All kartlegging og testing av bergmassen på lokaliteten sør for Spejdersøen viser at denne er av en meget god karakter. Med Q-verdi liggende mellom 18 – 25 (37 – 50 ved gunstige spenningsforhold), GSI mellom 85 – 95, elastisitetsmodulus Eavg = 82 GPa og enaksiell styrke UCSavg = 200 MPa, tyder alt på at bergmassen er godt egnet til det tiltenkte formålet. Både numeriske og empiriske modeller gir indikasjoner på at bergmassen vil respondere på en gunstig måte, det vil si minst mulig deformasjon.
Tidligere undersøkelser har påvist at det er permafrost i området (Van Tatenhove, et al., 1994), men dette stilles det spørsmålstegn ved fra lokalt hold. Dette bør uansett
undersøkes. Erfaringer fra konstruksjon av undergrunnsanlegg i Sibir antyder at variasjon i lufttemperaturen (frysing/tining) i hallen som følge av ventilasjon kan gi
spenningsproblemer i hengen og i betongen her. Konklusjonen fra dette prosjektet var at det var fordelaktig å holde bergmassen opptint i periferien. Dette er trolig også nødvendig for påføringen av sprøytebetong.
Når det gjelder anleggets plassering og utforming konkluderes det med at løsning B (diskutert i kapittel 5) trolig vil være den mest bærekraftige på lang sikt. Forslaget er én hall med 20 m spenn og 60 m lengde samt én hall med 15 m spenn og 90 m lengde. Totalt volum for denne løsningen er 24 500 m3, og areal 3 150 m2. Med en estimert prisforskjell på bergrommene på ca. 1,3 MNOK for konstruksjonen av bergrommene er
initialkostnadene for forslag B høyest. Fordelen ved denne løsningen er størrelsen som gir plass til de ønskelige fasilitetene uten å nødvendiggjøre et bygg på utsiden av berget.
Dette medfører besparelser både på oppføringen av bygg, samt reduserte energi- og vedlikeholdskostnader på lang sikt. Anlegget plasseres under høyest mulig overdekning for å sikre best mulig bergmassekvalitet og høyest mulige horisontalspenninger.
Minimum overdekning bør her være 12 m.
Sikring utføres etter anbefalinger fra Q-systemet. Hovedhallen havner i sikringsklasse 3 med systematisk bolting og sprøytebetong. På grunn av hallens bruksområde anbefales det å anvende en konservativ sikringsfilosofi, og det er anbefalt 6 m lange bolter med tetthet 6,25 m2 per bolt. Driftsopplegget for hovedhallen er å dele vertikalsnittet i 3 deler som sprenges separat. De to øvre hjørnene sprenges først ut ett og ett, mens sikring
66
installeres underveis. På grunn av hallens lave høyde på dette tidspunkt er det anbefalt 2,5 m lange endeforankrede bolter som midlertidig sikring. Permanente bolter installeres etter at nedre halvdel av vertikalsnittet er tatt ut. Det anbefales her å benytte CT-bolter
(kombinasjonsbolter) som gir både endeforankring og forankring langs boltens lengde.
Numerisk modellering indikerer at maksimal vertikal deformasjon kan være så liten som 1 mm i det grunneste profilet, med et antatt spenningsforhold k = 0,35. Dette
spenningsforholdet er i teorien “worst case”, og trolig er horisontalspenningene høyere enn dette. Analysen indikerer også at størrelsen på horisontalspenningene har liten
betydning for størrelsen på vertikal deformasjon og på beregnet sikkerhetsfaktor (se Figur 28 og Figur 31). Dette gjør at det kan stilles spørsmålstegn ved om
bergspenningsmålinger er nødvendig. Empirisk graf for deformasjon plottet mot bergmassens Q-verdi dividert på bergrommets spenn antyder en deformasjon i størrelsesorden 1 – 8 mm.
Prisen på anlegget avhenger både av størrelse og hva slags fasiliteter en velger å inkludere i det. Prisen det er lagt hovedvekt på i denne oppgaven er den som er estimert ved hjelp av en Lichtenberg-analyse. Denne inkluderer kun selve bergrommene ferdig sikret. Ut fra denne analysen kan det ventes en pris på 18,5 ± 1,34 MNOK på bergrommene, omtrent 750 NOK/m3. Basert på erfaringstall kan pris på ferdig anlegg avhengig av størrelse beregnes ved regresjon. Pris per ferdig kubikk anlegg er anslått 2500 – 3000 NOK/m3, tilsvarende 60 – 70 MNOK for hele anlegget. Dette er prislappen på hele prosjektet, og inkluderer alt fra bygging til planlegging og administrasjon. Det må nevnes at dette siste estimatet er svært grovt og at det er mange faktorer den endelige prisen avhenger av, slik at sammenligningen ikke nødvendigvis er relevant. Prisutviklingen på relevante varer og tjenester kan også ha hatt en annen prisutvikling enn den antatt i oppgaven.
Det er gjort estimater på byggetiden til anlegget. Detaljberegning er gjennomført etter modeller foreslått i “Prosjektrapport 5-88 – Haller i fjell” (IBAT - NTNU, 1990), og indikerer en byggetid på ca. 13 uker for selve bergrommet. Svakheten med denne
modellen er at sikring ikke er inkludert, slik at tidsbruken vil være betraktelig høyere. Et enklere estimat basert på erfaringstall på inndrift per dag antyder nærmere 20 uker for bygging av bergrommet. Her er sikring inkludert. Dette støttes opp av tall fra lignende anlegg. Disse er brukt til å estimere tid både for konstruksjon av bergrom og for ferdig
67
anlegg. Tallene indikerer at det vil ta ca. 21 uker å konstruere bergrommet, mens det vil ta i overkant av ett år å ferdigstille anlegget.
Basert på undersøkelser gjort i forbindelse med denne oppgaven samt erfaringer fra prosjekter liggende i lignende geologiske forhold kan det konkluderes med at dette prosjektet er fullt ut gjennomførbart. Med et langsiktig perspektiv er plassering i berg den beste løsningen for et slikt prosjekt. Med en viss politisk satsning kan Sisimiut og Grønland få et unikt og høymoderne undergrunns svømmeanlegg i verdensklasse.
68
Bibliografi
Agrob Buchtal. 2004. Leisure and adventure pools. [Internett] 2004. [Sitert: 11 03 2013.]
http://www.agrob-buchtal.de/en/referenzen.html?pic=7&pe_id=6&p_page=613,616,865.
Barlindhaug, Sverre og Tveiten, Magnus Bredeli. 2007. SVALBARD – UTFORDRINGER VED Å ETABLERE FJELLHALLER I PERMAFROST-
FRØLAGER FOR FREMTIDIGE GENERASJONER. FJELLSPRENGNINGSTEKNIKK BERGMEKANIKK/ GEOTEKNIKK. Kap. 11, 2007.
Barton, Nick, et al. 1994. Predicted and Measured Performance of the 62 m Span Norwegian Olympic Ice Hockey Cavern at Gjovik. Int. J. Rock Mech. Min. Sci. &
Geomech. Vol. 31, 1994, Vol. s 617-641, No. 6.
Bergh-Christensen, J. 1994. Introduction. [bokforf.] NFF. Norwegian hard rock tunneling - Publication no. 1. 1994.
Blindheim, O T og Holt, O S. 1982. Bergarters egenskaper ved nedkjøling - Styrke, kontraksjon og lydhastighet ned til - 45 C. Trondheim : Geologisk Institutt - NTH, 1982.
0332-5113.
Bollen, Bart. 2012. Dynamic artificial daylight simulation. Eindhoven : Delft University of Technology, 2012.
Bollingmo, Per. 1974. Ingeniørgeologiske erfaringer fra prosjektering og bygging av haller i fjell. Fjellsprengningsteknikk, Bergmekanikk. 1974.
—. 1974. Ingeniørgeologiske erfaringer fra prosjektering og bygging av haller i fjell.
[bokforf.] NFF. Fjellsprengningsteknikk, bergmekanikk,. kap. 20 : s.n., 1974.
—. 1990. OL-ishall i fjell med 60 m spennvidde geoundersøkelser.
Fjellsprengningsteknikk, Bergmekanikk, Geoteknikk. kap. 35, 1990.
Broch, E og Olsen, Rolf Selmer. 1977. General design procedure for underground openings in Norway. [bokforf.] R Lien, I Bergh Christensen og Einar Broch. Norwegian hard rock tunneling. s.l. : NFF, 1977.
Broch, Einar, Myrvang, Arne M og Stjern, Gisle. 1996. Support of Large Rock
Caverns in Norway. Tunnelling and Underground Space Technolog. vol. 11, 1996, No. 1.
Clearvision Lightning. 2012. Clearvision. Virtual Daylight. [Internett] 2012. [Sitert: 21 02 2013.] http://clearvisionlighting.co.uk/virtual-daylight/.
Dahl, Mathias. 2009. Tekniske undersøgelser for anlægsarbejde i fjeld i Grønland - Avgangsprosjekt. København : DTU Byg, 2009.
69
Deere, D U. 1964. Technical description of rock cores. Rock Mechanics Engineering Geology - 1. 1964.
Dørum, Magne. 1994. Holmlia sports hall & swimming pool in rock. Norwegian Urban Tunnelling. Publikasjon 10, 1994, Vol. kap. 8.
Falch, Edvard. 2012. Svømmehall i berg – Sisimiut, Grønland. Ingeniørgeologiske og teknisk-økonomiske forhold. Trondheim : Norges Teknisk Naturvitenskapelige
Universitet, 2012.
Holestöl, Kjell og Palmstrøm, Arild. 1996. Extensive use of the Underground in Oslo is giving a better City. International Conference on Tunnels for the Third Millennium, Prievidza Slovakia. 1996, Vol. 103-114.
Hollis, Julie A, et al. 2006. Evolution of Neoarchaean supracrustal belts at the northern margin of the North Atlantic Craton, West Greenland. Geological survey of Denmark and Greenland Bulletin. 2006, 11.
Hollis, Julie A, et al. 2006. Evolution of Neoarchaean supracrustal belts at the northern margin of the North Atlantic Craton, West Greenland. Geological survey of Denmark and Greenland Bulletin. 2006, 11.
IBAT - NTNU. 1990. Prosjektrapport 5-88 - Haller i fjell. Trondheim : s.n., 1990.
Instanes, Erne. 2006. Klimaendringer og konsekvenser for infrastruktur i kalde strøk.
s.l. : Opticonsult AS, 2006.
Kogodovski, O A, et al. 1988. Thermal stress state of an Underground powerhouse roof during construction and operation. Moskva : V. V. Kuibyshev Moscow Civil
Engineering, 1988. UDC 624.139:627.8:624.191.2.
Koleganov, V V, Mostov, V M og Gevirts, G Ya. 1990. SOME CHARACTERISTICS OF CONSTRUCTING THE UNDERGROUND MACHINE HALL AT THE KOLYMA HYDROELECTRIC STATION. UDERGROUND HYDROTECHNICAL
CONSTRUCTION. 1990, 24.
Kortreist. 2013. Turopplevelser nær deg. [Internett] 2013. [Sitert: 11 03 2013.]
http://www.kortreist.no/turer/trondelag/nord-trondelag/1703_namsos/article11287.ece.
Larsen, Heidi. 2008. Forundersøgelser for anlæggelse af svømmehal i fjeld - Hovedrapport. København : DTU, 2008.
Myrvang, Arne. 2001. Kompendium - TGB4210 Bergmekanikk. Trondheim : IGB, 2001.
NGI. NGI. Q-metoden. [Internett] [Sitert: 25 04 2013.]
http://www.ngi.no/no/Innholdsbokser/Referansjeprosjekter-LISTER-/Referanser/Q- metoden/.
70
Nicolás, Adrian Läufer. 2011. Site investigation for a new ski lift system in Sisimiut (Greenland) - Hovedoppgave. København : DTU, 2011.
Nilsen, Bjørn. 2012. Sisimiut – Svømmehall i fjell. Notat etter befaring 30.7.-2.8.2012.
2012.
NunaGIS. 2012. Map of Greenland. [Internett] 2012. [Sitert: 24 September 2012.]
http://dk.nunagis.gl/.
Phillips. 2007. Philips Simplicity Event:: Ambient window.
http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=Xki9SboDn4Y#! 2007.
Prat, Natàlia Quero. 2010. Study for the enlargement of Sisimiut harbour - Master thesis. Barcelona : DTU og Universitat Politècnica de Catalunya, 2010.
PW Arkitekter AS. 2010. GROTTEBADET I HARSTAD - Et moderne badeanlegg lokalisert i fjell. Harstad : s.n., 2010.
Rygh, Jan A. 2003. 25 years of experience with sport facilities in rock in Norway.
[bokforf.] J Saveur. Re)Claiming the underground space : proceedings of the ITA World Tunnelling Congress. s.l. : International Tunneling Association, 2003.
—. 1999. Publikumshaller i fjell gjennom 25 år - Fra Oddahallen til Gjøvik Olympiske fjellhall. Fjellsprengningsteknikk, Bergmekanikk, Geoteknikk. 1999.
Selnes, Halvard. 2013. Service- og personalleder. Grottebadet. 24 05 2013.
SVV. 1999. Håndbok 215 - Fjellbolting. s.l. : Trykkpartner AS, 1999. 82-7207-495-8.
Van Tatenhove, Frank G M og Olesen, Ole B. 1994. Ground temperature and related permafrost characteristics in west greenland. Permafrost and Periglacial Processes. issue 4, 1994, Vol. Volume 5, s 199-215.
Vegdirektoratet. 2003. Data om tunneler på riks- og fylkesveger. Oslo : s.n., 2003.
World Stress Map. 2012. Helmholtz Centre Potsdam - GFZ German Research Centre for Geosciences. [Internett] 2012. http://dc-app3-14.gfz-
potsdam.de/pub/casmo/casmo_frame.html.
71