• Nenhum resultado encontrado

Parkeringsplasser for elsparkesykler i Drammen

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2023

Share "Parkeringsplasser for elsparkesykler i Drammen"

Copied!
52
0
0

Texto

We have evaluated parking spaces in free-flow parking areas and controlled parking areas. Parking spaces have a particularly limited effect if there is another specific destination in the area that is not in the vicinity of the parking space. Twenty e-scooter parking spaces were painted in the center of Drammen in June 2021, in order to improve parking.

The results show that the parking pattern becomes more concentrated in the area and that e-scooters are parked closer to the parking spaces. Fifteen of the parking spaces were located in areas with free parking and were jointly analysed. In addition, there were five parking spaces in controlled parking areas, where geofencing defines parking restrictions.

The results show that parking is more concentrated in the later periods and that people park closer to where the parking spaces were painted. Parking spaces have a structural effect on parking in an area, but the effect is local. In a pilot study conducted in Oslo in 2020, we found that the effect decreased approximately 60 to 70 meters from parking spaces.

Nevertheless, we see that the increase in the share parking close to (within 20 meters of) the parking spaces is comparable to the effect in Oslo.

Parkeringsregler for elsparkesykler i Drammen

Trafikkregler sier at elektriske scootere kan parkeres på «sykkelveier, stier, fortau, gangveier eller gatehager dersom de ikke forårsaker unødig hindringer eller sjenanse» (Trafikkreglene, 1986), og det er ingen nasjonale regler for bruk av dedikert parkering. mellomrom. Gratis flytparkering betyr at elektriske scootere kan brukes rett fra der du er, til dit du skal, og tilbyr en fleksibilitet som settes pris på av de som bruker elektriske scootere (Fearnley, Berge, & Johnsson, 2020; Karlsen & Fyhri, 2021 ). Tidligere forskning har vist at parkerte elektriske scootere oppfattes som en hindring for fotgjengere, og spesielt blant de som ikke bruker elektriske scootere selv (Fearnley et al., 2020; James, Swiderski, Hicks, Teoman, & Buehler, 2019; Karlsen, Johnsson, Fyhri og Pokorny, 2021).

Drammen kommune har helt fra starten lagt stor vekt på dialogen med bedriftene som er etablert der og har god erfaring med dette. Parkering og manglende brukerrenslighet er de største utfordringene Drammen kommune opplever med drift av el-scootere (Myhren, 2021). Operatører så spesielt bevegelsen av elektriske scootere som en belastning og ønsket å lindre denne situasjonen.

Drammen kommune innførte derfor en tre måneders prøveperiode, hvor renholdsforholdene ble endret til å kreve at el-scooterne rengjøres på stedet. Som en del av MikroReg-prosjektet har Drammen kommune i samarbeid med TØI evaluert effekten parkeringsplassene har på parkeringsmønsteret.

Undersøkelsesdesign og gjennomføring

Fem av de malte parkeringsplassene er i områder der el-scooterparkering ellers er forbudt. Økningen i bruk i de påfølgende periodene skyldtes mindre smitteverntiltak, godt sommervær og økt tilgang på el-scootere. Noen av parkeringsplassene har få sammenhengende parkeringsplasser, så det bør utvises forsiktighet ved tolkning av endringer på enkeltplasser.

Vi har ikke analysert effekten av denne plassen i seg selv, men inkluderte den som parkeringsplass i analysene i alle perioder for å kontrollere dens påvirkning på nærliggende parkeringsplasser. Fem av de tjue malte parkeringsplassene i Drammen ligger i områder hvor det ellers er parkeringsforbud. En operatør hadde feil plassering av sine tillatte parkeringsplasser gjennom hele prosjektperioden, så dataene til denne operatøren er fjernet fra analysen av disse parkeringsplassene.

De to parkeringsplassene på Bragernes Torg var allerede merket med parkeringsskilt, mens plassene på Strømsø Torg kun var merket på utleieoperatørenes kart. Derfor har vi ikke gjennomført en samlet analyse av disse fire stedene, men undersøkt dem individuelt.

Databearbeiding og analyse

For lettere å vurdere effekten på parkeringsmønsteret har vi kategorisert områdene rundt parkeringsplassene som «nær parkeringsplassen» eller ikke. Binæranalysen har en indre grense på inntil 20 meter fra parkeringsplass for el-scootere som er kategorisert som parkert «nær parkeringsplass» og en ytre grense på 70 meter fra parkeringsplass. Yttergrensen er basert på punktet hvor effekten så ut til å være avtagende i pilotstudien i Oslo og er satt for ikke å inkludere for mange irrelevante.

Hvor man setter grensene har betydning for hvor stor andel som er "nær" lokalitetene, da endring av grenser kan øke det totale antallet inkludert uten å endre mønsteret i nærheten av lokalitetene. Det er endringen over tid, det vil si prosentvis endring, og ikke den absolutte prosentandelen nær lokasjonen, som sier noe om effekten. Hensikten med denne binære analysen er å kunne analysere steder som kan ha litt forskjellig GPS-nøyaktighet totalt sett, og å sammenligne ulike forhold og ulike lokasjoner.

Varmekartene illustrerer den relative tettheten til parkerte e-scootere innenfor 100 meter fra parkeringsplassene, og er beregnet ved hjelp av "kjernetetthetsestimering" (kde). Relativ tetthet betyr at en mørkere farge markerer stedene med høyest parkeringstetthet i forhold til parkeringstettheten andre steder i det inkluderte området. Varmekartene sier derfor ikke noe om absolutte tall, men må sees i forhold til arealene og tidsperiodene de er beregnet for.

I slike tilfeller er parkerte e-scootere knyttet til plassen de var nærmest og telles ikke to ganger. Det er stor variasjon i antall parkeringsplasser fra land til land, og vår analyse viser samlet effekt av alle reiser rundt parkeringsplasser, ikke gjennomsnittet av effektene for hver parkeringsplass.

Feilkilder og forbehold

Siden vi har alle dataene er det ingen utfordringer med manglende representasjon eller generaliserbarhet for brukere i Drammen. Den ulike bruksmodellen og designet gir en større bredde i de samlede resultatene, noe som er en styrke for helhetsforståelsen. Det er imidlertid slik at et annet sett med parkeringsplasser, som er forskjellige i type eller omgivelser, kan påvirke parkeringsatferden i ulik grad.

I forhold til dette ble det innført krav om obligatorisk fotografering av alle parkeringsplasser og ledere innførte ordningen i dagene rundt denne datoen. GPS-data lar oss ikke se hvor godt vedlikeholdt en individuell parkeringsplass er, og fotokravet hadde sannsynligvis liten effekt på det generelle parkeringsmønsteret, men et større fokus på riktig parkering kan ha økt bruken av malte plasser.

Parkeringsplasser i «fri flyt»-områder

Selv om en stor prosentandel av andelsøkningen er innenfor 20 m fra plass, viser varmekartene at det har liten betydning for parkeringsmønsteret i nærliggende gater (jf. figur 3.3, større bilder i V.1.1). Varmekartene (jf. figur 5.18 og figur 5.19 i V.1.16) viser at det er en samling rundt parkeringsplassen på vestsiden, noe som tilsvarer flere personer som parkerer innenfor 0-10 meter fra plassen.

Figur 3.1: Andel elsparkesykler parkert innenfor 0-20 m vs. 20-70 m fra parkeringsplassene i frie områder
Figur 3.1: Andel elsparkesykler parkert innenfor 0-20 m vs. 20-70 m fra parkeringsplassene i frie områder

Styrt parkering

Ny innsikt og videre forskning

Den malte parkeringen rundt skiltene ser ut til å ha en viss strukturell effekt rett rundt parkeringsplassen på vestsiden, men har ellers liten betydning for parkeringsmønsteret.

V1  Kart over parkeringssteder
V1 Kart over parkeringssteder

Imagem

Figur 2.1: Oppmalt parkeringsplass ved Drammenshallen. Foto: Gert Myhren, Drammen kommune
Figur 2.2: Parkeringsplassen på Bragernes Torg vest, med parkeringsskilt for elsparkesykler
Tabell 3.2: Antall elsparkesykler som ble parkert innenfor 70 m fra de ulike parkeringsplassene i løpet av de tre  periodene
Figur 3.1: Andel elsparkesykler parkert innenfor 0-20 m vs. 20-70 m fra parkeringsplassene i frie områder
+7

Referências

Documentos relacionados

Unter anderem for- dern die unterzeichnenden Organisationen die Regierungen dazu auf: • Transparenz und Rechenschaftspflichten in den Lieferketten durchzusetzen und sich gleichzeitig