Vi finner at 36 prosent sier de er engasjert i politikk, 72 prosent sier de er veldig interessert i sosiale spørsmål, og 44 prosent mener UFT har gjort dem mer samfunnskritiske. Når det gjelder opplæring i å samarbeide gjennom demokratiske kanaler, er resultatet positivt: 43 prosent av UFT-medlemmene følte de lærte mye om demokratiske verdier, og 47 prosent mente de lærte mye om UFTs byråkrati og politiske regler. spillet. Gutter føler i større grad enn jenter at de har lært mer om både demokratiske verdier og spillereglene.
Innledning
Metode
Her fikk vi svar fra seks personer, og en av grunnene til at så få har svart kan være at de har flyttet hjemmefra. Når vi analyserer resultatene av undersøkelsen, antar vi at svarene til medlemmene i ungdomsprovinsrådet er relativt representative for holdningene til denne gruppen. Vi ønsker derfor kun å se på svarene fra representantene i fylkestinget som indikasjoner på hvordan fylkestinget opplever Ungdomskommunestyret.
Etablering og evaluering
Et Ungdommens fylkesting i Hedmark blir til
Det første fylket med egen rådgivende forsamling for barn og unge var Østfold, som etablerte eget i 1995, og deretter Sognog Fjordane. Arbeidet med å etablere Fylkesungdomsrådet i Hedmark ble inspirert og skapt basert på erfaringene fra Sogn-og Fjordane og Østfold, men også fra «Porsgrunnsmodellen». Ut fra intervjuene og dokumentene vi har fått tilgang til, ser det ut til at UFT i Hedmark ble brakt frem gjennom en spennende prosess der fylkesadministrasjon, fylkeskommune og ungdomsorganisasjoner deltok.
En evaluering blir til
Det alle partienes representanter imidlertid var enige om, er at UFT hadde et «dårlig år» året før. Når bydelsstyrets representanter får direkte spørsmål om UFT-ordningen bør legges ned, svarer 9 av 10 også nei. 3 er også uenige i at UFT fungerer dårligere enn før, 5 er verken enige eller uenige og kun 1 person er enig.
Resultater
Organisering
- Kostnader
- Vedtekter og endringer
- Ledelsens betydning
- Gruppeinndelingen
- Rekruttering, kjønn og alder
- Ungdommenes oppfatninger om organiseringen
I det siste budsjettet er det også planlagt 150.000 kroner til evaluering av UFT. Kartene vi har laget viser at AU har fungert bra de fleste år, men det har også vært noen år med problemer. I vedtektene til UFT står det at alle medlemmer av UFT skal delta i en av de fire faggruppene.
På bakgrunn av dette er det klart at UFT har et demokratisk problem og at det bør settes inn noen tiltak for å styrke valgprosessen. Nå er det ikke nødvendigvis slik at ungdomspartiene jobber aktivt for å få sine representanter inn i UFT, men det er greit å vite at 1 av 3 var medlem av en ungdomspolitisk organisasjon før de ble med i UFT. Nå er det obligatorisk at det i AU enten skal være et flertall av gutter eller jenter, men faktum er at etter AUah økte det fra sju til ni.
I tillegg til at det over tid er en skjev kjønnsbalanse i AU,16 er det også mangel på balanse på vår- og høstmøtene i UFT. Vi finner at det er en høyere andel jenter som er kritiske til gruppeinndelingen enn gutter, men heller ikke her er forskjellen signifikant. Det er en høyere prosentandel av vanlige UFT-medlemmer som mener at arbeidsmengden i UFT er/var for lav sammenlignet med AU-medlemmer (37 prosent mot 29).
Et annet spørsmål er om medlemmene i UFT opplever at UFT har nok møter.
Aktivitet, saker og medieprofil
- Sakskartet
- Medieprofil 1997-2005
UFT har alltid kjempet for at UFT-medlemmer ikke skal være fraværende når de er på UFT-møter eller gjør annet politisk arbeid. I tillegg til disse sakene kan det nevnes at UFT har utviklet en god nettside på Både arrangementene UFT har deltatt på og sakene UFT har møtt i media havner under blest-overskriften.
2005 var første gang lederen av UFT fikk taletid i fylkestinget, og det genererte en rekke meldinger om at UFT-lederen hadde imponert fylkeskommunen. Hamar Dagblad konkluderer i en lederartikkel med at UFT ved å diskutere ensretting har reist en viktig prinsipiell debatt om kjøpspress og mobbing blant ungdom. Kommentarene spenner fra kronikker/kommentarer der tidligere medlemmer krever at UFT endres, til politikere i bydelsstyret som diskuterer ordningen og eventuelt hvor forbedringspotensialet ligger.
Møtefravær versus skolefravær: Det største problemet for UFT var imidlertid mangel på deltakelse på vår- og høstmøter samt i gruppemøter. 1999: I april kommer oppmøte på UFTs arrangementer for første gang på tale, men da i forbindelse med at UFT-medlemmer går ut i Hamar-Arbeiderblad og sier at de må ha gyldig fravær. 2001: I forbindelse med høstmøtet meldte Østlendingen, Hamar-Arbeiderblad og Hamar Dagblad at UFT hadde problemer med lavt oppmøte under sin ledelse.
I undersøkelsen spurte vi nåværende og tidligere UFT- og fylkestingsrepresentanter om de syntes UFT var ofte i media.
UFTs formål om medbestemmelse og samfunnsengasjement
- Medbestemmelse
- Økt samfunnsengasjement
- Trening i demokratiske kanaler
Angående påstanden – UFT gir viktige og konstruktive innspill til bydelsrådet – sier 7 seg enige og 3 er i kategorien «verken eller». Et overveldende flertall på 72 prosent er enige i utsagnet, mens bare 7 prosent sier de ikke er interessert i sosiale spørsmål. 47 prosent er uenige i at de har lært lite om politiske regler i UFT, mens 31 prosent er enige i utsagnet.
Dette kan tolkes dithen at UFT-medlemmer mener de har lært mye om hvordan politikk og byråkrati fungerer. 56 prosent av AU-medlemmene er uenige i at de har lært lite, mens 40 prosent av de vanlige medlemmene sier de har lært lite. Av spesiell interesse mener gutter i mye større grad enn jenter at de har lært mye om de politiske og byråkratiske spillereglene (60 prosent mot 40).
43 prosent er enige i at de har lært mye om demokratiske verdier, mens 24 prosent mener de har lært mindre om demokratiske verdier. Totalt sier 24 prosent at de har lært mye om demokratiske verdier samt byråkrati og de politiske spillereglene, 43 prosent sier de har lært mye om en av komponentene (19 prosent demokrati og 24 prosent byråkrati og spillereglene). spillet), mens 6 prosent sier de har lært lite om noen av dem. Vi ser også at 3 av 10 sier de har lært mer om byråkrati og politiske regler enn om demokratiske verdier, mens 1 av 5 sier de har lært mer om demokratiske verdier enn om byråkrati og politiske regler. .
Her er 9 av 10 enige om at UFT er viktig som læringsarena når det gjelder politiske aktiviteter.
Formål og forbedringer
Er formålene med UFT fulgt opp?
- Har UFT medbestemmelse og påvirkning i saker som angår ungdom?
- Har UFT-medlemskap gitt økt samfunnsengasjement?
- Har UFT-medlemskap gitt læring av demokratiske verdier?
I tillegg kan tiltaket med egne midler bidra til at UFT vinner terreng for egne saker. Vi forsøkte å måle UFT-medlemmers generelle engasjement i samfunnet gjennom to utsagn: 36 prosent sier de er interessert i politikk og hele 72 prosent sier de er veldig interessert i sosiale spørsmål. Det viser seg at 44 prosent er enige i påstanden og 27 prosent er uenige, og igjen finner vi at AU-medlemmer er overrepresentert blant de som har blitt mer samfunnskritiske.
Særlig blant de som har sittet i AU er det mange som sier at de er interessert i politikk og sosiale saker, og har blitt mer samfunnskritiske av å være med i UFT. Opplæring i deltakelse gjennom demokratiske kanaler vil både innebære å lære noe om demokratiske verdier og byråkrati og politiske spilleregler: 43 prosent av UFT-medlemmene mente de hadde lært mye. Et interessant poeng er at guttene i større grad enn jentene mener at de har lært mer om både demokratiske verdier og mer om byråkrati og politiske regler.
Dermed er resultatene noe blandede når det gjelder spørsmålet om UFT har gitt ungdomsopplæring i deltakelse gjennom demokratiske kanaler.
Organisering & aktivitet
- Hva betyr UFT-ordningen for fylkestingsrepresentantene?
- Hvilken rolle spiller ledelsen (leder, AU og sekretær) for UFTs resultater?
- Er kjønns- og aldersfordelingen balansert?
Aktivitetene til UFT har vært svært varierte i løpet av de åtte årene programmet har eksistert. Det skal bemerkes at seks av ti medlemmer mener UFT bør møtes oftere. Det kan bemerkes at det store flertallet av temaene som dekkes av UFT-profilene er positive saker, og et lite mindretall bekymrer seg for negative saker om organisasjonen.
Innspill til forbedringer
Nå er det nok viktig at AU har mye å si, men det finnes alternative ordninger som kan lette AUs arbeidsmengde og få flere UFT-medlemmer til å føle seg nærme sakene og bli mer involvert. De siste månedene har mange saker blitt belyst i gruppene, av «vanlige» medlemmer, AU-medlemmer, samt saker fra distriktsrådet. I forhold til de sakene sakene/innsatsstyrkene jobber med, forventes AU og leder å bistå med å legge disse fram for bydelsråd, administrasjon og media.
Sakspuljer, tilført kraft til UFT angående saksprioritering, ikke-AU-puljeledere, og en fortsettelse av 100 000-potten som UFT. Samtidig er det slik at UFT er et deltidsyrke og man kan ikke kreve obligatorisk oppmøte. Når det gjelder det demokratiske prinsippet i UFT, som det står i vedtektene, er det en fordel om alle representanter er valgt.
I fremtiden vil dette for eksempel kunne stilles som et krav fra UFT og kommunestyret i forhold til kommunene. Ut fra studien er det vanskelig å si noe om effektene av å senke aldersgrensen. Evalueringsteamet fikk i oppgave å utarbeide innspill til forbedringene, men kostnadsrammen for forbedringene var ikke definert.
Forslaget om rekruttering - gode valgprosesser - er knyttet til behovet for å følge opp kommunene på en bedre måte enn i dag.
Vedtekter for Ungdommens fylkesting
Arbeidsutvalget skal kunne uttale seg på vegne av Ungdomsrådet i alle saker mellom møtene i Ungdomsrådet. Dersom medlemmene i Ungdomsfylkestinget ønsker å forlate lokalet i en viss periode under møtene, må denne permisjonen bes om via møteleder. Ungdomsfylkeskommunen vil godkjenne eller underkjenne etter eget skjønn. f) Ekstraordinært møte i Ungdomsfylkestinget kan holdes dersom arbeidsutvalget finner det nødvendig, eller dersom 1/3 av medlemmene krever det.
Dersom Hedmark kretsråd skal dekke de økonomiske kostnadene ved ekstraordinære møter, må de godkjennes. distriktsrådet. g). En politisk og administrativ representant for Hedmarkskrets kommune skal alltid være til stede på møtene i bydelsungdomsrådet. Ungdomsrådet og Arbeidsutvalget kan også be om møte med slike rettigheter i de distriktskommunale organene e) Ungdomsrådet og Arbeidsutvalget har rett til å innsyn i alle dokumenter om saker som ligger innenfor Ungdomsrådets område aktivitet.
Særlige regler for innsyn i taushetsbelagte opplysninger gjelder tilsvarende for fylkeskommunens behandling. f) Reise- og møteutgifter dekkes av Hedmark fylkeskommune etter reglene i § 6, med mindre annet er angitt. bydelsrådet senest 1 måned etter møtet i Bydelsungdomsrådet. Det sendes protokoll fra møtene i arbeidsutvalget. medlemmer av arbeidsutvalget, medlemmer av bydelsungdomsrådet, medlemmer av bydelsrådet og bydelsrådet senest 14 dager etter møtet. fylkesungdomsrådet og dets underliggende organer omfattes av statlige forskrifter og retningslinjer. Forslag til vedtektsendringer må være fremmet for Ungdomsrådet minst tre (3) uker før møtet.
Det skal gjennomføres grunnopplæring for alle medlemmer av Ungdommen bydelsstyre som ikke har vært gjennom dette tidligere.
Følgebrev og svar fra spørreundersøkelsen til UFT-medlemmene
UFT er kun et høringsorgan uten innvirkning i forhold til provinsråd, provinsråd og andre politiske utvalg.
Følgebrev og svar fra spørreundersøkelsen til fylkestingsrepresentantene
