UTVALGETS MANDAT, SAMMENSETNING OG ARBEID
Mandatet
Sterkere konkurranse om kinematografi og video, endringer i bransjestrukturer og fallende skatteinntekter påvirker film og kinematografi både økonomisk og strukturelt. Utforske og vurdere ulike organisasjonsmodeller for film og kinematografi i lys av de teknologiske og markedsmessige endringene som finner sted innen film, kino og video. Vurdere konsekvensene for legitimiteten og den politiske innflytelsen til Film & Kino dersom private aktører overtar en større andel av kinomarkedet.
Vurdere konsekvenser for organiseringen av fallende DVD-salg og nye aktører som kommer inn på videomarkedet, herunder vurdere konsekvenser for Film & Kino og norsk kino.
Utvalgets sammensetning og arbeid
Møtene fant sted i Filmens Hus, med unntak av et møte i Fredrikstad i forbindelse med landsmøtet til Film & Kino. I forbindelse med Den norske filmfestivalen i Haugesund ble det i august holdt en presentasjon av utvalgets forarbeid. Komiteens leder informerte Film & Kino-styret om utvalgets arbeid tre ganger: etter landsmøtet i Fredrikstad, etter filmfestivalen i Haugesund og senest i oktober i Oslo.
De ble begge orientert om situasjonen i Film og kino, utvalgets arbeid og ulike synspunkter ble diskutert.
Forståelse av mandatet og utvalgets arbeid
Noe som gjør at det er avgjørende å identifisere Film & Kinos bidrag til samfunnet, og felles nytte for de ulike aktørene i organisasjonen. Det bør diskuteres om Film & Kino har legitimitet nok til å forvalte offentlige midler dersom de store kommunale kinoeierne forsvinner, og eventuelt ved en endring i medlems-/ledelsesstrukturen, hvor de private aktørene er i flertall. Videre måtte det vurderes om NKFF skulle beholdes og drives av Film & Kino, eller om gebyrinntektene skulle tilfalle Kulturdepartementet.
Trendene på dette området vil ha stor økonomisk betydning for Film & Kinos økonomi og bør kartlegges.
SAMMENDRAG
Film & Kino skulle dermed bli en ren bransjeorganisasjon uten politisk forankring i landsmøtet. Utvalget har også vurdert muligheten for å flytte hele Film & Kinos virksomhet til Norsk filminstitutt. Ansvaret for finansieringen av Film & Kinos oppgaver tilbakeføres med dette til Kulturdepartementet.
En endring i Film & Kino-organisasjonen, og en endring i Norsk kino- og filmfond.
KINO OG VIDEOMARKEDET
- Det norske kinosystemet
- Digitalisering og ny teknologi – endringer i distribusjonsleddet
- Film & Kino og Norsk kino-‐ og filmfond
- Utvalgets oppsummering/konklusjon
Han lovfestet en avgift på salg av kommersielle filmer (både på kino og på video) og la den til Norsk kino- og filmfond. Utvalget er imidlertid i tvil om en bransjeorganisasjon med direkte medlemskap vil ha tilstrekkelig legitimitet til å forvalte Norsk kino- og filmfond. Når det gjelder utviklingen av det norske kino- og filmfondet og forvaltningen av skattemidler, bestemmer ikke KKL dette alene.
Under landsmøtet 2002 ble det vedtatt nye vedtekter (per i dag), hvor det også ble vedtatt å bruke navnet «Film & Kino» for organisasjonen.
EN HELHETLIG NORSK KINOPOLITIKK
Den norske film-‐ og kinopolitikken
I Danmark står det i den mediepolitiske avtalen at DR og TV2 skal bidra «under de etablerte forpliktelsene til å delta økonomisk i danske spillefilmer, kortfilmer og dokumentarer etc. Videre er målet for filmområdet et «mangfold i filmproduksjon» og TV-produksjoner basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold, som er anerkjent for sin høye kvalitet, kunstneriske vågemot og nytenkning, og som utfordrer og når et stort publikum i Norge og internasjonalt.» Organisasjonens ansvar er beskrevet i organisasjonens vedtekter. , i statuttene for norsk kino og filmfondet, i forskrift om film og videogram, samt i veilederen.
Film & Kino er kommunenes faglige og kulturpolitiske organ og skal bidra til positiv utvikling av kino- og videobransjen med hjelpetiltak, kompetanseutvikling og rådgivning. Fondets formål er å: bidra positivt til utviklingen av kinematografi-, film- og videobransjen i Norge, støtte eller bidra til tiltak som kan stimulere interesse og kunnskap om verdifull film og sikre tilfredsstillende tilgang til og visning av denne, støtte eller bidra til tiltak som kan øke volumet og heve kvaliteten på informasjon om kino, film og. Fondets virkefelt: For å sikre formålet med fondet skal midlene til fondet brukes til tiltak på film- og videofeltet i henhold til offentlig forskrift og landsmøteprogram og offentlige budsjetter.
I tillegg heter det at «Statutten for Statens kino- og filmfond skal være i samsvar med de retningslinjer som er fastsatt av departementet for bruk av midler». I Veiviseren fastslo departementet at siden det bevilges tilstrekkelige midler til digitalisering av kinoene, skal deler av midlene fra Norsk kino- og filmfond brukes til andre oppgaver på filmfeltet. Grensen mellom statlige selskaper og FILM&CINEMA og bruk av midler i Norsk kino- og filmfond bør ifølge departementet ryddes.
Departementet er enig i at FILM&KINO får økt ansvar for barn og unge. Dette bør ses i sammenheng med fremtidig bruk av skattemidler til Norsk kino- og filmfond.»
Oppsummering
FILM & KINOS OPPGAVER
Drift, oppgaver og økonomiske forhold i dag
Informere gjennom media Informere via sosiale medier Informere gjennom film- og kinonytt Informere videobransjen gjennom Release Introduser lærere gjennom Skolenytt. Film & Kino gjennomførte høsten 2011 en brukerundersøkelse blant medlemskommuner, kinoer og VFK som representant for videobransjen, etter vedtak i landsmøtet. Resultatene av undersøkelsen bestemmer hvordan brukerne av Film & Kino prioriterer kjerneområdene, og hvordan de prioriterer delområder og tiltak innenfor hvert kjerneområde.
De som svarte i navnet til en kino ble bedt om å si hvor stor kinoen de gikk på var. Den tredje delen ba respondentene vurdere viktigheten av enkelttiltak innenfor nøkkelområder (på en skala fra 1-6). I svarene til tiltak og aktiviteter innenfor hvert av hovedområdene er det derimot en større overlapping mellom kino- og videobransjen.
Innen filmområdet prioriterer begge gruppene støtte til kunstnerisk verdifulle filmer og tiltak knyttet til barn og unge. Innenfor kjerneområdene bransjeutvikling og kompetanseheving er kurs og rådgivning, samt filmhits, høyt prioritert både i film- og videobransjen. For kjerneområdet informasjon prioriterer begge grupper synlighet i bransjen, Film & Kinos rolle som pådriver overfor myndighetene, samt statistikk/analyse høyest.
To områder skiller seg ut: støtte til kunstnerisk verdifulle filmer (43 % prioriterer dette høyest) og barnefilmer på kino (35). Når svarene vurderes samlet er det to tiltak som klart prioriteres: filmmøter for kino (50 %) og kurs og seminarer for kino (35.
Utvalgets oppsummering/konklusjon
Større kinoer legger noe mer vekt på statistikk (50 %), kontakt med myndigheter (20 %) og noe mindre vekt på bransjesynlighet (50).
UTVALGETS GENERELLE VURDERINGER
- Kinopolitikk og bransjehensyn
- Film & Kinos grunnleggende funksjon
- Legitimitet og landsmøteordningen
- Forholdet mellom NFI og Film & Kino
- Den økonomiske situasjonen
- Økte avgifter?
- Avgift på omsetning av videogram / videoavgiften
- Avgift på omsetning av digital video?
- Avgiften på fremvisning av film / kinoavgiften
- Sammendrag: generelle vurderinger og premisser for vurderte modeller
Film & Kino og NKFF utgjør tyngdepunktet både i bransjen og det politiske apparatet når det gjelder video- og kinomarkedet. Etter utvalgets oppfatning er det et enstemmig ønske mellom bransjen og gjeldende film- og kinopolitikk om hva som skal være den grunnleggende funksjonen til Film & Kino. Ressursene Film & Kino har til rådighet gjennom NKFF er et resultat av en avgift pålagt kinoer, både private og kommunale.
Kino kreves bidratt til å viske ut skillet mellom NFI og Film & Kino. Film & Kino og NKFF utgjør dermed hovedtyngden både i industri- og politikkens instrumentelle apparat med hensyn til video- og kinematografimarkedet. Videre er det lovfestet at avgiften skal overføres til fondet (NKFF), som eies av Film & Kina.
De siste fem årene til sammen viser et inntektstap for Film & Kino på cirka 27 millioner kroner. Film & Kino har allerede kuttet denne posten fra budsjettet, så overføringen over statsbudsjettet frigjør ingen midler. I tillegg har det blitt klart at regjeringen gir Film & Kino en engangssum på 11,2 millioner kroner.
Utvalget anser det derfor som avgjørende å først identifisere alternative strukturelle modeller for å opprettholde en organisasjon sammenlignbar med Film & Kino. Det er avgjørende å identifisere ett eller flere alternativer til dagens modell slik at en organisasjon som ligner dagens Film & Kino kan overleve.
VURDERTE MODELLER OG UTVALGETS ANBEFALING
- Bevare Film & Kino som i dag, med eller uten mindre justeringer
- Basere Film & Kinos drift på en bransjeavtale
- Flytte hele Film & Kinos virksomhet til NFI
- UTVALGETS ANBEFALING Selvstendig NKFF og et omorganisert Film & Kino
Etter å ha undersøkt dagens situasjon og de nevnte forholdene, vil utvalget fraråde Film & Kino å beholde dagens styringsmodell. Kinoens kulturpolitiske oppgaver flyttes til NFI eller (c) departementet tildeler Film & Kino-midler direkte over statsbudsjettet. Det er mulig å flytte oppgavene og driftsressursene fra dagens Film & Kino til en egen ny avdeling i NFI.
Utvalget vil imidlertid peke på den tradisjonelle funksjonen til Film & Kino: organisasjonen skal sørge for utvikling innen filmdistribusjon gjennom film- og videodrift. Utvalget fraråder med dette å plassere Film & Kino i en egen avdeling innen NFI. Tilskudd til Cinematheken og DKS er oppgaver som er pålagt Film & Kino uten medfølgende ressurser.
Det skal bemerkes at tilskudd til kinoer utenfor Oslo allerede er kuttet fra Film & Kino-budsjettet. Dagens Film & Kino, som medlemsorganisasjon for norske kommuner, er gjennom et charterskifte omgjort til en bransjeorganisasjon for kino- og videobransjen – uavhengig av kinoeierskap. Kommuner som ikke er medlem av Film & Kino per i dag er ikke med i tabellen.
Dette fordi Film & Kinos landsmøte ikke lenger er NKFFs årsmøte. Utvalget mener det er nådd en robust organisasjonsmodell som kan erstatte dagens Film & Kino.
Norges kinoer med eierskap og stemmeantall til representantskap basert på utvalgets
Vedtekter for Film & Kino
Minste representasjon for alle kommuner: 1 delegat Kommuner med over 20 000 innbyggere: 2 delegater Kommuner med mer enn 30 000 innbyggere: 3 delegater Kommuner med mer enn 50 000 innbyggere: 5 delegater Kommuner med mer enn 75 000 innbyggere: 8 delegater. Videofilialene Fælleskontor (VFK) oppnevner representanter fra distributørene og forhandlerne, slik at disse til sammen utgjør 1/6 av de stemmeberettigede delegatene på landsmøtet. Medlemskommunene kan også gi fullmakt til å stemme på deres vegne til en annen medlemskommune.
På samme måte kan kinoer gi en annen kino fullmakt til å stemme på deres vegne. Administrativt ansatte fra medlemskommuner kan delta som observatører med talerett, men uten forslags- eller stemmerett. På den ekstraordinære statssesjonen kan kun saker oppført på dagsorden, som er vedlagt innkallingen, behandles.
5 medlemmer og varamedlemmer velges på politisk grunnlag av landsmøtet. 1 medlem og varamedlem velges av landsmøtet etter innstilling fra kinoene. 1 medlem med varamedlem velges av landsmøtet etter innstilling fra Videoindustriens Felleskontor. 1 medlem med varamedlem velges av og blant de ansatte. Styret har ansvaret for den daglige ledelsen av foreningen og for forvaltning av midler til Norsk kino- og filmfond i henhold til fondets vedtekter.
Styret holder møter så ofte styrets leder finner det nødvendig eller når minst to styremedlemmer krever det. Styret er kompetent når minst 3 av styremedlemmene som er valgt på politisk grunnlag, eller deres varamedlemmer, er til stede.
Vedtekter for Norsk Kino-‐ og filmfond (NKFF)
