Per Schreiner argumenterte for at rapporten skiller for skarpt mellom forskning og annen kunnskapsproduksjon som analyse, utredning og konsulentvirksomhet. Forsker Egil Kallerud, Norsk institutt for forskning og utdanning professor Helge Reinertsen, NTNU; medlem av NENT.
1 Innledning
- Tillit til forskningen
- Oppdragsforskning og forholdet til grunnleggende forskningsetiske normer
- Oppdragsforskningens ulike faser
- Oppdragsforskning innen ulike fagfelt
- Former for forskningsoppdrag og institusjonstilknytning
- Rapportens struktur
Vårt utgangspunkt er derfor åpent: Er det slik at det er mindre grunn til å stole på oppgaveforskning enn annen forskning, og i så fall hvorfor. For det andre er det ikke åpenbart at dagens universitetsforskning foregår under forhold som frihet, åpenhet og uavhengighet.
2 Hva er oppdragsforskning?
Begrepsavklaring
Det er flere grunner til å holde denne finansieringen utenfor kategorien oppdragsforskning, som det faktum at finansiering er offentlig utlyst og at potensielle brukere kan være et svært mangfoldig sett av enheter. Vi mener at spesifikasjonene av begrepet oppdragsforskning gitt ovenfor vil fange opp de viktigste kjennetegnene ved oppdragsforskning: ii) oppdragsgiver tar stilling til saken (iii) oppdragsgivers bruksinteresser er sentrale. iv) overføring av visse bruksrettigheter til oppdragsgiver etter ferdigstillelse av prosjektet.
Utredninger der oppdragsforskningen er tematisert
Det er nok nå i stor grad akseptert at styringsgruppen har styringsrett når det gjelder å holde saken 'på rett spor', og rett til å kritisere og gi råd til implementeringsinstituttet, også når det gjelder angrepsmetoder og konklusjoner; men at det er instituttet selv som skal ha det fulle ansvar for prosjektet og rett til å formulere sine resultater og konklusjoner. Det er derfor grunn til å tro at konfliktene vil øke som følge av økt næringsbasert oppdragsforskning ved universitetene.
Offentlig debatt om oppdragsforskning
I de nevnte kapitlene påpeker SNF hvordan de store aktørene ville bli dominerende i gassmarkedet i Norge og at det ville bli liten reell konkurranse. I enhver forskningsaktivitet, enten den er betalt av en klient eller ikke, må det være rom for at feil kan begås og at virkeligheten blir annerledes enn forventet.
3 Tre forskningsetiske normer
Åpenhet, kvalitet og etterrettelighet
Vitenskapens normative grunnlag
Vitenskapens sosiale organisering
Andre kritikere stiller spørsmål ved antakelsen om at det finnes objektive kriterier for å vurdere verdien av forskningsbidrag uavhengig av subjektive elementer. For det første det historiske argumentet om at normene kan leses ut fra de institusjonelle ordningene som har omgitt moderne vitenskap siden den vitenskapelige revolusjonen.
Vitenskapens metodologiske normer
Mertons norm for originalitet kan tjene som en påminnelse om at vitenskapens etablerte meritsystem er en del av en adekvat forståelse av vitenskapens sosiale dynamikk. For det andre et funksjonalistisk argument om at normene til sammen gir produksjon og kvalitetssikring av den kunnskapen samfunnsvitenskapen forventer å produsere – et argument som mange ser på som problematisk.
Vitenskapens legitimering og autonomi
Andre enn de som produserer kunnskapen, vil den ha størst utbytte av den. Først senere på 1800-tallet begynner dette bildet å endre seg og du får dine enheter og institutter for anvendt forskning.
En drøfting av post-normal vitenskap
For øvrig bør det presiseres at også anvendt vitenskap og konsulentvirksomhet på vitenskapelig grunnlag anses å være vesentlig påvirket av usikkerhet og verdier. Verdier er ikke et spørsmål om ekspertkunnskap, de er en del av den demokratiske offentligheten i samfunnet. Det skal imidlertid bemerkes at interessenter ikke er begrenset til de som til syvende og sist betaler for forskningsprosjektet, det vil si oppdragsgiver.
Forskningsetiske normer i oppsummering
Det er på grunn av kvalitetskravene i vitenskapelig forskning at vitenskap er en interessant alliansepartner for andre. Det er på grunn av disse kvalitetskravene at offentlighetens tillit til resultatene kan utvikles. Men det er ikke urimelig å tro at forskere har et klart medansvar for bruken av vitenskap i en større sosial kontekst (se Mitcham & Schomberg 2000).
4 Fokusgruppene
Innledning
I fokusgrupper kan man endre til gruppedynamikken, hvor deltakerne stiller spørsmål til hverandre og supplerer hverandres utsagn. I tillegg hadde deltakerne ulik faglig bakgrunn og kom fra ulike typer institusjoner, noe som setter utsagn fra de ulike gruppene inn i ulike sammenhenger. For å redusere noe av den mulige usikkerheten, har vi forsøkt å vise konteksten så eksplisitt som mulig, slik at de ulike utsagnene i størst mulig grad er representert i teksten, slik de fremkom i gruppesamtalene.
Utvalg av deltakere
Vi følte imidlertid at det var viktig at deltakerne har en viss felles plattform når det gjelder opplevelser. Det er ikke bare definisjonen av begrepet oppdragsforskning som forteller oss noe om forskernes oppfatning av oppdragsforskning. Som en av forskerne sa: Når det gjelder programforskning er problemene i forgrunnen, mens det i vanlig oppdragsforskning avhenger av resultatene (D3:3).
Om frihet og hjelpeløshet
En av forskerne sa: Vi har fått kritikk mange ganger fordi vi som forskere blander fag og politikk (...) [i ett tilfelle] karakteriserte [klientene] det som å blande fag og politikk og dermed gjorde de også en slags ikke -eksisterende dokument (D9 :6). Dette er målet og den økende etterspørselen etter at universiteter og høyskoler driver med oppdragsforskning. En av de samfunnsvitenskapelige forskerne mener det er problematisk om universitetsforskere blir såkalte 'kjøkkenbordskonsulenter' (D1:3) og driver med forskning.
Å tekke oppdragsgiver
En av de andre deltakerne sa eksplisitt at han anså det som et dårlig tegn hvis klientene ikke gjennomførte forskningen (D2:13). Som en av deltakerne beskrev det; (...) når ting går galt, gjøres mye arbeid gratis, det er klart (D3:7). En av forskerne i denne samtalen mente det ikke var avgjørende at alle forskningsresultater fra oppdragsforskning skulle offentliggjøres.
Vagt om kontrakter og evalueringer
En annen tendens i uttalelsene er oppfatningen om at offentlige kunder er mer tilbøyelige til å "pushe" enn kunder i privat sektor.
Oppdragsforskningens rolle i samfunnet
En av forskerne ved et av forskningsinstituttene påpekte at det ikke er lett å få tak i all slags kunnskap i instituttet. En av forskerne ved samme institusjon kommenterte samme tema: (...) når får vi tid til å få ny kunnskap. En av forskerne mener dette kan ha sammenheng med frykten for å blande penger og forskning (D7:4).
Konklusjon
En rekke forskere i fokusgruppene nevnte forholdene rundt publisering og formidling av forskningsresultater med offentlig sektor som oppdragsgiver som problematiske. Selvsensur og behovet for å «ta vare på» klienten nevnes som en stor utfordring av en av forskerne i fokusgruppene. Vi har sett forskerne i fokusgruppene illustrere at det politiske brukes til både å avvise og omfavne forskning.
5 Spørreundersøkelsen
Innledning
Vi har ikke noe videre empirisk grunnlag for å hevde dette, og begrunnelsen skal ikke leses som noe mer enn en mulig tolkning. Dessverre har vi ikke informasjon om populasjonen på et detaljnivå som tillater dette, men fordelingen av nettoutvalget langs bakgrunnsvariablene er gjengitt i tabellvedlegget. Gitt at fordelingen etter fagområde og institusjon som vi har brukt for universet er korrekt, vil vektene som brukes i estimeringen gi objektive (som forventet) resultater.
Åpenhetsnormen
Flertallet, 55 % av forskerne i undersøkelsen oppgir at det er utarbeidet standardkontrakter ved institusjonen de er tilknyttet. Det merkes også betydelige forskjeller i andelen som oppgir at det er utarbeidet standardkontrakter mellom forskere som utfører hovedsakelig politisk viktig oppdragsforskning (53 %) og forskere som i hovedsak driver kommersielt viktig oppdragsforskning (61 %). Der det er utarbeidet standardkontrakter vil en tvist om rapportering/publisering mest sannsynlig ende i kompromiss.
Kvalitetsnormen
Kontakt med oppdragsgiver underveis i prosjektet vil i de fleste tilfeller ha betydning for kvaliteten på forskningsprosjektet i en eller annen retning. Fire av fem forskere (79 %) sier at kontakten med klienten stort sett har hatt en positiv effekt på resultatet. For fagområdene har teknologi betydelig flest forskere (91 %) som sier at kontakten med oppdragsgiver har en positiv effekt på kvaliteten.
Etterrettelighetsnormen
På dette stadiet opplevde like mange forskere som utførte kvalitetssikring som de som ikke gjorde det (14 %) en konflikt med klienten. Høyskoler utmerker seg imidlertid ved den høyeste andelen (52 %) som har opplevd en konflikt om formål og relevans, sammen med. Dette er den minst vanlige årsaken til konflikt. et mindretall på 14 % som opplevde konflikt) oppgir dette som en årsak til konflikt.
Holdninger til oppdragsforskning
Her er forskjellene mellom enkeltfag bare små, men forskere ved forskningsinstitutter (92 %) er mer enige i påstanden enn forskere ved universiteter og høyskoler (henholdsvis 84 % og 86 %). Blant egenoppdragsgivere er det omtrent like stor andel av dem som mener retningslinjer vil være hensiktsmessig (39 %) som frivillig bruk av standardkontrakter (37 %). Resultatene av faktoranalysen viste at respondentene ble gruppert etter to dimensjoner – det vi kalte «idealistiske» og «pragmatiske» dimensjoner.
Avslutning og konklusjoner
Hun er mer opptatt av om forskningen er gjort riktig enn av hva resultatene brukes til. Når det gjelder gjennomføring av prosjekter, sier 3 av 4 forskere at kontakt med oppdragsgiver underveis hadde en positiv effekt på resultatet. Når det gjelder publisering av resultater, er de fleste forskere opptatt av hva de brukes til.
6 Konklusjoner og anbefalinger
Innledning
Vi er klar over disse forbeholdene og bekymringene og har forsøkt å ta hensyn til dem når vi tolker funnene våre. Vi forventer imidlertid at ulike aktører vil forstå og tolke resultatene ulikt – avhengig av problemenes betydning, utbredelse og alvorlighetsgrad.
Konklusjoner
Et overordnet prinsipp må være at det er forskeren som er ansvarlig for metode og data. Også her vil det derfor være grunn til å minne om det overordnede prinsippet om at det er forskeren som til syvende og sist er Det er grunn til å huske at publisering av forskningsresultater er ønskelig ut fra minst to vesentlige faktorer.
Anbefalinger og tiltak
Etter vårt syn er det ingen grunn til at oppdragsforskning ikke skal følge de samme spillereglene som annen forskning. Vi påpekte at det er behov for forskningsetisk bevissthet og debatt i forskningsmiljøet. Det er en utfordring å gjøre denne utdanningen relevant for problemstillinger som kan dukke opp i oppdragsforskning.
Comment on some structural changes in science - and on their implications for an ethics of science." 34; Association between competing interests and author's conclusions: epidemiological study of randomized clinical trials published in the BMJ." BMJ 325:249. 34;Entering the Century of the Environment: A New Social Contract with Science." Presidential address at the annual meeting of the American Association for the Advancement of Science, published as: Lubchenco, J., 1998.
NENT
NESH
Oppdragsforskning
