KAPITTEL 7 VURDERTE MODELLER OG UTVALGETS ANBEFALING
D: UTVALGETS ANBEFALING Selvstendig NKFF og et omorganisert Film & Kino
Selvstendig NKFF og et omorganisert Film & Kino
Utvalget har altså ikke kunne finne å anbefale noen av de til nå presenterte modellene. Selv om modellene har sine styrker, ser alle ut til å bryte med flere av de premissene utvalget har vurdert som nødvendige for en ny modell. Det har vært en stor utfordring å identifisere en modell som viderefører Film & Kinos grunnleggende funksjon, som kan samle og representere en hel bransje i styringsorganene, og som samtidig sikrer organisasjonens legitimitet til NKFF og lar den gjeldende kinopolitikk ligge til grunn for organisasjonens kjerneoppgaver. Gjennom den prosessen det har vært å vurdere de ulike modellene, har utvalget allikevel klart å komme frem til én modell, som etter utvalgets vurdering, oppfyller de gitte premissene.
Dagens regulering av NKFF-‐avgiften i forskrift om film og videogram, viser tydelig hvilke målsettinger som ligger til grunn for den nasjonalt forankrede kinopolitikken: en desentralisert kinostruktur, kvalitetsfilm, et variert og bredt filmtilbud, et tilgjengelig filmtilbud og filmtiltak for barn og unge.
Dette er målsettinger en bransjeorganisasjon må arbeide for å nå.
Målsettingene er grunnlaget for de tiltak og støtteordninger Film & Kino representerer. Det er avgjørende å arbeide for å nå og å opprettholde disse målsettingene. Utvalget er enige om at kjerneområdene må ivaretas, og at dette er et nasjonalt politisk ansvar.
Film representerer både kommersielle krefter og kunstneriske uttrykk. En film kan være stor underholdning og den kan være viktig kunst, og kinoen er en arena for begge. Den nasjonale filmpolitikken må sette hensynet til publikum fremst, og det må tilrettelegges for at så mange som mulig får tilgang til begge deler. Det må kunne drives kino der det ikke nødvendigvis er lønnsomt, og en må sørge for at alle får tilgang til et bredt utvalg film.
Utvalget ønsket å rette blikket mot de nye utfordringene kino-‐ og videobransjen står overfor. Økt konkurranse både innen bransjen selv og fra substitutter, for kinobransjen en stagnert etterspørsel – og for den fysiske videobransjen en redusert etterspørsel. Dersom en ønsker å stabilisere salget av fysisk video, utvikle nye konsepter og puste liv i et dovent marked, må en sette dette på dagsorden.
Dersom en ønsker å ivareta en desentralisert kinostruktur, og bevare kinoen som en viktig kulturarena må en ta konkurransesituasjonen på alvor. Dette er punktet hvor kinopolitikk og bransjelogikk møtes. Kinoene har en egen interesse i at besøket opprettholdes -‐ uavhengig av kinoenes eierskap. Samtidig er det et nasjonalt politisk anliggende å beholde en desentralisert kinostruktur, for å kunne spre både kunstnerisk verdifull film, kommersiell underholdningsfilm, og ikke minst barnefilm til hele landet.
Dette fordrer et sterkt fokus på kinoens særegenheter og fordeler. Det er mange muligheter hva gjelder å stabilisere og styrke kinobesøket, og sikkert like mange fallgruver. Det kreves kunnskap og erfaring i arbeidet med disse problemstillingene – og utvalget er av den oppfattning at en samlet bransje vil stå sterkere i arbeidet. Det er derfor et solid grunnlag for å ønske en felles bransjeorganisasjon. En organisasjon som kombinerer kinopolitikk og bransjelogikk, og som arbeider mot samme mål, forankret i kinopolitikken.
Utviklingen i kinomarkedet fordrer også endringer. Kinoer privatiseres og en reduksjon i organisasjonens medlemskommuner får konsekvenser for legitimiteten, gitt dagens styringsmodell.
Det norske kinosystemet er i endring, og det er ikke lenger naturlig at kommunene utgjør store deler
av organisasjonens styrende organer. En må ta konsekvensene av disse endringene og tenke nytt. I dagens situasjon er det naturlig at aktørene som svarer avgift til NKFF utgjør organisasjonens eiere:
kino-‐ og videobransjen.
Ivaretakelse av kinopolitikk og bransjelogikk, og ivaretakelse av organisasjonens legitimitet til NKFF, må oppfylles ved omorganisering av Film & Kino. Den store utfordringen har vært å identifisere en modell som kombinerer disse to faktorene. Modellen med direkte medlemskap oppfyller det første, men ikke det andre – legitimiteten reduseres og gjør modellen lite gjennomførbar. Å innlemme Film
& Kino i Norsk filminstitutt løser på et vis legitimitetsproblemet, men forringer ivaretakelsen av bransjelogikk og kinopolitikk. En bransjeavtale vil kunne oppfylle begge dersom en finner en måte å inkludere stat eller kommune i styringsorganene. Dette er imidlertid en vanskelig prosess og modellen bærer i tillegg for store usikkerhetsmomenter.
Arbeidet med bransjeavtalemodellen har imidlertid båret frukter. Ideen om en endring i grunnlaget for de økonomiske midlene, har ført frem til den modell utvalget vil anbefale Film & Kinos landsmøte å gå videre med. Utvalget vil i det følgende presentere en modell der Norsk kino-‐ og filmfond løsrives fra Film & Kino, endrer status til et selvstendig fond og knyttes til Kulturdepartementet, og der Film &
Kino omdannes til en bransjeorganisasjon som finansieres av årlige bevilgninger fra fondet.
Et selvstendig Norsk kino-‐ og filmfond
Modellen består av to strukturelle endringer. En endring av organisasjonen Film & Kino, og en endring av Norsk kino-‐ og filmfond.
Ordningen med felles styre og felles landsmøte for NKFF og Film & Kino opphører. Fondet endrer status til et selvstendig fond med eget styre. Fondets styre oppnevnes av Kulturdepartementet.
Avgiftsmidlene fra kino og video finansierer fondet som før, i henhold til § 3 i Lov om film og videogram av 15. mai 1987. Fondets formål skal være å sørge for at det arbeides for å nå de politiske målsettingene om en desentralisert kinostruktur, kvalitetsfilm, et variert og bredt filmtilbud, et tilgjengelig filmtilbud og filmtiltak for barn og unge – i tråd med dagens vedtekter:
Norsk kino-‐ og filmfonds formål er å
• Bidra positivt til utviklingen av kino-‐, film-‐ og videovirksomheten i Norge
• Støtte eller bidra med tiltak som kan stimulere interessen for og kunnskapene om verdifull film og sikre tilfredsstillende tilgang på og visning av denne
• Støtte eller bidra med tiltak som kan øke omfanget av og høyne kvaliteten på informasjonen om kino-‐, film-‐ og videovirksomhet
• Støtte eller bidra med tiltak som kan høyne standarden på lokaler og teknisk visningsutstyr for kinodriften
• Støtte eller bidra med tiltak/konsulenthjelp som kan styrke kinoenes ledelse, administrasjon og drift
Styret har ansvar for fondets daglige ledelse og for forvaltningen av midlene i henhold til fondets vedtekter. Styret i NKFF gjør årlige tildelinger til det organet som arbeider for å ivareta kjerneområdene: bransjeorganisasjonen for kino-‐ og videobransjen (dagens Film & Kino). Midlene øremerkes de tiltak de er ment å finansiere. Bransjeorganisasjonen mottar midler basert på sine budsjetter, og rapporterer til fondet gjennom årsrapporter som gjør rede for bruken av midlene.
NKFF blir på denne måten et selvstendig fond underlagt Kulturdepartementet, forankret i den nasjonale film-‐ og kinopolitikken. En beholder med dette en statlig, sikker styring av midlene.
Samtidig beholder man et tydelig skille mellom ren produksjon og styrking av den norske filmen, som tas over statsbudsjettet med tildelingsbrev direkte til NFI, og de kinopolitiske oppgavene som handler om å ivareta kinostrukturen, det brede utvalget og styrking av filmen i en bredere forstand, som er fondets formål.
Skillet mellom bransjeorganisasjonen og NFI rendyrkes på den måten utvalget tidligere har antydet:
alle nasjonale filmpolitiske virkemidler bør ligge i statens forvaltningsorgan på filmområdet, NFI, med unntak av de oppgaver som er direkte knyttet til kinopolitikk spesielt, og som best og mest effektivt håndteres av bransjeorganisasjonen.
I forlengelsen av dette er det nødvendig at tilskudd til cinematek utenfor Oslo og Den kulturelle skolesekken (DKS) flyttes tilbake til statsbudsjettet og Norsk filminstitutt. DKS er en nasjonal satsning på kunst og kultur til alle skoleelever. Det er helt klart mest nærliggende at dette finansieres over statsbudsjettet, og ikke over avgiften fra kino-‐ og videobransjen. Tilskudd til cinematek utenfor Oslo er et spisset kulturpolitisk tiltak, og en arena for historisk og kunstnerisk verdifull film. Utvalget støtter her Film & Kinos høringssvar i forbindelse med utkast til endringer i forskrift om film og videogram (2012):
«Departementet mener cinematek utenfor Oslo er en alternativ arena for historisk og kunstnerisk verdifull film i de største byene. Departementet begrunner dette med ansvaret Film & Kino har for visning av film og for et bredt repertoar på kinoene. Film & Kino viser til at cinematekdrift utenfor Oslo i hovedsak skjer i egne lokaler, ikke på den lokale kinoen. Filmer som vises på cinematekene inngår ikke i kinorepertoaret.
[…] her mener Film & Kino det er brudd med filmmeldingens ansvarsdeling og med de føringer Stortinget tidligere har lagt for organiseringen av cinematek (Budsjett-‐innst.S nr. 2 (2003-‐2004). Cinemateket i Oslo drives i dag av Norsk filminstitutt (NFI). Ansvaret for filmarven er lagt til Nasjonalbiblioteket. Cinematekene utenfor Oslo samarbeider både med NFI/cinemateket i Oslo og Nasjonalbiblioteket. Det er ingen naturlig tilknytning mellom cinematekene og Film & Kino. Ansvaret for støtte til cinematekene burde derfor ligge enten i NFI eller i Nasjonalbiblioteket, med midler fra statsbudsjettet.»
Tilskudd til Cinematekene og DKS er oppgaver som ble pålagt Film & Kino uten medfølgende midler.
Da vi nå har en situasjon hvor reduserte inntekter gjør det umulig å finansiere disse rene statlige tiltakene over NKFF, er det nødvendig at Kulturdepartementet flytter disse tilbake på statsbudsjettet.
Ansvaret overlates til statens forvaltningsorgan på filmområdet, Norsk filminstitutt. Utvalget understreker at dette er en nødvendighet.
En ekstrabevilgning på tre millioner kroner til cinematekene utenfor Oslo er for 2014 allerede foreslått i Stoltenberg ll-‐regjeringens statsbudsjett, fremlagt 14. oktober 2013. Utvalget vil med dette anbefale at denne tildelingen forblir permanent, og at den inkluderes i tildelingsbrevet til Norsk filminstitutt. I tillegg anbefaler altså utvalget Kulturdepartementet å inkludere tre millioner kroner i tilskudd til DKS i tildelingsbrevet til Norsk filminstitutt.
Det er gledelig at Stoltenberg ll-‐regjeringen ønsket å bidra for å ivareta et særs viktig virkemiddel innen film-‐ og kinopolitikken, ved å bevilge ferske midler, og at Solberg-‐regjeringen viderefører dette i sitt budsjett. Videre er det avgjørende at bevilgningens status endres fra ”midlertidig løsning” til permanent ordning, og at disse bevilges NFI over tildelingsbrevet. Det skal understrekes at tilskudd til cinematek utenfor Oslo allerede er kuttet fra Film & Kinos budsjett.
Utvalget vil med dette anbefale følgende:
• NKFF endrer status til et selvstendig fond med eget styre og fondets styre oppnevnes av Kulturdepartementet
• Avgiftsmidlene fra kino og video finansierer fondet som før, i henhold til § 3 i Lov om film og videogram av 15. mai 1987
• Fondets formål er å ivareta de politiske målsettingene: bevare en desentralisert kinostruktur, spredningen av kvalitetsfilm, et variert og bredt filmtilbud, et tilgjengelig filmtilbud og filmtiltak for barn og unge
• Fondet tildeler midler til en bransjeorganisasjon for kino-‐ og videobransjen, som har hovedansvar for å iverksette tiltak i tråd med fondets formål
• Tilskudd til cinematek utenfor Oslo og tilskudd til DKS finansieres over statsbudsjettet og ansvaret legges hos NFI. Førstnevnte krever endring i §3-‐2 i forskrift om film og videogram
NKFFs økonomi og konsekvenser ved ytterligere reduksjon i avgiftsinntektene
Redusert inntekt fra salg av videogram har i lengre tid vært et omtalt tema -‐ i bransjen, i mandatet og i utvalgets arbeid. Dette er sammen med de strukturelle endringene i bransjen, årsaken til at utvalget har fått sitt mandat. Tabellen under illustrerer hvordan inntekten fra video-‐ og kinobransjen har utviklet seg. For video ser en at inntekten gradvis økte fra år 2000 til år 2007, og at den siden har falt. Prognosene for 2014 viser en inntekt fra videoavgiften på 28 millioner, og fra kinoavgiften på 24 millioner, til sammen 52 millioner. Fondets inntekt for 2014 vil altså ligge på et nivå tilsvarende inntekten i år 2002-‐2003.
År Kino Video Total
2000 16 518 719 20 523 338 37 042 057
2001 16 113 466 24 499 159 40 612 625
2002 17 591 167 29 023 463 46 614 630
2003 18 681 284 37 412 885 56 094 169
2004 20 937 520 51 253 539 72 191 059
2005 17 985 269 62 388 708 80 373 977
2006 19 786 959 65 679 142 85 466 101
2007 19 486 414 75 613 192 95 099 606
2008 19 491 393 70 121 597 89 612 990
2009 23 007 591 66 864 766 89 872 357
2010 22 669 121 58 925 465 81 594 585
2011 24 123 560 54 055 327 78 178 887
2012 24 122 570 47 744 525 71 867 095
2013 (revidert budsjett) 24 000 000 36 000 000 60 000 000
2014 (forslag budsjett) 24 000 000 28 000 000 52 000 000
Utvalget ser fire potensielle grep i forhold til reduserte midler: (1) utvide inntektsgrunnlaget ved å avgiftsbelegge salg av digital video, (2) øke dagens avgiftsnivå for kino og fysisk video, (3) motta ekstra bevilgninger over statsbudsjettet (enten inn i bransjeorganisasjonen eller inn i NFI i forbindelse med overføring av oppgaver) eller (4) klare seg med de inntektene NKFF gir, herunder vil det være nødvendig med kutt i bransjeorganisasjonens budsjetter.
Utvalget har vurdert alle fire alternativene. Når det gjelder førstnevnte er en avgiftsutvidelse utenfor utvalgets kontroll, og er slik sett ikke et reelt valg. Å øke avgiftsnivået for kino og fysisk video er derimot et alternativ utvalget har vurdert. Dette er vurderinger utvalget mener bør være uavhengig av hvilken organisasjonsmodell som velges. Dette handler om hvorvidt bransjen selv skal ta et større økonomisk ansvar for kulturpolitiske oppgaver. Utvalget har kommet til at en ikke skal øke dagens avgift. En må klare å lande en modell der organisasjonen kan klare seg innenfor de gitte rammer, i det minste hva gjelder den lovpålagte avgiften. Utvalget mener det er prinsipielt uheldig å pålegge filmdistribusjon og -‐visning høyere avgifter. Selv om film-‐ og kinobransjen i stor grad er drevet av kommersielle interesser, må en tillegge filmens status som viktig kultur-‐ og kunstprodukt stor vekt – og på dette grunnlag vil det være uriktig å pålegge bransjen høyere eller flere avgifter.
Utvalget har også vurdert hvorvidt Kulturdepartementet burde bevilge ekstra midler for å demme opp for de reduserte inntektene fra avgiften. I praksis kan dette gjøres enten ved tildelinger til bransjeorganisasjonen eller NKFF, eller ved at oppgaver flyttes til statens forvaltningsorgan på filmområdet, NFI, og at Kulturdepartementet tildeler ekstrabevilgninger dit. Dette er allerede omtalt tidligere i dette kapittelet, samt i kapittel 6.4. Med utgangspunkt i at alle nasjonale politiske virkemidler bør ligge i statens forvaltningsorgan på filmområdet, NFI, med unntak av de oppgaver som er direkte knyttet til kinopolitikk spesielt, og som best og mest effektivt håndteres av bransjeorganisasjonen – har utvalget kommet til at to ansvarsoppgaver bør flyttes til NFI. Disse må finansieres over statsbudsjettet/NFIs tildelingsbrev. De resterende ansvarsoppgavene som i dag ligger i Film & Kino bør ikke flyttes til NFI.
Det står da igjen ett alternativ hva angår den økonomiske situasjonen: bransjeorganisasjonen må klare seg med de inntektene NKFF og medlemskontingenten gir. Utvalget mener utgangspunktet må være at bransjeorganisasjonen finansierer sin drift og oppgaver med avgiftsmidlene fra NKFF, med unntak av tilskudd til cinematek utenfor Oslo og DKS som foreslås flyttet til statsbudsjettet/NFI.
Innenfor de gitte midler må bransjeorganisasjonen prioritere. Det ligger da implisitt at kjerneområdene, hjemlet i Lov om film og videogram, er førsteprioritet. Utvalget mener dette må la seg gjøre.
Utvalget er selvfølgelig klar over at avgiftsinntektene er en usikker finansieringskilde. Foreløpige prognoser for salg av fysisk video viser en stadig nedadgående kurve. Samtidig ser en at denne nedgangen har stanset i flere andre markeder, blant annet i England og USA.
Salget av fysisk video vil på et tidspunkt stabiliseres, spørsmålet er på hvilket nivå. Utvalgets vurderinger har vist at modellen med felles bransjeorganisasjon og redistribusjon av bransjen midler gjennom NKFF, er den eneste modellen å foretrekke. Utvalget vurderer det derfor dit hen, at en må forsøke å få denne modellen til å fungere så lenge det er mulig. Og med dagens økonomiske situasjon, er det mulig.
Bransjeorganisasjonen må på plass, slik at en har en fungerende organisasjon uten svekket legitimitet og «foreldet» styringsmodell. Deretter blir det opp til bransjeorganisasjonen og styret i NKFF, å gjøre løpende vurderinger angående inntekter, kutt, effektiviseringer og ivaretakelsen av kjerneområdene.
Utvalget understreker igjen at det vil være behov for midlertidige ekstrabevilgninger i en overgangsfase. Utvalget vil oppfordre Kulturdepartementet til å samarbeide med Film & Kino og en eventuell ny organisasjon om en midlertidig økonomisk løsning, i første omgang for 2014 og 2015.
Først trenger Film & Kino tid til å gjennomføre omorganiseringen, så skal bransjeorganisasjonen utrede budsjettposter og foreta kutt. I en overgangsfase er det avgjørende at regjeringen bidrar økonomisk for å sikre kjerneområdene.
Bransjeorganisasjon for kino-‐ og videobransjen
Dagens Film & Kino som medlemsorganisasjon for norske kommuner, omdannes gjennom vedtektsendring, til en bransjeorganisasjon for kino-‐ og videobransjen – uavhengig av kinoenes eierskap. Bransjeorganisasjonen overtar i store trekk Film & Kinos oppgaver slik de fungerer i praksis.
Deler av Film og Kinos formål og oppgaver slik det er beskrevet i organisasjonens vedtekter må derimot endres. Dette gjelder de delene som omtaler Film & Kino som en medlemsorganisasjon for kommuner.
Bransjeorganisasjonen finansieres av midler fra NKFF og medlemskontingent.
Bransjeorganisasjonens formål vil i tråd med den argumentasjonen som hittil er ført, arbeide etter målsettingene nedsatt i norsk kinopolitikk og dagens bransjelogikk. Organisasjonen skal, i likhet med NKFF:
• Bidra positivt til utviklingen av kino-‐, film-‐ og videovirksomheten i Norge
• Støtte eller bidra med tiltak som kan stimulere interessen for og kunnskapene om verdifull film og sikre tilfredsstillende tilgang på og visning av denne
• Støtte eller bidra med tiltak som kan øke omfanget av og høyne kvaliteten på informasjonen om kino-‐, film-‐ og videovirksomhet
• Støtte eller bidra med tiltak som kan høyne standarden på lokaler og teknisk visningsutstyr for kinodriften
• Støtte eller bidra med tiltak/konsulenthjelp som kan styrke kinoenes ledelse, administrasjon og drift
Videre skal bransjeorganisasjonen være et talerør for norsk kino-‐ og videobransje, og et faglig og kulturpolitisk organ som gjennom støttetiltak og kompetanseutvikling skal bidra til ivaretakelse av:
• En desentralisert kinostruktur
• Kvalitetsfilm
• Et variert og bredt filmtilbud
• Et tilgjengelig filmtilbud
• Filmtiltak for barn og unge Representantskapet
Dagens landsmøte erstattes av et representantskap. Representantskapet vil være bransjeorganisasjonens øverste organ, og møtes 1-‐2 ganger i året.
Utvalget foreslår følgende lineære fordeling av stemmeantall/delegatantall til representantskapet:
Minste representasjon for alle kinoer: 1 stemme (grunnstemme)
Deretter 1 stemme per begynte 50 000 besøk over 50 000 besøk (besøksstemme)
Som kino regnes den juridiske enheten (selskap/organisasjon/foretak/kommunal etat) som driver kinohus. Et selskap som eier flere kinobygg får én grunnstemme, og deretter besøksstemmer basert på det totale besøket for alle kinobyggene. Dersom et holdingselskap eier flere AS, får hvert enkelt AS én grunndelegat, og deretter besøksdelegater basert på besøket for hvert enkelt AS.
Eksempel:
En kino med 151 000 besøk siste år vil kunne stille med 4 stemmer, eller delegater, til representantskapet: 1 grunnstemme, pluss 1 stemme for 50 – 100 000 besøk, 1 stemme for 100 000 – 150 000 besøk, 1 stemme for 150 000 – 200 000 besøk, til sammen 3 stemmer for besøket.
Videobransjens stemmer i representantskapet skal utgjøre 1/6 av summen av ovenstående.
Tabellen under viser dagens representasjon til Film & Kinos landsmøte for et utvalg kommuner og kinoer. Høyre kolonne viser hvordan utvalgets forslag til fordeling av stemmeantall vil gi seg utslag i bransjeorganisasjonens representantskap. Kommuner som ikke er medlem av Film & Kino per i dag, er ikke inkludert i tabellen.
Se vedlegg 1 for en fullstendig oversikt over Norges kinoer med fordeling av stemmeantall etter utvalgets forslag.
Beregning landsmøte/representantskap Kinoer
Dagens ordning i Film & Kino Ny ordning Bransjeorg.
Folketall i 1000 Repr. Besøk i 1000 Repr. Totalrepr. Antall stemmer
Oslo Kino AS 624 32 2 280 7 39 46
Bergen kino 268 16 1 235 5 21 25
Trondheim kino AS 180 12 783 4 16 16
SF Kino Stavanger/Sandnes 1993 17 789 4 21 16
Kristiansand kino 84 8 337 2 10 7
Tromsø: Aurora Kino Fokus 70 5 270 2 7 6
Fredrikstad kino 76 8 268 2 10 6
Haugesund: Edda Kino 35 3 185 1 4 4
Hamar Kino KF 29 2 147 1 3 3
Ålesund komm. kinematografer 45 3 130 1 4 3
Asker: Norsk Kino 57 5 125 1 6 3
Porsgrunn: Filmsentret Charlie 35 3 124 1 4 3
Skien: SF Kino AS 53 5 122 1 6 3
Ullensaker Kino 31 3 116 1 4 3
Lillehammer kino 26 2 115 1 3 3
Larvik Kulturhus Bølgen KF 42 3 109 1 4 3
Gjøvik kino 29 2 108 1 3 3
3 SF Kino i Stavanger og Sandnes er registrert som ett AS. Folketallet for Stavanger (129) og Sandnes (70) er derfor her summert
Sandefjord komm. kino 44 3 103 1 4 3
Utvalget anbefaler at en beholder kontingentordningen. Alle medlemmer må betale kontingent for medlemskapet, og denne fastsettes av representantskapet. Utvalget vil anbefale at kontingenten legges på et noen lunde tilsvarende nivå som i dag.
Bransjeorganisasjonens styre
Representantskapet nedsetter en valgkomité der både videobransjen og kinoer av ulik størrelse er representert. Valgkomiteen innstiller forslag til bransjeorganisasjonens styresammensetning, som så velges av representantskapet. Utvalget anbefaler at styret består av 5-‐7 medlemmer med varamedlemmer. Styrets medlemmer velges for en periode på to år.
Utvalget anbefaler å innstille et styre bestående av både profesjonelle styremedlemmer og medlemmer som besitter spesiell bransjekunnskap og -‐erfaring.
Styret har ansvar for organisasjonens daglige ledelse og for forvaltningen av de midler organisasjonen tildeles fra Norsk kino-‐ og filmfond. Styret holder møter så ofte styrets leder finner det nødvendig, eller når minst to styremedlemmer krever det.
Bransjeorganisasjonens ansvarsoppgaver og økonomi
Utvalget ønsker ikke å anbefale konkrete kutt i Film & Kinos arbeidsoppgaver og budsjetter. Dette er organisasjonen selv best egnet til å gjennomføre. Utvalget vil allikevel anbefale en eventuell ny bransjeorganisasjon, å ta en grundig gjennomgang av enkelte poster og å utrede enkelte av de tiltak Film & Kino i dag finansierer.
Film & Kino har allerede foretatt kutt for å få 2014-‐budsjettet i balanse. Dette budsjettet baserer seg på en inntekt fra NKFF på 52 millioner kroner. Dersom Kulturdepartementet ønsker å være med på utvalgets anbefalte modell, og med det bevilge en fast årlig sum til cinematek utenfor Oslo og til DKS, frigjøres 3 millioner kroner (DKS). Tilskudd til cinematekene er allerede kuttet fra Film & Kinos budsjett.
Enkelte tilskuddsordninger direkte knyttet til de politiske målsettingene og Film & Kinos formål, er i 2014-‐budsjettet redusert: versjonering-‐ og garantistøtte til barnefilm, tilskudd til lokale film-‐ og kinotiltak (redusert med kr 200 000) og tilskudd til distribusjon av kvalitetsfilm på video (redusert med kr 500 000). Utvalget har respekt for det budsjettarbeidet Film & Kino har foretatt i forbindelse med reduserte inntekter, men ønsker at det gjøres ytterligere utredninger av andre budsjettposter – men tanke på å kutte andre poster til fordel for kjerneområdene.
Helt konkret vil utvalget peke på to områder som burde gjennomgås grundig: Bygdekinoen og størrelsen på tilskuddet til Filmklubbforbundet. Mer om dette under.
Videre vil utvalget anbefale at samtlige av oppgavene som i dag ligger i Film & Kino overføres til den nye bransjeorganisasjonen – med unntak av tilskudd til DKS og tilskudd til cinematekene som foreslås overført til NFI.
Utredning av budsjettposter og tiltak
Som tidligere nevnt vil utvalget anbefale utredning av to budsjettposter/tiltak spesielt.