Den tar for seg sikkerhets- og menneskerettighetssituasjonen generelt, og diskriminering og trakassering av etniske minoriteter i Yangon spesielt. Andre ganger er noen etniske minoriteter (Kachin, Shan, Kayin (Karen), Chin og Rohingya) spesielt nevnt. Notatet beskriver ikke uttømmende forhold for etniske minoriteter i Yangon, men trekker frem noen forhold som er relevante for hvordan UDI og UNE behandler immigrasjonssaker.
Etnisk mangfold
I tillegg vil noen praktiske utfordringer for etniske minoriteter i Yangon, som viktigheten av et ID-kort, også bli diskutert. Etniske minoriteter i Myanmar kan ha helt andre språk, ulike kulturer og ulike konfliktnivåer med sentrale myndigheter. Spørsmål og problemstillinger knyttet til etniske minoriteter og konflikter kan være sensitive, og noen partnere på møtet ønsket å være anonyme.
Statsborgerskap og etnisitet
Sammenheng mellom etnisitet og religion
Administrativ inndeling og etnisitet
Kort om politisk historie, herunder militærkupp i 2021
Etniske konflikter i Myanmar
Væpnede konflikter finner således hovedsakelig sted i statene (statene) i Myanmar10, også omtalt som etniske stater eller etniske områder. Høsten 2015 signerte sentrale myndigheter og åtte aktive etnisk væpnede organisasjoner (EAOs) en landsomfattende våpenhvileavtale; Nationwide våpenhvileavtale (NCA) (DFAT 2019, s. 16; UNHRC 2019, s. 134; US Department of State 2019a, s. 14). Voldelige angrep har blitt utført i områder der organisasjoner (EAO) som har signert en våpenhvileavtale med myndighetene opererer.
I flere av Myanmars etniske stater fortsetter det å forekomme menneskerettighetsbrudd mot sivilbefolkningen, og er i mange tilfeller utbredt og grovt. Kjerneområdene til etniske burmanere er lite påvirket av slike konflikter mellom etniske grupper og myndighetene (DFAT 2019, s. 16).
Reise- og bevegelsesfrihet i Myanmar
Om å kunne bosette seg hvor en vil i Myanmar
Kan etniske minoriteter fritt bosette seg i Yangon?
Dette betyr at innehavere av ID-kort kan oppleve redusert bevegelsesfrihet blant annet på grunn av etnisitet og religion.
Betydningen av ID-kort for å bosette seg i Yangon
En menneskerettighetsforkjemper (møte 2019) mente at mennesker som bor i Yangon uten identitetskort anses som ulovlige innvandrere fordi de ikke kan dokumentere at de er Myanmar-borgere. Norsk Folkehjelp (møte 2019) mente at det er ulovlig å bo i Yangon uten ID-kort og at man ikke kan leve et anstendig liv der uten denne dokumentasjonen. Landinfo har ikke spurt mer om hva dette betyr, men vil vurdere det som sannsynlig at det henspiller på faktorene som er forklart ovenfor; for eksempel at uten ID kan du formelt ikke få tilgang til de fleste offentlige tjenester, du kan ikke få jobb i offentlig sektor, du kan ikke åpne en bankkonto, du kan ikke leie en leilighet, du kan ikke registrere adressen din hos de lokale myndighetene og du sannsynligvis må betale bestikkelser i saker , når det blir bedt om ID.
Betydningen av språk (burmesisk) når en skal bo i Yangon
Befolkningssammensetning i Yangon
Etnisitet
Religion
I følge Myanmar-tellingen fra 2014 er 91 prosent av befolkningen i Yangon-regionen buddhister (Department of Population, Ministry of Labour, Immigration and Population & UNFPA 2017, s. 26). Videre er 3,2 prosent av befolkningen i Yangon-regionen kristne, ifølge folketellingen fra 2014 (Department of Population, Ministry of Labour, Immigration and Population & UNFPA 2017, s. 26). I Yangon-regionen utgjør de én prosent, ifølge folketellingen for 2014 (Department of Population, Ministry of Labour, Immigration and Population.
Sikkerhets- og menneskerettighetssituasjon i Yangon
Dette konfliktbildet, med voldelige konflikter mellom etniske minoriteter og sentrale myndigheter, gjelder ikke i Yangon. Landinfo har ikke funnet at det var eller er noen væpnet konflikt mellom etniske minoriteter og. På den annen side er det rapportert om diskriminering og trakassering basert på etnisk og religiøs opprinnelse i Yangon, slik det er rapportert i andre deler av landet.
Selv om dette notatet hovedsakelig omhandler situasjonen i Yangon for etniske og religiøse minoriteter, er det veldig viktig å merke seg at Gen. Da samlet studenter og ansatte ved Dagon University i Yangon seg for å vise sin motstand mot det nye militærregimet. Selv om forskjellige kilder jobber med noe forskjellige tall, virker det klart at det var kraftige sammenstøt mellom anti-kupp-demonstranter og de i landet.
Deler av Yangon ble i midten av mars 2021 beskrevet som en kampsone, med brennende barrikader og nasjonale sikkerhetsstyrker som skjøt mot ubevæpnede antikupp-demonstranter (Guardian 2021). To måneder etter kuppet ser det ut til at motstanden mot det nye militærregimet fortsetter i bysentre som Yangon, til tross for dødstall og bruk av vold fra sikkerhetsstyrker. Det er fortsatt stor usikkerhet om hvordan situasjonen vil utvikle seg i fremtiden, både når det gjelder voldelige sammenstøt mellom militæret og sivilbefolkningen og i forhold til politisk, demokratisk og menneskerettighetsutvikling.
Resten av dette notatet (kapittel 5.3-5.5) vil belyse diskriminering og trakassering basert på etnisitet og/eller religion i Yangon, i tråd med hovedpunktene i notatet.
Etnisk diskriminering og trakassering i Yangon
Generelt
Diskriminering av alle etniske minoriteter i Myanmar har blitt rettferdiggjort og forsterket av «historiske narrativer» som har bidratt til å brenne mistillit og fiendtlighet26 (Clarke, Myint & Siwa 2019, s. 24). Arraiza (møte 2019), som er advokat, mente også at alle som tilhører en etnisk minoritet kan oppleve diskriminering. Ifølge amerikanske myndigheter er diskriminering av minoriteter utbredt i Myanmar, inkludert muligheter og tilgang til utdanning, arbeid, bolig og helsehjelp (U.S. State Department 2020a, s. 35).
En representant for SEDF (møte 2019) uttrykte at det å tilhøre en etnisk minoritet betyr å oppleve diskriminering og trakassering. Både SEDF og en menneskerettighetsforkjemper (møter 2019) ga uttrykk for at rasistiske holdninger i Myanmar ikke er uvanlige, både blant landets ledere og i befolkningen. En menneskerettighetsorganisasjon og KWPN (møter 2019) ga likevel uttrykk for at det generelt ikke er «så problematisk» å være en etnisk minoritet i Yangon.
Verdensbanken påpeker imidlertid at etniske minoriteter i urbane områder, som Yangon, ofte er marginalisert og av ulike årsaker kanskje ikke får tilgang til jobb, bolig og sosiale tjenester (World Bank Group 2019, s. 4) . I en rapport om etnisk identitet i Myanmar hevder en av intervjuobjektene at personer fra hans etniske minoritetsgruppe27 opplever diskriminering på arbeidsmarkedet i Yangon og at de kan nektes jobb bare på grunn av sin etnisitet (Clarke, Myint &. Videre, det innebærer en mistanke om at ikke-burmanere, som deler en felles arv med etniske grupper i utlandet og mange av dem tilhører andre religioner enn buddhismen, vil løsrive seg hvis de får sjansen (Clarke, Myint & Siwa 2019, s. 24).
27 Personen var av Rakhine nasjonalitet, den største etniske gruppen i Rakhine State, men ble kalt Arakanese.
Kachin, shan, kayin (karen), chin og rohingya i Yangon
Rohingya Landinfo-representanten hadde et møte der han sterkt understreket viktigheten av at alle som bor i Yangon, uavhengig av etnisitet, har et identitetskort. Rohingyaer er ikke anerkjent som fullverdige borgere av myndighetene og blir oftest nektet statsborgerskap (DFAT 2019, s. 22; US Department of State 2020a, s. 25-26). Som et resultat har de vanligvis ikke rett til statsborgerskapsbevis (identitetskort).
Rohingya-representanten påpekte at rohingyaer i Myanmar generelt har det veldig vanskelig, spesielt i Rakhine-staten, men ga samtidig uttrykk for at dersom man er i besittelse av ID-kort er det ikke så vanskelig å være rohingya i Yangon. . 30.
Religiøs diskriminering og trakassering i Yangon
Generelt
Det har vært noen få andre tilfeller av antimuslimsk vold i Myanmar, men Yangon har stort sett unngått det. Medlemmer av buddhistiske nasjonalistiske grupper ba blant annet om boikott av muslimske virksomheter og etablering av «muslimfrie» landsbyer, og kom med fornærmende uttalelser om islam. Muslimer selv rapporterer blant annet om diskriminering fra politiets side og vanskeligheter med å få statsborgerskapsbevis (U.S. State Department 2020a, s. 37-38).
Australske myndigheter påpeker også at antimuslimske holdninger er utbredt i Myanmar og at muslimer generelt opplever noen begrensninger på muligheten til å utøve sin tro fritt (DFAT 2019, s. 33-34). Burmesisk pleide å være obligatorisk for religionsundervisning i Myanmar, selv om det ikke er morsmålet til mange religiøse og etniske minoriteter, og selv om mye islamsk undervisningsmateriell er på arabisk. Ifølge amerikanske myndigheter kreves det imidlertid ikke lenger at undervisningsmateriell er på burmesisk eller forhåndsgodkjent av Department of Religion and Culture (U.S. Department of State 2020b).
Religions- og kulturdepartementet begrenser såkalt «ikke-buddhistisk» religiøs praksis til bygninger som er. Religiøse minoriteter kan imidlertid verken bygge nye eller forbedre eksisterende religiøse bygninger (SEDF, møte 2019). Tillatelser til å bygge nye religiøse bygninger i Yangon er midlertidig stoppet av den lokale GAD (DFAT 2019, s. 32).
En menneskerettighetsorganisasjon (møte 2019) mente at det er vanskeligere å være religiøs enn en etnisk minoritet i Yangon.
Muslimer, kristne og hinduer i Yangon
- Muslimer
- Kristne
- Hinduer
Dette inkluderer ulike former for diskriminering og trakassering, som problemer med å bli en fullverdig statsborger i landet og få identitetskort. Hvis man har ID-kort, så er det ikke så vanskelig å være muslim i Yangon by, sier en Rohingya-representant (møte 2019). Kristne i Yangon har imidlertid, som andre religiøse minoriteter, verken lov til å bygge nye eller forbedre eksisterende religiøse bygninger (SEDF, møte 2019; DFAT 2019, s. 32).
CCERR (møte 2019) nevnte også dette og sa at kinesiske kristne i Yangon ofte blir forhindret fra å delta i gudstjenester fordi de ikke har lov til å bygge nye kirker. Australske myndigheter (DFAT 2019, s. 31) hevder at kristne sjelden får seniorjobber i regjeringen, militæret eller politiet. Det er omtrent 1000 hinduistiske templer i byen Yangon, en arv fra 1930-tallet, da indianerne utgjorde 55 prosent av Yangons befolkning (Kelly 2016).
I en artikkel i Frontier Myanmar mener også formannen i Myanmars Hindu Literature Association at hinduer står relativt fritt til å praktisere sin tro (Han 2016). Hinduer har ofte jobber som ligger lavt på rangstigen og er ekskludert fra å få høyere jobber i offentlig sektor (Han 2016). I artikkelen ovenfor hevdes det også at hinduer ofte har problemer med å få ID-kort og at mange med indisk bakgrunn blir nektet dette dokumentet.
Hinduer i Myanmar er vanligvis av indisk eller nepalesisk opprinnelse og kan derfor oppleve ulike former for diskriminering (se 5.5).
Diskriminering og trakassering på grunn av «utseende»
Noen opplevde en endeløs byråkratisk runddans der de ble sendt fra kontor til kontor, mens andre ble rådet til å navngi en annen etnisitet enn de egentlig tilhørte (Han 2016).
Skriftlige kilder
Tilgjengelig fra https://myanmar.unfpa.org/sites/default/files/pub- pdf/MyanmarCensusAtlas_lowres.pdf [lastet ned 16. Tilgjengelig fra https://www.theguardian.com/world/2021/mar/17 / yangon - blir-battle-zone-as-myanmar-junta-enforces-martial-law [lastet ned 7. Tilgjengelig fra https://www.hrw.org/sites/default/files/world_report_download/hrw_world_report_2020_0.pdf [lastet ned 3.
Tilgjengelig fra https://www.hrw.org/news myanmar-military-coup-kills-fragile-democracy [lastet ned 25. Tilgjengelig fra https://www.hrw.org/news martial-law-myanmar-death-knell -fair-trials [lastet ned 7. Tilgjengelig fra https://www.nrc.no/globalassets/pdf/reports/myanmar/cedaw-report-web-7-march-2018.pdf [lastet ned 4.
Tilgjengelig fra https://frontiermyanmar.net/en/the-burmese-muslims-of-central-myanmar-no-beards-no-kurtas [lastet ned 16. Tilgjengelig fra https://www.ohchr.org/Documents/HRBodies /HRCouncil/FFM-Myanmar/20190916/A_HRC_42_CRP.5.pdf [lastet ned 1
Muntlige kilder
