Referansegruppemøte nr. 2

(1)

Innføring av EU-forordning for tilknytning av produksjon (NC-RfG) Oslo, 2016-01-27

(2)

Agenda

• Innledning 12:00-12:15

• Overgangsordninger for nye teknologier 12:15-12:45

• Innledende betraktninger i RfG 12:45-13:00

• Fault-Ride-Through egenskaper 13:00-14:00

• Unntak 14:00-14:30

• Tilknytning av nye produksjonsenheter 14:30-15:30

• Nedleggelse av produksjonsenhet 15:30-15:45

• Veien videre 15:45-16:00

Fremtiden er elektrisk

(3)

Innledning

• Fremdrift så langt

• Endringer i arbeidsmåten

• Innkommende synspunkter og kommentarer

• Aksjonspunkter fra forrige møte

(4)

Aksjonspunkter

1. Etablere elektronisk arbeidsrom

Status: Utført. Ta kontakt med Stian, hvis det ikke virker for dere.

2. Etablere liste med hva som menes med "vesentlige" endringer i eksisterende produksjonsenheter

Status: Liste er etablert, men dere må hjelpe til og komplettere listen.

3. Vurdere gjennomgang av innledende betraktninger rundt etableringen av RfG for referansegruppen.

Status: Vi går igjennom under dette møtet.

4. Tilgjengeliggjør Statnetts vurdering av hvilke tekniske funksjonskrav som er fullstendig definert i RfG.

Status: Denne ligger nå på eRoom.

(5)

Aksjonspunkter, forts.

5. Generell gjennomgang av RfG gjeldende hvilke bestemmelser der det er nødvendig å underbygge krav med kostnad-nytteanalyser.

Status: Gjennomgang er utført og resultatet er presentert på eRoom. For å oppsummere så skal kostnad-nytteanalyser gjennomføres:

• Dersom kravene skal benyttes retroaktivt for eksisterende produksjonsenheter.

• For å fastsette terskelnivåer med hensyn til maksimal kapasitet for inndeling av produksjonsenheter i typer.

• For å få innvilget unntak fra forskriften.

(6)

Aksjonspunkter, forts.

6. Undersøk mulighetene til å gjennomføre kostnad-nytteanalyser og å etablere markedsløsninger for å beholde egenskaper for oppstart fra spenningsløst nett og egenskaper for separatdrift hos produksjonsenheter, der det er nødvendig.

Status: Punktet gjenstår.

7. Finn ut om det finnes eksisterende kartlegging av hvordan andre land sikrer seg egenskaper for oppstart fra spenningsløst nett og egenskaper for separatdrift.

Status: Vi har ikke funnet noen eksisterende kartlegging, men fått en muntlig tilbakemelding fra noen kolleger i Danmark på deler av spørsmålet.

(7)

Agenda

• Unntak 14:00-14:30

(8)

Formål med bestemmelsene

• De skal muliggjøre tilknytning et begrenset antall (en begrenset

volum) forholdvis nyutviklede produksjonsenheter av Type A som ikke overholder eller kan tilpasses for å overholde et flertall av de tekniske funksjonskrav som ellers skal gjelde for produksjonsenheter av denne type.

• De ivaretar at ingen ytterligere utvikling av teknologier som ikke overholder kravene vil skje i fremtiden.

• De sikrer at produksjonsenheter som klassifiseres som ny teknologi, og mangler et flertall ønskelige egenskaper, ikke får en slik

utbredelse at det blir underskudd på nødvendige egenskaper i kraftsystemet eller at forsyningssikkerheten kan bli truet.

(9)

Bakgrunn til bestemmelsene

• Det har i den senere tid blitt utviklet noen produksjonsteknologier som ikke overholder, eller kan tilpasses for å overholde, et flertall av de tekniske funksjonskrav som ellers skal gjelde for slike produksjonsenheter.

• Tilvirkerne som utviklet disse nye produksjonsteknologier har hatt betydelige utviklingskostnader relatert til dette og har ennå ikke hatt mulighet å tjene inn disse kostnader.

• For at disse tilvirkere ikke skal lide uforholdsmessig økonomisk skade, har overgangsordningen for nye teknologier blitt innført i forskriften.

(10)

Oversikt

Artikkel Innehold

66 Nye teknologiers forhold til forskriften

66 og 67 Vilkår for klassifisering av produksjonsenheter som ny teknologi

68 Søknad om klassifisering som ny teknologi

69 Vurdering og godkjenning av søknad om klassifisering som ny teknologi

70 Opphevelse av klassifisering som ny teknologi

(11)

Nye teknologiers forhold til forskriften

• Med unntak av artikkel 30 gjelder kravene i forskriften ikke for produksjonsenheter som er klassifisert som ny teknologi iht.

forskriften.

• Artikkel 30 angår prosedyren for idriftsettelse ved tilknytning av nye produksjonsenheter av Type A.

(12)

Vilkår for klassifisering av produksjonsenheter som ny teknologi

En produksjonsenhet kan klassifiseres som en ny teknologi under forutsetning at:

1. Enheten er av Type A.

2. Teknologien er kommersielt tilgjengelig.

3. Det akkumulerte salget av denne teknologien, ved søknad om klassifisering som ny teknologi, ikke overskrider 25 % av samlet merkeeffekt for nye teknologier (punkt 4).

4. Samlet merkeeffekt hos produksjonsenheter som klassifiseres som ny teknologi i det nordiske synkronområdet ikke overskrider 0,1 % av den maksimale lasten i synkronområdet referert år 2014.

(13)

Vilkår for klassifisering av produksjons- enheter som ny teknologi, forts.

5. Samlet merkeeffekt hos produksjonsenheter som klassifiseres som ny teknologi i Norge skal beregnes gjennom å multiplisere samlet merkeeffekt fra de aktuelle produksjonsenhetene i det nordiske synkronområdet (pkt 4) med faktoren energiproduksjonen i Norge år 2014, delt på energiproduksjonen i det nordiske synkronområdet år 2014.

(14)

Søknad om klassifisering som ny teknologi

• Tilvirkere av type A produksjonsenheter kan innen seks måneder etter at forskriften har trådt i kraft, søke til NVE om at deres

produksjonsteknologi skal klassifiseres som ny teknologi.

• Ved en slik søknad skal tilvirkeren informere om det akkumulerte

salget av aktuell produksjonsteknologi i det nordiske synkronområdet.

• Tilvirkeren skal i søknaden dokumentere at vilkårene som er spesifisert i bildene 6 og 7 foran overholdes.

(15)

Vurdering og godkjenning av søknad om klassifisering som ny teknologi

• NVE skal innen 12 måneder etter at forskriften har trådt i kraft, i

samarbeid med relevante regulerende myndigheter i øvrige land i det nordiske synkronområdet, avgjøre hvilke produksjonsteknologier (om noen) som skal klassifiseres som ny teknologi.

• NVE skal offentliggjøre en oversikt som viser produksjonsteknologier klassifiserte som ny teknologi.

(16)

Opphevelse av klassifisering som ny teknologi

• Tilvirkere av produksjonsenheter klassifiserte som ny teknologi skal annenhver måned, fra det dato som klassifiseringen som ny teknologi er godkjent, sende inn oppdaterte salgstall for Norge til NVE for de siste to månedene.

• NVE skal offentliggjøre samlet merkeeffekt for alle produksjonsenheter som er klassifiserte som ny teknologi.

• NVE skal oppheve klassifisering av produksjonsenheter som ny

teknologi når samlet installert merkeeffekt til alle produksjonsenheter klassifiserte som ny teknologi overskrider grensen som er gitt foran (bildene 6 og 7). NVE skal offentliggjøre beslutningen om

opphevelse.

(17)

Opphevelse av klassifisering som ny teknologi, forts.

• Aktuelle regulerende myndigheter i det nordiske synkronområdet kan også, uten at det påvirker anvendelsen av bestemmelsene på forrige bilde, på en koordinert måte beslutte å oppheve en klassifisering som ny teknologi. NVE skal også i dette tilfelle offentliggjøre beslutningen om opphevelse.

• Produksjonsenheter som er klassifiserte som nye teknologier og tilknyttet nettet før dato for opphevelse av klassifiseringen er å anse som eksisterende produksjonsenheter.

• Forskriften skal ikke gjelde for eksisterende produksjonsenheter hvis det ikke er vist at dette er samfunnsøkonomisk forsvarlig med en kostnad-nytteanalyse.

(18)

Sammenligning med eksisterende regelverk

• Dagens regelverk inneholder generelt ikke krav til nye produksjonsteknologier. For (mindre) produksjonsenheter er kravene i FIKS og RENs retningslinjer avgrensete til forholdvis etablerte

produksjonsteknologier.

• Hvilke funksjonskrav som skal gjelde for tilknytning av mindre (type A) produksjonsenheter tilhørende teknologier som ikke omtales i FIKS eller RENs retningslinjer kan avtales i tilknytningsavtalen.

(19)

Diskusjonspunkter

• Er det hensiktsmessig å ta inn eksakte verdier i forskriften i stedet for å kun angi hvor disse kan hentes eller hvordan disses skal beregnes (f.eks. i artikkel 67 og ev. i artikkel 66)?

Svar: Ja, det forenkler for leseren. Dette betyr at Statnett vil komplettere forslag til kravtekster med dette

• Ytterligere?

(20)

Gjenstående?

• Er det noen ytterligere forventninger før vi lukker denne arbeidspakken?

(21)

Agenda

• Unntak 14:00-14:30

(22)

Innhold

• 31 innledende betraktninger som ligger til grunn for forordningene i RfG.

• Hentet fra Regulation (EC) No 714/2009 som er en del av tredje elmarkedspakke (Directive

2009/72/EC)

• Motivasjon og prinsipper bak innholdet i nettverkskodene og RfG

(23)

(1) Viktigheten av et fungerende energimarked

• Leveringssikkerhet

• Øke konkurranse

• Sikre tilgjengelighet på energi til riktig pris for forbrukere

• Relevant for tekniske avklaringer:

• Prioritering? Kost-nytte

(24)

(2) Regulators ansvar for utviklingen av tekniske tilknytningskrav

• Referanser til tredje elmarkedspakke

• Videre motivasjon for nettverkskodene for å sikre leveringspålitelighet og et fungerende marked

• Uten betydning for tekniske avklaringer

(25)

(3) Harmonisert regelverk

• Med felles regelverk skal det legges til rette for:

• Handel

• Leveringspålitelighet

• Utbygging av fornybar energi

• Økt markedskonkurranse (leverandører)

• Balansegang mellom harmonisering og nasjonale

tilpasninger

(26)

(4) Produksjonsanlegg

• "System security depends partly on the technical capabilities of power generating modules."

• Sikre at produksjonsanlegg har funksjonalitet som opprettholder leveringssikkerheten

• …

(27)

(5) Samarbeid mellom

produksjonsselskaper og operatører

• Felles forståelse av krav som gjelder

• Operatører er avhengig av en produksjonspark som

fungerer som forventet

(28)

(6) Ekstra kostnader ved

implementeringen av RfG og tariff

• Kostnader knyttet til implementering av nettverkskoder skal reflekteres i fastsatt transmisjons- og distribusjonsnettariff

• Uten betydning for tekniske avklaringer

(29)

(7) Regionale tilpasninger

• For implementeringen av nettverkskodene skal man ta i betraktning regionale forhold

• Relevant for tekniske avklaringer :

• Produksjonsmiks

• Nettoppbygning

• Gjeldende driftsprinsipper – frekvens- og

spenningsregulering

(30)

(8) For hvilke anlegg trår RfG i kraft?

• Nye anlegg og moderniserte anlegg

• Eksisterende anlegg eller anlegg som er i sen utviklingsfase

• Regulator eller medlemsland kan spesifisere annet, under forutsetning av at det ligger en kost-nytte

analyse bak

• Relevant for tekniske avklaringer :

• Hvilke moderniseringer plasserer anlegg under RfG?

(31)

(9) Klasseinndeling av produksjonsanlegg

• Type A, B, C og D

• Enkeltaggregat klassifiseres, ikke kraftstasjon

• Asynkron produksjon med felles tilknytning til nettet klassifiseres etter samlet ytelse

• Hva er hensiktsmessig inndeling i klasser?

• Endringer fra i dag?

• Hvilken betydning har eventuelt disse endringene?

(32)

(10) Spenning i tilknytningspunkt

• Spenningen i tilknytningspunktet vil legge føringer for hvilke forordninger/krav som gjelder

• Hensiktsmessig skille på spenningsnivå?

• Endringer fra i dag?

(33)

(11) Funksjonalitet Type A

• Type A skal ha en viss grad av funksjonalitet for å sikre de mest grunnleggende egenskapene som trengs for å sikre leveringspålitelighet.

• Med RfG sikrer man at større utbredelse av

distribuert kraft ikke går unødvendig på bekostning av systemsikkerheten

• Sammenlignet med FIKS?

• Motivasjonen for krav til små anlegg.

• Kan kravene relateres til standarder?

• Vil produktene på markedet i dag overholde kravene?

(34)

(12) Funksjonalitet Type B

• I tillegg til funksjonaliteten til Type A – krav relatert til Fault Ride Through, vern, styrbarhet og

informasjonsutveksling

(35)

(13) Funksjonalitet Type C

• Inkluderer alle systemtjenester og kontrollsystemer for å sikre at de kan utnyttes av

operatør/systemansvarlige ved driftsforstyrrelser.

• Fault Ride Through, FRT

• Frekvensregulering, FSM

• Begrenset frekvensregulering – LFSM-O og –U

• Black start (ved behov)

• Vinkelstabilitet med flere

• Tydeliggjør "jobben"/rollen til anlegg av denne klassen

(36)

(14) Funksjonalitet Type D

• Anlegg med stor innvirkning på systemet som helhet.

• Tydeliggjør "jobben"/rollen til anlegg av denne klassen

(37)

(15) Kost-nytte

• Et gjennomgående tema i innledningen

• Optimering mellom høy

effektivitet/funksjonalitet/fleksibilitet og kostnad

• Kost-nytte skal være et bakteppe for vurderingene

• Enkelte paragrafer presiserer at kost-nytte skal særlig

vurderes

(38)

(16) Felles frekvenskrav

• Med bakgrunn i at frekvens er en felles parameter innenfor synkronområdet bør frekvenskravene

harmonere over synkronområdet og for alle spenningsnivå.

• Koordinering med nordiske TSOer

• Like krav for øydrift og samkjøring?

(39)

(17) Frekvens- og spenningsbånd

• "To ensure system security, it should be possible for power generating modules in each synchronous

area of the interconnected system to remain

connected to the system for specified frequency and voltage ranges."

• ….

(40)

(18) og (19) Fault Ride Through-krav

• På bakgrunn av noen systemers oppbygning tillattes feilklareringsgrense opp til 250 ms, men skal i så tilfelle rettferdiggjøres med hensyn på systemet

• Pre- og post-fault drift – det skal ikke settes urimelig strenge krav, tunglast pre-fault OG lang feilklarering

• Relevant for tekniske avklaringer:

• Parametervalg ved FRT

• Sammenligning med FIKS

(41)

(20) Gjeninnkobling og vern

• Viktighet av vern

• Legger ingen føringer for tekniske avklaringer, presiserer bare at vern er fint å ha.

• Hva erstattes i FIKS?

(42)

(21) Informasjonsutveksling

• Sikre styrbarhet og overvåkning

• Relevant for tekniske avklaringer:

• Nettselskaper og systemansvarlig må få den informasjonen de behøver

• Kommunikasjonsstandarder, eksisterende og nye

(43)

(22) Styrbarhet hos driftsansvarlig

• Ved behov skal produksjonsanleggenes settpunkter kunne justeres av driftsansvarlig for å sikre

systemdriften

• Fjernstyring

• Kommunikasjonsprotokoller

(44)

(23) Spenningsbånd

• Koblede system bør koordinere spenningsbånd for å sikre forutsigbarhet i planlegging og drift av nett

• Koordinering mellom TSO og DSO

• Koordinering med andre TSOer

(45)

(24) Reaktiv produksjon

• En "raffinering" av kravene til reaktivt bidrag

• Regionale tilpasninger = Avtaler?

• Analyse av reaktiv utnyttelse i dagens system

• Analyse av reaktivt behov i dagen system ved både driftsforstyrrelser og normaldrift

• Regionale behov

(46)

(25) Syntetisk treghetsmoment

• Bidrag av effekt fra asynkron produksjon for å

begrense frekvensendringsrate (Rate of Change of Frequency, RoCoF)

• Dekkes i egen paragraf

(47)

(26) Prøverapportering

• Det skal foreligge prøverapporter ved idriftsettelse av anlegg for å sikre at anleggene oppfyller

funksjonskrav

• Må reflektere kravstillinger

• Ta høyde for eventuelle separatdrifts- og black start- egenskaper

• Standardisering/sertifisering for de minste anleggene?

(48)

(27) Harmonisert regelverk 2.0

• Med felles regelverk skal det legges til rette for:

• Handel

• Leveringspålitelighet

• Utbygging av fornybar energi

• Økt markedskonkurranse (leverandører)

• Etablerte standarder bør hensyntas

• Balansegang mellom harmonisering og nasjonale tilpasninger

(49)

(28) Avvik fra RfG

• Det skal etableres en prosess for å håndtering av avvik fra RfG.

• For eksempel, hvor RfG virker mot sin hensikt for systemstabilitet.

• Hvilke andre forhold skal gi avvik?

• Selve avviks-prosessen er ikke relevant for tekniske

avklaringer.

(50)

(29) Avvik foreslått av systemansvarlig

• For enkelte anleggsklasser/typer kan

systemsansvarlig søke om avvik fra RfG til regulator eller annen ansvarlig enhet i meldemslandet.

• Prosessen for dette er ikke relevant for tekniske avklaringer.

• Hvis man i arbeidet kommer over forordninger som ikke er hensiktsmessige for det norske/nordiske systemet

(51)

(30) Og (31) RfG som del av 3.

elmarkedspakke

• Jus

• RfG skal anses som en integrert del av tredje elmarkedspakke.

• Uten betydning for tekniske avklaringer

(52)

Agenda

• Unntak 14:00-14:30

(53)

Hvorfor krav til Fault-Ride-Through (FRT) egenskaper?

• For å forhindre at produksjonsenheter faller ut ved normal feilklarering på høye spenningsnivåer (≥ 110 kV).

• For å begrense det potensielle produksjonstapet ved slike feil.

• For å sikre at mer alvorlige forstyrrelser unngås.

(54)

Eksempel feilklarering

(55)

FRT-kravet ved nominell driftsspenning

≥ 220 kV i tilknytningspunktet

Feil inntreffer

Gjenoppretting av spenning

Feil i 0.15s

(56)

FRT-kravet ved nominell driftsspenning

≥ 132 kV og < 220 kV i tilknytningspunktet

Feilklarering innen 0.4 s

(57)

Nytt FRT-krav

• Krav i RfGn til produksjonsenheter av Type D med nominell driftsspenning ≥ 110 kV i tilknytningspunktet.

(58)

Nytt FRT-krav, forts.

• Krav i RfGn til produksjonsenheter av Type B, C og D med nominell driftsspenning < 110 kV i tilknytningspunktet.

(59)

Parametre som påvirker evnen å overholde FRT-kravet (synkrongenerator)

1. Feilklareringstid (kort)

2. Spenning i tilknytningspunktet før feil (høy)

3. Spenning i tilknytningspunktet under feilforløpet (høy) 4. Spenning i tilknytningspunktet etter feilklarering (høy)

5. Kraftsystemets kildereaktans sett fra produksjonsenhetens tilknytningspunkt (lav)

6. Generatorens aktuelle aktive effektproduksjon ved feil (lav) 7. Generatorens aktuelle reaktive effektproduksjon ved feil (høy) 8. Svingmasse/treghetsmoment for generator og turbin (høy) 9. Reaktanser hos generatoren (lave)

10. Reaktans hos aggregattransformator (lav)

11. Magnetiseringssystem og spenningsregulering – takspenningsfaktor (høy)

(60)

FRT-egenskaper hos vindkraft?

Figuren som viste at moderne vindkraftproduksjons- enheter normalt har gode FRT-egenskaper har blitt

fjernet av opphavsrettslige årsaker.

(61)

Forandringer av FRT-kravet som et resultat av innføring av RfG

Spørsmål FIKS RfG

Hvilke produksjonsenheter har FRT- krav?

De som er tilknyttet nett med nominell driftsspenning

≥ 132 kV

Alle produksjonsenheter

≥ 1,5 MW uansett nominell driftsspenning i

tilknytningspunktet Når er

restspenningen null under feilforløpet?

For produksjonsenheter tilknyttet nett med nominell driftsspenning ≥ 220 kV

For produksjonsenheter tilknyttet nett med nominell driftsspenning ≥ 110 kV Feilklareringstid? 0.15 s for produksjons-

enheter tilknyttet nett med nominell driftsspenning ≥ 220 kV

0.4 s for produksjonsenheter tilknyttet nett med nominell driftsspenning < 220 kV

0.14-0.25 s uansett nominell driftsspenning i tilknytningspunktet

(62)

Hva må vi fastslå når ny EU-forordning skal innføres?

• Spenningsnivåer og tider i FRT-kurvene (innenfor angitte intervaller).

• Hvordan kravene til å angi minimum kortslutningsytelse i tilknytningspunktet før og etter feil skal formuleres.

• Driftspunkt (aktiv og reaktiv effektproduksjon) hos produksjonsenheter som skal antas når feil inntreffer.

• Krav til FRT-egenskaper ved asymmetriske feil.

• Hvorvidt den feilklareringstid som kan kravstilles i RfG indirekte betyr krav til vernløsningen (vernkommunikasjon).

(63)

STATUS FOR FRT I

EKSISTERANDE KRAFTVERK

Korleis er FRT-eigenskapane til norske generatorer pr i dag?

(64)

Status for norske generatorer

• Fokuset har i første omgang vore feilklareringstid

• Sett på generatorer direkte tilkobla nett >= 110 kV

• Simulert med 3-fase klemmekortslutning på høgspentside av generatortransformator

• Testa feilklareringstider i området 0 – 400 ms

• Alle generatorer sett til P = Pmax

• Q er ikkje justert til grenseverdi – får verdi frå lastflyten

• Burde ideelt sett hatt nominell cos  som referanse

• Simulert både for tunglast og lettlast

• Liten praktisk skilnad - viser derfor kun tunglast her

(65)

Kritisk feilklareringstid (CCT)

0 50 100 150 200 250 300 350 400 450

0 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,3 0,35 0,4 0,45

CCT vs Snom

• Maskiner med CCT < 100 ms er vindkraft type 1/2 med usikker modell

• Dei aller fleste andre tåler minste RfG-grense på 140ms

Nedre grense RfG Øvre grense RfG

(66)

Andel MVA med CCT under ulike nivå

CCT Sum Sn [MVA] Andel av MVA som ikkje klarer CCT

antall / % som ikkje klarer krav

<= 100ms 112 0,4 % 3 0,7 %

<= 140ms 441 1,5 % 10 2,4 %

<= 180ms 6089 20,1% 65 15,4 %

<= 200ms 12667 41,7% 142 33,6 %

<= 220ms 19062 62,8% 230 54,5 %

<= 250ms 26105 85,9% 326 77,3 %

<= 300ms 29091 95,8% 396 93,8 %

<= 350ms 30336 99,9% 418 99,1 %

<= 400ms 30356 100 % 422 100,0 %

• Set vi kravet til nedre grense klarer 98,5% av generatorytelsen kravet..

• Set vi kravet til øvre grense klarer 14,1% av generatorytelsen kravet..

(67)

Har vi gode nok data?

• Analysen er gjort på PSS/E-modellen til Plan&analyse ("Nordenmodellen")

• Vi veit at det er gjort mange oppgraderinger av kraftverk uten at vi har fått inn oppdatert informasjon om

merkeytelser, rektanser, spenningsregulatorer etc

• Dårlege modeller vil påverke svara – likevel såpass omfattande antal generatorer at vi ser eit generelt nivå

• Spørsmål til produsentane:

• Kva for data blir typisk endra ved oppgradering?

• Korleis vil dei påverke FRT-eigenskaper?

• Blir oppgraderinger tilstrekkeleg dokumentert?

• Er data formidla til Statnett/DDK ihht krav?

(68)

FEILKLARERINGSTIDER

Kor raskt vil feil bli klarert? Kva treng generatorane å takle i praksis?

(69)

Praktisk konsekvens av tidskrav?

• For å svare på det må vi først vite kva for feilklareringstider som kan oppstå

• I direktejorda nett er kravet < 100 ms

• Krav om redundante vernsystem

• Ved brytersvikt er kravet 250 ms

• I spolejorda/isolert nett er kravet < 400 ms

• I praksis vil feil som gir lav/ingen restspenning bli klarert innan 100 ms

• Feil i 2.sone med høgare restspenning vil bli klarert innen 400 ms

• Vil krav til vernsystem bli påverka av 140 eller 250 ms tidskrav?

• Ledningsfeil nær stasjon (som gir null restspenning) vil normalt bli klarert på < 100 ms uansett

• Ved korte ledninger trengs vernkommunikasjon for å sikre 100 ms

• Kva med brytersvikt eller vernsvikt ?

(70)

Brytersviktsituasjon

G

t=0 ms: Kortslutning t=20 ms: vern gir

utkommando til avgang

B-bryter opner ikkje Feilstrøm flyter fortsatt Spenning framleis lav Ved t =20+150ms:

Tripkommando til andre B-brytere

Ved t =20+150 ms + brytertid dvs >=210 ms:

andre B-brytere utkobla, feil isolert

A B

Stasjon 1 Stasjon 1 Stasjon 1

Stasjon 2 Stasjon 2 Stasjon 2

• Generator i stasjon 1 ser 0 restspenning i >= 210 ms

• Generator i stasjon 1 ser ei gitt restspenning i >= 210 ms

(71)

CCT som funksjon av restspenning

Eksempelberegning for å sjekke faren for utfall av nabostasjon ved brytersvikt

• Feil i stasjon 1 gir 0,27pu spenning i stasjon 2

• Ved U_rest = 0.27 pu auker CCT i stasjon 2 til 320-330 ms, mot 240 ms ved U_rest = 0 pu

• God sjanse for å tåle feil i nabostasjon med brytersvikt

• Om utgangspunktet hadde vore 140 ms ved 0 restspenning ville sjansen vore kraftig redusert..

U_rest = 0.0 pu

U_rest = 0.27pu

Stasjon 2 Stasjon 1

G

A B

Stasjon 1

Stasjon 2

(72)

Kan vi i praksis dimensjonere FRT for brytersvikt?

• Kortaste mulige feilklareringstid ved brytersvikt:

• Reaksjonstid primærvern 20-30 ms

• Bryterfeilvern 150-180 ms

• Brytetid effektbryter 40-60 ms

Sum: 210-270 ms

• Kun halvparten av generatorytelsen takler > 210 ms

• Umuleg å garantere at eksisterande generatorer vil takle ein brytersvikt

• Dersom vi i praksis ikkje kan dimensjonere for brytersvikt, kor lang FRT-tid er det då eit poeng å kreve?

(73)

FRT-krav i systemperspektiv

• Kan ein brytersviktsituasjon medføre utfall av produksjon i to eller fleire stasjoner?

• Vil utfallet vere så stort at det er systemkritisk?

• Over dimensjonerande utfall?

• Kan utfall ha betydeleg regional konsekvens?

• Lokalt nettsamanbrot pga bortfall av produksjon og spenningsstøtte?

• Sjølv med optimalt vernsystem vil ikkje FRT-kravet i RfG kunne settast høgt nok til å garantere FRT for generator i stasjon med brytersvikt

• Kravet bør heller minimere potensialet for kaskaderande generatorutfall

(74)

Konsekvenser av svak FRT

• For synkronsystemet er det relativt få feil som kan lede til systemkritiske utfall (utfall > dimensjonerande feil)

• For regionale/lokale områder der lokal produksjon er viktig for god forsyningssikkerheit kan det vere fleire kritiske feil

• Ulike tiltak for å redusere konsekvens og/eller sannsynlegheit:

• Auka overføringskapasitet slik at området kan forsynast utanfrå

• Reduserer konsekvens av hendelser – potensielt dyrt

• Betre FRT-eigenskaper på kraftverka

• Reduserer konsekvens av hendelse – kostnad ukjent og til tider praktisk umuleg?

• Auka H-verdi auker CCT – men i mange tilfeller ikkje nok

• Raskare og meir redundant vernklarering

• Redusere sannsynlegheit for kritiske hendelser – kostnad varierer og vil ikkje fjerne alle kritiske feil

• Er det naudsynt – eller kan konsekvens aksepterast?

• Er ein kombinasjon det beste?

(75)

Oppsummering for CCT

• Stor andel av eksisterande generatorer har FRT- grense på rundt 200 ms ved 0 restspenning

• Kun rundt 15 % klarer maksgrense i RfG på 250 ms

• Betyr at "alle" held inne ved normal vernklarering, men "ingen" heng inne ved forsinka klarering

• Nesten uavhengig av om kravet er 140 eller 250 ms

• Betyr det då noko kva vi set tidskravet til?

• Evnen til å tåle feil lenger unna avhenger av grunnnivået ved 0 restspenning

• Høgare FRT-krav vil derfor redusere faren for utfall av

fleire kraftstasjoner ved same feil

(76)

SPENNINGSPROFIL FOR FRT

Systemet styrer korleis spenninga kjem tilbake etter feil

(77)

Spenning etter feil for FRT

Mest konservativ grense Snillaste mulige grense

(78)

Tider og spenningsnivå for recovery

• Recovery-perioden er ein funksjon av nettet

• Vanskeleg å analysere seg fram til ei gitt anbefaling

• Gjenstår å vurdere

(79)

Agenda

• Unntak 14:00-14:30

(80)

Formål med bestemmelsene

• Bestemmelsene muliggjør at regulator (NVE) kan innvilge en eller flere produksjonsenheter unntak fra et eller flere krav i forskriften ved søknad fra konsesjonær eller en potensiell fremtidig konsesjonær for et produksjonsanlegg.

• Bestemmelsene muliggjør også at NVE kan innvilge spesifikke

klasser av produksjonsenheter unntak fra eller flere krav i forskriften ved søknad fra aktuelt nettselskap eller systemansvarlig.

• Bestemmelsene beskriver prosedyren for å søke om unntak, forutsetningene for å få unntak innvilget samt informasjon om hvordan unntak som er innvilget/avslått skal registreres.

(81)

Bakgrunn til bestemmelsene

• Selv om det er forutsatt at kravene i den nye EU-forordningen for tilknytning av produksjon skal følges så langt som mulig, kan det ikke utelukkes at det eksisterer situasjoner der det er

samfunnsøkonomisk urasjonelt å følge enkelte krav.

• Det er derfor naturlig at det eksisterer en mulighet å få innvilget unntak fra krav i den nye forskriften, og at forutsetningene og prosedyren for å få unntak innvilget er tydelig beskrevet i

forskriften.

• Da kravene i forskriften er utviklet blant annet med hensikt å tilrettelegge for at kraftprodusenter i ulike deler av Europa konkurrerer på så like vilkår som mulig, er det viktig med

transparens i hvilke unntak som innvilges/avslås og derfor krav til registrering av alle unntak som er innvilget/avslått.

(82)

Oversikt

Artikkel Innehold

60 Myndighet til å innvilge unntak 61 Generelle bestemmelser

62 Søknad om unntak for en produksjonsenhet fra konsesjonær eller potensiell fremtidig konsesjonær

63 Søknad om unntak for produksjonsenheter av spesifikke klasser fra nettselskap eller systemansvarlig

64 Register over unntak 65 Oppfølging av unntak

(83)

Myndighet til å innvilge unntak

• NVE kan innvilge unntak fra én eller flere bestemmelser i forskriften for nye og eksisterende produksjonsenheter ved søknad fra:

– en konsesjonær eller en potensiell fremtidig konsesjonær for et produksjonsanlegg,

– et nettselskap, eller – systemansvarlig.

(84)

Generelle bestemmelser

• NVE skal, etter høring hos systemansvarlig, konsesjonærer for

produksjonsanlegg og andre berørte parter, angi kriteriene for å innvilge unntak i medhold av artikkel 62 og 63.

• Kriteriene skal spesifiseres på NVEs sine nettsider, og skal være

innmeldt til Europakommisjonen innen 9 måneder etter at forskriften har trådt i kraft.

• Kommisjonen kan kreve at det gjøres endringer i kriteriene, dersom Kommisjonen mener at kriteriene ikke er i tråd med denne forskrift.

Muligheten til gjennomgå og endre kriteriene skal ikke påvirke allerede innvilgede unntak som fortsatt gjelder frem til tidspunktet da de utløper.

• Hvis det anses nødvendig å endre kriteriene for å innvilge unntak (av

andre anledninger enn den som angis foran), så kan dette skje maksimalt én gang per år. Eventuelle endringer i kriteriene gjøres ikke gjeldende for søknader om unntak som allerede har blitt sendt inn til NVE.

(85)

Generelle bestemmelser, forts.

• NVE kan bestemme at en produksjonsenhet ikke behøver å

overholde de krav der det er søkt om unntak fra forskriften, fra dagen da søknaden har blitt innlevert, og inntil NVE har fattet vedtak i

saken.

(86)

Søknad om unntak fra konsesjonær eller potensiell fremtidig konsesjonær

• Søknad om unntak fra konsesjonær kan omfatte en eller flere produksjonsenheter i eget produksjonsanlegg.

• Forskriften spesifiserer hva en søknad om unntak skal inneholde.

• Søknaden skal sendes til systemansvarlig/aktuelt nettselskap som skal vurdere søknaden og videresende søknaden til NVE sammen med sin vurdering av søknaden.

• Gjelder søknaden en produksjonsenhet av type C eller D tilknyttet i distribusjonsnettet, så skal aktuelt nettselskap alltid be om

systemansvarliges vurdering av søknaden som da også skal videresendes til NVE.

• NVE skal fatte begrunnede vedtak for alle søknader om unntak.

Dersom et unntak innvilges skal unntakets varighet spesifiseres.

(87)

Søknad om unntak fra konsesjonær eller potensiell fremtidig konsesjonær, forts.

• NVE skal informere søker, aktuelt nettselskap og systemansvarlig om sine vedtak om søknader om unntak.

• NVE kan oppheve et vedtak der unntak er innvilget, dersom omstendighetene og underliggende årsaker som lå til grunn for

vedtaket ikke lengre er gjeldende, eller dersom Europakommisjonen eller ACER har utstedt en begrunnet anbefaling om å oppheve et slikt vedtak.

• For produksjonsenheter av type A skal en tredjepart kunne søke om unntak på vegne av en konsesjonær.

• Tillat saksbehandlingstid for en søknad om unntak er totalt 12-14

måneder under forutsetning at søker har levert all informasjon som er nødvendig for å vurdere søknaden. Hvis informasjon savnes kan

tillatt saksbehandlingstid forlenges.

(88)

Søknad om unntak fra et nettselskap eller systemansvarlig

• Søknad om unntak fra et nettselskap eller systemansvarlig kan omfatte produksjonsenheter av spesifikke klasser. Nettselskap kan søke om unntak for produksjonsenheter tilknyttet eget distribusjonsnett. Systemansvarlig kan søke om unntak for produksjonsenheter tilknyttet transmisjonsnettet.

• Tilsvarende spesifikasjon i forskriften av hva søknaden skal inneholde som ved søknad fra konsesjonær.

• Søknaden skal sendes direkte til NVE som i sin tur skal be om systemansvarliges vurdering av søknaden når søker er et

nettselskap.

• NVE skal fatte begrunnede vedtak for alle søknader om unntak.

Dersom et unntak innvilges skal unntakets varighet spesifiseres. Når søker er et nettselskap (ikke systemansvarlig) skal systemansvarliges vurdering av søknaden være en del av grunnlaget for vedtaket.

(89)

Søknad om unntak fra et nettselskap eller systemansvarlig, forts.

• NVE kan fastsette ytterligere krav vedrørende utarbeidelsen av søknader om unntak.

• NVE kan oppheve et vedtak der unntak er innvilget, dersom omstendighetene og underliggende årsaker som lå til grunn for

vedtaket ikke lengre er gjeldende, eller dersom Europakommisjonen eller ACER har utstedt en begrunnet anbefaling om å oppheve et slikt vedtak.

(90)

Register over unntak

• NVE skal føre et register over alle unntak fra kravene i forskriften for tilknytning av produksjon som har blitt innvilget eller avslått.

• En fullstendig oversikt skal leveres til ACER, med kopi til ENTSO-E, minst én gang hver sjette måned.

• Registret skal først og fremst inneholde:

– kravet eller kravene som det har blitt innvilget eller avslått unntak fra, – innholdet i unntaket,

– årsaken til at unntaket har blitt innvilget eller nektet, og – konsekvensene som følge av at unntak har blitt innvilget.

(91)

Oppfølging av unntak

• ACER skal følge opp prosedyren for å innvilge unntak i samarbeid med NVE. NVE skal sørge for at den informasjon som er nødvendig for dette formål blir levert til ACER.

• ACER eller Europakommisjonen kan utstede en begrunnet anbefaling til NVE om å oppheve et unntak som anses som uberettiget.

• Europakommisjonen kan anmode ACER om å rapportere om hvordan de begge punktene foran benyttes og årsakene til hvorfor

anbefalinger om å oppheve unntak følges eller ikke følges.

(92)

Sammenligning med eksisterende regelverk

• Ved idriftsettelse av produksjonsenheter som per i dag skal

godkjennes av systemansvarlig iht. forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (fos) § 14 kan unntak (avvik) innvilges fra det per i dag gjeldende regelverket i FIKS 2012.

• Kravene i FIKS 2012 er veiledende, og unntak fra kravene kan innvilges direkte av systemansvarlig som en del av godkjennings- prosedyren uten involvering av NVE.

• Unntak må begrunnes av konsesjonær ved søknad om godkjenning av idriftsettelse.

• Systemansvarliges godkjenningsdokumenter, inkludert innvilgede eller avslåtte unntak, er enkeltvedtak som kan påklages til NVE innen 3 uker. Søkende konsesjonær eller berørt konsesjonær kan påklage.

(93)

Sammenligning med eksisterende regelverk, forts.

• Ved idriftsettelse av produksjonsenheter som per i dag ikke

omfattes av systemansvarliges godkjenning er det opp til aktuelt nettselskap å avtale hvilke funksjonskrav en produksjonsenhet skal etterleve.

• Kravene i den nye forskriften er ikke veiledende og må derfor følges. Godkjenning av idriftsettelse skal innvilges når kravene er fulgt. Godkjenning skal nektes når kravene ikke er fulgt, hvis et innvilget unntak ikke eksisterer. Unntak kan iht. forskriften kun innvilges av NVE og ikke av systemansvarlig.

• Forskriften medfører generelt også krav til mer detaljert informasjon enn i dag for å få et unntak innvilget.

(94)

Sammenligning med eksisterende regelverk, forts.

Med den nye forskriften vil det som tidligere ble håndtert av

systemansvarlig eller av aktuelt nettselskap ved godkjenning av

idriftsettelse i stedet bli tre separate aktiviteter som konsesjonær må gjennomføre, nemlig:

1. Få ev. unntak fra forskriften innvilget fra NVE.

2. Avtale de tekniske funksjonskrav som skal gjelde for produksjonsenheten med systemansvarlig/relevant nettselskap – innenfor rammene i forskriften, hvis ikke et unntak har blitt innvilget.

3. Få godkjent idriftsettelsen av produksjonsenheten fra systemansvarlig/aktuelt nettselskap.

(95)

Diskusjonspunkter?

(96)

Gjenstående?

• Er det noen ytterligere forventninger før vi lukker denne arbeidspakken?

(97)

Agenda

• Unntak 14:00-14:30

(98)

Formål med bestemmelsene

• Bestemmelsene fastlegger prosedyren for godkjenning av idriftsettelse av nye produksjonsenheter.

• Omfanget på prosedyren er avhengig av hver ny produksjonsenhets maksimale effektproduksjon, dvs. hvilken type produksjonsenheten er klassifisert som (og dermed enhetens betydning for kraftsystemet).

• Prosedyren skal sikre:

– at systemansvarlig/aktuelt nettselskap er kjent med nye produksjonsenheter før de idriftsettes,

– at de tekniske funksjonskrav som skal avtales for en produksjonsenhet i henhold til kapittel II i forskriften har blitt avtalte, samt

– at produksjonsenheten overholder de tekniske funksjonskravene.

(99)

Oversikt

Artikkel Innehold

29 Generelle bestemmelser

30 Prosedyre for idriftsettelse ved tilknytning av type A produksjonsenheter

31 Prosedyre for idriftsettelse ved tilknytning av type B, C og D produksjonsenheter

32 Prosedyre for type B og C produksjonsenheter 33 Prosedyre for type D produksjonsenheter

34 Tillatelse til spenningssetting for type D produksjonsenheter

35 Midlertidig driftstillatelse for type D produksjonsenheter 36 Permanent driftstillatelse for type D produksjonsenheter 37 Begrenset driftstillatelse for type D produksjonsenheter

(100)

Generelle bestemmelser

• Produksjonsanleggets konsesjonær skal dokumentere overfor systemansvarlig/aktuelt nettselskap at nye produksjonsenheter oppfyller kravene som er fastsatte i avsnitt II i denne forskrift. Dette gjøres ved å gjennomføre prosedyren for idriftsettelse som er

beskrevet i artiklene 30 til 37.

• Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal spesifisere og offentliggjøre detaljene i prosedyren for idriftsettelse ved tilknytning av

produksjonsenheter.

(101)

Prosedyre for idriftsettelse ved

tilknytning av type A produksjonsenheter

• Prosedyren for idriftsettelse ved tilknytning av type A

produksjonsenheter består av å sende inn et installasjonsdokument.

• Produksjonsanleggets konsesjonær skal sørge for at påkrevet

informasjon fylles ut i installasjonsdokumentet, og at utfylt dokument for hver produksjonsenhet sendes til det aktuelle nettselskapet. Mal for installasjonsdokument skal offentliggjøres av aktuelt nettselskap.

• Aktuelt nettselskap skal sørge for at informasjonen som er påkrevet kan sendes inn av en tredjepart på vegne av en konsesjonær.

• Aktuelt nettselskap skal sørge for at informasjon om idriftsettelse for type A produksjonsenheter kan meldes fra elektronisk.

(102)

Prosedyre for idriftsettelse ved tilknytning av type A produksjonsenheter, forts.

• Aktuelt nettselskap skal spesifisere innholdet i installasjonsdokumentet, som minst skal inneholde følgende informasjon:

a) tilknytningspunktets geografiske plassering, b) dato for idriftsettelse,

c) produksjonsenhetens maksimale effektproduksjon i kW, d) produksjonsenhetens primære energikilde,

e) opplysning om hvorvidt produksjonsenheten er klassifisert som ny produksjonsteknologi iht. forskriften,

f) henvisning til utstyrssertifikat utstedt av et godkjent sertifiseringsorgan som skal omfatte all utrustning inkludert i produksjonsenheten,

g) for utstyr i anlegget som mangler utstyrssertifikat skal det fremlegges informasjon i et omfang angitt av aktuelt nettselskap, og

h) kontaktinformasjon til produksjonsanleggets konsesjonær og produksjonsanleggets installatør og deres signaturer.

(103)

Prosedyre for idriftsettelse ved tilknytning av type B, C og D produksjonsenheter

• Artikkel 31 er av innledende natur for etterfølgende artikler (32 til 37) og angir at prosedyren for idriftsettelse ved tilknytning av nye type B, C og D produksjonsenheter tillater bruk av utstyrssertifikat som en del av dokumentasjonen.

• Utstyrssertifikatet må være utstedt av et godkjent sertifiseringsorgan.

(104)

Prosedyre for type B og C produksjonsenheter

• Produksjonsanleggets konsesjonær skal ved tilknytning av nye type B og C produksjonsenheter sende inn et produksjonsenhetsdokument til systemansvarlig/relevant nettselskap.

• Egne produksjonsenhetsdokument skal sendes inn for hver produksjonsenhet i et produksjonsanlegg.

• Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal spesifisere utformingen av produksjonsenhetsdokumenter og informasjonen som skal oppgis i disse. Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal ha rett å kreve at konsesjonæren for produksjonsanlegget inkluderer følgende i produksjonsenhetsdokumentet:

a) dokumentasjon for en avtale om vern- og reguleringsinnstillinger som er relevante for tilknytningspunktet,

b) en punktvis erklæring om kravetterlevelse,

c) detaljerte tekniske data for produksjonsenheten, d) utstyrssertifikat,

e) simuleringsmodeller (gjelder type C produksjonsenheter)

(105)

Prosedyre for type B og C produksjonsenheter, forts.

f) prøverapporter, og g) analyser.

• Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal, etter at et fullstendig og tilfredsstillende produksjonsenhetsdokument er akseptert, utstede et idriftsettelsesdokument til produksjonsanleggets konsesjonær som gir permanent driftstillatelse.

• Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal sørge for at informasjon om idriftsettelse for type B og C produksjonsenheter kan meldes fra

elektronisk.

• NVE kan fastsette at et produksjonsenhetsdokument skal utstedes av et godkjent sertifiseringsorgan.

(106)

Prosedyre for type D produksjonsenheter

• Artikkel 33 uttrykker at prosedyren for idriftsettelse ved tilknytning av type D produksjonsenheter består av tre delprosesser:

a) tillatelse til spenningssetting, b) midlertidig driftstillatelse, og

c) permanent driftstillatelse.

• Statnett har valgt å legge til at systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal sørge for at informasjon om idriftsettelse i henhold til de tre delprosessene kan meldes fra elektronisk.

• Artikkel 34-36 utdyper deretter enhver av disse tre steg.

(107)

Tillatelse til spenningssetting for type D produksjonsenheter

• Produksjonsanleggets konsesjonær kan ikke spenningssette intern kraftforsyning og hjelpesystem via produksjonsenhetens normale nettilknytning før det foreligger et dokument som tillater

spenningssetting.

• Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal utstede dokumentet som tillater spenningssetting. Dette forutsetter at produksjonsanleggets konsesjonær har gjennomført de nødvendige forberedelsene,

inkludert at avtale er inngått med systemansvarlig/relevant

nettselskap om vern- og reguleringsinnstillinger i tilknytningspunktet.

(108)

Midlertidig driftstillatelse for type D produksjonsenheter

• Produksjonsanleggets konsesjonær kan ikke starte midlertidig drift av en produksjonsenhet før det foreligger et dokument som tillater

midlertidig drift. Midlertidig drift vil si å levere kraft via nettilknytningen under en begrenset tidsperiode.

• Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal utstede dokumentet som gir midlertidig driftstillatelse, under forutsetning av at data og analyser som er påkrevet i denne artikkel er gjennomgått og godkjent.

• Systemansvarlig/aktuelt nettselskap har, med hensyn til data og

analyser, rett til å kreve at produksjonsanleggets konsesjonær leverer følgende:

a) en punktvis erklæring om kravetterlevelse,

b) detaljerte tekniske data for produksjonsenheten, c) utstyrssertifikat,

d) simuleringsmodeller, e) analyser, og

f) detaljert dokumentasjon av planlagte tester

(109)

Midlertidig driftstillatelse for type D produksjonsenheter, forts.

• Maksimal tidsperiode for midlertidig driftstillatelse for en produksjonsenhet er 24 måneder.

• Systemansvarlig/aktuelt nettselskap har rett til å angi en kortere tidsperiode for midlertidig driftstillatelse.

• En forlengelse av tidsperioden for midlertidig driftstillatelse skal i utgangspunktet kun innvilges i de tilfeller der produksjonsanleggets konsesjonær har gjort betydelige fremskritt mot full kravetterlevelse.

Utestående punkter skal identifiseres tydelig når det søkes om forlengelse.

• En forlengelse av tidsperioden for midlertidig driftstillatelse for en produksjonsenhet kan også innvilges dersom produksjonsanleggets konsesjonær søker til systemansvarlig/aktuelt nettselskap om unntak fra ett eller flere krav i forskriften iht. unntaksprosedyren, før

tidsperioden for midlertidig driftstillatelse er utløpt.

(110)

Permanent driftstillatelse for type D produksjonsenheter

• Et dokument som gir permanent driftstillatelse skal gi produksjonsanleggets konsesjonær rett til å drive produksjonsenheten og levere kraft via nettilknytningen.

• Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal utstede dokumentet som gir permanent driftstillatelse. Dette forutsetter at eventuelle mangler i forhold til kravene i denne forskrift som har blitt avdekket under

tidsperioden for midlertidig driftsgodkjenning har blitt utbedret, samt at data og analyser som er påkrevet nedenfor er gjennomgått og godkjent.

• Produksjonsanleggets konsesjonær skal med hensyn til data og analyser levere følgende til systemansvarlig/aktuelt nettselskap:

a) en punktvis erklæring om kravetterlevelse,

b) en oppdatering av de tekniske data, simuleringsmodeller og analyser som refereres i punktene (b), (d) og (e) to bilder foran ved bruk av faktisk målte verdier under prøveperioden, og

c) prøverapporter.

(111)

Permanent driftstillatelse for type D produksjonsenheter, forts.

• Dersom mangel på samsvar forskriften identifiseres kan unntak innvilges ved søknad til systemansvarlig/aktuelt nettselskap i henhold til unntaksprosedyren i forskriften. Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal utstede et dokument som gir permanent driftstillatelse under forutsetning at produksjonsenheten overholder bestemmelsene i unntaket.

• Dersom en søknad om unntak avslås skal systemansvarlig/aktuelt nettselskap ha rett å nekte drift av produksjonsenheten inntil produksjonsanleggets

konsesjonær i samarbeid med systemansvarlig/aktuelt nettselskap utbedrer aktuell(e) mangel (mangler) og systemansvarlig/aktuelt nettselskap anser at produksjonsenheten overholder bestemmelsene forskriften.

• Dersom produksjonsanleggets konsesjonær i samarbeid med

systemansvarlig/aktuelt nettselskap ikke utbedrer aktuell(e) mangel (mangler) innenfor en rimelig tidsperiode, og senest innen seks måneder etter at

søknaden om unntak har blitt avslått, kan enhver av partene henvende seg til NVE for vedtak i saken.

(112)

Begrenset driftstillatelse for type D produksjonsenheter

• Et produksjonsanleggs konsesjonær som har fått innvilget permanent driftstillatelse skal umiddelbart informere systemansvarlig/aktuelt

nettselskap som innvilget den permanente driftstillatelsen i følgende tilfeller:

– produksjonsenheten enten er utsatt for en vesentlig endring eller

midlertidig har mistet egenskaper som påvirker enhetens leveranse, eller – feil på utstyr fører til manglende etterlevelse av ett eller flere krav.

• Produksjonsanleggets konsesjonær skal søke til

systemansvarlig/aktuelt nettselskap om en begrenset driftstillatelse dersom konsesjonær forventer at omstendighetene foran skal

vedvare i mer enn tre måneder.

(113)

Begrenset driftstillatelse for type D produksjonsenheter, forts.

• Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal utstede et dokument som gir begrenset driftstillatelse, dokumentet skal inneholde følgende

informasjon som skal være tydelig identifiserbar:

– de uløste spørsmål som berettiger innvilgelse av den begrensete driftstillatelsen,

– ansvarsområdene og tidsrammene for den forventede løsningen, og – en maksimal gyldighetsperiode som ikke skal overskride 12 måneder.

• Den permanente driftstillatelsen skal tilbakekalles under den

tidsperiode da den begrensete driftstillatelsen er gyldig med hensyn på de punkter som den begrensede driftstillatelsen vedrører.

• Systemansvarlig/aktuelt nettselskap kan ytterligere forlenge den begrensede driftstillatelsen ved søknad om unntak fra ett eller flere krav i denne forskrift i henhold til unntaksprosedyren i forskriften før gyldighetsperioden for den begrensete driftstillatelsen har løpt ut.

(114)

Begrenset driftstillatelse for type D produksjonsenheter, forts.

• Systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal ha rett til å nekte å tillate drift av en produksjonsenhet når en begrenset driftstillatelse ikke lengre er gyldig. I slike tilfeller skal den tidligere utstedte permanente driftstillatelsen gjøres ugyldig.

• Hvis systemansvarlig/aktuelt nettselskap ikke godkjenner en

forlengelse av gyldighetsperioden for en begrenset driftstillatelse, eller nekter å tillate drift av produksjonsenheten når den begrensete driftstillatelsen har løpt ut (iht. punktene foran), kan produksjonsanleggets konsesjonær vende seg til NVE for et vedtak i saken. En slik henvendelse skal skje innen seks måneder etter at system-

ansvarlig/aktuelt nettselskap har nektet å tillate drift av produksjonsenheten.

(115)

Dagens regelverk

• Per i dag kravstiller fos § 14 at systemansvarlig skal godkjenne nye produksjonsenheter og endring av egne produksjonsenheter tilknyttet regional- eller sentralnettet.

• Fos § 14 kravstiller også at områdekonsesjonær skal informere systemansvarlig om planer for nye eller endringer i eksisterende

produksjonsenheter i eget distribusjonsnett, når disse