Det er ikke et mål i seg selv å ha lavest mulig LCC, men det er et mål å synliggjøre LCC-konsekvensene av de tilgjengelige alternative alternativene. Praktisk bruk av NS Livsløpsplanlegging Standardfigurer og verktøy Lover og standarder Internasjonale Referanser LCC i fasene. Oppdatert bla gjennom revidert lov om offentlige anskaffelser §6 ... livssykluskostnader og miljøkonsekvenser må tas i betraktning....
RIF (Rådgivende Ingeniørs Forening), NBI (Norges byggforskningsinstitutt) og Statsbygg utarbeidet i 1987 en bok om årlige kostnadsberegninger. Beregningsmodell Faktortabeller Praktisk bruk av NS Livsløpsplanlegging Normer og verktøy Lover og standarder Internasjonale Referanser LCC i fasene. Bruk av LCC kan brukes som et belysnings- og beslutningsverktøy i ulike faser og til ulike formål.
Avdekke målsetning med beregningen – bestemme beregningsnivå
Analyse og beslutningBakgrunn
I tabellen under er det foretatt en beregning av LCC for tre ulike valg av fasadeløsning. Tilpasningsevne er et byggs evne til å endre seg for å møte de nye funksjonskravene og behovene til kjernevirksomheten, d.v.s. Bidrar til funksjonelle/egnede lokaler for kjernevirksomheten over tid - Gir økte muligheter for utvikling av bygningsmassen og alternativ bruk - Bidrar til økt levetid og langsiktige investeringer, d.v.s.
Unngå koblinger mellom bygningsdeler med ulik levetid, evt. koblinger mellom innervegger og tekniske føringer/lokale installasjoner). Det er en riktig balanse mellom forebyggende og akutt vedlikehold slik at forsinkelser unngås og verdier bevares. Derfor vil du ikke ha midler til å opprettholde tilstrekkelig forebyggende vedlikehold, noe som gjør at tilstanden forverres, det oppstår følgeskader og behovet for hastetiltak øker ytterligere.
Tilstandsgrad 2-3
Tid/utsettelseKostnad
Funksjonell levetid, avhengig av nye/endrede krav (fra bruker/myndigheter) – Estetisk levetid, avhengig av trender, design, vedlikehold. Erfaring viser at funksjonslevetiden til en rekke bygningsdeler er vesentlig kortere enn den tekniske levetiden. Teknisk levetid skal ligge til grunn for «bygningskroppen» (jord, fundament, bæresystem, tak og fasade).
Avskrivninger, per definisjon, er den systematiske periodiseringen av kjøpsverdien (investeringen) for et anleggsmiddel over dets økonomiske levetid. Avskrivninger bestemmes av 1) valg av avskrivningsmodell og 2) valg av levealder - Avskrivninger skal i størst mulig grad gjenspeile utviklingen av reell verdi (slitasje av kapital). Dekomponering innebærer å dele bygningen inn i ulike komponenter (grupper av bygningsdeler/deler), hvor hver komponent har sin egen avskrivningsprofil. - Resultatet av å utføre dekomponerte avskrivninger er 1) totalt sett raskere avskrivninger (høyere avskrivningskostnad) og 2) aktivering av erstatninger, d.v.s. Figuren nedenfor viser tidlige kostnader i forhold til de totale kostnadene som påløper over byggets livssyklus.
Utviklingen de siste tiårene har pekt mot en stadig økende forståelse og dermed fokus på tidlig planlegging og fordelene det gir. Der det tidligere var mer eller mindre utelukkende fokus på å bygge/kjøpe til lavest mulig pris (pkt. 1), ble det etter hvert vanlig å også vurdere kostnadene ved drift og vedlikehold av bygget (pkt. 2 ).
Utviklingstrekk 1. Ren investering K
K + FDV
K + FDV+U+S = K+FM
Areal -, service - og KV -kost
Revisjonen ble gjennomført av flere årsaker, blant annet sammenslåing av bygningsdeler med omtrent samme levetid og vedlikeholdskrav, og det var en nødvendig oppdatering i forhold til teknologisk utvikling. Veiledning til NS 3457, datert november 1995, gir en redegjørelse for hva bygningstypene dekker på 2-sifret nivå, og inneholder forslag til underinndeling på 3-sifret nivå. Trer i kraft 01.01.09 og omfatter krav til dokumentasjon (attest/attest) av bygningers energiytelse § 89 i plan- og bygningsloven (PBL).
Eier skal sørge for at bygninger og installasjoner omfattet av denne lov holdes i en slik stand at det ikke oppstår fare eller materielle ulemper for personer eller eiendom, og slik at det ikke fremstår som skjemmende i seg selv eller i forhold til miljøet. skriftlige instrukser om hvordan igangkjøring, drift og vedlikehold av anleggsarbeider og tekniske anlegg skal utføres for å oppfylle gjeldende forskriftskrav Produkter for byggeplasser krever at produsent av byggevarer er ansvarlig for å dokumentere at produktet oppfyller myndighetenes krav. krav gitt i forskriften.
Produsenten skal sørge for at produktets egenskaper er dokumentert før produktet selges eller brukes i bygg, jf. Tek-97 §5-11. Dette følges opp i Forskriften §5-1 og 11.4 Krav til konkurransegrunnlag «Ved utformingen av kravene skal det legges vekt på livsløpskostnader og miljøkonsekvenser av kjøpet». Målet med det gjennomførte nordiske LCC-prosjektet (avsluttet 2004) var og er å etablere en felles nordisk klassifisering av livsløpskostnader, blant annet for å kunne utføre benchmarking basert på nøkkeltall.
Klassifiseringsprosjektgruppens vedtatte forslag ble gitt til Standard Norge som forslag til revisjon av NS 3454. Fellesklassifiseringen skal hjelpe de nordiske landene til å stå sterkere i det pågående arbeidet med internasjonal standardisering gjennom ISO 15686.
Henvisninger
Figuren under viser de ulike fasene og kort noen stikkord om nøkkelbegrepene LCP og LCC.
KAPITAL- KOSTNADER
FDV -
KOSTNADER
Fasen starter med et tidlig avtalt beslutningsgrunnlag og omfatter de tradisjonelle prosjekteringsfasene og selve byggefasen, inkludert overlevering. Estimering av nøkkeltall og foreta LCC-beregninger på bygningsdelsnivå basert på tilgjengelige miljøer og informasjon. Produksjonsfasen - innebærer bruk av bygget inkludert FDVU slik at bruken blir optimal over tid - Fasen starter med godkjent produkt fra produksjonsfasen og omfatter hver dag og.
Mulighetene til å påvirke/gjøre endringer i denne fasen er begrenset til det den er designet for. Leder: Implementere det som fremkommer av strategiske utviklingsplaner, organisering av FDVU-aktiviteter, inngå avtaler inkl. tjenesteleveranseavtaler (SLA), gi nøkkeltall til støtte for benchmarking og avvikskontroll. Bruker: Etablere krav som grunnlag for å gjennomføre endringer (utvikling), slik at optimal kjernedrift kan opprettholdes/oppnås.
Innsamling av mva regnskapstall, sammenligning med budsjett, flere år eller med andre bygg/selskap. Innledningen til denne fasen vil være en forskning/vurdering av om bygget har potensial for annen bruk, d.v.s. LCC i denne fasen påvirkes av hvordan bygget er montert (rivingsvansker), omfanget av miljøfarlige stoffer (miljøsanering/deponi) og evt.
Eksempel på bruk av LCC i praksis
Input-data til LCC-beregningen
Kalkulasjonsrente
Brukstid på bygget – betraktningsperiode (se Livssyklusplanlegging/Levetider)
Energipriser for ulike energibærere
Levetid / utskiftningsintervall for ulike varmemedier
Input-data i energieksempelet ( 5 alternative energibærere)
På grunnlag av input-dataen kan vi gjøre følgende LCC-beregning
Følsomhetsberegninger
