Dette vil nødvendigvis påvirke både skaping og formidling av kunst og kultur blant barn og unge. For Kulturrådet er det viktig å stimulere til refleksjon over hva som skjer i møtet mellom barn og kunst.
ER KUNST FOR BØRN?
Det er dette grunnleggende spørsmålet som også driver den autoritative formidlingen av kunst og kultur. Det er et stort behov for å styrke forskning og kompetanse innen barnekultur og formidling av kunst og kultur for barn.
KUNSTNERE OM BARN OG KUNST
HVA SKAL DE MINSTE BARNA MED KUNST?
Å prøve ut grensene Barna sitter svært ofte stille under fore- stillinger. Men noen av barna er helt tydelig klare for å ta mer
Det var som om de testet grensene for hvor de kunne og ikke kunne stå. Kunstnerne har kanskje ikke alltid vært klar over hva de kommuniserte med sine signaler og hva som kunne tolkes som en insider, men når barn bare venter på muligheten til å delta, fungerer de små signalene som en åpning. En to år gammel gutt smilte forventningsfullt, og hver gang en ball trillet mot ham, beveget han seg nærmere og nærmere scenekanten til han var godt innenfor armen til utøveren.
Krysser grensen Det hender at barn, med eller uten invitasjon, går over scenekanten og til siden av utøveren og gir dem.
Å krysse grensen Det hender at barn, med eller uten invita- sjon, går over scenekanten og over på utøversiden og at de
Poenget er altså at gode kunstopplevelser for små barn er avhengig av at voksne omsorgspersoner tar seg av funksjonene deres. Når man underviser i kunst til små barn, er en viktig del av å undervise kunstnere hvordan de møter barna. For å kommunisere godt med små barn er det ikke nok å lære noen teknikker og bruke dem i samspill.
I alle forestillingene og utstillingene er det noe å lære av, og som illustrerer noen av mulighetene som finnes når det gjelder å formidle kunst til små barn. Prosjektene utfordret i stor grad holdninger til små barn og kunstopplevelser, både når det gjelder innhold og form. Kunstneren begrunner valget sitt med at man må tenke annerledes når man lager kunst for små barn.
TEATEROPPLEVELSER FOR BARN
Jeg lager barneforestillinger gjennom avslutningsprosessen i øvingsrommet og spiller for barn og holder direkte kontakt med barn som publikum. Det er også veldig viktig når man spiller for barn at man har gått gjennom en bevisstgjøringsprosess rundt formidling av kunst til barn, slik at laget har en felles plattform for den type teater man ønsker å lage spesielt for yngre publikum. I løpet av prøveperioden hadde vi flere prosjekter der vi brukte barns tilstedeværelse under opprettingen av en forestilling.
Han er engstelig og redd fordi han ikke tør å bestemme seg, selv om det er det som forventes av en konge. Når vi spiller for små barn, er det dette formatet som ligger mitt hjerte nærmest. Temperaturen er høy, showet slippes, vi vet at vi har oppnådd det vi har å gi fordi vi har fått alt tilbake fra publikum.
20 MINUTTER OM BARN OG KUNST
Men jeg må ikke si det, for små mennesker ble avskaffet med opplysningstiden – og da romantikken kom, ble barnet et vesen i seg selv. Og barna aksepterer kunsten som personlighetsuttrykket at det er på deres egne premisser og ut fra deres egen forståelse. Det er også fint med aktiviteter og workshops og skrivekurs rundt kunstopplevelsen, dette gjør at opplevelsen kan brukes til å stimulere barnets egne krefter og tanker.
Det er også noe med den alternative opplevelsen av verden, den alternative måten å tenke på, det alternative synet. Barn og voksne leser hver sin historie, for det er plass til begge. Derfor er det viktig for meg – og teksten – at den har nok nivåer og etasjer til å engasjere ulike lesere og ulike aldre.
KULTURPOLITISKE PERSPEKTIVER
KULTURPOLITIKK, BORN OG KUNST – UTFORDRINGAR
Derfor er det vesentlig at også barn og unge får mulighet til å møte god kunst i tidlig alder. Museet har gjennom en rekke formidlingsprosjekter tilegnet seg solid kompetanse innen spredning av kunst til barn og unge. I Museet for samtidskunst vil de få presentert et eksempel på et kunstverk som har tiltrukket seg mange barn og unge.
Selv om mange kunstnere er eminente formidlere, er det behov for bedre kunnskap om kommunikasjon for barn og unge i kultursektoren generelt. For det er i samspill mellom barnelegen og kunsteksperten at god kunstformidling for barn og unge kan oppstå. Det er derfor viktig å gi barn og unge kompetanse og ballast til å vurdere hva de ønsker å bli påvirket av.
TRADISJONENE TRO? OM NYE FORMIDLINGSORDNINGER
Det er lite som tyder på at vi er i en situasjon der disse institusjonene overlever seg selv. Jeg finner grunn til å understreke dette fordi faget barn og kunst forklares så entydig som 'det gode', som stedet hvor gode ting som toleranse og kompetanse må finne grobunn og realiseres. Det gjør at vi kan miste barnet noe underveis, men det er etter min mening nødvendig.
Det er rimelig å påstå at vi er midt i en ny og betydelig vending i norsk kulturpolitikk, en regional vending. Det er naturlig å se på etableringen av Kulturelle skolesekker som et nytt forsøk på å realisere ambisjoner i kulturpolitikken. Det er en modell som for å lykkes krever en aktiv og kompetent kommunal kulturforvaltning.
DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN
ET HUMANISTISK PROSJEKT?
Helt siden de første møtene ble holdt om Den kulturelle skolesekken (DKS) kort tid etter at den ble lansert, har jeg hatt følelsen – og derfor båret på en bekymring – at begrunnelsen kanskje ikke var så klar. Når vi ser hvor lite samarbeid det har vært fra starten av, kan vi – og da mener vi alle oss som har et visst ansvar i norsk skole og norsk kulturliv – ikke bare lukke øynene og late som om alt er som det skal, og være veldig fornøyd så lenge vi får nok penger og fordele pengene slik at alle får litt og derfor holde kjeft. Det virker som det er et slags mantra som kunstmiljøet trekker på når det føles misforstått.
Det er ingen tvil om at noe av det viktigste i et menneskes utvikling, fra tidlig alder og gjennom livet, er å ha et bevisst forhold til de mange signalene som omgir oss. Det er én forutsetning som på en måte må omslutte alle disse andre forutsetningene – en forutsetning som jeg knapt har vært inne på allerede: at alle som er aktører i læringsrommet har en rimelig klar og felles forståelse av rollen og stedet til kunst på skolen. Det er på læringsarenaen – det store læringsrommet innenfor de doble dørene – at vi som fagfolk må bruke alle verktøyene vi som tenkende, kreative og handlende mennesker har utviklet gjennom generasjoner for å bygge et humanistisk samfunn – også, ja ikke minst, kunsten. .
SKOLENS BLIKK
Den estetiske dimensjonen i læreplanene for fag gjør at det legges vekt på skapende aktiviteter og refleksjon, opplevelser og uttrykk og en bevisst holdning til kunst og estetikk. Hun ser på frifeltet og det lokale nivået – kommunen – som tross alt er skoleeier for barneskolen og kulturskolen og «mange, mange flere som sentrale i arbeidet med Den Kulturelle Skoletaske». Hun bruker uttrykk som skal være gnistrende tydelige. Men vi har en stor utfordring, som jeg må sette ord på: Visjonen og målene for Den kulturelle skolesekken er gode, slik Broen og Den Blå Hest har lagt frem gjennom stortingsmeldinger og utviklingsplanen.
Den kulturelle skolesekken skal ikke forstås som en tipssekk som kun skal forvaltes av kultursektoren. Det må ikke skje at ulike aktører og institusjoner i kultursektoren utvikler innholdet til Den kulturelle skolesekken selv og deretter tilbyr skoleabonnement og omvisninger, som de må betale over eget budsjett. På denne måten vil DKSmidler kunne styrke den kompetansen vi allerede har i skolen og tilføre kvalitet på kunst og kultur, slik det står i læreplanen, noe skolen og kommunen vanligvis ikke har mulighet til. budsjett.
KUNSTLIVETS BLIKK 19
Det er i dette perspektivet den kulturelle skolesekken kan spille en viktig rolle, for i Norge skaper vi som regel passive tilskuere eller lyttere ved å organisere barnas møte med kunst. Historisk sett ble Den kulturelle skolesekken lansert av tidligere kultursjef i Sandefjord (nå fylkeskultursjef) Vidar Thorbjørnsen, som en idé og visjon knyttet til ønsket om å utvikle Sandefjord til en kulturby. Etter en relativt forsiktig bevilgning over statsbudsjettet i 2001, vedtok Stortinget i 2001 at en del av tipspengene skulle øremerkes Den kulturelle skolesekken.
Dersom tilskuddene til Den kulturelle skolesekken brukes til å skape en sterkere sammenheng mellom skolen og lokal kunst. og kulturliv, vil det være mulig å mobilisere en rekke allerede eksisterende ressurser – både menneskelige og økonomiske – til arbeid med kunst i skolen. I tillegg kan f.eks. i Sandefjord kom tidligere fordrevne kunstnere tilbake til byen da kulturvesken brakte mer aktivitet.). Resultatene av den kulturelle skolesekken vil avhenge av i hvilken grad vi kan tenke nytt organisatorisk og innholdsmessig.
SAMARBEID MELLOM ULIKE PROFESJONER
Den kulturelle skolesekkens vektlegging av at barn og unge møter profesjonelle kunstnere kan forstås som en større vektlegging av det utdannede publikum, og under forutsetning av at dette er med på å skape et bedre felles fundament for samfunn og nasjon. Vektleggingen av «ekte» kunst, og at barn og unge skal møte «ekte» kunstnere i skolen, er basert på argumentasjonen om kunstens ekstraordinære bidrag til utdanning. I følge læreplanene skal lærere og førskolelærere ta utgangspunkt i barn og unge når de legger til rette for lek, læring og andre tiltenkte opplevelser.
Kunstnere og kunstinstitusjoner ønsker ofte at barn og unge skal komme til dem for å oppleve kunst i «riktige» sammenhenger, mens de med kompetanse på barn og unge ønsker å mene at kunstmøter skal skje der den er målgruppe. Dagliglivet. Skolens kultursekk gir grunn til optimisme, særlig fordi den skaper rom for nye måter å tenke på barn og unges kunstneriske møter og dermed kan bidra til nye samarbeidsformer og ny kunnskap. Dette krever noen nøytrale arenaer hvor profesjonene sammen kan utvikle ny kunnskap, både om kunst som en kreativ prosess, for barn og unge, og om kunstens rolle i samfunnet.
OM FORFATTERNE
BETH JUNCKER
IVAR SELMER-OLSEN
ELLEN OS OG LEIF HERNES
ANNE MARIT SÆTER
GRO DAHLE
VALGERD SVARSTAD HAUGLAND
ELLEN ASLAKSEN
STEIN OLAV HENRICHSEN
EINAR SOLBU
ARNHILD HEGTUN
JORUNN SPORD BORGEN
PROGRAM
Hvem er det egentlig barnet opplever og i hvilken grad deltar barn i møtet med kunst.
