LEDERS BERETNING
Sametinget utarbeidet derfor i 2015 en utredning om kommunereformen og behandlet på den bakgrunn saken i plenum. Men året har også medført store utfordringer, spesielt i forbindelse med budsjettbehandlingen som Sametinget har gjennomført med regjeringen.
INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL
Plenumsledelsens oppgave er å kalle inn til Sametingets komité- og plenumsmøter og gjennomføre plenumsmøtene etter reglene i Sametingets forretningsorden. Sametinget har en desentralisert administrasjon med kontorstruktur geografisk spredt på 8 ulike lokasjoner.
ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER
ANSVAR FOR SAMISK SPRÅK
Hovedanbefalingen fra rapporten er at Sametinget ikke anbefaler å slå sammen kommuner med samisk flertall med kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Sametinget har gjort tilgjengelig og formidlet til språkkommisjonen informasjonen de har bedt om.
RAMMEBETINGELSER FOR SAMISK SPRÅK
En forutsetning for at Sámi gielagáldu skal være en nyttig ordning for bevaring og utvikling av de samiske språkene er at de nordiske landene i fellesskap bidrar til finansieringen av institusjonen på permanent basis. En grunn til dette er at samiske stedsnavn, som behandles etter lov om stadnavn, skal brukes på skilt og kart.
SPRÅKBRUKERE
BRUKEN AV SAMISK SPRÅK
ET TYDELIGERE ANSVAR FOR SAMISK KULTUR
GODE RAMMEVILKÅR FOR SAMISKE KUNSTNERE
Sametinget ga i 2015 produksjonsstøtte til utgivelse av skjønnlitteratur og sakprosa på samiske språk. Utgivelsen av samiskspråklig litteratur er i hovedsak basert på støtte fra Sametinget, og derfor er produksjonsstøtte avgjørende for at forlagene skal kunne gi ut samiskspråklig litteratur.
SAMISKE KULTURINSTITUSJONER SOM ARENA FOR FORMIDLING OG OPPLEVELSE AV SAMISK KULTUR
Bakgrunnen for prosjektet er at Samisk kunstnerråd (SDR) i møte med Sametinget har synliggjort behovet for å rekruttere ungdom til å skrive og gi ut skjønnlitteratur på samisk. Sametinget har valgt å satse særlig på utgivelse av litteratur for eldre barn og unge, både originallitteratur og oversettelser.
SAMISK IDRETT
SAMISKE MEDIER
I høringene fremmet Sametinget en anmodning om en samisk representant i Mediemangfoldsutvalget, som ble opprettet av regjeringen høsten 2015. Kulturdepartementet fulgte opp deler av singeltingets innspill i stortingsmeldingen, men Mediemangfoldsutvalget ble nedsatt høsten 2015 uten singelrepresentant.
JUBILEUM TRONDHEIM/TRÅANTE 2017
NRKs rolle og ansvar for utvikling av medietjenester for den samiske befolkningen, tilrettelegging for styrking og utvikling av samiske medietjenester i samsvar med det samiske samfunnet, var blant andre viktige punkter for Sametinget. Sametinget tok også opp at samisk programinnhold bør inngå i en eventuell ny avtale med en kommersiell allmennkringkaster.
FORMIDLINGSVIRKSOMHET
På spørsmål om hvordan de ser på fremtidig drift av bokbussen svarer de fleste at det fortsatt vil være behov for bokbussdrift i regionen. Det er også et ønske om å øke fokus på organisering og formidling av bokbussen.
BIBLIOTEKUTVIKLING
Handlingsplanen inneholder de viktigste tiltakene Sametinget ønsker å sette i verk for å fremme et godt samisk barnehagetilbud.
INNHOLDET I BARNEHAGEN
SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGEN
SPRÅKBADMODELLER
REKRUTTERING AV SAMISKSPRÅKLIGE ANSATTE
PEDAGOGISK MATERIELL OG LEKER
SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM HJEM, BARNEHAGE OG SKOLE
Sametingets hovedmålsetting for grunnopplæringen er at den samiske befolkningen har kunnskap, kompetanse og ferdigheter som trengs for å bevare og utvikle samiske samfunn.
DEN SAMISKE ELEVENS RETTIGHETER OG SKOLENS INNHOLD OG VERDIGRUNNLAG
Sametinget har arbeidet for at Senter for samisk opplæring skal gis samme status og økonomiske rammer som andre nasjonale sentra i Norge Dette senteret er en viktig faglig institusjon for skoler som tilbyr samisk opplæring. Sametinget har flere ganger bedt om at senteret styrkes og vil følge dette fremover. Sametinget har vedtatt med myndighetene at samiske elever med hørselshemming skal ha samme rettigheter til opplæring i og på samisk som andre elever.
ET TRYGT LÆRINGSMILJØ
Sametinget har i 2015 bidratt med støtte til flere skoler for å utvikle og gjennomføre prosjekter med fokus på samisk tradisjonell kunnskap og utebruk i grunnskolen. Sametinget har fire innsatsområder for å nå det sentrale målet, utdanning og forskning, som møter det samiske samfunnets behov og bidrar til ønsket samfunnsutvikling i Sápma. Ressursene som er tilgjengelige for å nå målet er økonomiske virkemidler og administrative ressurser i UH-sektoren og forskningsaktivitet i Utdanningssektoren.
SAMISK HØYERE UTDANNING
SAMISK PERSPEKTIV I HØYERE UTDANNING PÅ NASJONALT NIVÅ
SAMISK FORSKNING
Som en oppfølging av naturmangfoldloven § 8 har det vært sikte på å tilegne seg og bruke kunnskap om samisk naturbruk som ressurs i forvaltningen av naturressurser. I tillegg har målet vært å videreformidle samisk tradisjonell kunnskap gjennom barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning og å gjøre tradisjonell kunnskap tilgjengelig for forskning. Sámi allaskuvla la i 2015 fram en rapport om Árbediehtoguovddáš med forslag til løsninger for å etablere et senter for samisk tradisjonskunnskap.
REKRUTTERING
Sametinget har fem innsatsområder for å nå målet om likeverdige helse- og sosialtjenester til det samiske folket, som bygger på samisk språk og kultur.
EN LIKEVERDIG HELSE- OG SOSIALTJENESTE
I møte med helse- og omsorgsministeren var spesialisthelsetjenester til samiske pasienter blant temaene der disse utfordringene ble presentert.
EN LIKEVERDIG BARNEVERNSTJENESTE
EN LIKEVERDIG NØDMELDETJENESTE
SAMISK HUMAN BIOLOGISK MATERIALE
VOLD I NÆRE RELASJONER
Hovedmålet for areal og miljø er en bærekraftig naturforvaltning og ressursgrunnlag for samisk kultur, næringsvirksomhet og samfunnsliv. Avdeling for kulturminner, mark og miljø har et stort ansvarsområde for å prosedere saker etter blant annet plan- og bygningsloven, kulturminneloven og energiloven, og får over 30 %. For å bygge en kunnskapsbasert og oppdatert areal- og miljømelding har Sametinget lagt opp til omfattende deltakelse og kunnskapsinnhenting fra det samiske miljøet og relevante kunnskapsmiljøer.
FORVALTNING AV AREALER
Målgruppen for ordningen er organisasjoner og institusjoner som har som mål å representere og ivareta samiske rettighetshaveres interesser og rettigheter i forvaltning, bruk og vern av land og ressurser. Det er gitt tilskudd til seks organisasjoner og institusjoner på et samlet beløp på 1,65 millioner kroner, som tilsvarer det som var budsjettert i revidert budsjett 2015. Det ble arrangert et fagseminar i november 2015 hvor inviterte forskere og fagmiljøer presenterte temaartikler om utfordringer innen feltet for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.
NATURRESSURSER
NATURMANGFOLD
Forslagene fra arbeidsmøtet vil bli sendt videre til neste møte med partiene (COP) i Mexico i 2016, hvor statene skal ta stilling til dem. Spørsmålet var om begrepet «Free Prior and Informed Consent» (FPIC), eller rett og slett «preor informed consent» kunne erstattes med dagens «godkjenning og involvering» for samtykke til bruk av tradisjonell kunnskap i videre arbeid, og også i videre bruk av konvensjonen. Sjansen er stor for at neste møte i partiene (COP 13) tar til orde for FPIC angående samtykke til bruk av urfolk og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap.
KLIMA
RAMMEBETINGELSER FOR SAMISK KULTURMINNEVERN
FORVALTNING AV KULTURMINNER
Arbeidet med kulturminneplanen for Finnmark er et samarbeidsprosjekt med Finnmark fylkeskommune, hvor fylkeskommunen har ansvar for prosjektledelsen. Singeltingets største enkeltprosjekt i 2015 er prosjektet «Identifisering og registrering av singelbygg» som startet i 2012. Singletinget startet også arbeidet med stell og organisering av kulturmiljøet «Trollene» i Trollholmsund i kommunen. av Porsanger.
SYNLIGGJØRING
RAMMEBETINGELSER FOR PRIMÆRNÆRINGENE
Sametinget har startet arbeidet med å fornye Sametingets reinvernpolitikk gjennom en ny melding om reinvern. Sametinget prioriterte deltakelse i en arbeidsgruppe for tiltak for økt internkontroll og egenforvaltning i reinnæringen. Sametinget har også støttet tilrettelegging for prosjekter som bidrar til å sikre reindriftens arealgrunnlag og økonomiske utvikling i hele landet.
ATTRAKTIVE LOKALSAMFUNN
Sametinget har presisert at en utvidelse av ulvenes område mot hjortebeiteområder ikke kan aksepteres. Hovedmålet har vært å gjøre samisk kultur og historie til en av hovedgrunnene til å reise til Nord-Norge på ferie. Sametinget har tildelt flere tilskudd og gründerstipend til oppstart og utvikling av bedrifter innen videreforedling, samisk reiseliv og samisk kulturnæring.
KULTURNÆRINGER
I år har det vært økt aktivitet i utviklingsarbeidet innen duojinbransjen, blant annet gjennom større investeringsvilje, som igjen har ført til økt forbruk av midler. Tidligere år har Sametinget finansiert blant annet maskiner som gjør det lettere å skrape skinn fra skaftene - neaskinmášiidna. Slike maskiner finnes ikke på markedet og Duodjeinstituhtta var med på å utvikle en slik maskin – den ble ferdigstilt i 2015.
VERDISKAPING OG NYETABLERINGER
Selv om ordningen ikke nådde ønsket omfang i 2015, mener Sametinget at ordningen har stor ubrukt kapasitet. Samarbeidet med Bodø kommune bør følges opp med årlige oppfølgingsmøter og tett dialog for å ivareta samenes interesser og rettigheter i kommunen. Sametinget og Bodø kommune diskuterer hvilke aktivitetsområder i samarbeidsavtalen som er naturlige oppfølginger de neste årene.
SAMARBEIDSAVTALER MED KOMMUNER
KOMMUNEREFORMEN
Hovedmålet med Sametingets samiske samarbeid og internasjonale arbeid er at urfolk bestemmer over egen utvikling og har mulighet til å ivareta egne interesser internasjonalt. Midlene til internasjonalt arbeid gikk i 2015 til å finansiere de internasjonale organisasjonene Barentssekretariatet IKS, Samirådet – Norsk seksjon, Mama Sara Education Foundation og doCip, samt finansiering av tiltak beskrevet i sluttdokumentet til Arbeidsgruppen for urfolk (WCIP2014). . , og rådets internasjonale representant.
INTERNASJONALT ARBEID
Sametinget har i 2015 arbeidet for å få plass i den norske delegasjonen til UN Women's Forum (CSW) i 2016 og har fått plass i delegasjonen. Sametinget har gitt innspill til Norges rapportering om FNs kvinnekonvensjon, hvor nylig publisert forskning om partnervold blant samiske kvinner ble diskutert. I 2015 holdt Sametinget et seminar om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) i samiske miljøer.
SAMETINGETS KOMITÉ- OG PLENUMSSAMLINGER
SAMETINGETS KONTROLLUTVALG
SAMISK PARLAMENTARISK RÅD
Samisk parlamentarisk råd har ikke deltakerstatus i Arktisk råd, men har så langt deltatt på Arktisk rådsmøter i de statlige delegasjonene. Sametingets delegasjon i Sametingets råd (SPR-N) anser også dialog med sentrale myndigheter som viktig i europeiske politiske spørsmål. I august i år ble det i regi av styret i Sametingsrådet holdt rundebordssamtaler i Hemavan i Sverige mellom sametingene i Norden, statsmyndighetene i Finland, Norge og Sverige og FNs spesialrapportør for rettigheter. av urfolk, Victoria Tauli-Corpuz.
SAMETINGSRÅDET
Formålet med forumet er å utveksle informasjon, synspunkter og erfaringer om europeiske politiske spørsmål og problemer. Sametinget deltar i EUs territorielle samarbeid (Interreg) ved å oppnevne medlemmer til overvåkingskomiteen og styringskomiteen. Samarbeidet bidrar til synliggjøring av samespørsmålet i det territorielle samarbeidet i EU og ivaretar på denne måten egne interesser også i forhold til EU.
SAMETINGETS UNGDOMSPOLITISKE UTVALG, SUPU
SAMETINGETS ELDRERÅD
Det rapporteres imidlertid at det er en utfordring å rekruttere samisktalende, på samme måte som det i enkelte tilfeller er store variasjoner i kommunenes kompetanse og fokus på skreddersydde tilbud til samiske eldre.
SAMETINGETS KLAGENEMND FOR TILSKUDDSSAKER
ARBEIDSMILJØ OG ORGANISERING
DEN EFFEKTIVE SAMETINGSPOLITIKEREN OG -MEDARBEIDEREN
NYTT TILBYGG TIL SAMETINGET
OVERGANG TIL STATENS REGNSKAPSSTANDER
FAGLIG ANALYSEGRUPPE FOR SAMISK STATISTIKK
STYRING OG KONTROLL I VIRKSOMHETEN
Alle viktige mål og strategier og tilhørende tiltak i budsjettet er nådd, vi har ingen kommentarer til revisjonsberetningen til Riksrevisjonen og arbeidet i revisjonsutvalget. Presidenten er ansvarlig for økonomistyringen og sørger for at administrasjonen sikrer god intern styring og kontroll. Sist, men ikke minst, spiller også media en viktig rolle i å overvåke hvordan den interne styringen og kontrollen av Sametinget foregår.
VURDERING AV FREMTIDSUTSIKTER
Samene har store forventninger til Sametinget, og disse forventningene innfris ikke når bevilgningene til Sametinget og Sametingsmål har en reell nedgang. Spesielt bestemmelsen om å legge ned sørsameskolen i Hattfjelldal, uten noen form for høring, sjokkerer det samiske miljøet og Sametinget. Resultatet er en systematisk skjev fordeling mellom bevilgninger til norske og samiske samfunn.
ÅRSREGNSKAP
Tilskudd til søkerbaserte ordninger for samiske barnehager ses under ett og viser overskudd. Overskuddet på 372.353 kroner til helse- og sosialprosjekter skyldes uttak og tilbakebetaling av tidligere tildelte tilskudd. Underskuddet i regionale utviklingsprosjekter på -665 920 kroner skyldes overforbruk og Sametinget har omdisponert midler til posten jfr.