The Norwegian Country of Origin Information Centre, Landinfo, is an independent body within the Norwegian Immigration Authorities. Landinfo provides country of origin information (COI) to the Norwegian Directorate of Immigration (Utlendingsdirektoratet – UDI), the Board of Immigration Appeals (Utlendingsnemnda – UNE) and the Norwegian Ministry of Justice and Public Safety. The Country of Origin information presented in Landinfo reports does not contain policy recommendations, nor does it reflect official Norwegian views.
Innledning
Kildetilfang
Oppblomstringen av islam etter Sovjetunionens fall
Ferghanadalen i Usbekistan regnes som det mest religiøse området i landet; grenseområdet mellom Usbekistan, Kirgisistan og Tadsjikistan. Dette er det mest fruktbare så vel som det mest folkerike området i regionen, og her har religionen fått sterkere fotfeste enn i andre deler av landet. Da Usbekistan var en del av Sovjetunionen, ble religiøse aktiviteter generelt holdt begrenset, mens islam har blitt viktigere etter Sovjetunionens sammenbrudd.
Usbekiske myndigheters behandling av religiøse opposisjonelle
Utviklingen over tid
På begynnelsen av 1990-tallet var denne mistanken først og fremst knyttet til individer regimet anså for å være politisk opposisjonelle. President Karimov anklaget blant annet den militante islamistgruppen Islamic Movement of Uzbekistan (IMU)9 for å stå bak. I kjølvannet av bombingen av Tasjkent i 1999 har president Karimov gått lenger og lenger i sin kamp for å bekjempe dissens under dekke av å bekjempe terrorisme.
Domfellelser og politiske fanger
De har blant annet ikke fått gjennomføre fengselsbesøk uten andre tilstede, noe som er i strid med ICRCs prinsipper. Mange er dømt for såkalt grunnlovsstridig aktivitet (paragraf 159 i den usbekiske straffeloven), for deltagelse i en ulovlig ekstremistisk organisasjon eller besittelse av ulovlig religiøst materiale (Criminal Code 1994 som sitert i HRW 2014, s. 20). For å bringe religiøst materiale inn i landet må den som bringer det ha en egen tillatelse fra myndighetene gjennom en religiøs komité.
I følge Memorial (møte april 2016) og en usbekisk journalist som er godt kjent med religiøse forhold i Usbekistan (journalist e, møte i Almaty september/oktober 2014), er alle typer religiøst materiale forbudt å bringe inn i landet, ikke bare materiale som bryter med den statsdominerende formen for islam. Flere kilder (journalist e, Almaty 2014; Surat Ikramov, møte i oktober 2015) har pekt på konkrete tilfeller der personer er blitt dømt for å ha tatt med religiøst materiale inn i landet ved retur fra utlandet. Det er Landinfos inntrykk at denne regelen håndheves strengt og at folk blir dømt dersom de tar med seg religiøst materiale i form av bøker, hefter, lydfiler, minnepinner eller annet inn i landet.
Det vises til Landinfos notat om befolkningsovervåking og situasjonen for returnerte asylsøkere (Landinfo 2015), som redegjør for vedtaket mot seks tidligere asylsøkere i Norge som ble dømt ved retur blant annet for å ha brakt religiøst materiale inn i landet. tilbake. Når opptak av religiøst materiale blir oppdaget, kan personen bli anklaget for å tilhøre en islamsk gruppe. Landinfo har hørt fra flere kilder at kafeer blir tvunget av myndighetene til å selge alkohol som et tegn på at de som eier kafeen og de som besøker den ikke er religiøse.
Til tross for at Usbekistan rangerer høyt på Transparency Internationals liste over de mest korrupte landene i verden12, er kilder konsultert av Landinfo enige om at det er svært vanskelig å unnslippe straffeforfølgelse basert på religiøse anklager.
Islamistiske grupper som usbekiske myndigheter bekjemper
- Reaksjoner mot familiemedlemmer av «religiøse»
- Hizb ut-Tahrir
- Opprinnelse og utbredelse
- Struktur
- Medlemsmassen og kunnskapsnivå hos medlemmene
- Usbekistans islamske bevegelse (IMU) og Ittihad al-Jihad al-Islami (Den islamske
- Akramiya
- Bakgrunn
- Tablighi Jamaat
- Said Nurci
- Salafier
Spesielt tidlig på 2000-tallet og fremover ble folk anklaget og dømt for å tilhøre Hizb ut-Tahrir. De siste årene har det vært lite oppmerksomhet til denne gruppen, inntil en rekke personer igjen skal ha blitt arrestert og siktet for å tilhøre Hizb ut-Tahrir høsten 2015 (Minnesmerke, møte i Oslo april 2016; RFE/RL 2015b; se også kapittel 6). Hizb ut-Tahrir dukket opp blant palestinere i Jordan på begynnelsen av 1950-tallet, og ble grunnlagt av Taqiuddin al-Nabhani.
Som navnet tilsier, er ikke Hizb ut-Tahrir en religiøs organisasjon, men et politisk parti hvis ideologi er basert på islam. Hizb ut-Tahrir avviser samtidige forsøk på å etablere islamske stater ved å påpeke at Saudi-Arabia og Iran ikke oppfyller de nødvendige kriteriene. Hizb ut-Tahrir forstår islam som et omfattende system av retningslinjer for livsstil, inkludert politikk, religion, økonomi og velferd.
Landinfo fant heller ingen etterfølgende informasjon om at Hizb ut-Tahrir var involvert i terrorhandlinger. Ifølge en ansatt i en internasjonal organisasjon i OSJ13 opplysninger fra en dansk bok om Hizb ut-Tahrir (Grøndahl, Rasmussen & Sinclair 2003, s. 49) og. 13 Personen har inngående kjennskap til Hizb ut-Tahrir og jobbet for den internasjonale organisasjonen da Landinfo møtte henne i 2004.
Derfor er Hizb ut-Tahrir generelt sett ikke motstander av nedleggelse av deler av medlemskapet. Ifølge krisegruppens rapport om Hizb ut-Tahrir er ikke medlemmene en homogen gruppe, ikke når det gjelder utdanning, alder og arbeid. IMU og Hizb ut-Tahrir er de organisasjonene som oftest nevnes når Karimovs kamp mot terrorisme beskrives (Crisis Group 2005b, s. 7).
Arbeidsmigranter som kommer tilbake til Usbekistan
Kampanjen var en del av antiterrortiltak der de henvendte seg til familiemedlemmer til 75 000 usbekere som hadde flyttet til andre land og spurte dem om et familiemedlem i utlandet. Memorial understreket at dette er en måte for usbekiske myndigheter å overvåke hva som skjer med usbekere i utlandet. Den samme operasjonen omfattet ytterligere 70 000 usbekere som kom tilbake fra utlandet og måtte avhøres da de kom tilbake.
De ble tatt inn til såkalte forebyggende intervjuer om hva de hadde gjort i utlandet. Samtidig holdt usbekiske myndigheter en liste over 250 000 borgere under overvåking. Disse tiltakene er en måte å kontrollere befolkningen og påvirke religiøse tanker som går i en annen retning enn myndighetenes statskontrollerte form for islamsk praksis.
Ifølge Memorial er det offisielt erklært at 10-15 Hizb ut-Tahrir-medlemmer er arrestert, og at noen av dem er migrantarbeidere. Ifølge Memorial er det en utbredt praksis at politiet noen ganger arresterer personer for administrative lovbrudd og kan holde dem i 10-15 dager der de blir utsatt for avhør og tortur, men deretter løslatt mot bot eller for å være inne for å vitne. ved en rettssak. . Memorial forteller at det ikke er tatt noen straffesak mot de 10-15, men at ryktene sier at noen er siktet.
Landinfo har gjennomført søk på engelsk og russisk av det som skjedde etter pågripelsene, men har ikke funnet ytterligere informasjon.
Aktivitet som kan oppfattes som religiøs
- Generelt
- Sosiale sammenkomster
- Besøk i moskeen
- Bønn i hjemmet
- Bønn på arbeidsplassen
- Studier i utlandet
- Sosiale medier
- Klesdrakt
- Kontakt med andre som utøver religiøs aktivitet
Det er ingen kilder som har innsikt i hvor utbredt slik aktivitet kan føre til domfellelse, men forholdet er bemerket av enkelte. En usbekisk kilde (journalist d, møte i Bishkek 2013) refererte til en person som hadde en fest i 2012 hvor flere satt sammen og spiste den sentralasiatiske retten plov mens de snakket om Akramiya. Å gå til moskeen ofte og regelmessig kan bidra til å sette en person i myndighetenes søkelys.
Hvis en person ofte går til moskeen, blir dette lagt merke til av den lokale mahallaen (journalist f, Bishkek september 2013). Usbekiske myndigheter kontrollerer strengt hva som skjer i moskeene (usbekisk journalist e, møte i Almaty september/oktober 2014; usbekiske menneskerettighetsaktivister, Shymkent oktober 2014). Landinfo forstår at dette ikke er nedfelt i usbekisk lov, men at det er en av president Karimovs egne ordre.
Journalist e viste til en konkret sak fra 2011 med en person som returnerte til Tasjkent etter å ha studert i Saudi-Arabia. Journalisten viste til en konkret sak med en person som skrev på nettforumet arbuz.com om religiøse forhold. Dette er et eksempel på hvordan en person kan bli funnet skyldig i en sak, men hvor en annen, uskyldig sak, som å motta en e-post med religiøst innhold, er den egentlige årsaken til domfellelsen.
Religiøs påkledning kan imidlertid brukes som påskudd for å straffe en person for andre forhold knyttet til religiøs aktivitet, dvs. oppspinn av saker (usbekisk journalist f, møte i Bishkek 2013; menneskerettighetsaktivister fra Tasjkent, møte i Shymkent oktober 2014). Landinfo forstår imidlertid opplysningene slik at usbekiske myndigheter skal ha blitt informert om kontakten og at kontakten dermed er av en slik karakter at den ene er knyttet til den andre. Amnesty (2016, s. 10) skriver om en usbekisk migrantarbeider i Russland, Davron Komoliddinov, som ble bedt om å bli utlevert av usbekiske myndigheter og dømt blant annet for grunnlovsstridig virksomhet (§ 159 i den usbekiske straffeloven) med en dømt til syv års fengsel i november 2015 (dommen ble opprettholdt av lagmannsretten i februar 2016).
From House to House – Abuse by Mahalla Committees. http://www.hrw.org/sites/default/files/reports/uzbekistan0903full.pdf [downloaded 14. To the End” – Politically Motivated Imprisonment in Uzbekistan. https://www.hrw.org/sites/default/files/reports/uzbekistan0914_ForUpload_0.pdf [downloaded 10. Islam Karimov re-elected Uzbekistan president in predicted landslide. http://www.theguardian.com/world/2015/mar/30/islam-karimov-re-elected-uzbekistans- president-in-predicted-landslide [downloaded 7. Available from http://www.livemint. com/Politics/nYJVwDC7lMtF8ZlDNGxAvI/Inside-the-Tablighi- Jamaat.html [downloaded 15. Dress code restrictions reported in Uzbekistan.
Tilgjengelig fra https://www.liverostrum.com/dress-code-restrictions-reported-in- uzbekistan/21388.html [lastet ned 2. Deveiling' flytter til hovedstaden i Usbekistan. Tilgjengelig fra http://www.rferl.org/content/uzbekistan-deveiling-drive-hijab/27070345.html [lastet ned 31. Tilgjengelig fra http://www.rferl.org/content/qishloq-ovozi-uzbekistan - terror -crackdown/27373156.html [lastet ned 16. Tilgjengelig fra http://www.rferl.org/content/uzbekistan-headscarf- terror-threat/27402764.html [lastet ned 2. Usbekere stemmer i sterkt kritisert presidentvalg . http://www.rferl.org/content/uzbekistan-karimov-presidential-selection/26926111.html [lastet ned 7. Usbekiske tjenestemenn arresterer mistenkte medlemmer av Hizb ut-Tahrir. http://www.rferl.org/content/akram-yuldashev-is-dead-uzbekistan-andijon/27483648.html [lastet ned 18.
Tilgjengelig på http://gandhara.rferl.org/a/afghanistan-imu-role-in-fighting/27011645.html [lastet ned 19. Hizb ut-Tahrir i Danmark – Ideologi og aktiviteter 2001–. red.), Islamisme – ideologi og trussel. Målene til den islamske bevegelsen i Usbekistan og dens innflytelse på Sentral-Asia og USA. Journalisten kjente en representant for Hizb ut-Tahrir og kunne derfor selv arrangere møtet og delta på det.
