A dinâmica espacial do centro

Jeg har i teoridelen gjort visse antakelser om sammenhengen mellom endelige verdier (stabile mål) og instrumentelle verdier (knyttet til midlene en bruker i bestemte situasjoner) og verdier ønskelig for en selv og de som regnes som normative verdier (ønskelig for samfunnet) Jeg har på dette grunnlaget i kap.3.5.2, formulert hypoteser om sammenhengen mellom bakgrunns- og verdipreferanser på den ene side og handlingspreferanser og fagsynsvariabler på den andre.

I denne undersøkelsen er det derfor sammenhengen mellom respondentenes intenderte verdiperspektiv og intenderte faglige orientering som studeres. Et studium av sammenhengen mellom intensjon og handling kan kun gjennomføres innenfor et naturalistisk design med adgang til sosial og faglig interaksjon mellom lærerutdannere og studenter over tid.

Tabachnick og Zeichner (1986) fant i en større naturalistisk gransking at:

Lærerens overbevisning og styrke til å stå imot ytre kontroll er avgjørende for

verdikongruente handlinger. Dette funnet korresponderer med Bas Verplankens / Rob W.

Hollands (2001)³⁸ konklusjon om verdienes motivasjonsegenskaper, selvoppfatning og aktivitet. Studiet identifiserte to avgjørende betingelser for at verdier skal influere på valg av atferd.

Med andre ord vil den av lærerens handlings/fagsynspreferanser komme til syne som best korresponderer med lærerens verdipreferanse under betingelsen at lærerens selvbilde på området er kognitivt aktivert.

Den definisjonsmessige validitet vil med andre ord bli avgjørende for hvor god sammenheng det er mellom teoretisk definerte variabel (selvbilde) og variabelen operasjonalisert. De teoretiske definerte og latente verdifenomener påvirker respondentens observerbare verdipreferanser, og kommer til uttrykk gjennom en refleksiv målemodell.

Ut fra den skjønnsmessige og umiddelbare logikk at lærerutdanneres verdimessige base ikke er forskjellig fra andre yrkesutøveres, har jeg valgt å bygge definisjonene på Kluckhohn´s (1951) verdiforståelse og som det er redegjort for tidligere (s.25). Jeg velger altså det utgangspunkt at verdier kommer til uttrykk som prioriteringskonfliker mellom motstående verdiperspektiver om hva som er riktig å gjøre i bestemte situasjoner i skolefaglige spørsmål.

Verdier kan som tidligere vist forstås som prioriteringer langs et kontinum langs to

38 Motivated Decision Making: Effects of Activation and Self – Centrality of Values on Choices and behaviour (Universitetet i Tromsø/Universitetet i Nijmegen 2001)

”Teachers who search for the security of externally made rules to controll teaching changed their statement of beliefs more consistent with the teaching behaviour opposit to teachers who searches for ways to prevent external rules from limiting options to put beliefs to work whos statement of belief about teaching become consistent with the state of belifs. (Tabachnick and Zeichner

(1986)/Tabachnick 1997)

”A value must be cognitively activated and should be sentral to an individuals self-concept It was shown that activating a value in an allegedly unrelated task resulted in subsequent value-congruent respons” (Bas Verplanken/Rob W. Hollan 2001 Journal of personality and Social Psychology 2002.Vol. 82, N0.3:434-447)

dimensjoner. For det første fra kollektivistiske til individualistiske verdier på den ene side og fra hierarkiske til likhetsorienterte på den andre. De to dimensjonene synliggjør avstanden og innholdet i forholdet mellom mulige preferanser, og illustrert i nedenforstående figur.5.2

Fig. 5.2 Prioriteringer mellom ideologiske verdier langs to dimensjoner

Økende individualisme og autoritetsorientering antas å høyne tersklene og avstanden mellom menneskene, mens kollektivistisk og egalitær orintering bringer menneskene nærmere hverandre. For eksempel vil rettferdighetsprinsipper basert på individualistisk og hierarkisk orientert ideologi prioritere individuell frihet framfor rettferdighetsprinsipper som ivaretar likestilling og likeverd. Videre antas at individualistiske verdipreferanser rettferdigjøres ved behovet for utskilling, ekspertise og utenfrastyring for å oppnå et gode,

i motsetning til kollektivistiske, hvor nærhet og likhet individene imellom fokuseres.

Jeg viser ellers til den teoretiske drøftingen av verdiorienteringene som er foretatt i teorikapitlene.

5.3.1 Definisjonsmessig validitet

Datas validitet er et resultat av hvor begrepsmessig presist beskrevet enhetenes egenskaper på variablene er og hvilken verdi de skal tilordnes. Enheter, egenskaper og egenskapenes verdi på variablene må derfor begrepsmessig bestemmes, dvs. deres intensjon og ekstensjon må defineres. Dette kan gjøres ved teoretisk definisjon av variablenes enheter (her respondentens verdiperspektiv) og egenskaper (f.eks liberalisme) som deretter operasjonaliseres slik at data kan samles inn på en nøyaktig og kontrollerbar måte

Av dette kan det sluttes at nøyaktigheten i utarbeidelsen av skjema og innsamlingsarbeidet (reliabilitet) har avgjørende innflytelse på hvor valid resultatet til slutt blir. Systematiske og tilfeldige feil som kan påvirke indikatorer og indekser må derfor reduseres maksimalt.

Forholdet mellom teoretisk definert variabel (respondentens verdiperspektiv) og variabelen operasjonelt definerte og de innsamlede data kan illustreres slik:

Elementer

Fig. 5.3 Forholdet mellom teoretisk definert variabel og variabelen operasjonalisert

Vi ser at validiteten er avhengig både av hvor presist variablene er definert og operasjonalisert og måten data er samlet inn på.

Følgende teoretiske variabeldefinisjon er lagt til grunn for begrepet verdi. Hver av verdiperspektivene kan defineres teoretisk innenfor dette grunnleggende utgangspunktet.

5.3.2 Teoretisk variabeldefinisjon

Med en persons verdiforankring menes personens varige, dypt internaliserte overbevisninger om ønskverdige tilstander og handlinger som er å foretrekke framfor andre for å fremme et godt liv for individ og fellesskap. En persons verdipreferanse kommer til uttrykk ved at et av meningsperspektivene liberalistisk versus kollektivistisk er å foretrekke i spørsmålet om

“Det hjelper lite om vi har funnet fram til observerbare egenskaper som gyldige for de teoretiske egenskapene vi er interessert i, dersom innsamlingen av data om de observerbare egenskapene og den videre behandlingen av data er unøyaktig og full av feil”. (Hellevik 1994: 166)

Verdiperspektiv

teoretisk definert

Verdiperspektiv

operasjonelt definert

Data- innsamling

Spørreskjemaets validitet

Enhet Elementer

Reliabilitet Definisjonsmessig validitet

hvordan det ønskverdige kan realiseres.Denne definisjonen sier ikke hvordan fenomenene liberalisme, kollektivisme, autoritærianisme osv. skal kunne gjenkjennes og heller ikke noe om respondentens preferanser fra sterk til svak på variabelen. For at styrken i

verdipreferansene skal kunne tilordnes plassering på en verdiskala, må de ulike verdiene gis et operasjonelt innhold som det både kan vektes og prioriteres mellom. De ulike prioriteringer vil indikere hvilke av verdiperspektivene som er å foretrekke framfor andre, og styrken i denne preferansen fra svak til sterk. Reaksjonen på de ulike items i form av preferanse og styrke indikerer respondentens verdiforankring. På bakgrunn av begrunnede verdiindikatorer (egenskaper) bygges det opp en skala (sett av items) for de alternative verdidimensjoner, eksempelvis:

Fig. 5.4 Utvikling av måleskala med effektindikatorer for verdidimensjonene Måleskalaen bygger på et sett verdiutsagn med forankring i forskningslitteraturen og som vurderes av et sakkyndig panel. Utsagn/items med størst oppslutning velges og testes via et prøveutvalg.

Effektindikatorer

Ett sett indikatorer velges ut blant de som har fått størst oppslutning av panelet og har støtte i faglitteraturen

Verdidimensjon Individualisme

Et sakkyndig panel bedømmer og rangerer verdiutsagn etter opplevd grad av verdigyldighet

Frihet

Items

Items operasjonaliseres og prøves med hensyn på

validitet/reliabilitet

Norm Identitet

Ansva

Items på effektindikatorene for individualisme, kollektivisme osv. formuleres som påstander, like mange i hver motstående retning. Hypotesemodellen s.56 gir en grov oversikt over hvilke variabler og sammenhenger som kan tenkes bekrefte/avkrefte problemstillingen. Styrken på respondentens preferanser registreres på den monotont stigende Likert-skalaen. Summen av måleresultatet på de ulike verdi-, handlings- og fagsynsdimensjonene og korreleres internt og mot bakgrunnsvariablene.