En spesiell takk går til statsarkivarene Astrid Løvlien, Tone Håseth og Eirik Hachvaag Andersen for all hjelp, og for inspirerende diskusjoner under praksisperioden. Min veileder Tor Einar Fagerland var en verdifull støtte i prosessen frem mot ferdig oppgave og jeg takker for god veiledning jeg fikk, for all inspirasjon, for konstruktiv kritikk og for oppmuntrende ord.
Innledning
- Tema
- Bakgrunn for temavalg og avgrensing
- Problemstillinger
- Litteratur og metode
- Litteratur og kilder
- Metode
- Struktur
Denne oppgaven handler om spontane minnesteder som fenomen og hva som skjer med disse minnestedene etter at de har utspilt sin rolle i det offentlige rom. Fordi jeg har valgt et relativt bredt nedslagsfelt, påtar jeg meg denne oppgaven.
Spontane minnesteder
Diskursen
I det følgende vil jeg bruke ordet "minnested", da jeg også opplever at det inneholder mer og ikke er like ensidig fokusert som ordet "alter" osv. Hva man legger i ordet «spontan» avhenger i stor grad av om man bruker det i snever eller vid forstand.
Bakgrunn og forutsetninger
- Minner og historie
- Individualisering og sosial handling
En annen viktig betingelse for fremveksten av spontane minnesteder er den nye tendensen til å personliggjøre sorg. Margry & Sánchez-Carretero fremhever den mobiliserende og politiske funksjonen som den viktigste funksjonen til de spontane minnestedene.
Materialitet og symbolikk
Gjenstander som er plassert på spontane minnesteder kan beskrives som en fysisk og visuell legemliggjøring av offentlig sorg.90 Erika Doss parafraserer Ann Cvektovich når hun kaller det «et offentlig arkiv av følelser» og at det dermed kan beskrives som «depoter av følelser og følelser som er kodet av deres innhold1, men ikke bare gjennom deres produksjon». Det er derfor følelseslivet til disse objektene som gjør dem interessante ifølge Doss, og da ikke informasjonsverdien. Det typiske materialet du tar med deg er lett tilgjengelig da det selges i mange land og er en del av moderne massekultur: falske og ekte blomsterbuketter, utstoppede dyr, ballonger, kondolansekort, pyntegjenstander og figurer av ulike slag, flagg og lignende.94 At disse gjenstandene er lette å bære, kan også forklare noe av årsaken til at de ofte henter. Bortsett fra at de mest sentrale objektene i minnesamlingene er billige og lett tilgjengelige, appellerer de til oss på grunn av den symbolske og emosjonelle kraften vi tillegger den materielle kulturen.
Men hvor kortvarig den materielle kulturen som utgjør de spontane minnestedene er, er den viktig for oss gjennom måten den fungerer på for oss; gjennom å formidle, tillate og oppmuntre til sosial forløsning av sorg.102 Spontane minnesteder er også viktige for oss som. I mange tilfeller oppstår ulike typer vaktordninger, hvor frivillige tar på seg å sørge for at ingenting «upassende» blir lagt ned. Etter at det ble kjent at materialet fra minnestedene skulle tas vare på av Minnefondets arkiv, skjedde det tilsynelatende en dreining mot mer planlagte og bevisst utvalgte gaver.
Det at vi tar vare på det sier også noe om vårt ønske om at materialet ikke skal slutte å være verdifullt for oss etter at det har spilt sin rolle i det offentlige rom.
Fra minnested til minnemateriale
Spontane minnesteder i Oslo og Trondheim
Mediene bidro også i stor grad til at Oslo domkirke ble det nasjonale episenteret for minnearbeid etter terrorhandlinger. I forrige teoretiske kapittel så vi hvordan spontane minnesteder hovedsakelig preges av sin uoffisielle karakter. Vi kan si at det er fordi folk deltok fra begynnelsen og på grunn av variasjonen i materialet, men også på grunn av at ingen fra det offisielle Norge bestemte at folk skulle gå på gata og minnes slik.
Dette betyr ikke at minneprosesser ble gjennomført offentlig, men at offentlige personer var involvert. Det ble også etablert spontane minnesteder andre steder i byen enn i Oslo domkirke, for eksempel på Youngstorget, som er av stor symbolsk betydning for arbeiderbevegelsen, og utenfor barrikadene i Regjeringskvartalet. Dette kan ha sammenheng med at det ble arrangert en markering her dagen etter terrorangrepene.121 Den symbolske og åpne plasseringen i sentrum av byen kan også ha sagt mye om hvorfor torget ble det viktigste stedet.
Ellers ble området utenfor Folkets Hus og Cicignons plass viktige minnesteder på grunn av deres tilknytning til Arbeiderpartiet.
Riksarkivets initiativ til innsamling
- Arkivenes rolle i samfunnet
Hovedargumentet for bevaring var at materialet var en svært viktig del av samfunnets mentale helbredelsesprosess.124 Det ble presisert at det var særlig aktuelt for Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo å ta seg av de skriftlige minnesmerkene i domkirken. I mange tilfeller opplever kulturarvsinstitusjoner et forventningspress om at de skal ta vare på materialet, og dette opplevde forventningspresset utenfra, i kombinasjon med en intern oppfatning av materialet som verdifullt, gjør at det ofte er institusjonene selv som tar initiativet til innsamlingen. Grunntonen var positiv og Norli mener de klarte å formidle at det var en viktig jobb som ble gjort.137.
Folk kom opp og spurte hva vi gjorde og sa at det vi gjorde var bra. Mange kom bort og sa det var forferdelig at de var på ferie da det skjedde, de har dårlig samvittighet. Riksarkivet bestemte at alle som ville kunne overlevere materiale der, men det var også bra at det ble tatt vare på.
Men begravelsesfølget syntes det var bra at de var der og hilste rett i boks.174.
Formidling og fortolkning
Et minnemateriale på vent
Jeg tror mange her føler at minnegreiene har fått nok oppmerksomhet nå og at det ikke nytter å presse enda mer saft ut av sitronen. Dette materialet består i hovedsak av barnetegninger og har ikke et så mangefasettert uttrykk som 22. Skal jeg trekke én konklusjon av uttalelsene til Alsvik, Seim og Norli, bør det være at det er lite sannsynlig at vi i nær fremtid vil se et formidlingsprosjekt i regi av Riksarkivet med minnemateriale som tema.
Vi ser at denne retorikken nå har endret seg i retning av en større orientering mot de utfordringene som ligger i den videre håndteringen av stoffet og at folk er mindre villige til å takle disse utfordringene selv. Samtidig ser vi at det er åpent for andre å bruke materialet i ulike sammenhenger hvis de ønsker det, og foreløpig er det kanskje opp til andre å finne ut hvilke perspektiver dette materialet kan åpne og hvilken verdi materialet kan ha for Arkivverket i forhold til alternativ bruk. Skal du distribuere dette materialet, er det viktig, som Runhild Seim påpeker, at du ikke bare distribuerer det for å distribuere det, men gjør det av en grunn.
Avsnittet er skrevet ut fra det synspunkt at det er noe grunnleggende galt med det
Minnematerialets innhold og tematikk
Av dokumentene og gjenstandene som ble samlet inn på offentlige steder og utgjorde spontane minnesteder, kan man se at mye av materialet samsvarer med den materielle «malen» som vi har sett i eksempler fra andre land. De kan sees som en forlengelse av spontane markeringer gjennom initiativet til det første rosetoget, som ble arrangert i Oslo 25. Kanskje er det barnehilsener og barnetegninger som best fanger karakteren av spontane markeringer.
En viktig del av begrunnelsen for opprettelsen av spontane minnesteder er, som Kverndokk skriver, behovet for å «gjenopprette verdigrunnlaget som samfunnet er bygget på».214 Dette er en viktig del av den politiske og performative betydningen av de spontane minnestedene, spesielt i de tilfellene der de spontane minnestedene oppstår som følge av politisk motiverte terrorangrep i Norge, for eksempel det vi så i Norge. Gjennom de spontane markeringene setter deltakerne ord på hva som er bra med samfunnet vårt og hva som er verdt å kjempe for, men også hva vi må endre og. Gjennom de spontane minnesmerkene gjorde det norske folk en innsats for å ta tilbake noe av det som ble tatt fra oss den 22.
For mange kan de spontane minnestedene ha bidratt til prosessen med å bringe hverdagen tilbake, fordi minnestedene skapte viktige møteplasser for mennesker i sorg.
Autentisitet og kontekst
- Minnematerialets rolle i fremtidens arkiv
Jeg mener at det viktigste som ble gjort i forhold til denne utstillingen var at museet henvendte seg til publikum på et svært personlig plan og skapte et minnested hvor de ikke påtok seg noen form for autoritet i forhold til materialet og dets tolkning. De gjør fortiden til noe konkret for oss, slik at det ikke bare er abstrakte ideer om noe som har gått forbi. Her valgte man å bevare mest mulig av materialet da det ble funnet.234 Det skitne inntrykket er en viktig del av konteksten, spesielt når man legger til opplysningene om at det regnet mye i store deler av landet etter 22.
I Norge ser det også ut til at det er historisk avstand som teller, noe som kan være tilfelle. For eksempel mente Riksarkivet at det var for tidlig å kontakte pårørende og kreve at de allerede har en mening om hvordan materialet skal fordeles.239 Tidens nærhet gjør det også slik. Mye av sorgarbeidet ble på mange måter styrt fra Oslo, ved at det var her de største minnestedene ble opprettet og at Riksarkivaren har høyeste myndighet over alt minnemateriale.
En viktig utfordring er at det er mer vanlig å komme til arkivet alene og de fleste føler at de må ha et konkret ærend for å komme dit.
Oppsummering
Media og kulturen for sosial deling har i stor grad bidratt til etableringen av slike normer. I det norske materialet ser vi også store forskjeller innenfor denne såkalte malen, noe som tyder på at det for mange er viktig å engasjere seg i noe personlig og ikke bare gå med strømmen. Det vi kan si foreløpig er at det er hensynet til de som står oss nær som mest vil veie tyngre enn ethvert inngrep i den konteksten han nå befinner seg i.
Det svenske arkivets hjemmeside: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av- arkiv/Nettutstilinger/20-aar-siden-kong-Olavs-doed Lastet ned 09.05.13. Den svenske arkivhjemmesiden: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om- Digitalarkivet/Om-kjeldene/Minnematerialet-22-7 Lastet ned 09.05.13. Riksarkivets hjemmeside: http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivbevaring/Arkivmateriale- knutt-til-22.-juli/Minnemateriale Lastet ned 17.04.13.
Det svenske arkivets hjemmeside: http://arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiv/Introduksjon/Om-vaare-arkiv Lastet ned 26.04.13.
