Foros har publisert i internasjonale tidsskrifter som Management Science, European Economic Review, Scandinavian Journal of Economics, International Journal of Industrial Organization, Management Accounting Research, Journal of Regulatory Economics, Review of Industrial Organization, European Journal of Law and Economics, Telecommunications Policy, Tidsskrift eller medieøkonomi og informasjonsøkonomi og politikk. Foros sitt vitenskapelige arbeid har hovedsakelig fokusert på spørsmål knyttet til konkurransestrategi og konkurransepolitikk i markeder som telekommunikasjon, media, dagligvare og bensin. Foros ble i 2007 sammen med Bjørn Hansen tildelt Telenors forsknings- og innovasjonspris (250.000 kroner) for sitt arbeid med forretningsmodeller innen telekommunikasjon, kringkasting og media.
Kind har publisert i internasjonale tidsskrifter som Management Science, European Economic Review, Scandinavian Journal of Economics, Marketing Science, Journal of Public Economics, Journal of International Economics, International Journal of Industrial Organization, Journal of Regulatory Economics, European Journal of Law and Economics , Telecommunications Policy, Journal of Media Economics and Information Economics and Policy. Kinds vitenskapelige arbeid har hovedsakelig fokusert på spørsmål knyttet til internasjonal økonomi, konkurransestrategi og konkurransepolitikk, med særlig fokus på media.
Innledning
Vurdering av fastpriser under konkurranseretten
Bindende minstepriser og/eller faste priser er ikke omfattet av verken EU-kommisjonens gruppeunntak eller det norske regelverket om gruppeunntak for vertikale avtaler, jfr. Gitt at konkurransemyndighetene generelt vil vurdere bindende videresalgspriser fra sak til sak, og det ikke er innført bokavtale eller lov som gir unntak fra konkurranseloven § 10, er det rimelig å anta at mindre forlag fortsatt kan bruke faste priser uten å bli utfordret av konkurransemyndighetene med krav om å fremme et effektiviseringsforsvar. Det betyr at konkurransemyndighetene isolert sett vil kunne unnlate å handle mot selv de største selskapene, da frie faste priser vurderes på samme måte som andre vertikale avtaler.
Dersom bruken av faste priser dekker en betydelig del av markedet (da vanligvis mer enn 50 %), vil dette åpne for at konkurransemyndighetene kan trekke tilbake gruppeunntaket og da vil selskaper som bruker faste priser måtte demonstrere effektivitet. den vinner selv om den, basert på en individuell vurdering, er i en trygg havn. Ettersom noen av selskapene faktisk finner det lønnsomt å bruke frivillige faste priser, kan dette imidlertid bety at konkurransemyndighetene vil utfordre selskapene til å vise at bruk av frivillige faste priser fører til at effektivitetsgevinster realiseres. Når det kommer til en klar avtale om at enkelte forlag (medlemmer av Den norske Forleggerforening) forplikter seg til å bruke faste priser for en viss varighet, som beskrivelsen av bransjedekkende fastpriser ovenfor, vil det selvsagt ikke tilby noen trygg havn for bedriftene. .
Dette betyr heller ikke at bransjedekkende faste priser er i strid med konkurranselovens § 10. Skulle det være slik at en slik avtale ut fra konkurranselovens formål er skadelig, men at det er andre kulturpolitiske hensyn som taler for at en bransjedekkende bruk av fastpriser er ønskelig, vil dette kreve unntak. til konkurranseloven § 10 eller en lov.
Rasjonale for markedsinngrep
Eksternaliteter
For det andre er det viktige bokkategorier som gir verdifull kulturell og historisk innsikt, hvor igjen den samfunnsøkonomiske verdien kan være større enn den private verdien. Et viktig poeng i denne sammenhengen er at både antall nasjonale titler og mengden utenlandsk litteratur som oversettes kan være for lav i en fri markedsøkonomi. Hensikten med listen ovenfor er ikke å gi en uttømmende liste over positive eksternaliteter ved økt mangfold, men snarere å illustrere at selve eksistensen av ulike typer eksternaliteter er (hoved)bakgrunnen for nesten alle land som har støtte for trykte medier. gjennom skattesystemet og på andre måter.
I denne forbindelse er det viktig å understreke at det i utgangspunktet ikke er noen motsetning mellom kulturelle og sosioøkonomiske aspekter. 7 Det kan være verdt å merke seg at dette ikke er et argument for å subsidiere lærebøker; hvis disse er obligatoriske, vil etterspørselen være nesten uavhengig av prisen. Det følger også at fra et effektivitetssynspunkt vil det være meningsløst å subsidiere slike bøker (selv om det er gode grunner for dette fra et distribusjonssynspunkt).
Dette er et relativt pålitelig middel for å øke samlet salgsvolum, selv om det er elastisiteter og kostnadsstrukturer som avgjør om momsreduksjonen først og fremst kommer kunder eller industri til gode i utgangspunktet. Derfor kan det være nødvendig å bruke noen instrumenter for å korrigere markedsfeil, som gjør at mengden og antallet verdipapirer blir for lavt i en fri markedsøkonomi. Det er imidlertid et grunnleggende teorem i økonomi at man må velge et mål som går direkte til kjernen av problemet.
Det er nesten umulig for et byråkrati eller ekspertutvalg å resonnere om hva slags bøker som oppfyller disse kriteriene og hvem som skal skrive dem. Se nærmere omtale i APK (2009).9 I bokbransjen er det stor usikkerhet rundt etterspørselen, også for de med god opplæring og talent til å velge hvilke utgaver som skal bestå. Dessuten bør det ikke antas at realiseringsraten for positive eksternaliteter til en gitt bok normalt vil øke i omsetning.
Den ytre verdien av bøker, og potensialet for at den kan lages uten et dedikert tilskudd, vil sannsynligvis variere mellom klasser eller sjangere av bøker, så vel som innenfor dem, og derfor bør subsidier ideelt sett variere for å gjenspeile disse forskjellene. Erfaring fra andre felt, som f.eks når det gjelder støtteordninger til norsk filmproduksjon, viser det at en slik tilskuddspolitikk i beste fall vil være svært vanskelig å få til å fungere med rimelig effektivitet. Det er ingen tilfeldighet at indirekte statlige insentivordninger, kombinert med en løsning der små og store forlag bruker sitt skjønn, er dominerende i alle demokratiske land. Det er også i tråd med det ledende prinsippet om at det ikke skal være et for nært avhengighetsforhold mellom myndigheter og markedsaktører i mediebransjen; ikke mindre bør det være minst lik avstand på redaksjonelt nivå.
Kostnadsstruktur
Frivillige versus bransjeomfattende faste priser
- Vertikale eksternaliteter
- Dobbeltmarginalisering
- Salgsfremmende virksomhet på bokhandlerleddet
- Antall bokhandlere
- Horisontale eksternaliteter mellom bokhandlerne med hensyn til salgsfremmende virksomhet 17
- Fredelig sameksistens – implisitt eller eksplisitt prissamarbeid mellom forlagene
- Incentiver til utvikling av nye distribusjonskanaler
Ved å bruke faste priser kan forlagene kontrollere marginen per bok som bokhandelen sitter igjen med, og det er denne marginen som bestemmer nivået på salgsfremmende tiltak. Slik vi forstår det argumenterer Oslo Economics (2011) for at det er positivt at alle utgivere bruker faste priser for å stimulere til økt promoteringsvirksomhet. Dersom problemet skal reduseres ved bruk av faste priser, vil faste priser for hele bransjen helt sikkert være svært gunstig.
De mellomstore og mindre forlagene vil ha begrensede insentiver til å bidra til en slik frivillig løsning, med mindre de blir tvunget til å bruke faste priser. I Danmark, hvor det for tiden ikke eksisterer noen faste priser for hele bransjen, har utgivere fått lov til å bruke frivillige faste priser for 10 % av sine publikasjoner. Andelen solgte bøker til faste priser var imidlertid under 1 % (ordningen er nå fjernet).
Etter det vi har fått opplyst, benytter de forlagene i Norge som i dag står utenfor Den norske Forleggerforening i begrenset grad faste priser. Med faste priser i hele bransjen vil forlagene sørge for at kundene ikke flykter fra bokhandelen fordi de mest populære bøkene selges billigere, for eksempel i dagligvarekjedene. Dersom bransjedekkende fastpriser som gjelder alle distribusjonskanaler reduserer kannibaliseringen av bokhandelen fra distribusjon via andre distribusjonskanaler som dagligvarekjeder, vil dette antagelig være velferdsfremmende.
Dette er en faktor som, så vidt vi kan se, ikke er tatt opp i evalueringen av frivillige faste priser kontra faste priser på tvers av bransjen. Redusert fleksibilitet for å imøtekomme endrede forventninger om etterspørsel er derfor ikke et argument mot at faste priser i hele bransjen skal sette en minimumsvarighet for faste priser. Frivillige faste og bransjedekkende fastpriser gjør at det er enkeltforlag som setter prisene på bøkene sine, og at de konkurrerer med hverandre på både sluttbrukerpris og kvalitet for hver utgivelse.
Flere har hevdet at faste priser reduserer insentiver til å utvikle nye distribusjonskanaler (se for eksempel Canoy et al, 2006). Det betyr at forlagene, selv med bransjedekkende faste priser, ikke vil være forpliktet til å sette samme priser på papir og e-bøker. Dermed vil ikke bransjedekkende faste priser hindre forlagene i å bruke den faktiske marginalkostnaden ved e-bokdistribusjon (som antas å være null) når de beregner prisen på en e-bok.
Som vi ser, innebærer dette klare paralleller til sentrale elementer i det vi har beskrevet som bransjedekkende fastpriser.20 Det er viktig å understreke at strukturen i e-bokmarkedet fortsatt er umoden. Ovenfor argumenterte vi for at frivillige faste priser kan føre til et gratispassasjerproblem der individuelle utgivere har for svake insentiver til å bruke bindende videresalgspriser. I så fall synes det etter vårt syn rimelig å tro at begrunnelsen for bransjedekkende faste priser er styrket.
Dersom disse målene stemmer overens med politikernes ønsker, kan bruk av bransjedekkende fastpriser sees på som et privilegium at næringen får oppfylle disse ønskene.
