner til å ikke markere sitatet som han ikke siterer.
Utsagn nr 1” i doktoravhandlingen og i Majone 1996 Vedlegg 2: Ad hoc-utvalgets uttalelse av 27.5.2011
Bevis for plagiat
En uppgift är att definiera begreppet plagiat, en annan är att bevisa att en forskare har plagierat en annan. 97, men det borde gå att hävda att det finns en motsättning mellan medvetslöshet och plagiat, och att uttrycket bör undvikas. För det första måste det finnas en mycket tydlig överensstämmelse mellan verket i fråga och den påstådda källan.
För vissa typer av texter kan formuleringskonsistens nu fastställas med hjälp av Internet eller databaser utformade för ändamålet. För plagiat av idéer bör överensstämmelse inte bara gälla själva innebörden av idén, utan också de argument som ges för den. Hänsyn till likheterna mellan verket och den antagna källan kan dock aldrig ensamt svara på frågan om plagiat.
Vissa antaganden kan också vara naturliga att avancera inom ett område, och två forskare kan föra fram dem oberoende av varandra. Vetenskapshistorien visar flera exempel på att "samma" upptäckt gjorts av olika forskare ungefär samtidigt, utan Vad som därför krävs är en bedömning av hur troligt det är att den förmodade källan verkligen är en källa.
Vi kan möjligen tala om att bevisa plagiat av en idé om det är möjligt att fastställa en hög sannolikhet att källan var tillgänglig för forskaren och om en hög överensstämmelse mellan arbetet och källan kan fastställas.
Forholdet mellom plagiat og brudd på normer for god henvisningsskikk. Parallell begrepsdannelse
Det er derfor naturlig å knytte noen generelle kommentarer til forholdet mellom forskningsetiske normer og opphavsrett. En vesentlig forskjell mellom forskningsetiske normer om plagiering og opphavsrettsregler er at opphavsretten ikke gjør det.
Særlig om ”selvplagiat”
Ad hoc-utvalget vil i det følgende gå nærmere inn på normbruken til flertallet og mindretallet i Forskningsetisk komité.
Begrepet ”akseptabel henvisningteknikk”
I den grad uttalelsen gir uttrykk for at det må skilles mellom plagiering og brudd på god henvisningsskikk, slik ad hoc-utvalget redegjorde for i pkt. Det indikerer at henvisningsteknikker som ikke innebærer plagiat, og derfor et alvorlig brudd på forskningsetikken. . Delvis kan det ikke være slik at bruken av kilden er akseptabel bare fordi den ikke er uredelig.
Dersom et brudd på slike standarder ikke utgjør plagiat og kan anses som uredelig, er det også et brudd på standarder som bør drive andre viktige hensyn i etterforskningen. Det er derfor feil å legitimere slik bruk gjennom positivt ladede uttrykk som «akseptabelt». 23 Etter flertallets oppfatning er begrepet «akseptabel siteringspraksis» noe utvidet fordi det ser ut til å omfatte kildebruk som er vanlig innenfor et bestemt felt.
Hva er akseptabelt for forskning, hva er god henvisningspraksis og hva er ønskelig? Flertallets argument om at en henvisningspraksis som bryter med standardene for god henvisningspraksis er likevel akseptabel fordi den er vanlig og blander empiriske og normative nivåer på et ikke-eksisterende grunnlag. Et annet problem er at det empiriske grunnlaget i saken neppe er tilstrekkelig til å trekke konklusjonene som trekkes om hva som er 'normalt'.
Håndteringen av skillet mellom plagiat og brudd på god henvisningsskikk
Likeledes kan normen for god sitatskikk ha blitt brutt, da manglende sidetall gjør det vanskeligere å kontrollere sitatet. Spesielt i mindretallets uttalelse er disse forholdene blandet sammen, noe som gir inntrykk av at alle slags brudd på normer for god henvisningsskikk er plagiat.
Uredelighets/plagiatbegrepet
- Flertallets ”to krav” ved plagiatvurderingen
Det neste spørsmålet gjelder flertallets kvalifisering av setningen i NESH (2006 s. 28), at det forfatteren har. 2 ([navn på publisert forfatter 2]), antas det at «det kan neppe være snakk om [navn på publisert forfatter 2] forskningsarbeid brukt i doktorgradsavhandlingen, da hele eller det aller meste av utsagnet må vurderes. en gjenfortelling av 3 og 4 er det tilsvarende utsagn om betydningen av at det som er gjengitt er faktaopplysninger eller «allmennkunnskap» (øverst s. 44 og s. 46 tredje siste ledd).
Etter ad hoc-utvalgets oppfatning er det ikke snakk om plagiering når det gjelder innholdet i det gjengitte. Det er derfor riktig at det ikke vil være plagiat i opphavsrettslig forstand om du gjengir. For at det skal være et brudd på opphavsretten, kreves det fortsatt at tekstfragmentet som gjengis er originalt – dvs.
Problemet med å ikke markere for sitering, enten med anførselstegn, kursiv eller annet, er at det er vanskelig å formidle at selve teksten er hentet fra en annen forfatter. 24 står det for eksempel: «Slik medlemmene av Forskningsetisk komité [navn på flertallsmedlemmer] ser det, bør det i utgangspunktet være fullt akseptabelt at en henvisning omfatter mer enn én setning, forutsatt at den er tilstrekkelig. Bakgrunnen er at det i populærvitenskapelige presentasjoner ofte innvendes at man ikke kan bruke fotnoter mv.
Det følger av ovenstående at dette kan være tilfellet, men det avhenger av om referansene brukes på en slik måte at det ikke skal hevdes at forfatteren publiserte teksten som sin egen.
Om plagiatbevis
Men som en generell referanseteknikk medfører det åpenbart en risiko for å villede leseren om egen innsats – og dermed plagiat. Ad hoc-kommisjonen vil understreke at det ikke kan konkluderes med at anklagene om plagiering er grunnløse fordi det er slått fast at de øvrige delene av anklagene ikke fører frem. At det er en doktorgradsavhandling som er godkjent har ingen betydning for vurderingen av plagiat.
På den annen side har ad hoc-utvalget full forståelse for flertallets syn på at varslere selv bør stå frem.
Om betydningen av ”lokal siteringspraksis”
De fleste har imidlertid også en viss påstand om at bruken av anførselstegn ved sitering avhenger av fagområdet (s. 24-25). Her har vi å gjøre med problemstillinger som kan ha relevans for spørsmålet om plagiat og derfor uredelighet. Spørsmålet gjelder i så fall vitenskapens grunnleggende moralnormer, og ad hoc-utvalget slutter seg til det mindretallet skriver på s.
Her har man å gjøre med universalistiske normer som gjelder alle forskere og som kan gis en rasjonell normativ begrunnelse [...]". i seg selv.
Særlig om ”selvplagiat”
Flertallet går dessuten ikke inn i diskusjonen om «selvplagiering», da det understrekes at problemet her først og fremst er forholdet til tidsskrifter og forlag mv.
Bruk av sekundærkilder
Det skal imidlertid understrekes at mandatet til ad hoc-utvalget ikke tilsier at mandatet var ment som det første trinnet i en to-trinns prosess. Mandatet forstås slik at det skal ta stilling til om tiltalte har opptrådt i strid med dem. Det særegne ved forskningsetikklovens artikkel 5 annet ledd er at det er en lovbestemmelse som inneholder en henvisning til ikke-rettslige normer.
Plagiat er å presentere andres forskningsarbeid på måter som er egnet for andre til å tro at det er ditt eget arbeid. Saksøkte hevder i sitt brev at «det ikke er grunn til å stille mindre strenge krav». En annen sak er at enhver tilfeldighet av teksten ikke betyr at den er det. brukt en utenlandsk tekst – helt vanlige fraser kan forekomme hos flere forfattere uten å være en kopi.
Gitt det må han. funnet at tiltalte ved å bruke en utenlandsk tekst gir inntrykk av at han har skrevet den selv, noe som ikke stemmer. Også her er det snakk om en kopi av teksten, uten å indikere at selve teksten er hentet fra papiret. Likevel er det åpenbart for eksperter at dette også er et brudd på god vitenskapelig praksis.
Helhetsinntrykket er at respondenten bruker tekster fra andre presentasjoner på en måte som er egnet til å få andre til å tro at det er ens egen tekst. I oppgaven forekommer plagiering i objektiv forstand, ved at andres tekst er kopiert uten at den er tilstrekkelig synlig. Vi har telt 26 tilfeller der 10 eller flere tekstlinjer er skrevet uten å være merket for transkripsjon.
