Mangfold i spill - Idunn

Takk også til våre samarbeidspartnere som ga tilgang til ansatte, brukere og institusjonelle arkiver for våre forskere: Nasjonalbiblioteket, Norsk museumsforbund, KulturIT (digitalt-museum.no) og Film & Kino. Takk til Norske Bildkunstnere, Norsk Forfatterforening og Forfatterforbundet for organisering av spørreundersøkelser blant sine medlemmer.

Hvordan forske på mangfold etter digitaliseringen? etter digitaliseringen?

ET TVERRFAGLIG FORSKNINGSPROSJEKT

Grunnen til at nettopp disse næringene i utgangspunktet ble valgt i søknadsåret 2015 er at Norge var spesielt tidlig ute med digitalisering her – de skilte seg ut som eksemplariske saker. Vi finner kryssende og ambivalente trender som gir både muligheter og utfordringer for mangfold, en spenning som beveger seg mot homogenisering og mangfold som skjer samtidig innenfor de samme tjenestene og plattformene.

PERSPEKTIVER PÅ DIGITALISERING

Spørsmålet om hvordan mangfold «oppfører seg» i en digitalisert kultur- og mediesektor er derfor kjernen i denne politikkens kjernevirksomhet. Tilnærmingen innebærer at en digitalisert infrastruktur i kultursektoren ikke anses som et nøytralt grunnlag for produksjon, distribusjon og forbruk, men at det har konsekvenser for hele verdikjeden innen kunst- og kulturfeltet.

MANGFOLDETS VERDI OG DIMENSJONER

Historisk sett har mangfold opptrådt under ulike navn og har skygget både kultur- og mediepolitikken. Slik sett har forsvaret for mangfold i kultur- og mediesektoren fått en ny og kritisk kontekst.

METODE

Et fellestrekk ved disse kapitlene er at de undersøker noen av paradoksene som oppstår når tradisjonelle institusjoner som museer og biblioteker digitaliseres. Gamle strukturer og forestillinger overlever ved at de formes og endres av digitalisering på unike måter, samtidig som institusjoner og brukere sakte endrer selvbilde og praksisforløp.

MANGFOLD OG TEKNOLOGI

Kapittelet "Algorithmic Knowledge - The New Digital Meta-Skill" av Anne-Britt Gran, Peter Booth og Taina Bucher presenterer og analyserer resultatene fra to befolkningsundersøkelser om algoritmisk kunnskap og holdninger til algoritmiske funksjoner som påvirker kultur- og mediesektoren. I tillegg undersøker Kristensen hvordan ulike bokstrømmetjenester kommer i nærheten av å utvikle mangfoldig innhold på tjenestene.

Infrastruktur for diversitet?

Etter digitalisering kan mengden av objekter få en ny kvalitativ verdi fordi den også kan leses maskinelt. Avslutningsvis diskuteres det om denne automatiserte lesingen, som en ny mulighet, kan innebære en avkolonialisering av kulturarven.

TEKNOKULTUR OG NOODIVERSITET

Som flere filosofer, og spesielt Stiegler, har vist, er Platons teknologikritikk høyaktuell etter digitalisering fordi den kan sette utdanningens karakter i et nytt lys etter at IKT har endret forutsetningene for det som kan kalles minneteknologier, det vil si datamaskiner, internett, søkemotorer, digitale samlinger og mobile medier som mobiltelefonen (Derrida, 1972; Stiegler. Er institusjonene og teknologiene i stand til å skape en rekke bilder som kan brukes på ulike måter.

SNEVER ELLER UTVIDET FORSTAND?

Vi må derfor gjennomføre en dobbel undersøkelse: finne ut hvordan en teknologi fungerer alene og i samspill med andre teknologier - dette handler om teknologimangfold og hvordan teknologier kan bidra til dannelse, til å forme subjekter og kollektiver på en positiv måte og kreativ måte - det gjelder nakenmangfold. Denne artikkelen ser nærmere på hvordan et sentralt aspekt ved digitalisering i snever forstand kan bli avgjørende for digitalisering i bredere forstand.

AKTIVE AGENTER I EN DIGITAL FIL

Høye nivåer av OCR-feil har vært en utfordring for de fleste digitaliseringsinstitusjoner, inkludert Nasjonalbiblioteket, spesielt i begynnelsen av massedigitalisering. Enkle OCR-teknologier finnes som automatiske funksjoner i de fleste større programvare på en vanlig PC, for eksempel i Word og i PDF-konverteringsprogramvare.

MOTKULTURELLE ROM ETTER DIGITALISERINGEN

Digitalisering, kulturforbruk og mangfold – implikasjoner for mangfold – implikasjoner for

Implikasjoner av internett, digitalt forbruk og mangfold for kultursektorens grenser og for kulturpolitikken diskuteres også. Jeg har to oppgaver på gang, og de utføres parallelt i kapittelet: å presentere funn fra en rekke undersøkelser i lys av ulike dimensjoner av mangfold og å diskutere implikasjoner av digitalt forbruk og mangfold for sektorens grenser. å diskutere og kulturpolitikk.

ULIKE FORMER FOR MANGFOLD

Empiri fra åpne kommentarfelt i digitaltmuseum.no brukerundersøkelser ble også brukt. Det er to former for mangfold som ofte opptrer både i praksis, i retorikk og i kulturpolitikken: a) mangfold i hva slags kulturuttrykk som produseres og tilbys, det vil si sjanger og kunstnerisk uttrykksform, og b) mangfold i hvem du ser hva slags kultur, et spørsmål om demografi og sosiale strukturelle forhold.

PERSPEKTIVER PÅ DIGITALISERING OG DEDIFFERENSIERING

Kampen om synlighet og oppmerksomhet preger alle markeder, men ble ytterligere intensivert med det globale markedet på Internett. Det kunstinstitusjonelle rammeverket utfordres når kunst (i vid forstand) dukker opp overalt på internett: i søkemotorer, på kunst- og kulturplattformer og i sosiale medier.

TEKNOKULTURELT MANGFOLD

Valget av ett format fremfor et annet i ulike kulturnæringer er ikke bare et valg mellom samme innhold i ulike, like gyldige pakker; det er også et valg mellom ulike infrastrukturelle forhold, teknologier, medier, taktile egenskaper, sensualitet, materialitet, auraer osv. Det er mulig at dette har sammenheng med en spesifikk forståelse av distribusjon (som distribusjon ofte kalles i denne diskursen), at sidestiller alle former for formidling av verkene, siden det å gjøre dem tilgjengelig for hele befolkningen var og er et overordnet mål for kulturpolitikken.

MANGFOLD AV KULTURUTTRYKK ONLINE

Mange vet ikke engang at de har besøkt digitaltmuseum.no, fordi de kom over det digitale bildet gjennom et Google-søk eller andre nettsider. 5 https://www.bi.no/globalassets/forsk-ning/centre-for-creative-industries/publications/dnd-rapport-nr.-5.-digitale-handlingsmonstre-i-kunst--og- museet sektor---om-forbrukere-museumsledere-og-kunstnere.pdf.

SUPPLEMENT, TEASER ELLER SUBSTITUTT

Vi har også gjennomført denne forskningen i 2016, og på to år er det en merkbar endring i retning av at det i 2018 er flere som er enige i påstanden enn i 2016. Går de også mindre på fysiske museer, fordi «et besøk er nok av museumsgjenstander på Internett» (substitusjon i praksis).

BRUKSMANGFOLD

Surfing og uventede nettmøter med kunst og kultur er nye brukskontekster for kulturforbruk som skiller seg sterkt fra sektorbeskyttet kulturforbruk. Nytt på Internett er også de helt konkrete og praktiske tingene som de digitale bildene (representasjonene) av kunst- og museumsgjenstander kan brukes til.

DEMOGRAFISK MANGFOLD

Flere mennesker med ulik bakgrunn snubler over kunst og kultur som de ikke nødvendigvis ville se etter i fysiske kulturinstitusjoner. Enten internettbrukere har høyere utdanning eller ikke, har det fortsatt en betydelig innvirkning på nettinteraksjon med bøker, kunst og museer, både i offentlig finansierte tjenester som Bokhylla og DigitalMuseum og på kommersielle plattformer som Facebook.

SORTI: DIVERSITET OG DEDIFFERENSIERING

Opphavsrett, håndheving og mangfoldmangfold

Mangfoldet av distribusjons- og distribusjonskanaler er blitt større og legger til rette for et ytterligere spekter; publikum har fått tilgang til et tilsynelatende uendelig repertoar. Vi analyserer hvor effektivt norsk opphavsrett beskytter åndsverk ved å blokkere pirattjenester, det vil si tjenester som leverer innhold til sluttbrukere uten samtykke og samtykke fra innholdsleverandørene, og dermed hvordan lovgivningen derved bidrar til uttrykket estetikk og distribusjon. og distribusjonsmangfold.

OPPHAVSRETTENS MANGFOLDSFUNKSJON

Fordi absolutte mål for beskyttelse er vanskelige å etablere og vurdere, bruker vi en sammenlignende studie av norsk, svensk og dansk opphavsrettslov for å se hvor effektivt norsk beskytter sammenlignet med våre naboland. Dessuten forutsettes det at produksjonen av nye verk og forestillinger fortsetter dersom aktørene mottar slik kompensasjon.

ØKONOMISK ANALYSE AV OPPHAVSRETTEN

Her defineres transaksjonskostnader generelt som kostnadene ved å drifte et system (Arrow, 1969, s. 48), og i forhold til rettighetsøkonomi er de definert som kostnadene ved å etablere og opprettholde eiendomsrettigheter (Allen, 2000). Dersom de direkte kostnadene på den enkelte rettighetshaver eller rettighetsbruker, d.v.s. transaksjonspartnere, pålegges, vil det normalt kun veies opp mot den første typen feilkostnad, den av privat nyttekarakter.

KOMPARATIV SKANDINAVISK ANALYSE

Et viktig mål med EUs infosoc-direktiv var å etablere et harmonisert nivå for opphavsrettslig beskyttelse (Infosoc-erklæringen, avsnitt 3, 4 og 6). Neste steg i analysen er studiet av indikatorer for transaksjonskostnader i form av direkte kostnader og feilkostnader.

GJENNOMFØRINGEN AV INFOSOC-DIREKTIVET I DE SKANDINAVISKE LAND

For det første fant vi at det er en forskjell mellom den norske og den danske implementeringen når det gjelder omfanget av opphavsrett. Vi konkluderer derfor (se også Eidsvold-Tøien og Viken, 2019) med at det er grunn til å tro at den norske enerettsbestemmelsen er for snever og derfor ikke i tråd med EU-retten.

DISKUSJON OG AVSLUTTENDE ANALYSE

Sammendrag Kapittelet analyserer resultatene fra to befolkningsundersøkelser om kunnskap om algoritmer og holdninger til algoritmiske funksjoner i kultur- og mediesektoren. Basert på resultatene av kunnskap om algoritmer, holdninger til de tre funksjonene til algoritmen og demografiske bakgrunnsvariabler, laget vi en typologi ved hjelp av klyngeanalyse med seks hovedkategorier av Internett-brukere: de uten kunnskap, usikre, bekreftede, nøytrale, skeptisk og kritisk.

MANGFOLD OG ALGORITMER

Hva algoritmer kan brukes til påvirker hele verdikjeden til ulike kultur- og medienæringer – fra skapelse til forbruk. Det er også vesentlig at de store dataene algoritmene er avhengige av, som brukes i søkemotorer, sosiale medier, kultur- og medieplattformer og alle digitale tjenester, i seg selv er mangfoldige.

TEORETISK BAKTEPPE

Mens algoritmer og datadrevne modeller for tiden brukes av de fleste plattformer og informasjonsleverandører på nettet, viser tidligere forskning at mange mennesker ikke er klar over at populære plattformer som Facebook bruker algoritmer for å filtrere feeden deres (Eslami et al., 2015; inntil videre, studier av digitale skillelinjer har sjelden inkludert algoritmekunnskap som en komponent av digitale skiller i populasjoner (se Cotter og Reisdorf, 2020; Hargittai et al., 2020 for noen unntak).

Den største forskjellen er mellom de uten høyere utdanning og de med høyere utdanning. Men skillet er langt fra borte i 2018 heller; av de med grunnskole/VGS nevner 67,7 prosent ingen eller lav kunnskap om algoritmer, av de med kort høyere utdanning 50,7 prosent dette, mens 43,9 prosent av de med lang høyere utdanning nevner ingen eller lav kunnskap om algoritmer.

HOLDNINGER TIL ALGORITMEFUNKSJONER

EN TYPOLOGI OVER ALGORITMEKJENNSKAP, HOLDNINGER TIL ALGORITMEFUNKSJONER OG

Den 'usikre' klyngen er dominert av folk som hevder å ha liten kunnskap om algoritmer, 82 prosent. Som funnene viser rapporterte 61 prosent av den norske befolkningen lite eller ingen kunnskap om algoritmer i 2018.

ALGORITMEKJENNSKAP SOM METAFERDIGHET

Digitalt Museum – en plattform for datamangfoldplattform for datamangfold

Med utgangspunkt i Loukissas (2019) begrep om lokale data, avdekkes spor av digitalisering som lokal praksis i digitaliserte museumsgjenstander. Datamangfold lanseres som et produktivt rammeverk for å tolke heterogene kulturminnedata og de digitale samlingene og metasamlingene de holdes i.

INNLEDNING

Dette kapittelet trekker i stedet oppmerksomheten mot den teknokulturelle mangfoldsdimensjonen og nærmer seg Digitalmuseet som et eksempel på datamangfold. Dette kapittelet fokuserer på fotografi og digitalisering som to av de viktigste produksjonsmetodene for museumsdata slik de gjøres tilgjengelig gjennom Digitalt museum.

DATA, MANGFOLD OG DIGITALISERING

Det grunnleggende formålet er å vise hvordan datamangfoldet viser seg i Digitalt museum som en utilsiktet konsekvens av lokale rutiner og tradisjoner for databehandling. Med etableringen av Digitalt museum som sentral infrastruktur ble det skjulte mangfoldet synlig også for uinnvidde.

DATAPRODUKSJON OG DIGITALT MUSEUM

Nadja Frank og Alfred Næss" og tilhører Folkemuseet, mens det i figur 6.2 har påskriften "Carl Johans gade". Skjermdumpen (Figur 6.5) viser et objektfoto av et par sko på hvit bakgrunn, tatt av Folke- .

PRAKSIS

Det betyr med andre ord at en økende andel av de digitaliserte museumsgjenstandene som konsulteres på plattformen har den egenskapen at de er digitalisert for publisering i Digitalt museum. Som i tilfellet ovenfor indikerer denne systematiske hendelsen en justering av arbeidsinnsats i henhold til tilgjengelige menneskelige ressurser.

INFRASTRUKTUR FOR MANGFOLD

Plattformiseringen av et kunstmøtekunstmøte

Er dette kunst?", spør mange når de ser noe de ikke forstår. Kanskje man også bruker (den gang fortsatt aktive) museumsappen for å lære mer om verket: «Uten tittel» (Blue Placebo) av Felix Gonzalez-Torres.

DELTAKELSESDIVERSITET GJENNOM DIGITALE VERKSMEDIERINGER

For 'Uten tittel' (Blue Placebo) er det som former det fysiske møtet med verket – som de sosiale konvensjonene i museumsrommet, utstillingens øvrige gjenstander, andre besøkende og museumsverter – supplert med museumsappens lydguider med svært forskjellige narrative tilganger til godteriinstallasjonen. På denne måten får både publikum og 'Untitled' (Blue Placebo) nye, digitale rom å jobbe i og nye måter å jobbe på i møtet med hverandre.

DIGITALE VERKSMEDIERINGERS ANNERLEDESHET

I 2020 ble testamentet til handling i mange museer, da restriksjonene som ble brakt av koronapandemien regelmessig tvang kunst- og kultursektoren til digitale plattformer. Teknologiske muligheter må utnyttes slik at «digitalt mediert kunst og kultur ikke mister viktige kvaliteter i prosessen, men får nye kvaliteter.

KRITISKE PLATTFORMBESØK FRA ET POSTHUMANISTISK ORIENTERT PERSPEKTIV

Derfor henter kapittelet også innsikt fra postfenomenologien, en filosofisk teknologiretning som tar for seg både ikke-menneskelig handling og menneskelig erfaring og muliggjør analyse av forholdet mellom menneske og teknologi fra et sanseperspektiv (Aagaard, 2017). Min analyse av «Uten tittel» (Blue Placebo) er basert på mine egne besøk på plattformen, utført som det Lindauer kaller en «kritisk museumsbesøkende» (Lindauer 2006, min oversettelse), som her kan kalles en kritisk plattformbesøkende.

ET MØTE MED TRADISJONELLE SOSIALE MUSEUMSNORMER

Gonzalez-Torres sine godteriinstallasjoner understreker ifølge Bourriaud den etiske konflikten som oppstår når publikum blir konfrontert med sitt forhold til autoritet (i møtet med museet og museumsvertene/foresatte), sitt forhold til verket (de forførende dråpene). ) og deres egen (kanskje vaklende) selvkontroll. Gonzalez-Torres svarte aldri direkte på «Uten tittel» (Blue Placebo) (Caitlin Burkhart fra Felix Gonzalez-Torres Foundation, privat kommunikasjon, januar 2019).

MUSEUMSAPPEN SOM PORTVOKTER

Astrup Fearnley prøver riktignok ikke å overbevise besøkende (uansett aldre) om at den blå massen på museumsgulvet er de faktiske likene til Gonzalez-Torres og Laycock, i dråpeform. For museumsbesøkende fungerer appen som en legemliggjøring av denne pekegesten og av Astrup Fearnley som museumsinstitusjon.

NOE ER NYTT UNDER SOLEN. OM PLATTFORMISERING OG DIGITAL DELINGSKULTUR

Astrup Fearnley Museum er en slik institusjon og har jevnlig oppdatert sin app med nytt innhold. Det er ikke først og fremst Astrup Fearnley-appens brukergrensesnitt eller funksjonalitet som bidrar til mangfoldet av deltakelse i møtet med «Uten tittel» (Blå Placebo).

SØTT, BLÅTT OG INSTAGRAMVENNLIG

Men bildet hennes viser ikke Gonzalez-Torres sin installasjon i det hele tatt - det skildrer Sturtevants repeterende arbeid. Her bestemmer søkeord og algoritmiske agenter hvilke sammenhenger verket er en del av og som gir sammenvevingen av Gonzalez-Torres og Sturtevants installasjoner.

MERKNADER

Nasjonalbibliotekets massedigitalisering: En ny massedigitalisering: En ny

Digitaliseringsutviklingen belyses også gjennom juridiske avtaler og nyere digitale forskningsteknikker som delvis har oppstått som følge av denne lange historien. Etableringen av det første selvstendige nasjonalbiblioteket i Norge i et avsidesliggende industriområde i Nord-Norge i 1989 ble av mange akademikere, bibliotekarer og kommentatorer sett på som et brudd med og et brudd fra Universitetsbibliotekets forsknings- og utdanningstradisjon til fordel for en teknisk og administrativ en.

FRA INDUSTRIELL TIL POSTINDUSTRIELL DISTRIKTSPOLITIKK

Kulturen i Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana gjennomgikk også en fordypningsprosess innen områder som mottak, katalogisering, bibliotektjenester, IKT, konservering og – noen år senere – eksperimentell digitalisering. Internasjonale økonomiske endringer gjorde at et nasjonalt jernverk ikke lenger kunne forsvares, selv ikke som et politisk tiltak i distriktet.

SPESIALAVFALL ELLER KULTURARV?

På begynnelsen av 1980-tallet var Norge et av få land i Europa som ennå ikke hadde et selvstendig nasjonalbibliotek. Nasjonalbibliotekrådet var også skeptisk, men hilste velkommen at det endelig var fattet vedtak om et eget nasjonalbibliotek; det vil kunne fremskynde etableringen av et selvstendig nasjonalbibliotek med sentrale funksjoner i eget bygg i Oslo – på Solli Plass – dersom Universitetsbiblioteket skulle få et eget bygg på universitetsområdet.

DEN TEKNISKE OG ADMINISTRATIVE ELITE SEIRER

Med støtte fra historiker Rune Slagstad finner Takle en særegen norsk legitimeringsdiskurs bak både den nye loven om oppgaveoverføring og opprettelsen av nasjonalbibliotekenheten i Mo i Rana. For det tredje: «Med etableringen av nasjonalbibliotekavdelingen i Mo i Rana kan man si at symbolet på norsk industrinasjonalisme erstattet symbolet på norsk kunnskapsnasjonalisme – med bydelens politiske profil» (Takle, 2009, s. 100).

NORGE DIGITALISERER «ALT»: GOOGLE OG NASJONALBIBLIOTEKET

Som et resultat har Google Books-prosjektet ført selskapet inn i en rekke rettssaker og juridiske tvister med rettighetshavere. Enheten i Mo i Rana har allerede vært preget av en rasjonell og industristrategisk arbeidskultur i motsetning til de fleste andre nasjonalbibliotek.

BOKHYLLA-AVTALEN

Sentralt i utviklingen av Bokhylla-avtalen var det relativt gode organisasjonsklimaet i Norden og Norge mellom ulike myndigheter og interesseorganisasjoner. Det viste seg også at bruken av Bokhylla var litt høyere enn Google Books i den norske befolkningen, henholdsvis 8 prosent og 7 prosent (Gran, Røssaak og Kristensen, 2019).

DATAUTVINNING

Boken fremstår som en virtuell fysisk bok som kan skaleres og bla i ved hjelp av tastetrykk eller mus. Det betyr at det forskes på digitaliserte samlinger ved hjelp av datamaskiner, hovedsakelig tekstbaserte samlinger foreløpig.

EPILOG

Kan ikke leses i badekaret eller på den appen – bokens

I tillegg ser Kristensen på hvordan ulike bokstrømmetjenester nærmer seg hverandre i utviklingen av forskjellig innhold på tjenestene. Dette kapittelet undersøker spesifikt mangfold i distribusjon og bruk og beveger seg raskt gjennom demografisk mangfold og teknokulturelt mangfold for ulike formater.

DIGITALE TJENESTERS FORVENTEDE TRUSSEL

Deretter kommer en forklaring på bokstrømmetjenestenes posisjon i dagens bokbransje, før en grunnleggende debatt om tilgang til de ulike strømmetjenestene. Formålet med dette kapitlet er å vise hvordan befolkningen benytter seg av de ulike boktjenestene, d.v.s. hvordan demografisk mangfold spiller inn i teknokulturelt mangfold, hvordan bruksmangfold smelter inn i hverdagen, og hva de ulike dimensjonene av mangfold betyr for en bransje i konstant endring.

MODELL FOR BOKBRANSJENS MANGE FASETTER

For bokbransjen har aldri én standard blitt dominerende med hensyn til e-boken (Bergström og Höglund, 2018). De tre d-ene er alltid til stede i alle aspekter av tjenesteutvikling, brukerne og politikken, men samtidig påvirker de tre kontekstene hverandre i forhold til hva som er mulig å gjennomføre.

DIGITALISERING

Dette understreker sammenhengen mellom brukere og tjenester i «tre D-modellen», men også prosessen mellom spredning og digitalisering. Denne prosessen kan sies å være en konvergens mellom eksisterende markedsrettede tiltak fra tjenestene for å tiltrekke brukere og nye tjenester utviklet som følge av digitalisering, som kan bidra til å øke muligheten for å nå en mer mangfoldig brukergruppe (Brennen og Kreiss). , 2016; Rogers, 2003).

MANGFOLDIG BRUK – BRUKSDIVERSITET

Men det er så vanskelig å finne ut hvordan du laster ned boken, lagrer den riktig, får bokmerket riktig og lukker appen uten å være usikker.» En annen sier dette: «Jeg blir livredd når jeg leser en e-bok, for når jeg først begynner å lese, kan timene gå fort og jeg aner ikke hvor lenge batteriet varer på nettbrettet. En bok kan understrekes og oppbevares i hylla etterpå.» En annen papirbokleser sier det slik: «Å ha mange bøker på hylla viser at du er intelligent.

STRØMMING INNTAR BOKBRANSJEN – DIFFUSJON AV STRØMMEDE LYDBØKER

Ikke overraskende sier et stort flertall av de som leser papirbøker at de gjør det av vane. Mer interessant er det at brukerne av bokstrømmetjenester i større grad rapporterer at de bruker strømmetjenestene fordi de har en praktisk fordel som ingen av de andre boktjenestene har – nemlig kompatibilitet med enheter du allerede har og bruker i hverdagen .

HVEM SKAL VÆRE PÅ HVILKEN TJENESTE?

Kjøps- og leveringsplikten til bokavtalen har regulert tilgjengeligheten av bøker i bokhandelen og sørget for at forbrukere kan få tak i bok, uavhengig av hvem som eier bokhandelen. Fremveksten av bokstrømmetjenester har stoppet lekkasjen av lesere i de andre nordiske landene, og det er ingen grunn til å tro at det norske markedet er annerledes (Rogne, 2020).

KONKLUSJON

Brukerbetaling i lokalaviser – en trussel for bruksmangfold – en trussel for bruksmangfold

Ved å analysere møtet mellom lokalavisenes verdiforslag til publikum på den ene siden og publikums opplevde verdi av dette verdiforslaget på den andre siden, belyser kapitlet tre problemer for mangfoldet i bruken av lokaljournalistikk for visse demografiske grupper. . Konkret handler dette om møtet mellom lokalavisenes verdiforslag til publikum på den ene siden og publikums opplevde verdi av denne verdierklæringen på den andre.

EN MANGFOLDIG LOKALAVISSTRUKTUR MED STATLIG STØTTE

Men til syvende og sist er målet for mediepolitikken den faktiske bruken av dette mangfoldige medietilbudet av innbyggerne. Ved å øke støtten til lokalaviser og hjelpe disse mediene gjennom den digitale overgangen, ønsket Solberg-regjeringen å stimulere til bruk av lokalavisinnhold (Meld.

LOKALAVISENES STRATEGI FOR BRUKERBETALING OG VERDIFORSLAG TIL PUBLIKUM

Myke betalingsvegger gjør at redaksjonen har et stort ansvar for å velge ut saker som gir ekstra verdi til betalende abonnenter. Det er også lansert en ny abonnementstjeneste, +ALT, som gir tilgang til de fleste av konsernets lokalaviser samt betalt innhold på det nasjonale nyhetsnettstedet.

PUBLIKUMS RESPONS PÅ BRUKERBETALING OG LOKALAVISENES VERDIFORSLAG

Når publikum får tilgang til lokale avisnettsteder med kjente brukerprofiler, betyr det at avisene kan segmentere publikum basert på demografi og gi annonsører mer målrettede annonser. Oppsummert peker det utviklende verdiforslaget for både annonsører og lesere mot at lokalaviser fokuserer på å betjene et mindre og mer kommersielt levedyktig publikum.