Først og fremst en stor takk til informantene som ga sin tid og innsikt og gjorde denne oppgaven mulig. Jeg vil også takke venner utenfor lesesalsboblen, dere var gode å ha og bidro til perspektiv. Tusen takk til mamma og pappa som alltid har trodd på meg og som har støttet meg i tykt og tynt, deres oppmuntring og kjærlighet betyr mye.
Til slutt vil jeg takke min kjære Kjartan for din kjærlighet og omsorg.
1 Innledning
Begrepsavklaring
Forståelsen av begrepet "rådgivning" i denne studien stemmer overens med Allgoods bruk av begrepet: "En rådgiver forstås som en hjelper som jobber med den 'normale' befolkningen i befolkningen; de som aktivt bor i sitt nærmiljø/familie. og søke hjelp med problemer som skilsmisse eller tap av en kjær, eksistensielle utfordringer, vanskeligheter med å ta beslutninger på områder som karriere og lignende» (Allgood, i Allgood & Kvalsund, 2005, s.2. Min oversettelse ). For å gi leseren en best mulig forståelse av denne studien, er det nødvendig å se nærmere på avklaringen mellom rådgivning og andre rådgivningstradisjoner. Veiledning som en profesjonell omsorgsrelasjon trekker på tilnærminger og metoder fra blant annet terapi, noe som gjør at disse tradisjonene har mye til felles både når det gjelder teori og metoder og relasjonelle aspekter mellom omsorgsperson og omsorgssøker (Kvalsund, i Allgood). & Kvalsund, 2005; Hart, Blattner, & Leipzig). , 2001; Kvalsund, 2005).
Denne forskningen bygger derfor på en antakelse om at det ikke er store forskjeller mellom rådgivning, veiledning, coaching og terapi med tanke på kreativiteten til omsorgspersonen.
Oppgavens struktur
2 Teori
- En introduksjon til emnet
- Kreativitet som i skapelse, endring og et møte
- Teorier som kan knyttes til rådgivers kreativitet
- Mot til å skape
- Tilnærminger til rådgivning
- En eksperimentell fremgangsmåte
- Bruk av kunst
- Empati, aksept og genuinitet
- Relasjonen mellom rådgiver og klient
- Betydningen av å være tilstede i møte med klient
- Personer i relasjon
- Maktforhold
Ifølge Zinker er den kreative rådgiveren opptatt av å være kreativ ikke bare i møte med en klient, men har det som en konsekvent holdning i andre deler av livet sitt. Zinker (1977) forbinder også en kreativ konsulent med en holdning om å bruke seg selv i møte med en klient, samtidig som den vektlegger inspirasjon fra klienten og det fysiske rommet. På denne måten gir våre sanseinntrykk ofte opphav til ideer og assosiasjoner som vi får når vi møter andre.
Bruken av selvet kan også forstås i lys av livserfaringene rådgiveren bringer med seg, som kan spille en rolle i ideene og assosiasjonene rådgiveren tar i møte med en klient.
3 Metode
- Kvalitativ metode
- Fenomenologi
- Valg av forsknings sted og informanter
- Intervju
- Det kvalitative intervju
- Intervju som datainnsamling
- Transkribering
- Analyseprosessen
- Kvalitet og etikk i studien
- Etiske hensyn
- Validitet og reliabilitet
- Member Checking
- Generalisering
- Forskerrollen
- Min forståelse av kreativitet
- Intervju som metode
- Arbeidet med analysen
Videre var en viktig årsak at jeg kunne fokusere på informanten under intervjuet og være mer tilstede i samtalen. Det viste seg imidlertid at dette intervjuet var så vellykket og ga så interessant informasjon at jeg etter nærmere evaluering og avtale med informanten valgte å bruke dette intervjuet som en del av databasen i studien. Fysisk avstand kan være en viktig faktor, da det er rimelig å tenke seg at det kan begrense forholdet mellom informant og intervjuobjekt.
Akkurat som under datainnsamlingen har jeg i analysearbeidet forsøkt å legge mine egne forutinntatte meninger til side, for å være mest mulig åpen for informasjonen i datamaterialet. I tillegg til at jeg ikke har lest ny teori i løpet av analyseprosessen for å bli farget av den. De ble også informert om at jeg vil slette lydfiler og makulere data og annen dokumentasjon når prosjektet er ferdig.
Det at jeg er tett på forskningstemaet, da jeg har opplevd meg selv som kreativ og er veldig opptatt av temaet, kan være både en fordel og en ulempe. Arbeidet med masteroppgaven var utfordrende, fordi kreativitetsbegrepet som nevnt ikke er lett å definere (Kvalsund, 2003), så jeg måtte ta beslutninger om hva jeg ville fokusere på. Under ett intervju la jeg for eksempel merke til at informanten og jeg kledde oss litt forskjellig, hun ganske tilfeldig, og jeg litt mer formelt.
Selv om kjolen min var bevisst fra min side, følte jeg at det kanskje var litt feil ved at jeg følte meg litt ukomfortabel og at kjolen min kanskje gjorde at informanten følte seg mer distansert fra meg. Dette kan bety at jeg til en viss grad har lykkes med å løsrive meg fra mine egne forforståelser.
4 Analyse
- Beskrivelse av informanter
- Tilstedeværelse
- Å bruke seg selv
- Å søke etter muligheter
- Varierte tilnærminger og metoder
- Opplevelser som inspirerer og utfordrer
- Personer i relasjon
Hun er veldig opptatt av relasjoner og er bevisst på at hun opplever kreativitet i å samhandle med noe, enten hun jobber med et lerret eller i møte med en klient. Så når jeg blir litt tilstede i nåtiden, blir denne kilden kjent. For Anne er tilstedeværelse en nøkkel til kreativitet, nettopp når kilden blir kjent.
Det kan være en utfordring å være kreativ på en måte, å være med på den måten jeg er når jeg er kreativ, men også å ha oppmerksomheten eller bevisstheten om at dette faktisk er klientens rom, klienten står i sentrum . . Selv om han ikke eksplisitt trekker paralleller mellom tilstedeværelse og kreativitet, gir helhetsinntrykket fra intervjuet inntrykk av at det er en sammenheng mellom dem, blant annet snakker han mye om ekspansjonsbegrepet4. Det er kreativt i den forstand at hensikten med rådgivning er å skape noe nytt, men jeg tror vi kan ha ulike holdninger til det.
Det er tross alt kombinasjonen av den det gjelder og meg, og det er ingen ferdig metodikk eller oppskrift som passer til det. Det er imidlertid en klar sammenheng mellom ekspansjon og kreativitet, og jeg har derfor valgt å se på ekspansjon fra dette perspektivet. Jeg opplever at det er en kreativ kilde, og jeg opplever at det er knyttet til, det vil si at det har en nær forbindelse med hjertet mitt.
Når jeg er utslitt føler jeg meg ikke kreativ, det er akkurat som du trenger litt rester for å ta initiativet til å være kreativ. Karin vektlegger mer betydningen av egen kreativitet i møtet, enn at det er en relasjonell opplevelse.
5 Diskusjon
- Tilstedeværelse som en nøkkel til kreativitet
- Kunsten å bruke seg selv
- Å se på rådgivning som et mulighetsrom
- Betydningen av å ha en skapende holdning
- Hvor er jeg i møte med deg- betydningen av egne følelser og opplevelser Positive følelser var knyttet til den kreative opplevelsen for informantene. Både Anne og Elise
- Kreativitet i relasjon
I denne oppgaven betyr begrepet «bruke deg selv» å lytte til deg selv og bruke denne informasjonen i møtet med en klient. Zinker (1977) påpeker hvordan en holdning om å bruke seg selv i møtet med klienten er sentral for rådgiveres kreativitet. Anne: "ja, at det plutselig bare kommer som en idé, at vi klarer det!" Å velge å bruke egne ideer er en måte å bruke seg selv på, og blir sett på som.
Det ble også understreket tidligere at ideer er en form for skapelse i seg selv (Gulbrandsen, 2001). Den kreative holdningen fremstod som et sentralt tema i denne kategorien, da det er en holdning som flere informanter deler. Karin beskriver en kreativ holdning, blant annet å se rådgivning som et mulighetsrom hvor det er en sjanse til å skape noe.
Både Elise og Marit påpeker at en fleksibel holdning til hvilken metode de skal velge er viktig, og at dette er noe som bidrar til at de ser på seg selv som kreative. Generelt kan man si at «å lete etter muligheter» er noe som bidrar til at alle informantene ser på seg selv som kreative. Dette kan sees i sammenheng med vektleggingen av åpenhet og en eksperimentell tilnærming i håndteringen av kunder (Zinker, 1977).
Det er en opplevelse at kreativitet oppstår i møtet med noe, og at samspillet med klienten derfor kan ha betydning for om informantene føler seg kreative i veiledningssamtalen. Videre forklarer Marit møtet slik: «Dette er det som skjer med meg og måten jeg kommuniserer med lerretet på.
6 Avslutning
- Avsluttende kommentarer
- Begrensninger ved studien
- Implikasjoner og ideer for fremtidig forskning
- Estetikk
- Til slutt
Denne studien kan sees i sammenheng med denne diskusjonen ved å vise verdien av å ha et åpent sinn om hvordan man skal gå frem i møte med klienter, selv om bruk av kognitiv terapi også kan innebære å trekke på metoder og tilnærminger fra andre tradisjoner. Resultatene av denne studien kan sies å støtte en slik forståelse, og peker på betydningen av interaksjon for kreativt potensial. Her kan vi også trekke en parallell med forståelsen av at «helheten er mer enn summen av delene» (Clarkson, 2009), i tillegg er det viktige stikkordet sikkerhet, som er en forutsetning for å kunne åpne rom. for kreative løsninger med oppdragsgiver, der oppdragsgiver tør å stille utfordringer.
Oppsummert kan det trekkes en parallell til innledningen, hvor kreativitet som verdi i rådgivning ble beskrevet som bakgrunnsforståelse for studiet. Denne studien har vist hvordan rådgivere opplever kreativitet, som kan være et utgangspunkt for fremtidig forskning. Generalisering er ikke et mål ved bruk av kvalitativ metode, og det er heller ikke mulig å overføre denne studien, som er basert på fire informanter, direkte til lignende kontekster (Postholm, 2010).
Til slutt kan det være interessant for videre forskning å bruke en annen metodisk tilnærming til subjektivitet, som Q-metoden, for å belyse temaet12. Hypotesen i denne studien var at estetikk kan knyttes til bruk av kunst i rådgivning og ses i forhold til rådgiveres estetiske sans (Zinker, 1977). I løpet av analysearbeidet ble det imidlertid ikke funnet en tilstrekkelig klar sammenheng med informantenes opplevelse av egen kreativitet, og sammenhengen mellom estetikk og kreativitet ville kreve ytterligere forskning for å bli nevnt i denne studien.
For videre forskning innenfor temaet kan det være interessant å se nærmere på estetikkbegrepet og se det i sammenheng med rådgivning og kreativitet hos rådgivere. Denne studien ga meg muligheten til å fordype meg i et emne som interesserer meg.
Litteraturliste
Vedlegg
Videre forstår jeg at all informasjon vil bli behandlet konfidensielt, at jeg vil bli anonymisert i etterforskningen, og at alle opptak og notater vil bli ødelagt etter at etterforskningen er avsluttet. Jeg er i gang med en mastergrad i rådgivning, og skriver nå min masteroppgave om temaet kreativitet i rådgivning. Jeg ønsker å undersøke hvordan noen rådgivere ser på seg selv som kreative i møtet med klienten og hvordan de jobber.
The study aims to gain more understanding and knowledge of what creativity in counseling can be and how creative counselors work to help their clients. In the interviews, I want the participants to have their own experiences with creativity in the consultancy, and creativity in the meeting with the client. All information from the study, including the participants, will be treated confidentially and all participants will be made anonymous.
However, the recordings will be treated confidentially and deleted after the project work is completed. Finally, I would like to point out that all participation is voluntary, and that as a participant you can withdraw from participation at any time, without having to state the cause. The study has been approved by Personvernombudet forskning, Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste A/S (NSD), my translation: The Norwegian Agency for Research Involving Persons and Personal Information.
I understand that all information will be treated as confidential, that I will be anonymous in the study, and that all notes and recordings will be destroyed after the end of the study. In addition, I know that I can withdraw from the study at any time without having to give a reason.
