Hovedfunn
Om undersøkelsen
- Bakgrunn og formål
- Utvalg og målgruppe
- Rapporten
- Gjennomføring
Når vi spør et utvalg av målgruppen (populasjonen over 17 år), vil det alltid være en viss usikkerhet rundt resultatene. Standardavviket beregnes ut fra hvor mye en enkelt enhet avviker fra gjennomsnittet av alle enhetene i undersøkelsen med hensyn til egenskapen vi ønsker å måle. Fastsettelse av feilmargin vil også avhenge av hvor mye usikkerhet vi er villige til å akseptere.
Det betyr at det kun er 5 prosent sannsynlighet for at den faktiske fordelingen i populasjonen ikke ligger innenfor de angitte feilmarginene. I de fleste tilfeller vil gjennomsnittsverdiene variere fra 1-5 eller 1-4, hvor 1 er lav/negativ og 4/5 er høy/positiv. For eksempel kan holdninger til en påstand være mer polarisert (relativt mange reagerer på ytterpunktene på skalaen) sammenlignet med holdninger til en annen påstand.
Undersøkelsen ble sendt ut til totalt 9 034 paneldeltakere, og da undersøkelsen var gjennomført hadde 4 036 paneldeltakere svart på undersøkelsen.
Inntrykk og omdømme
Omdømme
Dette forklarer hvorfor vi i 2020 ikke ser noen vesentlige forskjeller mellom yngre og eldres inntrykk av Forsvaret. Inntrykk av Forsvaret på ulike områder, evalueringer av norske soldater og Forsvarets evne til å bidra og er også knyttet til omdømme (generelt inntrykk). Befolkningen er mer delt i synet på Forsvarets evne til å endre seg med tiden, og relativt mange har et dårlig inntrykk av Forsvaret i forhold til å styre økonomien.
Det er heller ikke mange som har et dårlig inntrykk av forsvaret som høyteknologisk bedrift (10 %), og færre har et godt inntrykk (48. Litt færre enn 2 av 10 har et godt inntrykk av forsvaret mht. forsvarlig økonomistyring, mens 3 av 10 har et dårlig inntrykk De yngste har klart best inntrykk av militæret på alle områder bortsett fra om militæret er en høyteknologisk bedrift.
Menn har også et bedre inntrykk av Forsvaret som et høyteknologisk selskap enn kvinner, hovedsakelig fordi flere kvinner er usikre. Historisk sett har publikums inntrykk av militæret i disse områdene vært relativt stabilt i perioden, og økt noe når det gjelder ferdigheter og.
Forsvaret og andre samfunnsfunksjoner
Innbyggerne mener Forsvaret er like viktig som NAV, elektronisk kommunikasjon og ledelse, og krisehåndtering i kommuner og fylker. I perioden 2011-2017 økte andelen av dem som mente beskyttelse var svært nødvendig i Norge, mens denne andelen har vært noe lavere de påfølgende årene. I underkant av 3 av 10 mener Forsvaret vil bli svekket og like mange mener Forsvaret vil bli styrket i løpet av de neste årene.
I 2020 vil denne andelen falle ytterligere, og for første gang siden dette spørsmålet ble stilt, er det like mange som tror de væpnede styrkene vil bli styrket fremfor svekket. Andelen som tror at forsvaret vil bli svekket øker med alderen, men dette skyldes også i stor grad at yngre deler av befolkningen er usikre på fremtiden til forsvaret.
Forsvaret i media
For første gang på 6 år opplever flere at mediehistoriene de har sett/hørt om Forsvaret var positive for Forsvaret enn negative. I 2020 har situasjonen dermed snudd, og medieforhold vurderes som betydelig mer positivt for Forsvaret enn i fjor. Kan du nevne et problem eller et emne som du har vært spesielt oppmerksom på i det siste.
Dette omfatter i hovedsak ulykken med KNM Helge Ingstad («Helge Ingstad», «fregatten», «fregatten» og «KNM» har trolig sammenheng med denne saken).
Trusselbilde og forsvarsevne
Trusselvurdering
I gjennomsnitt er menn noe mindre bekymret for krig eller angrep på norsk territorium, terror og terrorangrep, ekstremvær som stormer, orkaner, store nedbørsmengder og flom, pandemier og kriminalitet og vold i samfunnet. Bekymringer for terrorisme og terrorangrep, nettangrep og kriminalitet og vold i samfunnet øker med alderen. I gjennomsnitt er lavt utdannede noe mer bekymret for terrorisme og terrorangrep og kriminalitet og vold i samfunnet.
Det er mindre endringer i trusselvurderingen i 2020 sammenlignet med 2019, med et klart unntak av bekymringer om pandemier. Siden 2013 har bekymringen for pandemier og ekstremvær holdt seg relativt stabil frem til 2018, mens befolkningen har blitt litt mer bekymret for ekstremvær fra 2018 til 2019. Bekymringen for pandemier har vært relativt stabil fra 2013 til 2019, men av naturlige årsaker har dette endret seg radikalt våren 2020.
I 2015 var bekymringen for krig/angrep for første gang større enn pandemier, som frem til 2019 har vært det befolkningen har vært minst bekymret for.
Bidragsevne og oppgavehåndtering
Inntrykket av Forsvarets evne til å bidra til å motvirke truslene ble noe bedre i perioden, holdt seg relativt uendret frem til 2014, og har avtatt noe frem til 2016. Den største endringen kan sees i Forsvarets evne til å møte trusselen fra krig/angrep på norsk territorium. I 2018 opplevde vi for første gang siden 2013 en positiv utvikling når det gjelder krig/angrep på norsk territorium.
13 I 2011-2015 ble det stilt spørsmål om «terrorangrep mot norsk infrastruktur og ressurser, som angrep på kraftnett, jernbanelinjer og oljeinstallasjoner» (2016-: «terrorisme og terrorangrep»). Allmennheten har det beste inntrykket av Forsvarets evne til å (1) bidra til å redde liv ved ulykker og katastrofer. En litt mindre andel av befolkningen mener at hæren løser oppgaven godt (5 av 10), mens en større andel mener at den vil løse oppgaven dårlig (14.
Befolkningen er mer delt i synet på Forsvarets arbeid med å sikre norsk suverenitet og beskytte Norge. Kvinner er generelt mer usikre på å håndtere Forsvarets oppgaver (flere kvinner enn menn svarer at de ikke vet). Til tross for dette vurderer kvinner det norske forsvaret betydelig bedre når det gjelder deres evne til å forsvare Norge, og noe bedre når det gjelder å bidra til fred, stabilitet og sikre menneskerettigheter gjennom internasjonale operasjoner og bidra til å redde liv ved ulykker og katastrofer. , sammenlignet med menn.
Når NATO spesifikt nevnes sammen med det norske forsvaret, har befolkningen mer tro på at forsvaret er i stand til å forsvare Norge enn når forsvaret alene omtales. De yngste borgerne har et bedre inntrykk av den norske hærens evne til å forsvare Norge, og når NATO nevnes er aldersforskjellene mindre. Befolkningen anslår at Forsvarets oppgaveutførelse i 2020 er bedre enn i 2019 – vesentlig bedre når det gjelder Forsvarets evne til å sikre norsk suverenitet, forsvare Norge, bidra til nasjonal sikkerhet gjennom overvåking og etterretning, og bidra til vern av ressursene i norske havområder.
Bidra til å redde liv som en del av redningstjenesten" (2012-: Bidra til å redde liv ved ulykker og katastrofer").
NATO
Syn på NATO
Når det gjelder spørsmålet om kunnskap om NATOs formål, oppgir halvparten av innbyggerne at de er godt kjent med NATOs formål.
Norge og NATO
Sammenlignet med 2019 er det litt flere innbyggere som mener at kjøp av kampfly er viktig for Norges forsvarsevne i 2020. I perioden 2018-2019 var flere innbyggere enige om at Norge skal hjelpe andre NATO-land dersom en eller flere blir angrepet , og litt mer enige om at Norges NATO-medlemskap gjør det mindre viktig for en annen nasjon å angripe Norge. De under 30 år er mindre positive enn eldre beboere og beboere i alderen 45-59 år er mer positive.
Forsvarets enheter
Den generelle trenden er at de som har bedre kunnskap om enhetene vurderer enhetene bedre enn de som har dårlig kunnskap. Dette er vanlig, ettersom personer med dårlig kunnskap vanligvis svarer «midt på treet» (de har i utgangspunktet ikke en sterk ide og velger å svare «vet ikke» eller «verken godt eller dårlig inntrykk»).
Norske soldater
Verneplikt
De aller fleste innbyggerne mener det er en plikt å avtjene militærtjeneste dersom det blir bedt om det. Til slutt ser vi den mest ekstreme påstanden om at det er akseptabelt å bøye sannheten litt for å unngå verneplikten hvis man vil. De yngste innbyggerne opplever i noe mindre grad at de har plikt til å avtjene militærtjeneste dersom de blir bedt om det.
Vi ser også at 3 av 10 av de yngste innbyggerne mener det er akseptabelt å vri litt på sannheten for å unngå verneplikt hvis man ikke vil.
Utdanning og karriere i Forsvaret
Utdanning
Jobb
I 2019 merket vi spesielt en nedgang i innbyggernes mening om utsagnene «Forsvaret er en arbeidsplass med vekt på likestilling» og «Forsvaret er en arbeidsplass som er like egnet for kvinner og menn». Betydelig fremgang siden 2019 (som var et historisk lavpunkt) sees først og fremst i uttalelser om likestilling, men også i rangeringer av ledere i de væpnede styrkene. Med unntak av uttalelsen om veteraner er det også en viss økning i uttalelsene «Vorska er en attraktiv arbeidsplass», «Hæren er en arbeidsplass som reflekterer samfunnets kulturelle mangfold» og «Hæren tar seg av sikkerheten til sine ansatte under øvelser og operasjoner» (mer med 5 prosentpoeng ).
I 2011-2013 lød påstanden: «Forsvaret er en arbeidsplass som skal reflektere samfunnets kulturelle mangfold» (2016-: Forsvaret er en arbeidsplass som gjenspeiler samfunnets kulturelle mangfold).6 av 10 får informasjon. gjennom nyheter på TV eller radio, og like mange (54 %) får informasjon gjennom aviser eller nettaviser Andel av innbyggerne som får informasjon om Forsvaret gjennom sosiale medier (enten gjennom mediehus eller Forsvarets kommunikasjon) eller Forsvaret. avta med alderen.
I underkant av 4 av 10 av beboerne under 30 år får informasjon gjennom nyheter på TV/radio og mediehus via sosiale medier. Det er også flere av de yngste som får informasjon om Forsvaret gjennom annonsering eller markedsføring (33 %), eller gjennom venner og familie som jobber i Forsvaret (30 %) sammenlignet med de eldste (henholdsvis 8 og 10.) Erfaring førstegangstjenesten er relativt jevn mellom aldersgruppene, men er selvsagt en informasjonskanal nesten utelukkende for menn.
33 % av mennene får informasjon gjennom erfaring fra tjenesten for første gang, mens kun 2 % av kvinnene får det samme. Det er svært få forskjeller sammenlignet med 2019, og det er fortsatt kjønn som utgjør den største forskjellen. 36 % har aldri vært i kontakt med Forsvaret og like mange (34 %) var sist i kontakt med Forsvaret for over 10 år siden.
