Vi forsøkte å finne ut om verdien av personvern ses i lys av uttrykket «ingenting å skjule, ingenting å frykte». I 2013-undersøkelsen bemerket vi at de yngste, gruppen mellom 15 og 29 år, i litt større grad valgte alternativet «svært opptatt av personvern» (29 prosent mot gjennomsnittet på 26 prosent).
Bare de som har noe å skjule har behov for personvern
Et så klart flertall av de som er helt eller delvis uenige må forstås som støtte for at personvernet har verdi for alle, uavhengig av om man har noe å skjule eller ikke. Vi ønsket å finne ut om folk føler at de har stor innflytelse på hvordan personvernet deres er sikret.
Hvem av disse har størst innflytelse over at ditt personvern blir ivaretatt?
Rangering)
Kun åtte prosent er villige til å betale 100 kroner per måned for å hindre nettsamfunnet de bruker i å kartlegge og analysere personopplysningene deres. Kan du tenke deg å betale 100 kr per måned for å unngå nettsamfunnet du bruker for kort og kort?
Kunne du tenke deg å betale 100 kroner i måneden for å unngå at nettsamfunnet du bruker kartlegger og
Vil vi unngå å bli registrert, kartlagt og analysert for å skape et bilde av hva som kjennetegner oss, våre preferanser, interesser og meninger. For å belyse dette spurte vi folk om de ville være villige til å betale for å unngå et nettsamfunn de bruker som kartlegger og analyserer deres personlige data.
På den annen side er svarene et godt utgangspunkt for refleksjon og videre diskusjon rundt temaet betaling med personopplysninger: er vi villige til å betale for tjenester som vi er vant til å stå fritt til å unngå noe som kan oppfattes som personvernulemper . Står valget mellom å betale med 100 kr eller med personopplysninger, er betalingsviljen større med personopplysninger.
SNOWDEN-AVSLØRINGENE
I tillegg til å avsløre at amerikansk etterretning har overvåket telefonsamtalene til en rekke internasjonale ledere, viser dokumentene at NSA har hatt tilgang til enorme mengder data om folk flest. 15 http://www.theguardian.com/world/2013/dec/09/nsa-surveillance-tech-companies-demand-sweeping-changes-to-us-laws. Innsamlingen av enorme mengder data om folk flest er kanskje det som har sjokkert mest.
Men hvor går grensen for at overvåking kan bli et for stort inngrep i privatlivet til folk flest. PRISM-programmet er NSAs største enkeltinformasjonskilde og involverer NSAs innsamling av data om privatpersoner gjennom amerikanske selskaper. Debatten og mediedekningen av Snowden-avsløringene viser at både politikere og allmennheten har begrenset kunnskap om hvilken type etterretning som drives og hvem den dekker.
For å opprettholde prinsippene om åpenhet og ansvarlighet bør det finnes mekanismer som gjør at flertallet kan stole på at myndighetene bruker deres midler i samsvar med loven og kun der det er nødvendig. De fleste har lært at både vår egen og utenlandske etterretning har kapasitet til å samle inn enorme mengder data som kan male et detaljert bilde av hver enkelt av oss.
Godt personvern er en forutsetning for et fritt og demokratisk samfunn
Vi spurte folk om de synes personvern er viktig for et fritt og demokratisk samfunn.
NORGE
Snowden-saken har vist at vi må ta hensyn til at personopplysningene vi legger igjen på Internett før eller siden kan bli utsatt for et uventet og for mange av oss også uønsket utseende. Folk som vet at de kan bli sett endrer atferd fordi konteksten er annerledes – tilliten til omgivelsene endres. For eksempel kan vi unngå å låne en bestemt bok på biblioteket eller ringe psykologen, i frykt for hvordan denne informasjonen kan brukes senere.
Vi prøvde å få et inntrykk av om det er generelle tendenser til en avkjølende effekt ved å spørre folk om de ikke klarte å gjøre noe fordi de ikke var sikre på hvordan informasjonen kunne brukes senere. Tallene viser at en betydelig del av befolkningen har latt være å utføre visse aktiviteter fordi de ikke er sikre på hvordan informasjonen kan brukes senere. Dermed sensurerer en betydelig andel av helt vanlige borgere seg selv fordi de ikke er sikre på hvordan informasjonen kan brukes senere.
Det kan også følge av usikkerhet om hvordan informasjonen kan brukes i en fremtidig rekrutteringsprosess, i markedsføringssammenheng eller av et forsikringsselskap. Men dersom det skjer en utvikling der for eksempel flere og flere ikke melder fra om kontroversielle forhold eller ikke skriver under på viktige saker fordi de ikke er sikre på hvordan informasjonen eventuelt kan brukes senere, kan dette få alvorlige konsekvenser.
Etter at du fikk høre om den amerikanske overvåkingen, passer noen av følgende
I USA anla Electronic Frontiers Foundation et søksmål mot NSA på vegne av 22 organisasjoner som mener de opplevde en avkjølende effekt som et direkte resultat av NSAs overvåking26. For det første gjenspeiler nok svarprosenten hvor vanskelig det er å endre dine digitale vaner, selv om du føler ubehag knyttet til hvordan etterretningstjenestene jobber. For det andre er det nok fortsatt slik at flertallet av befolkningen i Norge ikke opplever at de er av interesse for etterretningstjenestene.
De fleste vil tro at overvåkingen er rettet mot grupper de ikke er en del av eller er involvert i selv – de føler seg ikke påvirket på det personlige plan. Dette til tross for at Snowden-avsløringene nettopp har vist at dagens etterretningsmyndigheter samler inn data om folk flest, ikke bare bestemte grupper. For det tredje er det nok også mange som tenker at selv om myndighetene ser gjennom alle dataene dine, spiller det ingen rolle fordi du ikke har noe å skjule uansett.
Folk er trygge på at etterretningstjenestene ikke vil misbruke informasjonen som samles inn og at det derfor er trygt å fortsette som før.
Å miste tilliten til Internett som kanal og arena for utveksling av ideer vil ikke bare ha negative konsekvenser for et levende og aktivt demokrati, men vil også ha alvorlige konsekvenser for den digitale økonomien. 45 prosent av befolkningen oppgir at selv om all elektronisk kommunikasjon og nettaktivitet ble overvåket, ville de fortsette som før. At så mange reagerer på at et så massivt overvåkingspress ikke betyr noe for dem, reflekterer nok i stor grad nordmenns høye grad av tillit til myndighetene.
Selv om mange svarer at de vil fortsette som før til tross for omfattende overvåking, er det fortsatt en betydelig andel som sier at overvåkingen vil påvirke kommunikasjonsvanene deres. Nesten tre av ti vil da være mer nøye med hva de ser etter på nett, mens nesten to av ti vil være mer nøye med hvem de kontakter. En stadig mer inngripende overvåking kan føre til tap av tillit til myndighetene med en kjølende effekt som resultat.
Selv om bare åtte prosent av befolkningen sier de har begrenset kommunikasjonen, er dette et tall vi bør ta på alvor. Men i aldersgruppen 15 til 29 svarte mer enn én av ti at de tenkte seg om før de brukte bestemte ord og uttrykk i kommunikasjon eller i nettsøk.
KROPPSNÆR TEKNOLOGI
Når brillene gjenkjenner et ansikt, kan de finne informasjon som når dere møttes sist. Enhver interessant bruk av teknologi som lover utvidet virkelighet er en potensiell personvernfelle: jo mer informasjon du gir, jo bedre service. Egenregulering: Godkjenningsordninger som bransjen samlet sett er enige om, eller som de enkelte markedsaktører bestemmer seg for, kan bidra til å sikre kroppensnær bruk av teknologi.
Et alternativ kan være at myndighetene regulerer bruken av kroppsnærteknologi på bestemte områder eller situasjoner direkte i et regelverk. Selvregulering: Myndighetene kan velge å overlate til virksomhetene å fastsette regler som fremmer god bruk av ansiktsgjenkjenning. 36 europeiske datatilsynsmyndigheter har vedtatt en felles uttalelse om bruk av ansiktsgjenkjenningsteknologi på Internett og i mobile tjenester.
For eksempel tillater ikke Google at appene som bruker Google-brillene bruker ansiktsgjenkjenning, og det må være synlig på brillene når kameraet er på. Bruken av kroppskameraer skiller seg fra fastmonterte overvåkingskameraer på ett viktig punkt: De lar også folk overvåke monitorene.
METADATA OG DEN NYE OVERVÅKINGEN
QRERG\LVOLVWHQLQJWR\RXUWHOHSKRQHFDOOV7KDWVQRWZKDW WKLVSURJUDPLVDERXW«7KH\DUHQRWORRNLQJDWSHRSOHV
DUDFN2EDPDMXOL
Mens interessen for slik informasjon kanskje ikke er ny for etterretningsindustrien, har fremskritt innen teknologi gjort det betydelig enklere å bruke slik informasjon – og det er nettopp dette nye mulighetsområdet Snowdens avsløringer har kastet søkelyset på. Metadata omtales ofte som «data om data» og genereres automatisk når vi bruker ulike digitale verktøy og tjenester. I februar 2013 publiserte forskningstidsskriftet Nature en oppsiktsvekkende studie utført av forskere ved MIT og universitetet i Leuven, som viser at bare fire tidsstemplede stedsmetadata (informasjon om når og hvor du var på et sted) er nok til å opplyse 95 prosent av befolkningen et unikt bevegelsesmønster43.
Med andre ord, bare 5 prosent av befolkningen kan ikke skilles fra hverandre – nesten alle etterlater et unikt metadatafotavtrykk. Den viser hvem dine venner og bekjente er, hvem du var sammen med før du møtte din nåværende partner, og hvem du har mistet kontakten med på forskjellige stadier av livet. For det andre beveger slik informasjon seg daglig over landegrensene.
Samtidig er det viktig å passe på at vi ikke strekker tauet for langt, slik at personvernet og demokratiske rettigheter blir kompromittert. Vi har sett at tilsynelatende uskyldige metadata kan brukes til å male svært avslørende bilder av livene våre, og at slik informasjon egner seg svært godt i en etterretningssammenheng.
RETT TIL Å VÆRE ANONYME PÅ NETT?
I Norge er det EOS-styret som fører løpende tilsyn med norske etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenester. Særlig vil det være viktig å sikre at EOS-styret til enhver tid har nødvendig kompetanse, riktige ressurser og innsikt i hvilke implikasjoner nye databaserte overvåkingsteknikker kan ha for rettssikkerhet, personvern og viktige samfunnsverdier. EOS-kommisjonen melder i sin årsrapport for 2012 at det er forbudt å bla gjennom E-tjenestens datasystemer nettopp pga.
Hvordan kan vi sikre at EOS-styret er konstituert for fortsatt å utøve sterk demokratisk kontroll over våre etterretnings- og overvåkingstjenester. Lovforslaget, som for tiden er til behandling i Brasils nasjonalforsamling, går inn for at Internett-aktører som er aktive i Brasil, som Facebook og Google, må etablere en lokal infrastruktur i landet slik at data knyttet til brasilianske brukere lagres i Brasil og ikke i noen data. sentre i utlandet. Skal visse typer data, som data fra helseapper for norske brukere, lagres i Norge eller i land som tilbyr tilsvarende personverngarantier.
Samtidig kan dette gjøre oss mindre avhengige av infrastrukturen i for eksempel Sverige, og gi oss mer diplomatisk innflytelse i internasjonal etterretningsvirksomhet. Den nye pasientjournalloven regulerer hvordan helseopplysningene dine brukes til å yte omsorg, mens den nye helseregisterloven regulerer bruken av helseopplysninger til andre formål, for eksempel forskning.
