Rapporten oppsummerer resultatene av en studie av konsekvenser for vedlikeholdsstyring ved aldring og levetidsforlengelse av anlegg i norsk petroleumsvirksomhet. Oppdatering av analyser oppfattes også som en regelmessig/kontinuerlig aktivitet i alle faser av livsløpet, men det er vanlig at mange av analysene oppdateres i forbindelse med levetidsforlengelse og at oppdatering skjer eller forventes å finne sted. plasseres oftere i livsforlengelsesfasen. Oppgradering er også forbundet med utdatert utstyr, mangel på reservedeler og manglende kunnskap om utstyret.
En observasjon/refleksjon fra SINTEFs side er at mange av de store selskapene har levd med foreldelse og overlevd det opprinnelige designlivet i lang tid. De har dimensjonert og tilpasset organisasjonen sin for å ivareta utfordringene med aldring, noe mange av de mindre og yngre bedriftene ikke har.
Bakgrunn og hensikt
Fremgangsmåte og begrensninger
Formulering av spørsmål basert på krav og utfordringer beskrevet i OLF 122 og TWI-rapporten og strukturering i henhold til elementene i vedlikeholdsstyringssløyfen. Kravene og utfordringene fra OLF 122 og TWI-rapporten er oversatt til norsk (uoffisiell oversettelse) og gjengitt i spørreskjemaet. For hvert tema er det for å begrense omfanget valgt ut to «representative» spørsmål, hvor svarene er gitt for et utvalg bedrifter (tre bedrifter)1.
Det er da laget en oppsummering for hvert tema, selv om vi ikke kan påstå at dette er representativt for alle bedrifter. Et kontrollspørsmål i siste del av spørreskjemaet lød som følger: "Er det noen forhold knyttet til konsekvenser av aldring og levetidsforlengelse for vedlikeholdsledelse som ikke dekkes av de foregående spørsmålene og som du ønsker å fremheve?" Dette ble besvart «nei» av alle selskapene (med ett unntak) og vi vurderer derfor at de fleste aspekter ved aldring og levetidsforlengelse når det gjelder vedlikeholdsstyring er dekket av spørsmålene i spørreskjemaet.
Sentrale begreper
Vi har lagt vekt på at kartleggingen skal gi størst mulig læringseffekt og har derfor i tillegg til en generell oppsummering fokusert på «funn», det vil si at vi også har forsøkt å anonymisere svarene så langt dette har vært praktisk talt. mulig og hensiktsmessig i forhold til å oppnå læringseffekt. Vedlikehold: Kombinasjonen av alle tekniske, administrative og ledelsesmessige aktiviteter i løpet av levetiden til en enhet rettet mot å vedlikeholde eller gjenopprette den til en tilstand som gjør den i stand til å utføre den nødvendige funksjonen.
Vedlikeholdsevne: En vedlikeholdsorganisasjons evne til å ha riktig vedlikeholdsstøtte på rett sted for å utføre nødvendig vedlikeholdsaktivitet på et gitt tidspunkt eller i et gitt tidsintervall. Vedlikeholdsplan: Strukturert sett med oppgaver som inkluderer aktivitetene, prosedyrene, ressursene og tiden som kreves for å utføre vedlikeholdet.
Forkortelser
Rapportstruktur
Innledende spørsmål
Ressurser
Mål og krav
Vedlikeholdsprogram
Planlegging
Utførelse
Rapportering
Analyser
Forbedringstiltak
Resultat
Tilsyn
Avsluttende spørsmål
Systemene som representerer de største utfordringene innen aldring og livsforlengelse varierer noe mellom bedrifter, men den største utfordringen ser ut til å være knyttet til konstruksjon ("struktur") og passive systemer. Kjernekompetansen rundt fenomener, mekanismer og effekter knyttet til aldring ligger i det tekniske miljøet i land som har lang erfaring med aldrende installasjoner. På land er målet å overføre vedlikeholdskunnskap til vedlikeholdsprogrammene i størst mulig grad, slik at de er uavhengige av den enkelte.
Ved vurdering av levetiden til kritiske systemer ble også tilgang på reservedeler og service/vedlikeholdsekspertise fra leverandører og interne ansatte vurdert. For mange systemer er det vanskelig å estimere/definere levetid samt å identifisere effektive vedlikeholdstiltak som har effekt i forhold til å redusere levetidsusikkerhet. Vedtaket om oppgraderinger/større vedlikeholdsarbeider og eventuelle endringer i mål/krav knyttet til vedlikehold er derfor krevende allerede ved innlevering av samtykkesøknaden.
Ja, problemstillinger knyttet til vedlikeholdsrester er tatt opp når vi går inn i livsforlengelsesfasen og det vil være fortsatt fokus på dette gjennom hele livssyklusen. I tillegg til å øke bemanningen og revidere vedlikeholdsprogrammet, tar vi grep for å redusere den administrative byrden knyttet til vedlikehold. Vi har også en risikomatrise der de største utfordringene knyttet til aldring identifiseres sammen med andre utfordringer.
Det er til en viss grad mulig å reflektere viktigheten av vedlikehold i andre typer analyser, som for eksempel analyse av personellrisiko og risiko knyttet til teknisk arbeidsmiljø. En stor del av oppgraderingene som planlegges de neste årene har også sin hovedbegrunnelse innen HMS-feltet, både knyttet til levetid og økende standard. Regulatoren vil også kunne bidra til økt oppmerksomhet på dette området gjennom sin tilsynsvirksomhet og utforming av regelverkskrav til vedlikehold.
Det antas at de stilte spørsmålene gir et helhetlig syn på omstendighetene knyttet til effektene av aldring og livsforlengelse på vedlikeholdsledelse. Fremtidige planer innen vedlikeholdsstyring under levetidsforlengelse dreier seg i hovedsak om kontinuerlig forbedring og videreutvikling av vedlikeholdsprosessen eller deler av denne.
Oppsummering av svarene
De store virksomhetene som har erfaring med aldring har innebygde rutiner for å sikre tilstrekkelig kompetanse og forståelse for aldring av utstyr, mens mindre virksomheter og virksomheter som ikke har mye erfaring med aldring ser behovet for å styrke denne kompetansen. Noen virksomheter vurderer å vurdere potensialet for nye feilmoduser og feilmekanismer som en pågående aktivitet, uavhengig av levetid, mens andre ser det som et resultat av oppdaterte vedlikeholdsanalyser. Det finnes også personer som har en mer aktiv og aggressiv holdning og ser etter potensielt nye feilmoduser og feilmekanismer, f.eks.
Noen selskaper har funnet ut at sikkerhetssystemer/barrierer (f.eks. passiv brannsikring, brannvann og branndører) krevde mer inspeksjon og vedlikehold. De fleste selskaper overvåker kontinuerlig vedlikeholdsetterslep og ser ikke noe behov for å ta tak i dette, spesielt i begynnelsen av livsforlengelsesfasen. Mange av selskapene har drevet anleggene siden starten og har en god historie, både når det gjelder tidligere tilstand og nåværende tilstand.
I noen tilfeller kan det også være en utfordring å beholde data ved overgang til nye vedlikeholdsstyringssystemer. Selskapene som har drevet anleggene fra starten mener at de har nødvendig data over en lang automatisert historikk (typisk 15 år med data i automatiserte vedlikeholdsstyringssystemer). De store selskapene mener de har tilstrekkelig intern kompetanse (selv om de også skaffer seg ekstern spesialistkompetanse på enkelte områder), mens de mindre selskapene ikke ser behov for å styrke denne kompetansen, selv om de i stor grad vil benytte seg av ekstern kompetanse.
Noen selskaper mener at årvåkenhet (gjennom for eksempel bruk av nettbasert overvåking og rask analyse) har økt, mens andre ikke har identifisert økt årvåkenhet som følge av levetidsforlengelsen. Analyser og evalueringer for å identifisere nødvendige vedlikeholdsrelaterte handlinger for å motvirke effekten av tids- og aldringsprosesser inkluderer kritikalitetsanalyser, vedlikeholdbarhetsanalyser (RCM, RBI, etc.), utmattelsesanalyser, verifikasjoner mot oppdatert regelverk osv. Det er økt bevissthet rundt aldring. . effekter, uten at dette nødvendigvis er betinget av livsforlengelse.
Oppsummering av andre utfordringer
1 Vi ser at det blir en utfordring å sørge for at dokumentasjonen vi har overtatt er tilstrekkelig oppdatert. 4 En utfordring som kan oppstå er at utskifting av utstyr er for sent (av ulike årsaker), og man kan derfor havne i en situasjon hvor man ikke har reservedeler til utstyr uten redundans. 8 For mange systemer er det vanskelig å vurdere/definere levetid, samt å identifisere effektive tiltak knyttet til vedlikehold, som har effekt i forhold til å redusere usikkerhet knyttet til levetid.
9 Vi har en utfordring når det gjelder bevis for samsvar med §46 i Aktivitetsforskriften som stiller krav til oppfølging av vedlikeholdseffektivitet, og vi ser behov for å videreutvikle våre metoder på dette feltet, spesielt på anleggsnivå. Vi ser imidlertid behov for en egen gjennomgang for å sikre at alle «historiske barrierer» (sikker utforming, redundans, mangfold, optimalisert layout etc.) blir tatt i betraktning. 14 Vi ser at det kan være andre feilmekanismer som kan føre til endrede vedlikeholdsrutiner, men foreløpig i liten grad.
19 Andre planmessige implikasjoner av levetidsforlengelse som vi har erfart inkluderer økt overflatebehandling og redusert antall køyer på grunn av endrede samsovingskrav. En utfordring kan være å skaffe deler til eldre utstyr, eventuelt også teknisk personell med kjennskap til utstyret. 22 Vi har sett at enkelte vedlikeholdsrutiner kan bygges opp på en mer fornuftig og strukturert måte for å lette bruken.
Vi har ikke identifisert behov for å endre hyppigheten av vedlikeholdsrapporteringen, men det er behov for å kontinuerlig forbedre kvaliteten på vedlikeholdsrapporteringen. 29 Vi ser også at vi har forbedringspotensiale når det gjelder slikt analysearbeid, for eksempel når det gjelder læring av feil og overføring av kjøreerfaring:. 33 I liten grad kan viktigheten av vedlikehold gjenspeiles i andre typer analyser, som personalrisikoanalyser og risiko knyttet til teknisk arbeidsmiljø.
Oppsummering av eksempler på løsninger (god praksis)
I forbindelse med offshore-sponsorordningen har det vært særlig fokus på installasjoner hvor det er utstyr med gammel teknologi og dermed behov for opplæring av nye medarbeidere. Dette førte blant annet til dialog/reforhandling med underleverandører vedrørende reservedeler og vedlikehold av teknisk kompetanse, anskaffelse av reservedeler, forslag til endringer og konkrete innspill til sammensetningen av driftsorganisasjonen for vedlikehold av kompetanse/erfaringsoverføring, som for eksempel samt opplæring av personell knyttet til eldre systemer. 8 Det er gjort følgende med hensyn til erfaringsinnhenting/beste praksis i forbindelse med utarbeidelse av dokumenter til samtykkesøknader: Arbeidet tok utgangspunkt i OLF 122; Tidlig møte med Ptil for å avklare forventninger knyttet til innholdet i samtykkesøknaden; Møter for å overføre erfaring fra utarbeidelse av samtykkesøknader til andre anlegg (internt og med andre operatører); Involvering av den profesjonelle stigen/prosesseieren som jobber på tvers av alle våre installasjoner.
12 Ved vurdering av levetid på kritiske systemer ble også tilgang på reservedeler og kompetanse, knyttet til service/vedlikehold, hos leverandører og egne ansatte vurdert. 15 Det var behov for å øke bemanningen innen inspeksjon og vedlikehold basert på det langsiktige programmet for tilsyn og opplevd behov for økt vedlikehold. 27 Konkret i forhold til utarbeidelse av samtykkesøknader ble det for eksempel identifisert behov for oppdateringer i tilsynsprogrammet for strukturelle og driftsmessige tiltak knyttet til ekstremvær.
42 Gjennom våre hinderovervåkingssystemer identifiserte vi behov for tiltak i form av oppgraderinger og endringer i vedlikeholdsprogram/testintervall. 55 I budsjettprosessen vil de ansvarlige fagingeniørene komme med innspill på oppgraderinger og utskiftninger de mener er nødvendig i gjeldende tidsramme. 56 Som en del av levetidsanalysen ble det laget en oversikt over forventede behov for komponentutskifting.
64 Vi har redusert vedlikehold på individuelle systemer da det er mindre behov for redundans og ettersom utstyr blir pensjonert. 72 De neste årene må årvåkenheten økes: vi har økt overvåkingen ved bruk av IO de siste årene, en ny arbeidsprosess implementeres for å håndtere driftsforstyrrelser, det er innført et system med spesialiserte vakter utenom normal arbeidstid. etablert og for å kartlegge de litt mer langsiktige endringene, gjennomfører vi årlige analyser av systemet (integritetsrapporter). 86 Forlengelse av levetiden har ført til behov for å skifte ut mer utstyr, og du ser også at større mengder rør oppgraderes til høyere kvalitet for å redusere vedlikeholdsmengden.
Konklusjoner
Refleksjoner fra SINTEF sin side
