Det er en tendens til at barn oftere deltar i organiserte aktiviteter i 2013/14 enn i 2005, men de som er aktive i organiserte aktiviteter tilbringer også mye tid med venner. Et flertall av barna deltar i organiserte fritidsaktiviteter, spesielt idrett, som også økte i perioden, fra 77 prosent i 2005 til 83 prosent i 2013/14.
Foreldrene ble rekruttert fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14
Om intervjuobjektet eller husstanden eier eller har en hytte eller fritidsbolig, hvor den ligger og hvor ofte den har vært brukt de siste 12 månedene. Spørreskjemaet som ble brukt i 2013/14 er svært likt det i de tidligere nasjonale undersøkelsene om reisevaner.
Barns reiser og aktiviteter
Når det gjaldt spørsmålene om lek og fritidsaktiviteter, ble barnet oppfordret til å hjelpe til med å fylle ut spørreskjemaet.
Rekruttering, svarprosent og sammensetning av utvalget
Av de 7 875 foreldrene som ble spurt om å delta i barneundersøkelsen, svarte 57 prosent ja. Selv etter purringer ble det ikke sendt inn mer enn 33 prosent av disse svarene.
Boligtype
Vi skal også se nærmere på hvordan trafikkforholdene er, hvilke begrensninger de legger på barnas aktiviteter og hvilke forbud eller pålegg foreldre gir barna sine.
Kjennetegn ved trafikksituasjonen og utfoldelsesmuligheter i nabolaget
Restriksjoner og begrensninger på lek og ferdsel
Trafikkforbud foreldre har gitt barna sine etter bosted, familieinntekt, foreldres utdanning og barnets karakter. Antall trafikkforbud foreldre har gitt barna sine etter bosted, familieinntekt, foreldres utdanning og barnets karakter.
Skoleveiens lengde
Se i dette kapittelet nærmere på kjøreavstanden mellom hjem og skole, samt trafikkforholdene langs skoleveien og trafikkmiljøet rundt skolen.
Trafikkforholdene langs skoleveien
I denne undersøkelsen spør vi derfor foreldre hvor mange og hvilke typer kryssing det er på skoleveien. I kryss uten trafikklys I kryss med lyskryss Utenfor kryss med lyskryss Utenfor kryss uten lyskryss Gangbru/tunnel Andre kryss uten avlastning.
Trafikkmiljøet rundt skolen
En fjerdedel av barna (av de som svarte på spørsmålet) har ingen overgangsplasser, figur 4.5. Det er en tendens til at de med lavest husholdningsinntekt også har noe mer krevende skoler. Foreldre ble spurt om det var trafikale problemer ved skolen i forbindelse med avlevering/henting av barn med bil.
Det kan også være at biltrafikk er et problem for barn som sykler og at det er vanskelig å sette av barn på skolen. Det er en tendens til at andelen som møter slike problemer har økt noe over perioden. De som bor i mindre byer opplever slike problemer sjeldnere enn innbyggere i andre områder, tabell 4.6.
Kanskje har dette sammenheng med at bilbruken er størst på disse reiselengdene (jf. kapittel 5).
Trafikkmessige forhold som gjør skoleveien usikker
Trafikkopplæring
De aller fleste har lært seg å gå og krysse veien og å bruke refleks. I Norge økte reiser med ledsagende barn med om lag en tredjedel mellom 1992 og 2013/14, hvorav de aller fleste er med bil (Hjorthol et al. 2014). Økt bilbruk blant barn er også med på å gjøre dem mindre selvstendige (Fotel og Thomsen 2004).
Noen hevder også at barn som blir kjørt til de fleste aktiviteter ikke blir kjent med nabolaget (Preiss 1989). En gjennomgang av litteraturen viste at gange og sykling utviklet barnas motoriske ferdigheter, førte til mer fysisk aktivitet, hadde en positiv effekt på kognitiv utvikling og bidro til å øke evnen til å finne ting (Brown et al. 2008). Tidligere studier har vist at barns alder og avstand til skolen har betydning for hvilken reiseform som velges (Fyhri og Hjorthol 2006, Pooley et al 2005).
I dette kapittelet skal vi se nærmere på skoleveien og sjekke hvilke faktorer som er viktige ved valg av måten elevene reiser på.
Reisemåte til skolen
Aktiv skoleskyss i form av sykling og gange kan bidra til generell fysisk aktivitet og bedre helse (Andersen et al 2011, Faulkner et al 2009, Shepard 2008). Longitudinelle undersøkelser i Storbritannia viser at bilbruk blant barn øker mer enn i resten av befolkningen (Mackett 2002). Den største forskjellen mellom resultatene i figur 5.2 og figur 5.1 (hva pleier du å stille spørsmål ved) er at andelen som kjører bil er høyere på siste skoletur.
Du kan gi et mer "sosialt akseptabelt" svar når du snakker om generelle vaner enn hva du gjør når du rapporterer for en bestemt dag. Det anses ofte som bedre eller mer «riktig» å sende barn til skolen til fots eller på sykkel.
Reisemåte etter reiselengde og bosted
Reisemåte i ulike aldersgrupper
Reisemåte etter kjennetegn ved foreldrene
Går og sykler i følge
De eldre barna går og sykler oftere sammen med andre barn og jenter går også oftere med andre barn enn gutter, som oftere går eller sykler alene. Foreldrene til barna som ble fulgt til skolen av foreldre/andre voksne til fots eller på sykkel ble spurt om årsaken til dette. For det andre at foreldrene hadde til hensikt å lære barnet å klare seg selv på skolen.
Lær barnet å ta vare på seg selv på skoleveien 31 Trafikken er for farlig til at barnet kan gå eller sykle alene 26.
Skoleskyss
Grunner til at barnet kjøres med bil
I dette kapittelet ser vi nærmere på omfanget av utelek og aktiviteter, om omfanget varierer med alderen, hvor slike aktiviteter foregår, og hva som kan hindre/fremme lek og fysisk aktivitet hos barn (f.eks. betydningen av trafikkforhold og foreldrenes ressurser). Fokus er på lek og aktiviteter utenfor skoletid/SFO/aktivitetsskole (AKS) uten at voksne er til stede.
Omfang og kjennetegn
Andelen barn som leker/oppholder seg utendørs uten tilsyn varierer med både kjønn og alder. Andel barn som oppgir at de leker/oppholder seg utenom skoletiden uten voksne/AKS. Hvor et barn leker utenom skoletiden/holder seg ute uten tilsyn/AKS varierer også avhengig av hvor i landet barnet bor.
Oslo skiller seg ut med lavest andel som sier at de leker utenom skoletiden/oppholder seg ute uten voksne/AKS «hver dag», se figur 6.3. Det er små forskjeller mellom andre steder i landet i hvor ofte barn oppgir at de leker/oppholder seg ute. Hvor ofte sier barn at de leker/oppholder seg utenom skoletid/AKS uten at voksne følger med, etter type hjem.
Hvor ofte sier barn at de leker/oppholder seg utendørs utenom skoletid/AKS etter hvordan foreldre vurderer barnets utviklingsmuligheter i forhold til trafikksituasjonen i nabolaget.
Begrensninger på barns aktiviteter utendørs
Andel foreldre som mener trafikk setter begrensninger for hvor mye barnet kan være ute og leke etter deres vurdering av barnets utviklingsmuligheter og trafikkmiljøet i nabolaget. Nok en gang ser vi at det er flere foreldre som vurderer barnas utviklingsmuligheter som «dårlige» og «ikke veldig gode» som mener trafikken legger begrensninger på hvor mye barna kan være ute og leke enn blant foreldre som vurderer barnas utviklingsmuligheter som «gode» og «svært gode». I områder hvor det er lite eller mye gjennomgangstrafikk rundt boligen, er det også flere foreldre som opplever at trafikken legger begrensninger på hvor mye barnet kan leke enn i andre typer trafikkmiljøer rundt hjemmet.
En stor andel av foreldrene sier at trafikken begrenser barnas uteaktiviteter, eller at barna leker/oppholder seg ute i mindre grad uten voksne utenom AKS/skoletid. Andel barn som sier de leker ute hver dag, etter om foreldre opplever trafikk som en begrensning. Forskjellene er imidlertid ikke store (åtte prosentpoeng), noe som kan bety at noen barn leker ute, selv om foreldre opplever trafikksituasjonen i
At foreldre ser at trafikken begrenser hvor barnet leker har imidlertid ingen vesentlig betydning for hvor ofte barn leker/oppholder seg ute.
Forbud på grunn av trafikken
Tabellen viser at spesielt de som er utestengt alene spiller/oppholder seg ute hver dag i mindre grad enn de som ikke har fått utestengelse (17 mot 40 prosent). Det er ingen vesentlige forskjeller mellom de som har fått forbud mot å kjøre eller ikke sykle i enkelte gater og de som har fått forbud mot å krysse bestemte gater. Det undersøkes også om det er sammenheng mellom deltakelse i ulike organiserte aktiviteter og avstand til aktivitetene.
Det er ingen vesentlig endring i frekvensen av deltakelse i kor/band/musikalske aktiviteter eller i frekvensen av deltakelse i fritidsklubber blant barn som deltar i slike aktiviteter. Nedenfor har vi undersøkt om det er en sammenheng mellom deltakelse i ulike fritidsaktiviteter og i hvilken grad folk leker/oppholder seg ute uten voksne. Hvor langt unna bestevenner påvirker også hvor ofte et barn besøker andre barn.
Det er litt flere jenter enn gutter som oppgir at de går i butikken (49 mot 40 prosent).
Den samlede transportaktiviteten
Det er også strukturelle forhold som bopreg og trafikkforhold, familietransportkilder, foreldrenes holdninger og reisemønster som vil ha betydning for utviklingen av barns reisemønster. Det som kjennetegner de med lav skår er at de er under 9 år, bor i små byer og spredtbygde strøk, bor i områder med mangelfull trafikk og i familier med flere biler. Dermed ser vi at tilgang til husholdningsbil har sin egen effekt på barns sykling og gange, selv når man kontrollerer for andre viktige variabler som trafikkforhold i nabolaget, barnets alder, bosted og årstid.
Barns fritidsliv9
Jo oftere du deltar i ulike musikalske aktiviteter i løpet av en uke, jo mindre leker/oppholder du deg utendørs uten tilsyn av voksne. I det følgende undersøkes i hvilken grad det er en sammenheng mellom hvor ofte barn deltar i organiserte aktiviteter generelt i løpet av en uke og hvor ofte de besøker venner utenom skoletiden i løpet av en uke. 3 Her har vi oppsummert hvor ofte barn deltar i de ulike organiserte aktivitetene det spørres om.
Når det gjelder graden av sosialisering med venner, er det klart at jo mer organiserte aktiviteter man deltar i, jo oftere besøker man venner og. Og dessuten er de som leker/blir uten tilsyn utenfor skolen oftere sammen med venner. Videre viser studien at det er en nær sammenheng mellom hvor ofte man deltar i ulike organiserte aktiviteter og hvor ofte man besøker venner etter skoletid.
Andel barn som sier de leker/være ute uten voksne/AKS «hver dag», etter kjønn og alder, i 2005. Andel barn som sier de leker utenfor skolen/være ute uten voksne/AKS «hver dag», etter kjønn og alder, i 2013/14. Hvor ofte leker/oppholder du deg ute etter skoletid/SFO uten følge av voksne?
