Aktuelt for

(1)

kriminalomsorgen Aktuelt for

NR. 3 2008

Stortingsmelding

° Budsjett ° Elektronisk kontroll

° Fagintervju

° Faget i fokus

° Besøkshus

(2)

s.2 kriminalomsorgennr. 3 2008

Når dette leses, er stortingsmeldingen om kriminalomsorgen lansert med brask og bram over hele landet. I alle regionene har ansatte vært med på å vise frem etaten både slik den er i dag, og slik vi ønsker at den skal bli i fremtiden. Vi har allerede mye å være stolt av, og med de endringer som stortingsmeldingen legger opp til, skal vi ta enda et skritt i retning av straff som virkelig virker. Vi ser spent frem til Stortingets behandling.

Forventningene til meldingen har vært høye, og forhåndsin formasjonen omfattende. Nå er det kanskje ikke de store overraskelsenes tid, men jeg tror alle ansatte vil ha glede av å lese den sammenhengende presentasjonen av en ny politikk. Selv om det handler mye om å gjøre mer av de gode tiltakene vi allerede har, skal vi ikke undervurdere omfanget av endringene. Med tilbakefø- ringsgarantien hever vi ambisjonsnivået for straffegjennomføring vesentlig. I dag er det et krav å rehabilitere – i fremtiden er vi ikke tilfreds før den domfelte er vel integrert i lokalsamfunnet igjen.

Tilbakeføringsgarantien forutsetter at vi arbeider annerledes enn i dag – innenfor kriminalomsorgen og sammen med andre offentlige etater, med lokalt næringsliv, med pårørende og med frivillige organisasjoner. Vi må skaffe oss

møteplasser vi ikke har i dag. Samarbeidspartnerne må ha tid å få på plass nødvendige tiltak før løslatelse – lengre tid enn det tar å sone en kort dom.

Samarbeid på tvers av etater og profesjoner må starte med en gang en dom er rettskraftig – eller før, når det gjelder varetektsinnsatte.

Vi skal ha en kunnskapsbasert kriminalomsorg.

Samfunnets sikkerhet skal alltid ivaretas på beste måte – men beste måte betyr ikke alltid de

strengeste sikkerhetstiltakene. Vi skal tenke langsiktig med tilbakeføring for øyet, og legge vekt på individuelle rehabiliteringstiltak.

Det krever allsidig og høy kompetanse.

Mange av tiltakene i stortingsmeldingen vil koste penger, og det vil ta flere år å komme i mål. Andre tiltak krever lovendring, med høringsprosess og ny stor- tingsbehandling. Noen nye tanker skal prøves ut i avgrensede prosjekter før de eventuelt settes ut i livet i større målestokk. Det er også en dreining av straffe- gjennomføringspolitikken som krever praksisendringer og holdningsendringer hos oss. Det får vi til hvis vi har gode prosesser med mulighet for diskusjon av prinsipper og lokale tilpasninger av løsningene. Jeg har stor tro på kriminalom - sorgens evne til endring – det har vi vist før.

Når vi går løs på dette, gir det stor trygghet å vite at soningskøen snart er et tilbakelagt problem! Nå kan vi konsentrere oss om innhold og kvalitet – og derved også få et bedre arbeidsmiljø.

Første skritt på veien er god informasjon om innholdet i meldingen. KSF vil sammen med regionledelsen bidra til at alle blir godt kjent med dette, og vil delta på personalmøter, ledersamlinger, fagforeningsmøter og andre møter ut over høsten. Vi håper diskusjonene er godt i gang lokalt, slik at vi kan få en engasjert og livlig debatt om god straffegjennomføring og om vår egen arbeidsplass!

LEDER En virksomhet i utvikling Stortingsmeldingen – Straff som virker - beskriver en balansert straffegjennomføringspolitikk som

tilrettelegger godt for et liv uten kriminalitet etter straffegjennom - føringen. Samfunnstrygghet danner fundamentet for kriminalomsorgens virksomhet. Hevingen av kvaliteten på innholdet skal knyttes opp mot arbeidet i forbindelse med overgangen til frihet. Derfor ønsker

regjeringen å innføre en tilbake - føringsgaranti.

Målet er et tryggere samfunn

I den nye straffeloven vil regjeringen foreslå strengere straffer for de aller groveste forbry- telsene: drap, voldtekt, alvorlig vold og overgrep mot barn. Straffedømte som er farlige for

samfunnet, skal sone i fengsler med høy sikkerhet. I fengslene sitter det imidlertid svært mange som er dømt for mindre alvorlig kriminalitet, men som kommer i fengsel igjen og igjen.

For å få et tryggere samfunn må vi også gjøre noe med gjengangerkriminaliteten. Bedre rehabilitering krever et bedre innhold i soningen og et bedre ettervern etter soningen.

Det er også viktig at samfunnets reaksjon på lovbrudd kommer raskt. Det er derfor vi har lagt så stor vekt på å få ned soningskøen – og nå er den snart borte.

Velferdspolitikk og kriminalpolitikk

Det er altfor mange som har lite å gå til når dommen er sonet. Undersøkelser av levekårene for de som kommer i fengsel, viser langt større problemer enn det vi finner i befolkningen ellers.

For eksempel var 30 % bostedsløse, 60 % rusmis- brukere, 40 % levde under fattigdomsgrense og 30

% var arbeidsledige. Og mange hørte hjemme i flere av kategoriene.

Det er en sammenheng mellom kriminalpolitikk og velferdspolitikk. Bedre levekår er viktig for å få ned gjengangerkriminaliteten. Det er derfor

regjeringen i Soria Maria-erklæringen la frem tanken om en tilbakeføringsgaranti.

Tilbakeføringsgarantien

Garantien er en avtale mellom tre parter:

lovbryteren selv, kriminalomsorgen og andre offentlige etater. Det vil bli stilt store krav, men når lovbryteren selv gjør sitt beste for å komme seg på bena, må samfunnet gi all mulig støtte.

Tilbakeføringsgarantien betyr ikke å gi spesial - behandling for den som bryter loven. Det betyr å gi de tilbudene som alle borgere har rett til.

(3)

s.3

nr. 3 2008kriminalomsorgen

STORTINGSMELDINGEN

Kriteriene er de samme: det er behovet som avgjør hvem som skal prioriteres.

Av erfaring vet vi at særlig de med mange og korte dommer ikke kommer langt nok i et rehabiliteringsopplegg før løslatelse. Med tilbakeføringsgarantien vil kriminalomsorgen og andre offentlige etater ta ansvar for å kartlegge behovene, behandle søknader og komme med mulige tilbud i tide før løslat - elllsen. ”Glippsonen” mellom løslatelse og tilbud om et sted å bo eller et behandlings- tilbud skal bort.

Kriminalomsorgen må sørge for god planlegging omkring løslatelsen. Hovedan- svaret for et effektivt ettervern ligger i kommunene. Selv om ettervern i hovedsak er et offentlig ansvar, er frivillige organisasjoner viktige støttespillere.

Ikke strengere enn nødvendig

Over halvparten av fengselsdommene er på under to måneder, og det er ingen stor gruppe som trenger strenge sikkerhetstiltak rundt seg. Nesten ingen rømmer fra norske fengsler – det er ikke noe behov for å stramme inn på sikkerheten.

Rehabilitering er enklere når sikkerhetsnivået er lavt. Åpne fengsler koster mindre enn lukkede. Uansett hvor lang dommen er, skal kriminalomsorgen vurdere nøye hvor stor frihet den enkelte innsatte kan få. Reglene om hva slags fengsel den enkelte domfelte skal sone i, skal mykes opp. Helt fra første dag i fengsel skal det være mulig å gå på skole eller ha arbeid utenfor. I dag skjer dette bare mot slutten av soningen. Når det ikke er noen sikkerhetsrisiko, skal soningen helt fra starten kunne være i et åpent fengsel – bortsett fra for de aller lengste dommene. Vi trenger flere åpne plasser og færre plasser i lukket fengsel.

Permisjonsadgangen skal utvides, og særlig for de som har barn. Å bevare gode familie- forhold er viktig for den som vil ut av kriminal iteten.

Overgangsbolig som siste stasjon før løslatelse gir kontrollmuligheter til kriminal - omsorgen og støtte til den innsatte, og vi vil ha flere slike.

Ved korte dommer kan man allerede i dag søke om å få bo hjemme og være på skole eller jobb om dagen, med en elektronisk fotlenke som gir kriminalomsorgen god kontroll. Den kan også brukes på slutten av lange dommer.

Løslatelse på prøve med oppfølging av kriminalomsorgen gir ekstra sikkerhet, og er særlig viktig for gjengangere. Uansett er det lettere å tilpasse seg hverdagen etter soning hvis livet i fengsel er så normalt som mulig.

Flere kan sone utenfor fengsel

Det avsies over 10 000 ubetingede fengsels- straffer i året, mens det er mellom 3 000 og 4 000 som får samfunnsstraff eller promilleprogram.

Erfaringene med alternativer til fengsel er gode. Det oppleves som straff og krever en god del av den domfelte, uten at det har de uheldige sidene som fengselsstraff kan ha.

Sammenlignet med fengselsstraff ser samfunnsstraff ut til å dempe risikoen for videre kriminalitet. Promilleprogram stanser ikke drikkingen, men er effektivt for å få folk til å la bilen stå når de har drukket.

Det kan bli lettere å kombinere samfunnsstraff og fengselsstraff.

I Oslo og Bergen kan tunge stoffmisbrukere dømmes til et Narkotikaprogram med domstolskontroll. Det omfatter også behandling. Dette ser ut til å være langt mer effektivt enn kortere fengselsdommer, og bør bli et tilbud flere steder i landet.

Straff må ha et godt innhold

De som sitter i fengsel, har de samme rettig- hetene som alle andre i samfunnet – til utdanning, arbeid og helsetjenester, og til aktiviteter i fritiden. Det er de samme etatene som yter tjenester til befolkningen ellers, som har ansvar for disse tjenestene i fengslene.

Tilbakeføringsgarantien dreier seg om forut- setningene for å leve et vanlig liv etter løslatelse. Mange av de samme behovene må dekkes som under soningen, og mange av rehabiliteringstiltakene må gå over lang tid.

De som har rusproblemer eller psykiske lidelser har særlig behov for god oppfølging.

Flere bør få sone i rusbehandlingsinstitusjon.

Av sikkerhetshensyn er det mange som må få hjelp med rusproblemet sitt i fengsel. Det er opprettet rusmestringsavdelinger i Stavanger, Bodø og Ravneberget fengsel. Et slikt tilbud vil komme flere steder. Alle fengsler har skole- og arbeidstilbud.

Så langt det er mulig i et fengsel, skal hverdagen være normal: man skal vekke seg selv, lage mat, vaske tøy, gå på skole eller

arbeid og ta ansvar for å planlegge livet sitt i smått og stort. Mange trenger botrening.

Også for de som soner en samfunnsstraff, er det nødvendig å få oversikt over behov og bistand med rehabiliteringen. Både i og utenfor fengsel skal innholdet i soningen tilpasses den enkelte.

Ofrene skal ha mulighet til å bli hørt

”Restorative Justice” er betegnelsen på metoder som skal gjenopprette noe av skaden som er skjedd med lovbruddet. Dette er kjent fra megling i Konfliktråd, hvor megling kommer i stedet for straff. Vi ønsker å bruke de samme metodene i tillegg til straff.

Vi kan bruke dem mer enn vi allerede gjør som en del av samfunnsstraffen, og det kan inngå i rehabiliteringen i fengsel.

Å delta i slike prosesser har hjulpet mange ofre til å komme videre i livet sitt. De samme metodene kan hjelpe lovbryteren til å ta et oppgjør med sin kriminelle atferd, og bygge bro tilbake til lokalsamfunnet. En god tilbake- føring betyr færre nye lovbrudd.

Straff som virker

Vi tror disse endringene i straffegjennom - føringen vil gi resultater.

Meldingen skal behandles av Stortinget tidlig i 2009. I løpet av de nærmeste årene skal vi ha på plass det meste av de foreslåtte tiltakene, de som er nevnt her og en rekke andre som omtales i meldingen. Vi skal følge opp det som står i Soria Moria-erklæringen: Vi skal rehabilitere bedre, og på den måten forebygge bedre. Det betyr færre ofre for kriminalitet, færre barn som rammes av foreldrenes kriminalitet, og tryggere lokal- samfunn.

°

Straff som virker

Mindre kriminalitet – tryggere samfunn

(4)

BUDSJETTFORSLAG

Det er foreslått en bevilgning under kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning på om lag 3 070 mill. kroner, en økning på 22,7 % i forhold til saldert budsjett for 2008. Videre er det foreslått en

bevilgning under kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) på 185,3 mill. kroner, en reduksjon på 3,4 %.

Forslaget til økt bevilgning under kap. 430, post 01 skyldes i hovedsak regjeringens forslag om at fengslene skal innlemmes i den statlige husleieordningen under Statsbygg. Bevilgningen under kap. 430, post 01 er økt med om lag 387 mill. kroner til kapitaldelen av husleien og styrket vedlikehold av fengselseiendommene. I tillegg er det under kap. 430 post 01 foreslått en økning på om lag 35 mill. kroner til helårsdrift av de nye fengselsplassene som åpner i 2008 og straffegjen- nomføring med elektronisk kontroll og 81 mill. kroner til drift og engangsinvesteringer ved Halden fengsel. Videre er det avsatt om lag 7,5 mill. kroner til etablering av tre nye rusmestringsenheter og etablering av et stifinnerprosjekt for kvinner ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Posten er pris- og lønnsjustert med til sammen om lag 149 mill. kroner.

Forslaget om reduksjon i bevilgningen til KRUS med 19 mill. kroner skyldes i hovedsak at de ekstraordinære kullene i 2006-2007 avslutter sin opplæring i 2008-2009. Posten er pris- og lønnsjustert med til sammen 13,1 mill. kroner.

Avvikling av køen for straffegjennomføring

Utviklingen i køen for ubetinget fengsel Kilde: KSF

Gjennom flere år har det bygget seg opp en ubalanse mellom behov og kapasitet i kriminalomsorgen som har ført til kø for straffegjennom- føring og mangel på varetektsplasser. Som følge av store kapasitetsut- videlser, er køen for ubetinget fengselsstraff redusert fra 2791 pr. 30.

juni 2006 til 598 pr. 19. september 2008.

Regjeringen foreslår for 2009 å bevilge 35 mill. kroner til helårs drift av de 87 nye fengselsplassene som åpner i 2008 og prøveordning med straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Helårs drift gir økt kapasitet også i 2009, og vil dermed bidra til at målet om at køen kan

avvikles innen sommeren 2009, kan oppnås.

Halden fengsel vil gi 251 nye fengselsplasser når fengselet står klar til bruk i 2010 og vil bidra til å ivareta kriminalomsorgens fremtidige kapasitetsbehov. Regjeringen foreslår å bevilge 81 mill. kroner på Justisdepartementets budsjett til engangsinvesteringer og drift og en byggebevilgning på 550 mill. kroner på Fornyings- og administrasjons- departementets budsjett til Halden fengsel i budsjettet for 2009.

Fengslene i Moss og Fredrikstad vil bli lagt ned når Halden fengsel åpner.

Kvalitet under varetekt og straffegjennomføring

Mange domfelte og innsatte har rusmiddelproblemer. Det er derfor behov for å styrke behandlings- og rehabiliteringstilbudet. Det er i 2008 etablert rusmestringsenheter ved Stavanger, Ravneberget og Bodø fengsler. Disse enhetene er bemannet med personell fra helsetjenesten og kriminalomsorgen. I budsjettforslaget for 2009 foreslås det bevilget til sammen 7 mill. kroner på Justisdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til å opprette ytterligere tre rusmestringsenheter i 2009 slik at flere innsatte med rusmisbruk kan få tilbud om et tverrfaglig rehabiliteringstilbud. De nye rusmestringsen- hetene vil bli lagt til regioner som i dag ikke har slike enheter. Med forslaget vil det kunne etableres rusmestringsenheter i alle kriminal - omsorgens regioner slik at tilbudet blir landsdekkende. For å gi kvinner et likeverdig tilbud som det som eksisterer for menn ved Oslo fengsel, foreslår regjeringen å bevilge 2,5 mill. kroner i 2009 til et stifinnerprosjekt for kvinner ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.

På Helse- og omsorgsdepartementets budsjett foreslås det en styrking av bevilgningen til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddel - avhengige med 120 mill. kroner. Denne styrkingen vil også komme innsatte med rusproblemer til gode. Hovedformålet med denne satsingen er å øke kapasiteten og kvaliteten på tjenestene og redusere ventetiden. Dette vil lette tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenesten også for innsatte, herunder gi økt mulighet for straffegjennomføring etter § 12 i institusjon for de innsatte som har rett til eller behov for tverrfaglig spesialisert behandling.

Som ledd i Handlingsplan mot fattigdom har det i perioden 2005-2008 vært gjennomført forsøk med tettere individuell oppfølging av personer som trenger særlig bistand for å dra nytte av arbeidsrettede tiltak. Regjeringen foreslår i budsjettforslaget for 2009 å videreføre bevilgningen i 2009, herunder å avsette 7,5 mill. kroner på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett til forsøk med tettere individuell oppfølging i overgang fra fengsel til frihet. Forsøket etableres som et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og KSF.

Fengselsstraff har særlige negative virkninger for barn og unge under 18 år. Til enhver tid er det mellom 5 og 10 barn og unge i norske fengsler. Justisdepartementet planlegger etablering av et særskilt tilpasset tilbud til de yngste lovbryterne i de tilfeller alle andre alternativer til fengsel er undersøkt. Det arbeides bl.a. med å etablere et slikt tilbud i Bergen og i Oslo-området. De nye tilbudene skal i sin utforming være tilnærmet like boliger, uten fengselspreg. Kravet til sikkerhet, de særskilte behovene som denne gruppen har og kravet til fleksibilitet, skal ivaretas gjennom en kombinasjon av bygningsmes- sige og bemanningsmessige tiltak. Det må etableres et tett og solid samarbeid med andre offentlige etater, bl.a. med lokalt barnevern, skolemyndigheter og helsetjenesten.

Regjeringen har besluttet å innlemme fengslene i den statlige husleieordningen under Statsbygg i 2009. Omleggingen inngår i arbeidet med å profesjonalisere eiendomsforvaltningen og legge til rette for et

Statsbudsjettet for 2009

I St.prp. nr. 1 (2008-2009) som ble fremmet for Stortinget 7. oktober 2008 foreslår regjeringen en bevilgning på om lag 3 256 mill. kroner til kriminalomsorgen i 2009. Dette er en økning på 20,8 % i forhold til saldert budsjett 2008.

3000 2500

2000 1500

1000

500

0 31.12.05 60.06.06 31.12.06 30.06.07 31.12.07 19.09.08

Antall dommer

Tidspunkt

(5)

s.5

verdibevarende vedlikehold av statens eiendomsmasse. Egnede og godt vedlikeholdte lokaler er også viktige rammebetingelser for kvaliteten på straffegjennomføringen og for kriminalomsorgens tilrettelegging for tilbake- føringsgarantien. Justisdepartementet vil i 2009 prioritere å avvikle flermannsrommene ved Åna fengsel og erstatte dem med enmannsceller. KSF vil i 2009 også igangsette planlegging og prosjektering av overgangsbolig på Hamar. Regjeringen foreslår å øke kriminalomsorgens budsjett med 78 mill.

kroner til økt vedlikeholdsinnsats i fengslene.

I tillegg foreslås kriminalomsorgens budsjett økt med 308,9 mill. kroner til dekning av kapitalelementet i husleien.

Kapasitetsutvidelsene forutsetter rekruttering og utdanning av flere fengselsbetjenter. For å ivareta kriminalomsorgens behov for kvalifisert personell, er opptaket økt vesentlig siden 2005. Mens opptaket i 2005 var på om lag 100 aspiranter, ble det samlede opptaket i 2006 og 2007 økt til 200 aspiranter. Opptaket i 2008 er økt til om lag 250 aspiranter. Det er forskjeller mellom fengslene i tilgangen på utdannede fengselsbetjenter. For å møte de ulike behovene er det igangsatt desentraliserte undervisningsopplegg ved fengslene Kongsvinger, Åna, Ravneberget og Vadsø/Tromsø. KRUS har ikke kapasitet til å gjennomføre ytterligere desentraliserte opptak fra januar 2009. I 2009 foreslås det derfor et ordinært opptak på 170 aspiranter ved Fengselskolen. Departementet vurderer fortløpende behovet for aspirantopptak og om det skal igangsettes flere desentraliserte undervisningsopplegg.

°

For snart et år siden fikk prosjektet Nytt etatssystem kriminalomsorgen (Nek- prosjektet) en bestilling: hva slags gevinster vil et nytt etatssystem vil kunne gi – i kroner og kvalitet - og hva det vil koste.

Nå er analysene ferdig. Potensialet er betydelig. Bedre for domfelte, kriminalomsorgen og samfunnet. Kanskje til å gi verdifulle bidrag til å finne hva slags straffe- og rehabiliteringsingredienser som virker, til å kartlegge mer og flere av de domfelte, til å kunne følge enda bedre opp. Eller direkte rehabiliteringsarbeid. Eller nye oppgaver og funksjoner som kan oppstå. Eller noe helt annet.

Gevinstene kommer når vi får bort tungvinte og manuelle arbeidsrutiner. Tidsbruk tilsvarende over 400 årsverk kan brukes til noe bedre enn å registrere samme

informasjon flere ganger. Vi vil få bedre data - kvalitet, og dermed bedre underlag for de beslutninger og tiltak i arbeidet med domfelte, forteller prosjektleder Gro Fjellbu Øi.

Kvalitetssikring av etatens konseptvalg

Over 100 ansatte har bidratt i å kartlegge hvordan man jobber i dag med straffegjen- nomføring, og over 400 ansatte har besvart en spørreundersøkelse om hvor lang tid de forskjellige oppgaver tar. Analysen av dette materialet inngår i en alternativanalyse som KSF utreder. Oppdragsgiver er programmet Elektronisk samhandling i justissektoren. Det er Plan og Administrasjonsavdelingen i Justis- departementet som leder programmet.

Arbeidet som er utført på de ulike konseptene, skal til ekstern kvalitetssikring.

De vil inngå i en såkalt ”KS1-prosess” - en kvalitetssikringsordning som Finansdeparte- mentet har innført på store, statlige investe- ringer. I tråd med Finansdepartementets retningslinjer er det flere konsepter til nytt etatssystem som utredes gjennom alternativ- analysen. Fra det å ”gjøre ingenting” via

”beholde litt av det gamle og anskaffe litt nytt”, egenutvikling og anskaffelse av ett, stort standard system som er anslått til å koste om lag 330 millioner kroner.

Fem områder med store tidsmessige gevinster

• Alt som har med daglig kontakt med innsatte hvor innsatte kan gjøres i stand til å utføre enkelte oppgaver selv. Gevinstene kan realiseres gjennom enkle selvbetje- ningsløsninger som også kan benyttes av pårørende eller andre som har en relasjon til innsatte

• Få bort jobb som handler om å føre lister (på papir) og manuelle oppgaver rundt innsattes økonomi

• behandling av straffegjennomføringssaker

• lage og følge opp planer for de domfelte

• klassifiserings- og kartleggingsarbeid knyttet til domfelte

Muligheter for mer kvalitet i arbeidet med de innsatte

- Det er virkelig stor kvalitetsheving for kriminal omsorgen dersom vi går for dette.

Både for domfelte, ansatte og samfunnet, forteller Øi. - Særlig når det gjelder kartleggingsarbeid, lage planer for domfelte og følge disse opp underveis i straffegjennomfø- ringen, legger Geir Anders Gløtvold til, som til vanlig jobber i Oslo friomsorgskontor men nå jobber med brukerbehov og arbeidsprosesser i Nek-prosjektet.

- Gjennom bedre systemer og god informa- sjonsforvaltning vil vi kunne legge til rette for bedre og mer målrettede tiltak, evaluere progresjon i straffegjennomføring og i større grad gi verdifull informasjon og systemstøtte til selve saksbehandlingen, understreker Øi.

- Men gevinstene vil ikke komme av seg selv.

Å realisere dem, vil kreve styring og oppfølging fra ledere på ulike nivåer. ”Vi har satt flere forutsetninger for at gevinstene omtalt i rapporten skal kunne innfris. Blant annet må kriminalomsorgen i framtiden jobbe på en ensartet måte og de ansatte må gis skikkelig opplæring i arbeidsprosesser og bruk av systemene”, skyter Petter Dalen, feng- selsbetjent ved Indre Østfold fengsel, og nå delprosjektleder for Virksomhetsutvikling og Brukermedvirkning, inn på slutten.

°

Betydelige gevinster med nytt etatssystem

TUBFRIM

Send brukte frimerker og telekort til Tubfrim.

Adresse: 3540 Nesbyen

Tubfrim eies av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Innsamling og salg av brukte frimerker ga i fjor et overskudd på 620 000,-. Pengene går til trivselsfremmende tiltak for funksjons- hemmede barn og unge, og til bekjempelse av tuberkulose.

(6)

FAGINTERVJUET

Tekst og foto: seniorrådgiver Grethe Rødskog Fodstad, KOA/KSF

Sosiologen Yngve Hammerlin er velkjent i kriminalomsorgen etter mange år som fengselsforsker på KRUS, men også i Norge ellers som selvmords- og voldsforsker. Det er viktig for etaten og den utviklingsfasen den nå står midt oppe i at han har levert sin avhandling om fangebehandlingsprinsipper, fange- og menneskesyn slik de har kommet til uttrykk de siste tiårene. Tidligere er det bare Kåre Bødal, opprinnelig psykolog og direktør i fengsels - vesenet og vel kjent for sin forskning om lang- tidsdømte, som har levert avhandling til dr.

philos-graden fra etaten.

I tillegg leverte Berit Johnsen, KRUS i 2001 en doktorgrad ved Norges idrettshøyskole, Institutt for samfunnsfag: ”Sport, Masculinities and Power Relations in Prison” (Aktuelt for kriminalomsorgen nr 3-2001).

Hammerlin er fremdeles ungdommelig opprømt og glad etter den storslåtte disputasen i Gamle festsal ved Universitetet i Oslo i juni og jeg ber ham fortell litt om den.

- Det var en professortung besøkt disputas, mange interesserte var til stede, og det nordiske aspektet, ble ivaretatt ved at det var en svenske, en danske og en nordmann i bedømmelseskommisjonen. Så fulgte den obligatoriske doktorgradsmiddagen som ble arrangert av og holdt på KRUS med opponentene, disputasens fakultets- og insti- tuttansvarlige, mange ledere og kolleger fra etaten, venner og forskerkolleger fra utlandet og fra Institutt for kriminologi og strafferett og andre miljøer - og selvsagt den nærmeste familien.

- Det var veldig fint å oppleve en middag med så mange som har betydd så mye for meg

faglig, menneskelig og på andre måter. KRUS- arrangørene, med direktør Harald Føsker som vert, hadde gjort en storartet jobb.

- Jeg har hørt om et fagseminar i København nylig. Det bør flere få vite noe om.

- Det var et fagseminar som var arrangert på den norske ambassaden. Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk hadde tatt initiativet til dette svært velorganiserte og faglige gode seminaret. Det var et møte mellom danske og norske forskere, og ledere i norsk og dansk kriminalomsorg som ble avsluttet med en meget god middag i ambassadens regi. Jeg ble svært glad for Bronebakks initiativ.

Alle innbudte er personer som har hatt stor faglig betydning for meg i forskningsvirksom- heten og ikke minst i forbindelse med dr.philosavhandlingen. De representerte ulike fagområder som filosofi, psykologi, juss og pedagogikk og kom fra til sammen seks univer- siteter, fortsetter den sosiale og utadrettede forskeren, opptatt av formidling av fagstoffet og uttrykke sin takknemlighet over innsatsen fra KRUS og Kriminalomsorgsavdelingen i forbindelse med forskningen og endelig med disputasen.

I løpet av samtalen røper Yngve at han ikke tok en direkte vei til yrkeskarrieren.

- Veien kan ofte være tung når man kommer fra laveste sjikt i arbeiderklassen. Så også for meg.

Men etter artium, jobbing og diplom eksamen og kunstutdannelse ved Statens Kunst og håndverkskole begynte jeg på universitetsstu- dier og ble magister i sosiologi, med

fundamentet i den sosialfilosofiske retning i sosiologien. Jeg var også ”heimepappa” på heltid for de to eldste barna mine i til sammen over fire år. Det var en fantastisk lærerik

opplevelse. Jeg lærte utrolig mye om barn, kvinne- og mannsrollen.

Virksomhetsteori, kritisk psykologi, fenomeno- logi og eksistens filosofi er min faglige plattform, men jeg henter også annen filosofisk og sosiologisk inspirasjon. Praktisk humanisme, menneskesyn og de etiske grunnproblemene er svært viktige for meg. Vitenskapelig sett er hele spennvidden fra filosofi, sosiologi, psykologi, pedagogikk, kriminologi til kriminalpolitikk som fascinerer meg, og jeg arbeider mye med vitenskapsteori, vitenskapsfilosofi og kunnskapssosiologi ved siden av grunnleggende ontologiske og eksistensielle problem- stillinger.

- Hvilke områder arbeider du særlig innen?

- Tematisk arbeider jeg nå særlig innenfor de fire områdene: fengselsfilosofi/fengselssosio- logi, selvmord, vold og menneskesynproble - matikk. Jeg arbeider på en selvmordsrapport fra fengslene, og Tore Rokkan og jeg foretar voldsstudier; med Egil Larsen diskuterer jeg stadig menneskesynproblematikk i fengsels - vesenet. Vi har jo også skrevet boka

Menneskesyn i teorier om mennesket, som har kommet i flere opplag på norsk og dansk. Jeg har tidligere skrevet flere bøker om de nevnte temaene. Jeg blir ikke ferdig med dem. Den kritiske refleksjonen og de teoretiske perspekti- vene forsøker jeg også å utvikle i avhandlingen.

For tiden er jeg særlig opptatt av å utvikle sider ved menneskesyn og subjektforståelsen; dette har jeg gjort over flere år i nært samvirke med ulike fagpersoner i det norske og danske universitetsmiljøet. Men jeg arbeider også det videre med fengselsfilosofiske ansatser fra avhandlingen. Også dette gjør jeg selvsagt i dialog med andre forskere og

kriminalomsorgs kolleger, men også et par tidligere fanger som har lange fengselsopp- hold, og som også har vært og er veldig viktige for meg i teoriutviklingen. Jeg har dessuten som mål å omarbeide avhandlingen en del til en lettere tilgjengelig bok, men har også

Om fangebehandling, fange- og menneskesyn i norsk kriminalomsorg i anstalt fra 1970 til 2007

- Gratulerer med doktorphilosgraden, Yngve Hammerlin! Den er et viktig bidrag til å synliggjøre kriminalomsorgens rolle og dilemmaer. Det var velfortjent ros du fikk 18. juni i forbindelse med disputasen ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo.

På tross av at mye positivt skjer, tror jeg at mye må tenkes fundamentalt annerledes innenfor straffegjennomføringen. Mon tro om vi ikke må vise større kurasje ved at straffe[gjennomførings]ideologien som idé og praksis kan problematiseres på en annen og mer konfronterende måte?

Spørsmålet er om vi ikke må tenke hele systemet grunnleggende annerledes? En del begreper som vi bruker må sendes ut til innholdsmessig

”rensing” - kanskje også forkastes fordi de er bevisshets- og praksisblokke- rende og fordi de ikke tar godt nok hensyn til grunnleggende humanistiske prinsipper; dette kan også åpne for å se muligheter i andre sanksjons- ideer og praksisformer. Jeg synes – med basis i mine historiske og

ideologiske studier – at vi systemisk og ideologisk sett er for gammelmo- dige, repeterende, stereotype og statiske i tenkningen. Mon tro om ikke fengsels- og straffesystemets historie, en politisk og faglig retorikk, et grunnleggende fengselsfunksjonalistisk syn på visse effekter, grunnideen om et samfunnsmessige forsvar og abstraksjonen ”folks rettsbevissthet”

og en allmenn repressiv toleranse knebler andre måter å tenke det hele på. Kort og godt: Er hovedproblemet egentlig et historisk og politisk definert ideologisk panservern?

(7)

s.7

FAGINTERVJUET

bestemt meg for å skrive en bok til om selvmord og en ny bok om vold, og det vil komme noen artikler.

Mange vet allerede at min interesse for volds- forskning skyldes en oppvekst og et familieliv med en ekstremt voldelig far. Jeg har skrevet en selvbiografisk bok om å vokse opp i en totalitær familie og har utviklet et begreps - apparat som avdekker en slik belastende oppvekst. Mange voldsfamilieforskere forstår problemet for spinkelt og reduserer volden nesten bare til fysisk og psykisk vold. Volden er kompakt og har mange former. Noen snakker også om at barn som vokser opp i en slik familie er vitne til vold. Det blir helt feil; de er i høyeste grad involverte som offer. Boka har jeg skrevet under psevdonym. I avhandlingen har jeg for øvrig flere kapitler med refleksjoner og diskusjoner om makt, hersketeknikker, skjult og åpen disiplinering og vold.

Det er lett for intervjueren, som har kjent Yngve i over tyve år, å forstå at oppvekstopplevelsene er nære. Det er et varmt menneske som er ferdig med sin doktoravhandling. Hans personlige stemme lyder i temavalg, utforming og i engasjementet og skaper en bro til leseren.

Selv fremhever han både kunnskapskapital gjennom forskning og alt han har lært av betjenter og fanger og andre tilsatte.

– Jeg er praksisfeltforsker, selv om jeg også arbeider mye med begreps- og teoriutvikling, understreker han og forklarer det med at forsk- ningsvirksomheten hans er drevet av en grunnleggende kritisk refleksjon rundt svakheter man burde endre, slik at man ikke bare er opptatt av det som er gjort bra, men ivaretar det dobbelte perspektiv.

- Hvordan arbeidet du med avhandlingen?

- Jeg hadde på slutten tre måneders skriveper- misjon som jeg selvsagt var veldig glad for at jeg fikk av KRUS, og i en periode for et par år siden fikk jeg også én virkedag i uka til disposisjon. Men helt fra slutten av 1990-tallet har jeg nesten hver dag stått opp halv fire og

skrevet før jeg gikk på jobb. Det skal

poengteres at KRUS og KSF, men også Institutt for kriminologi og rettssosiologi, har støttet meg veldig bra i prosessen.

- Hvilke mennesker er det som har betydd noe faglig for deg?

- Det er mange; som enkeltmenneske er man jo en handlende og skapende personlighet i sammen med andre og således et produkt av egen og andres sosial- og individualhistorie, og man former og formes hele livet av de materielle, sosiale og kulturelle omverdensbe- tingelsene man lever under. Det gjør man og gjennom ulike typer virksomheter og handlinger og i sam- og motvirke til andre mennesker på ulike sosiale arenaer, og det skjer i et personlig og kollektivt forhold til både den naturgitte og den menneskeskapte

omverdenen. Et helhetlig perspektiv på mennesket er derfor viktig. Foruten disse generelle og eksistensielle grunnbetingelsene som former ethvert menneske hele livet, har arbeids- og forskerkolleger og særlig dem som jeg som fengselsforsker har møtt ute i fengslene og på kontorene, vært viktige for meg. Det gjelder mennesker som sitter i fengsel, deres familier og det gjelder dem som jobber der. Viktig for avhandlingen er de samtalene jeg har hatt med fanger, ledere og tilsatte i etaten. Av stor betydning for arbeidet og refleksjonene har de dialogene jeg har hatt kontinuerlig med enkeltpersoner (og referanse- grupper) blant fanger og betjenter. Disse personene har lært meg utrolig mye, og mitt gode forhold til betjent- og fangeorganisasjo- nene har hele tida vært grunnleggende for meg.

Dette gjelder også KROM. KROM er en viktig organisasjon som politikere og ledere må forstå at de har mye å lære av. Det ideologiske mur- og jernsprinkelteppet som har vært, er ikke bra.

Man må ikke glemme at Thomas Mathiesen offentlig inviterte til samtaler og samarbeid allerede på slutten av 1960-tallet, men da var alle kontor- og fengselsdører lukket.

Men også andre har vært og er svært viktige for meg:

Fantastisk god hjelp til arbeidet med avhandlinga har jeg særlig fått av min veileder professor Ragnar Hauge og professor Regi Th.

Enerstvedt, men også av professor Liv Finstad og en rekke danske og norske universitetsfolk.

Universitetsnettverket mitt i særlig Danmark og Norge har vært en grunnleggende og fagrik ressurs for meg.

Det har også KRUS- kollegene vært. Familien – med Doris, barn og svigerbarn – har vært en kolossal støtte; Doris (Bakken) som er fengsels- inspektør ved Bredtveit, har også vært en viktig fagperson som leser ting jeg skriver med konfronterende og kritisk blikk. Det er bra.

Svært viktig moralsk støtte, faglig og praktisk stimulans og hjelp har jeg fått av Inger Marie Fridhov og Egil Larsen; de har fulgt meg tett opp i mange år i hele prosessen. Også Janne Helgelsen, Andreas Skulberg og Harald Føsker, med hele KRUS-ledelsen, har vært viktige støtter for meg i de siste årene av prosessen.

Vår første forskergruppe – som besto av Bødal som leder, Fridhov og meg – utfylte hverandre bra. Det synes jeg også at dagens forskergruppe gjør, og nåværende FoU-gruppe er god.

”De nye unge” er dyktige og gir inspirasjon. Det samme gjelder de andre kollegene på KRUS.

Betydelig faglige innspill og inspirasjon har jeg også fått fra nye og tidligere ekspedisjonssjefer, avdelingsdirektører, regions- og fengselsdirek- tører og inspektører. Det er umulig for meg her å nevne alle ved navn, men ikke minst topplederne fra 1980- og 1990-tallet som, men også dagens ledere i KSF har gitt viktige faglige innspill. På 1980-tallet, da jeg var ny i etaten, ble Langås, Bødal, Fridhov og Wegner sentrale på ulike måter, og Øistein Blymke, som nå er leder av analyseenheten i departementet, ble en viktig støttespiller for hele forskergruppa. Jeg er en av dem som mener at Langås’ standhaf- tige sosialpedagogiske kamp i etaten – helt fra slutten av 1970-tallet - har, ved siden av mange lokale initiativ, vært særdeles nødvendig for den positive utviklingen; det har også Wegners åpning av fengslene mot utenverden på 1980- tallet, (som ble fulgt opp av Lund-Isaksen, Leiksett og Bronebakk) og selvsagt utviklingen av Fengselsskolen og tjenestemannsrollen, vært. Fengselsskolens gode utvikling har ikke minst vært preget av stort engasjement fra KRUS’ ledelse og dyktige pedagogers innsatser.

Her må også nevnes tjenestemannsorganisa- sjonenes betydelige innsats for en moderne betjentrolle, og sentrale og lokale initiativ for det samme.

Men det er også andre som har bidratt til min tenkning med sin kunnskaps- og erfarings - kapital. Foruten fanger, betjenter og ledere i etaten, er det også en stor gruppe internasjonale sosiologer, filosofer, psykologer osv. som jeg i en årrekke har studert. Men også alle dem som jeg i årenes løp har skrevet sammen med er viktige for meg. I Norge har flere universitetsfolk inspirert mitt menneskesyn og min rettsso- siologiske og kriminologiske forståelse. Dette

➥

(8)

FAGINTERVJUET

gjelder ikke minst Regi Th. Enerstvedt og Dag Østerberg, men selvsagt også sentrale sosiologer og kriminologer som Ragnar Hauge, Thomas Mathiesen og Niels Christie, Espen Schaanning, Arne Johan Vetlesen og Hedda Giertsen er også svært interessante tenkere.

For øvrig har mange andre inspirert meg.

Innenfor det danske kriminologiske, psykologiske og filosofiske miljøet har jeg også hentet mye tankekraft – som jeg har gjort det fra fransk og tysk filosofi og sosiologi. Her må det tydeliggjøres at jeg i forskningsarbeidet og under arbeidet med avhandlingen har hatt kontinuerlig kontakt med en rekke sentrale fagpersoner fra forskjellige danske og norske universitetsmiljøer. Innenfor det danske kriminologiske miljøet har Jens Bay, P.

Scharff Smith og Hans Jørgen Engbo i alle år påvirket meg. Fagdiskusjonene har vært veldig vitale og tverrfaglige.

På slutten av avhandlingsskrivingen hadde jeg dessuten et siste møte med en dansk referan- segruppe bestående av tre psykologer fra Københavns universitet. De hadde, som noen norske fagvenner, studert hele avhandlinga og kom med flere innspill. Min gamle KRUS- forskerkollega, C. Mathiassen var en av dem. I tillegg har jeg hatt hyppig kontakt med danske fagpersoner innenfor filosofi, vitenskapsteori, juss, psykologi, pedagogikk og statistisk metodikk, og hele tida diskutert ulike spesial - temaer med dem. Dette gjelder ikke minst spørsmål om menneskesyn, fangebehandling, rehabilitering og behandlingsproblematikk og særlig den nødvendige kritikken av kognitiv atferdspsykologismen (kognitivismen) og de metodiske innvendinger mot effektmålinger og

”evidensbaserte” studier som jeg synes er utviklet mer faglig konsistent i Danmark sammenliknet med Norge (England og Kanada). I tråd med disse problemene tas psykologiens vitenskapelig nå opp til debatt i Danmark. Min sønn Joakim, som er moralfilosof, og som i løpet av en måned eller to kommer med en bok om terrorisme i et filosofisk perspektiv, ga meg viktige etiske innspill, mens T. Ugelvik kom med kriminologiske. Ian Petter Brodal, vel kjent fra sine mange år på KRUS, nå pensjonist, hjalp meg korrekturlesingen. De fleste av de nevnte personene var for øvrig i dr.philos-middagen eller på seminaret i København, noe jeg satte stor pris på.

- Hva vil du trekke frem som det sentrale i doktorphilosavhandlingen?

- I doktorphilosavhandlingen, som er veldig klassisk i formen, og som ble på nesten 700 sider, har jeg kort fortalt og først og fremst vært interessert i å beskrive, studere, drøfte og diskutere kritisk de fengselsideologiske grunn- tankene og praksis ved fangebehandlingen.

Jeg har studert dens praktiske utforming i lys av de fange- og menneskesyn som uttrykkes administrativt, fengselspolitisk og fengselsfaglig. Videre har jeg vært opptatt av etatens interne idéproduksjon, av de fengselspolitiske og ideologiske brytninger innenfor fange - behandlingen. De mange samtalene med ledere i etaten, blant ekspedisjonssjefer og justisministere, har vært en viktig analysebasis

relatert til den historiske beskrivelsen. Jeg spør og studerer kritisk: Hvilke motsetninger og meningsforskjeller uttrykkes i de forskjellige fengselsfaglige, fengselspolitiske og ideologiske diskursene? Hvilke menneskesyn dominerer og preger tiltak og opplegg?

Studien innebærer også en analyse og forståelse av hvilke ytre faktorer som påvirker eller ikke påvirker, de interne virksomhetsbe- tingelsene. Dette ses i relasjon til utviklingen innenfor norsk fengselsvesen i et større historisk perspektiv. Jeg prøver å blottlegge og drøfte de historiske straffe- og rehabiliterings- ideologiske røttene for dagens fangebehandling og bygger analysen og den kritiske refleksjonen på tre ideologiske pilarer som jeg mener preger kriminalomsorgens virksomhet:

• Straffe- og straffegjennomføringsideologien (herunder sikkerhets- og kontrollper- spektiv);

• Rehabiliterings- og omsorgsideologien;

• Formåls- og styringsrasjonaliteten relatert til moderne organisatoriske ideologiske prinsipper.

Jeg ser nærmere på forholdet mellom disse tre ideologiske pilarene og hvordan fengselsvirk- somheten, fangebehandlingen og betjentenes arbeidssituasjon påvirkes av slike forhold.

- Kan du utdype dette?

- Forholdet mellom de tre pilarene er analytisk og må studeres kritisk som dialektisk, eller som et indre vekselvirkende forhold. Det forsøkes opprettholdt en faglig og politisk konsensus mellom dem, skjønt det i dets essens er et motsetningsforhold som i perioder kan virke skarpt uforsonlig – mens det i andre kan det gis det inntrykk av å være mer snakk om forsonlige motsetninger. Den historiske gjennomgåelsen viser at det er rehabiliterings, habiliterings- og omsorgsideologien som ofte ”taper”, eller må tilpasses de to andre. Ikke rart når straffegjen- nomførings-, sikkerhets- og kontrollideologien, men også formålsrasjonelle krav, effektivitet og økonomisme blir styrende prinsipper. Praksis- feltet og fangebehandlingen påvirkes av dette, men også av de ulike menneskesyn og former for etikk som preger hver av pilarene eller fag- og skoleretninger innenfor dem. I mange tilfelle kan det avdekkes et motstridende menneske - syn, men også motstridende idealer og etiske grunntanker som nedfelles i den praktiske feng- selsvirksomheten. Dette har vi i våre undersø- kelser sett frustrerer så vel fanger som tilsatte.

Fengselssystemets essens, dets vesen som straffe- gjennomføringsinstitusjon, med en streng disiplinerings-, kontroll- og sikkerhetsideologi og praksis, dominerer og påvirker virksomhetens innhold, og dens form og dens praksisstruk- turer. Det må skapes større systembevissthet om disse sosiomaterielle betingelsene og hvordan de påvirker fengselshverdagen. Reha- biliteringsideologien har to retninger og praksisformer: Den ene er svært systemtilpasset og systemrettet og lite persontilpasset. Den andre rehabiliteringsstrategien er mer persontilpasset og har et klarere subjekt-perspektiv. Motsi-

gelsene i systemet mener jeg må forstås ut fra fengselssystemets vesensbestemmelse og dets historiske og ideologiske forankring. Dette er igjen et motsetningsforhold mellom realiteter og idealer, og mellom ulike menneskesyn. Vi får dermed også et fengselssystembilde av på den ene siden det svært fengselsaktige og sikker- hetstunge systemet, og på den andre – det lite fengselsaktige systemet. På tross av dette er det essenslikhet mellom dem. Jeg drøfter dette særlig i avhandlingens siste del.

Avhandlingen har jeg delt inn i seks deler:

Del I er en presentasjon av fangebehandling, fangesyn og fangedifferensiering fra 1800-tallet til 1970-tallets begynnelse.

Del II tar for seg straff og straffegjennomføring som en dominerende maktideologisk pilar.

Del III er viet fangebehandling, fargesyn og fengselsvirksomhet på 1970-tallet til tidlig 1980-tallet.

Del IV er om 1980-tallets og tidlig 1990-tallets fengselsvirksomhet, fangebehandling og fangesyn, som jeg mener var preget av interne motsetninger i synet på fangebehandlingen.

Fangedifferensieringen blir et nøkkelord. På den ene siden utvikles nye positive tiltak innenfor en rehabiliteringsideologi, på den andre siden skjerpes sanksjons-, kontroll- og sikkerhetspraksisen.

Del V tar for seg 1990-tallet til 2007 – med et fengselssystem under utvikling og omorganise- ring. Også den nye organisasjonsideologien og de nye styringsprinsippene blir diskutert, det blir også betjentrollen.

I del VI drøftes rehabiliterings- og omsorgsideologien og ulike former for åpen og skjult disiplinering. Fange- og menneskesyn blir diskutert og drøftet i forhold til subjekt- eller objekt - perspektivet med basis i faglige og etiske fordringer som humanitet, tillit, anerkjennelse, respekt og toleranse. Disse begrepene drøfter jeg. Anerkjennelsesbegrepet har i de siste ti årene fått stadig større betydning for

tenkningen min. Jeg har særlig studert det med basis i filosofene Hegel og Honneth. Også tillits- /mistillitsbegrepet har jeg arbeidet mye med og da både konkret og i lys av moderne sosiologi. Mistilliten er et problem: Vi må stille spørsmål om vi ikke produserer mistillit hele tida i fengselsvesenet. Et av våre store problemer er en systemisk mistillit til fanger og fangegruppa, men også mistilliten som mange som sitter i fengsel har til systemet. Dette har ikke minst kommet tydelig fram gjennom diskusjoner med betjenter og fanger og deres beskrivelse av hverdagspraksisen.

Menneskesyn står sentralt, og jeg arbeider stadig mer med en tilnærming som subjektgjør den enkelte i et førstepersonperspektiv. Særlig den teoretiske innledningen, del VI og store deler av del II er svært sosialfilofiske og sosiolo- giske, men også psykologiske og pedagogiske aspekter ved fangebehandlingen, menneske- og fangesynet drøftes.

➥

(9)

s.9

FAGINTERVJUET

Fengselssystemet har etter mitt syn til nå vært preget av at en del rehabiliterings- og behand- lingstiltak har karakter av å ha et objekt - gjørende og teknokratisk menneskesyn, selv om det også finnes opplegg som tilstreber et subjektperspektiv og er persontilpasset. Egil [Larsen] og jeg har utviklet flere begreper i vår bok om menneskesyn som er aktuelle for utviklingen. Grunnleggende for vår analyse er de seks komponentene menneskesyn, ideologi, etikk/moral, teori, praksis og metode. Ofte splittes de opp slik at for eksempel metode og praksis blir dominanter og løsrevet fra de andre komponentene. Ved det objekt gjørende og teknokratiske menneskesynet styrkes ”vi-vet- best-for-deg-perspektivet” og ofte et instru- mentelt, fagetnosentrisk og paternalisk menneskesyn. Derfor drøfter jeg flere motsetningsforhold og problematiske utviklingsten- denser innen etaten. Ved siden av at det teoretiske grunnperspektivet kan være uklart eller svakt presisert i en del av tiltak, er også menneskesynet og etikken det. I etaten synes jeg også at vi sliter med eklektisisme og ahisto- risitet. Men – det gjøres også mye godt arbeid og dette må bevisstgjøres på samme måte som det problematiske.

Jeg er skeptisk til den teknokratiske, individua- listiske og psykologistiske utviklingen som tok form i etaten på 1990-tallet. Paternalismen, som er en betegnelse for inngrep i den enkeltes frihet, og som ofte begrunnes i personens eget beste, må vi være særdeles oppmerksomme for.

Det må også her poengteres at et teknokratisk menneskesyn også kan være humant, men at det kan lett utvikle seg til en motsetning til et humanistisk og verdimenneskesyn og da som paternalistisk og styrende slik at det bryter med viktige etiske prinsipper som sikrer den enkeltes integritet, fremholder han.

- Er det områder du mener bør studeres og problematiseres grundigere?

- Ja, det er det, det gjelder spesielt fengsels - systemet som makttungt system. Det problematiseres etter min mening i for liten grad internt. Man er først og fremst opptatt av fengselssystemets positive påvirkningsfunksjoner.

Det er selvsagt viktig og bra – også de må bevisstgjøres, og historisk sett er det også gjort mye bra i etaten. Men vi må ikke unnlate å foreta grundige studier av den lidelsen og de belastningene som produseres. Mange som sitter i fengsel sliter eksistensielt under fengsels oppholdet, og de preges sterkt av det.

Fangenes tapsliste, som jeg har laget, gir et bilde av det.

Vi vet at mange av dem trenger betydelig hjelp og støtte, og det er en etisk plikt å samvirke i en solidarisk og hjelpende omsorgsstrategi der den enkelte forstås og sees i et førsteperson- perspektiv og ut fra den enkeltes konkrete behov. Ikke å gjøre noe er noen ganger det mest voldelige og etisk forkastelige man kan gjøre. Men spørsmålet er også hvor mye vi kan gjøre og av hva før vi bryter inn i den enkeltes integritet og kommer i konflikt med grunn - leggende etiske og humanistiske krav.

Jeg tenker mye på S. Lillevoldens innspill når

han sier at det er for mye kriminalomsorg i kriminalomsorgen og at dette forstyrrer den mer ”rene”, praktiske, nødvendige og solidariske omsorgen. Jeg synes at han har et viktig poeng som må tas alvorlig.

Jeg har også tenkt på forholdet mellom det som kan kalles psevdoaktiviteter i motsetning til gode praksisfellesskap og personrettede og persontilpassete tiltak. Det er en kvalitetsfor- skjell mellom disse. Filosofen S. Zizek har definert psevdoaktiviteten som en tilskyndelse til å være aktiv og å delta ved å maskere intetheten i det som foregår. Dette har fått meg til å arbeide videre med praksisfelleskap, hver- dagsvirksomheters kvaliteter og situert læring ut fra en praktisk humanisme og et solidarisk omsorgsperspektiv der den enkelte ses i et førstepersonperspektiv, og der tiltak formes etter hans/hennes konkrete behov.

Vi må ikke underkjenne den enkeltes personlig- hetsdannelse, individual- og sosialhistorie. Soli- daritetsprinsippet er viktig. Valles melding er sterk på det; meldinger og innstillinger etter henne bruker nesten ikke begrepet. Spørsmålet er også om det er fengselssystemet, kriminal - omsorg eller et solidarisk hjelpe- og omsorgsperspektiv som utvikles. Kanskje det ikke er et enten-eller, men et både-óg? I så fall må vi bedre klargjøre forholdet mellom dem; det synes å være motsigelsesfylt.

Etter min mening utfordrer en del tiltak som har karakter av et teknokratisk menneskesyn, disse grensene. Begrepene praktisk

humanisme, subjekt- og førstepersonbegrepet, solidaritetsbegrepet, fengslets hverdagsvirk- somhet og dets kvalitet, sosial og situert læring, menneskesyn, etikk og en maktkritisk forståelse osv. arbeider jeg mye med nå som tidligere. De siste kapitlene i avhandlingen stiller spørsmål om fengselsstraff – som anakronisme. Avslut- ningskapitlet er todelt: På den ene siden er det tatt med noen mulige tanker om den nye kriminalmeldingen; på den andre siden noen kritiske refleksjoner om fengselssystemets utvikling, eventuelle muligheter og begrens- ninger, forteller Hammerlin.

- Hva mener du man bør gjøre i stedet?

- Jeg stiller det som spørsmål, men også som konkret utopi – for å bruke filosofen E. Bloch.

Det er selvsagt framtidas politikk, praksis og idésystemer som former adekvate straffe - gjennomførings- og sanksjonsmåter. I dag viser fengselssystemet et mangfold. Flere av dagens lite fengselsaktige former har elementer som kanskje avspeiler framtidas mer åpne

sanksjonssystem. Imidlertid er utvikingen internasjonalt sett tosporet: Visse fengselssystemer er blitt enda mer straffe-, disiplinerings-, kontroll- og sikkerhetsorienterte, mens andre er blitt mer og mer omsorgsrelaterte, eller mer subtile eller sublime som straffegjennom - førings- og sanksjonssystem.

Hardt-mot-hardt-ideologien og mykt-mot- mykt-ideologien slår internasjonalt ut i to retninger. Nå kan man spørre om det myke egentlig er så mykt: i det myke finnes det uten tvil en hard kjerne. På den ene siden et

knallhardt teknifisert og kompetansestyrket sikkerhets- og kontrollorientert system; på den andre siden ulike former for sanksjonsystemer som bygger på en annen mer humanistisk grunnidé.

- En doktorgrad medfører at det må holdes to prøveforelesninger – en over ett oppgitt tema og en over selvalgt tema; hva var dine temaer?

- Det oppgitte temaet som jeg fikk, hadde tittelen Kan en straffeinstitusjon ha et innhold som gjør at dens trekk som straffeinstitusjon tones sterkt ned og eventuelt forsvinner, om det finnes eksempler på slike institusjoner, hva er eventuelt deres hovedtrekk og er det rimelig å kalle dette fengsel?

Jeg skal med tid og stunder lage en artikkel ut av den, eller legge den ut på KRUS-nettet.

Den selvvalgte forelesningen omhandlet selvmord i norske fengsler fra 1990-tallet til nå.

Som selvmordsforsker var det naturlig og logisk å velge i og med jeg skriver på en rapport om det som snart vil komme ut. Jeg ser også her noen nye mønstre.

- Hvordan har det at du nå er ferdig påvirket din videre arbeidsdag på KRUS?

- Jeg arbeider på flere rapporter – blant annet om selvmord og vold i fengslene. Inger Marie Fridhov og jeg skal også fullføre et tidligere oppdrag for KRUS og Føsker om å skrive en lett tilgjengelig kriminalomsorgshistorie. Vi har startet på den, samlet et omfattende grunn - materiale, men den er blitt liggende ”i vent”

blant annet på grunn av dr.philosen og andre gjøremål. Mer personlig og privat vil jeg arbeide videre med temaene menneskesyn og fengselsfilosofi. Dette kommer jeg helt sikkert til å gjøre i samvirke med de nordiske universi- tetsmiljøene som jeg har kontakt med. Ellers skal jeg jobbe videre med flere ansatser i avhandlingen, spesielt om fangebefolkningen og fange- og menneskesyn. Betjentenes arbeidsforhold er, som de har vært i alle mine år som forsker i etaten, i min interesse. Betjent- gruppa får stadig mer omfattende, tidkrevende og vanskelige arbeidsoppgaver, og studier har vist at mange betjenter gjør, eller ønsker å gjøre, en best mulig hjelpe- og arbeidsinnsats for fangene; det må derfor gis adekvate ressurser til betjentgruppa for at det ikke skal oppstå motsetninger mellom institusjonsstyrte idealer og mulighetene for å kunne utføre arbeidsoppgavene. Jeg pleier å si at det er to sårbare grupper i fengslene – fanger og betjenter. Noen bøker vil også forhåpentligvis etter hvert komme, ikke minst om selvmord og vold, forteller han og forsvinner raskt tilbake til skrivearbeidet.

°

Bedømmelseskomiteen besto av professor Hedda Giertsen, Oslo (leder) universitetslektor Robert Andersson, Kristianstad

seniorforsker Peter Scharff Smith, København

Veileder for doktoranden var professor Ragnar Hauge.

(10)

nr. 3 2008 kriminalomsorgen

EK

s.10

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll er i gang!

Mandag 1. september kl. 12:15 ble den aller første fotlenken festet på en domfelt i Vestfold.

Av førstekonsulent Kjersti Lehmann, KSF Fra og med 1. september kan domfelte med idømt fengselsstraff i inntil fire måneder eller med inntil fire måneder igjen til forventet prøveløslatelse gjennomføre straff i hjemmet med elektronisk kontroll dersom de øvrige vilkårene for dette foreligger.

Vestfold friomsorgskontor var først ute av de seks pilotenhetene til å iverksette ordningen.

Oppstarten ble behørig markert på friom - sorgskontoret i Tønsberg. Statssekretær Terje Moland Pedersen fra politisk ledelse i Justis- departementet, samt representanter fra kriminalomsorgen, politi og domstol var til stede ved markeringen.

Alt gikk som planlagt ved oppstarten og i løpet av den første uken startet fem domfelte sin soning hjemme med elektronisk kontroll.

Leder for EK-teamet ved Vestfold friomsorgskontor er Kay Sudland, tidligere fengselsleder ved Berg fengsel. Han har sammen med friomsorgsleder Nina Berger fått med seg en gjeng med positive og engasjerte medarbeid - ere med både sosialfaglig og fengselsfaglig bakgrunn. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll innebærer noe helt nytt når det gjelder tverrfaglig samarbeid i

kriminalomsorgen. At man har ansatte med ulik bakgrunn og utdannelse understreker at straffegjennomføring med elektronisk kontroll ligger i grensesonen mellom fengsel og friomsorg. Håpet er at tverrfagligheten vil bidra til en enda bedre kriminalomsorg hvor den domfelte følges opp av dyktige mennesker med ulik kompetanse som jobber sammen for en meningsfylt straffegjennomføring.

Medarbeiderne i EK-teamet skal gå i turnus, og spesielt for Vestfold friomsorgskontor er at de skal ha ansvaret for en landsdekkende natte- vaktordning. Hver natt skal en medarbeider fra EK-teamet sitte sammen med en medarbeider ved kontrollsentralen hos KITT i Horten. Til tross for at de sitter sammen skal de to ha hvert sitt ansvar; medarbeideren fra KITT har ansvaret for elektronikken og innkommende alarmer, mens medarbeideren fra EK-teamet skal ha et faglig ansvar og ta beslutninger ved eventuelle alarmer.

Nytt i EK-prosjektet er at Kjersti Soelberg, tidligere fengselsleder ved Hof fengsel, er ansatt i en koordinatorrolle. Hun vil sørge for at fengslene får informasjon om straffegjen- nomføring med elektronisk kontroll, og hun vil arbeide med en egen faglig veileder og en sikkerhetshåndbok i forhold til arbeidet med elektronisk kontroll.

KSF er stolte av det solide arbeidet som er gjort og som fortsatt gjøres av alle de involverte i EK-prosjektet.

Datoene for oppstart i de øvrige fem prøvefylkene :

22. september: Oslo 6. oktober: Hedmark 20. oktober: Rogaland 3. november: Troms

17. november: Sogn og Fjordane Brosjyrer og plakater om straffegjennom - føring med elektronisk kontroll kan fås ved henvendelse til KSF.

°

EK-teamet i Vestfold, fra venstre Kay Sudland, Nina Berger, Heidi Bull-Dahl, Ingvar Kjørum, Ida Kristine Lerstad, Ane Kathrine Molholdt, Per Christian Solberg, Helle Merkesvik, Agron Tahiri, Inger Stensnes.

Statssekretær Terje Moland Pedersen representerte politisk ledelse under begivenheten.

(11)

KRIMINALOMSORGEN BISTÅR

s.11

Golf

Einar Øverland, Skien fengsel vant herreklassen i NM i golf som ble arrangert 11. september på Tjøme golfklubbs anlegg.

Grethe Støver, Ila fengsel vant dameklassen.

Fotball

Ringerike fengsel vant herreklassen i NM i fotball som ble arrangert i Skien. Laget slo Åna i finalen.

Ila fengsel hadde beste damelag. De slo Bredtveit 9-2.

43 lag deltok i et stort og vellykket arrangement.

Idrett for ansatte Nye fengselsplasser i 2008

I 2008 skal det opprettes totalt 87 nye fengselsplasser:

Ravneberget fengsel har allerede åpnet 9 nye plasser.

I løpet av høsten åpner 11 plasser ved Ila fengsel, forvarings - anstalt, 7 plasser ved Vestoppland fengsel, 7 plasser ved Vik fengsel (fra 01.12.), ny overgangsbolig med 15 plasser i Kristiansand (fra 01.12.), 20 plasser ved Evjemoen (fra 19.12.) og 18 plasser i Fauske (9 åpnet i juni, de resterende 9 fra 02.12.).

- Vi fulgte Utenriksdepartementets råd om å reise ut fra Georgia, forteller fengselsleder Lisbeth Sollied, Vadsø fengsel. Hun og Marie Røise, nestleder ved Hedmark og Oppland friomsorgskontor, stikker som snarest innom redaktørens kontor. De har vært på samling med de andre i Styrkebrønnen og rekker noen ord før de drar opp til Gardermoen flyplass og returen til oppgavene og menneskene som venter i Georgia.

De synes begge det var vondt å forlate de lokale ansatte og ser veldig frem til å komme tilbake. I Tiblisi i Georgia hadde Norlag seks personer, to nye ventes. Marie hadde reist hjem fra Georgia dagen i forveien, men Lisbeth forteller om en lang reise hvor både den asserbadsjanske ambassaden i Tiblisi og den norske ambassaden i Baku bisto for å få dem trygt ut av landet. Avstandene er store, hun forteller blant annet om en kjøretur på cirka 12 timer. De ventet i ca en uke i Baku før de kunne reise videre til Norge.

Aktuelt for kriminalomsorgen har hatt flere artikler om etatens ansatte som er en del av Styrkebrønnen. Felles for dem har vært et stort engasjement over å kunne bistå i denne beredskapsgruppen for internasjonal sivil krisehåndtering og reformbistand innen justissektoren. Og alle har samtidig med det meningsfulle arbeidet de utfører, vært veldig fascinert av landet og kulturen de har møtt.

Her er det nok å minne om Arne Nilsen, nå fengselsleder på Bastøy, og hans artikkel:

”Georgia on my mind”.

Bakgrunn

Justisdepartementet opprettet i 2004 beredskapsgruppen Styrkebrønnen. Representanter fra gruppen sendes ut i internasjonale sivile

krisehåndteringsoppdrag for internasjonale organisasjoner som FN, EU eller OSSE, eller sendes ut i henhold til bilaterale avtaler.

Gruppens medlemmer blir tatt ut for to år.

Styrkebrønnen består nå av 85 personer. Det er dommere, statsadvokater, krigsadvokater, advokater, politijurister og kriminalomsorgs- personell.

Oppdragene kan bestå av:

• rådgivning og bistand til utvikling av uavhengige domstoler,

• bistand til organisasjonsbygging som ledd i utvikling av rettstat og demokrati

• rådgivning og bistand til opplæring i internasjonale menneskerettigheter

• rådgivning for bruk av internasjonale

menneskerettsinstrumenter på alle nivåer i rettskjeden

• deltakelse - under bestemte forutsetninger - i utøvende dommervirksomhet Styrkebrønnen har pr. i dag oppdrag i Afghanistan, Bosnia, Georgia og Moldova.

Beredskapsordningen er administrert og koordinert fra Justisdepartementet.

Oppdragene finansieres av UD. Oppdragenes lengde kan variere fra ca 6 måneder og oppover. Deltakere vil vanligvis bli sendt ut i team som del av et større program.

Oppdragene vil være av typen ”Non Family Mission”. Dette innebærer at det ikke er lagt til rette for å medbringe familie til operasjons- området.

°

Styrkebrønnen - Å være i Georgia når uroligheter oppstår

Marie Røise og Lisbeth Sollied

(12)

UTENLANDSKE INNSATTE

Ved å legge forvaltningen av fengslene til en profesjonell statlig eiendomsforvalter som Statsbygg, kan kriminalomsorgen konsentrere seg om det som er etatens hovedoppgave, å gjennomføre straff på en god måte.

Totalt omfatter omleggingen 35 fengsler med 478 bygninger og et samlet bruttoareal på om lag 313 000 m2. I tilknytning til over - føringen har Multiconsult på oppdrag fra Statsbygg utarbeidet en rapport som vurderer vedlikeholdsetterslepet på fengselseiendommene. Rapporten viser at tilstanden på byggene varierer, men samlet er det beregnet et teknisk oppgraderingsbehov på 3, 21 milliarder kroner. Det vil bli foretatt en grundig gjennomgang av tilstanden på de byggene som kommer dårligst ut i rapporten i løpet av høsten.

I budsjettet for 2009 foreslår Regjeringen å øke kriminalomsorgens budsjett med 78 mill.

kroner til økt vedlikeholdsinnsats i fengslene.

I tillegg foreslås kriminalomsorgens budsjett økt med 308,9 mill. kroner til dekning av kapitalelementet i husleien.

Kriminalomsorgen har etablert et prosjekt med tre arbeidsgrupper som skal følge opp arbeidet med omstillingen. Oppgavene omfatter bl.a. avklaring av hvilke tilsatte som skal overføres til Statsbygg, utarbeidelse av en oppgraderings-/vedlikeholdsplan for fengslene og utarbeidelse av husleieavtaler for fengslene som skal overføres.

°

Regjeringen har besluttet å innlemme fengslene, som i dag eies av Justisdepartementet, inn i den statlige husleieordningen under Statsbygg i 2009. Omleggingen inngår i arbeidet med å profesjonalisere eiendomsforvaltningen og legge til rette for et verdibevarende vedlikehold av statens eiendomsmasse.

Av rådgiver Hans Krogh Harestad, KSF Arbeidet med soningsoverføring er viktig av flere grunner:

- det bidrar til å redusere soningskøen - det er positivt for domfeltes rehabilitering

å sone straffen i det landet han skal bo etter løslatelse

- det har en viss preventiv effekt overfor kriminelle fra andre land som kommer til Norge for å begå kriminelle handlinger KSF har etablert en gruppe som skal bidra til effektivitet og økt tempo i arbeidet med over- føringssakene. Gruppen består av representanter for regionene, enkelte anstalter, KITT, UDI, politiet og KSF.

KSF har også utarbeidet en ny liste over alle utenlandske innsatte som kan være aktuelle for overføring. Listen er sendt til regionene.

Den gir en god oversikt over hvor i systemet de enkelte sakene befinner seg, og vi håper at

denne listen blir brukt som et arbeidsverktøy og at den vil gjøre arbeidet med overføring enklere og raskere.

For at vi skal lykkes i arbeidet med sonings- overføring er det viktig at vi tar tak i sakene så tidlig om mulig, for det er en lang prosess frem til overføring kan gjennomføres.

Det første og viktigste leddet i kjeden er fengslene som får utlendinger inn til soning.

Fengslene bør allerede ved innsettelse finne ut om en utenlandsk statsborger er aktuell for overføring. Det er viktig å få avklart følgende forhold som er avgjørende for om det er grunnlag for overføring:

- er domfeltes hjemland tilsluttet overfø- ringskonvensjonen, eller foreligger det annet rettslig grunnlag for overføring?

- ønsker domfelte selv å overføres?

- er domfelte utvist? Hvis han ikke er utvist, men har en pågående utvisningssak, så bør vi be utlendingsmyndighetene om å

prioritere saken. Dersom det ikke er opprettet utvisningssak bør vi be politiet om å prioritere dette.

- har domfelte lang nok gjenstående soningstid? Domfelte bør ikke ha mindre enn syv måneder igjen til 2/3 tid når saken oversendes Justisdepartementet.

For øvrig er det viktig å huske følgende formaliteter i saksforberedelsen:

- legg alltid ved hele dommen; ikke utskrift fra rettsboken eller annet

- dersom dommen finnes på engelsk eller domfeltes språk; legg ved denne - husk det endelige utvisningsvedtaket;

enten fra UDI eller UNE

- domfeltes syn på overføringen skal alltid være med; både når han samtykker og når han motsetter seg overføring. En slik erklæring må være undertegnet av domfelte. Det kan være lurt å utarbeide en standardtekst på engelsk for henholdsvis samtykke og motsettelse av overføring, slik at domfelte bare trenger å krysse av for det alternativet som gir uttrykk for hans syn og undertegne.

°

Soningsoverføring er et høyt prioritert politisk område og det er derfor viktig at kriminalom- sorgen følger godt opp denne prioriteringen i tiden fremover.

Overføring av utenlandske innsatte til fortsatt soning i hjemlandet

Fengslene legges inn i den statlige husleieordningen som forvaltes av Statsbygg

Nytt rustiltak ved Bredtveit fengsel

På Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt, Bredtveitveien avdeling, etableres i høst, i et samarbeid mellom Kriminalomsorgen region øst, Helsedirek- toratet og Tyrilistiftelsen, landets første Stifinnerprosjekt for kvinnelige innsatte.

Prosjektperioden settes til to år, men tilbudet blir permanent dersom prosjektet blir vellykket. Stifinner´n vil få en kapasitet på 10 innsatte. Det medfører fem nye og omgjøring av fem ordinære soningsplasser ved Bredtveitveien avdeling. Kostnadene på 1,6 millioner til oppstart i 2008 dekkes av Helse- og omsorgsdepartementet og Kriminalom- sorgens sentrale forvaltning.

Stifinner´n for menn ble etablert som et samarbeidsprosjekt mellom Oslo fengsel og Tyrilistiftelsen i 1992. Gjennom Stifinner´n får innsatte med rusproblemer i Oslo fengsel tilbud om å starte en endringsprosess. Dette har gitt gode resultater.

(13)

s.13

Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, KSF En lun høstkveld var det fullt hus og stor forventning oppe på Rosenhoff i Oslo der WayBack holder til. Deres fine hus er blitt et godt samlingssted med mange og varierte aktiviteter. Publikum benker seg i bakgården med kaffekrus og kake før den andre av tre fremvisninger av WayBackforestillingen.

Det er Grønland voksenopplæringssenter, ved lærer Elin Barth, som har flyttet teatervirksom- heten ut av Oslo fengsel. Hun skriver i sin hilsen til publikum blant annet:

- Overgangen fra fengsel til frihet er ikke lett.

Fellesskap i trygge omgivelser blir grunn - leggende viktig for den som skal finne nye spor med arbeid, utdannelse og sosialt nettverk.

Jeg vil benytte anledningen til å rose alle medlemmene i WayBack for den omsorg og solidaritet de viser hverandre. Faddernes arbeid er spesielt imponerende. Med stort pågangsmot vandrer de daglig inn i fengsler for å rekruttere nye medlemmer, - i lukkede anstalter der de selv har sittet. Fadderne vet så inderlig vel hva det betyr med følge på en permisjon eller annen praktisk hjelp og sosialt samvær etter endt soning.

Publikum og de opptredende kommer tett på

hverandre, bokstavelig talt på samme plan. Vi møter mye sangglede, musikalitet, poengfulle tekster, alvor og humor i den vel en times lange forestillingen. Mye av stoffet er skrevet av gruppen selv. Ikke uventet var Stortings-

meldingen et av temaene som ble behandlet.

Etterpå uttrykte de opptredende mye og ekte glede. - Jeg fikk skikkelig energi av kontakten med publikum, sa for eksempel en av dem etterpå.

°

I bakgår’n på WayBack

- et musikalsk lystspill -

Dramalærer Elin Barth, GVO, til venstre med to av de opptrende

Alkohol

Andelen som bruker alkohol ofte er tre til fire ganger høyere blant innsatte enn i befolkningen ellers. Samtidig skiller alkoholkon- sumet blant innsatte seg ut ved at det er dobbelt så mange som ikke drikker. Andelen som bruker narkotika er størst blant de som ikke drikker alkohol.

Narkotika

Om lag 70 prosent av de innsatte hadde brukt narkotika i tiden før innsettelsen.

Cannabis var mest utbredt, og deretter fulgte amfetamin, kokain og heroin. Nesten halvparten av de innsatte hadde det som må beskrives som et tungt misbruk før innsettelsen, og ca en fjerdedel var sprøytemisbru-

kere, fremhever Ødegård. Videre skriver han at om lag to tredjedeler av de innsatte hadde blitt tilbudt narkotika og halvparten hadde brukt narkotika noen gang mens de har sittet inne. Under denne soningen hadde ca. en tredjedel brukt narkotika i fengslet.

Kontroll vs behandling

– Med det betydelige narkotikamisbruket blant innsatte er fengslenes oppgave blitt mer krevende, skriver Ødegård. - Det bunner ikke minst i at narkotikamisbruk forstås både som sykdom og som kriminell atferd.

Fengslene skal påse at de innsatte ikke bruker narkotika samtidig som metadon og subutex deles ut til en del innsatte. Kloramid til å rengjøre sprøyter er gjort tilgjengelig, og i

enkelte anstalter er det også mulig bytte brukte sprøyter med nye sprøyter, samtidig som sprøyter skal og blir beslaglagt.

Omfanget av syke innsatte

Overfor syke mennesker bak murene er det gitt unntak og konsesjoner i forhold til regelverket for straffegjennomføring. – Det nye er antallet og omfanget av innsatte som kan komme i kategorien ”syk”. Hvis man legger til grunn at nær halvparten av de innsatte har et ”tungt” narkotikamisbruk og derfor et behandlingsbehov, og videre at en fjerdedel av de innsatte er injeksjonsmisbru- kere med et smittevernbehov, som skulle tilsi utdeling av sprøyter, kan unntaksbestem- melser bli en regel. I så fall står den moderne fengselsinstitusjonen overfor sin kanskje største utfordring noen gang, sier Ødegård.

°

Insattes problemer med alkohol og narkotika

SIRUS-forsker Einar Ødegård har publisert en artikkel i Nordisk alkohol- og narkotikatidsskrift om narkotikabruk blant innsatte. Undersøkelsen er basert på spørreskjema sendt til ca 2700 innsatte i norske fengsler i 2002.

(14)

INNSATTES BARN

Foto: fengselsførstebetjent Trond Jalland, Ringerike, tekst: Grethe R. Fodstad, KSF Besøkshuset er resultatet av bredt sam