Fortellingens kraft- litteraturformidling for barn og foreldre
Mål
Etablere systematisk samarbeid om lesing og aktiv formidling av litteratur mellom folkebibliotek, skolebibliotek og skole i Lyngdal og Hægebostad som utvikles og implementeres i ordinær drift ila 2 år. Målgruppen er barn og voksne
omsorgspersoner, og elevene skal involveres i formidlingen.
Prosjektbeskrivelse
Målsettingen med hovedprosjektet skal være å begynne et systematisk arbeid som sikrer en aktiv litteraturformidling til barn, unge og deres omsorgspersoner der de befinner seg til daglig. Prosjektet ønsker samtidig å tilføre foreldre kunnskap om lesing og aktuell litteratur for målgruppen og med det understøtte et stort leseprosjekt som skal i gang i alle kommunene i Agder med tittelen Read Agder der en av
hensiktene er å få foreldre involvert i barns leseopplæring. Noe av det viktigste en kan gjøre når en arbeider for å forbedre levekårene i lokalsamfunn, er å sikre at barn og unge kan lese. Det er vesentlig at en også legger til rette for at foreldre kan være ressurspersoner i sine barns liv. At barn og unge kan lese godt nok til å klare seg i samfunnet, bidrar både til økt livskvalitet, et godt utgangspunkt for å kunne oppleve god folkehelse og skåre godt på levekårsindikatorer.
Det er viktig å se hvordan bibliotekene med små ressurser kan samarbeide i regionen om formidlingstiltak som styrker både formidlingskompetansen og øker muligheten for mer formidling ved at arbeidet fordeles på et team som kan trekke veksler og utfyller hverandre. Litteraturformidlerne skal ta i bruk digital
litteraturformidling til både barn og voksne. Prosjektet skal også prøve ut hvordan barn kan være litteraturambassadører for hverandre gjennom digital
litteraturformidling.
Prosjektet har fått midler fra Agder fylkeskommune til å sette i gang et forprosjekt.
Målet med forprosjektet er å utrede framtidig samarbeid mellom skole og folkebibliotek i kommunene. I forbindelse med forprosjektet er det etablert en
samarbeidsgruppe bestående av representanter fra folkebibliotek, skolebibliotek og skoler i Hægebostad og Lyngdal som utreder ønsket framtidig samarbeid mellom skole og folkebibliotek i kommunene. Forprosjektet skal blant annet bygge opp under hvilken betydning lesing har for barns dannelse og utvikling, og hvordan en kan formidle på sosiale eller digitale arenaer der barn og unge er. Det er etablert et samarbeid med et kommunikasjonsbyrå som er dyktige på å formidle på digitale plattformer. Et hovedprosjekt vil ta med seg disse erfaringene og arbeide målrettet for å utvikle denne formidlingsmetodikken. Det er et mål at både formidling og tilrettelegging for bedre bibliotektjenester til barn og unge kan implementeres i løpet av et par år.
Det er viktig for prosjektet at det etableres nye samarbeidsformer mellom folkebiblioteket og skolene som helhet. Dette tror vi kan bidra til å styrke også skolebibliotekenes rolle på den enkelte skole.
For å oppnå målet, ønsker vi å gjennomføre følgende tiltak (aktivitetsplan for prosjektet):
1. Etablere et ambulerende team for litteraturformidling som skal formidle på tvers av kommunene og bidra til et robust litteraturformidlingsmiljø i
regionen. Teamet skal bestå av bibliotekarer fra begge kommuner som skal besøke skolene med aktiv formidling. Hver litteraturformidling som
gjennomføres, vil bestå av minst to formidlere som kan besøke den enkelte klasse. Teamet vil formidle sammen på tvers av kommunene for å utvikle et robust lag som kan vare utover prosjektperioden. Teamet skal teste ut formidling i begge kommuner.
2. Prosjektet tar sikte på å ta opp og tilgjengeliggjøre digital litteraturformidling – både voksne som formidler til barn og andre voksne og barn som formidler til barn. Samarbeidsgruppen vurderer hva slags innhold og form digital
litteraturformidling kan ha og hva slags plattformer som kan benyttes. Det er hensiktsmessig å velge formidlingsformer som er tidseffektive og relevante for målgruppene og ivaretar personvern.
3. Prosjektet skal gi faglig kompetanseheving for å sikre dyktige formidlere med kvalitativ god formidling til målgruppene. Kompetanse som en trenger å tilføre prosjektet er formidlingskompetanse, digital litteraturformidling inkludert bruk av digitalt utstyr og redigering. Medlemmer i prosjektet skal også sikre at en får kompetanse på hvordan vi legger til rette for at barn blir dyktige formidlere til andre barn (f.eks dialogisk lesing) samt hvordan vi formidler litteratur via et kamera.
4. Gjennomføre litteraturformidling på alle skoler i kommunene på tre utvalgte klassetrinn, eksempelvis trinn 2, 6. og 8. i løpet av et skoleår. (Tilsvarer 12 klasser/grupper per trinn). Det vil bli lagt vekt på ny samtidslitteratur for målgruppen.
5. Folkebibliotekene deltar på foreldremøter med tematikk lesing og
litteraturformidling på de samme trinnene det gjennomføres litteraturformidling ved skolene. Dette for å forsterke foreldrenes rolle som ressurspersoner.
6. Som oppfølging av litteraturformidling, gjennomføres bokbad for
klassetrinnene som deltar i prosjektet. Barn og unge skal selv tilrettelegge for bokbadene gjennom aktiv medvirkning for å utarbeide og gjennomføre
arrangementene. Til sammen gjennomføres fem bokbad med forfattere som elever selv ønsker å møte.
Bakgrunn og forankring:
Fortellingens kraft: Litteraturformidling til barn, unge og deres foreldre er et prosjekt som skal bidra til at biblioteket som relevant samarbeidspart blir
aktualisert. Kommunene Lyngdal og Hægebostad er nabokommuner og samarbeider om prosjektet. En av ungdomsskolene er felles skole for begge kommunene.
I begge kommuner er det vedtatt leseplaner der bibliotekene er en aktiv part. I Lyngdal planlegges det en Anne Cath. Vestly-forundringspark med et tilhørende Anne Cath. Vestly-museum. Museet vil blant ha fokus på Anne Cath. Vestlys
forfatterskap og litteraturarv. Det er uttrykt et ønske om å etablere et samarbeid med biblioteket. Et samarbeid mellom forundringsparken, museet og folkebiblioteket gir
store muligheter for formidling av barne- og ungdomslitteratur til regionens unge innbyggere.
I begge kommuner er det vedtatt en samarbeidsavtale mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene på kombinasjonsbibliotekene i kommunen. Målet for samarbeidet er å sikre innbyggere og skoleelever i kommunen et best mulig bibliotektilbud, oppfylle kravene i bibliotekloven og læreplanverket for grunnskolen, sørge for best mulig utnyttelse av kommunens ressurser og sikre at folke- og skolebibliotekene skal utfylle hverandre.
Kommunenes folke- og kombinasjonsbibliotek arbeider i dag med formidling til elever i skolene. Det er imidlertid små ressurser i det enkelte bibliotek, noe som
begrenser omfanget av aktiviteten. Det er et ønske om å utvikle et mer systematisk tilbud om formidling over kommunegrensene for å skape et robust tilbud som kan fungere godt over tid, og som samsvarer med skolenes læreplanverk.
I Regionplan Agder 2030 er det en vedtatt målsetting at alle innbyggere opplever å ha god tilgang til et bredt spekter av kultur- og idrettstilbud i nærområdet. For å oppnå denne målsettingen, legges det opp til å blant annet å videreutvikle bibliotek som arena for aktivitet, læring, debatt, mangfold og inkludering. Aktiv formidling av litteratur fra bibliotekene, kan aktualisere bibliotekene både som arena og
samarbeidsaktører i regionen.
Bibliotek, dannelse og medvirkning uansett alder
«Møter jeg et barn, møter jeg et menneske», sa Anne Cath. Vestly. Hun var kjent for å tørre å si ting som det var til sine unge lesere - også når det var
vanskelige temaer som skulle formidles. I sin samtid fikk hun i blant kritikk for hva hun formidlet gjennom bøkene sine, men i ettertid, ser vi en litteraturarv der hennes litteratur for barn tok opp viktige temaer for en oppvoksende generasjon og som også tok barna på alvor.
Kulturutredningen fra 2014 slår et slag for ytringskulturen. Kulturmeldingen fortsetter dette sporet, og viser i sitt samfunnsmål hvor viktig det er at kunst og kultur er en byggekloss i utvikling og tilrettelegging for et velfungerende demokrati. Kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft. I den vedtatte norske kulturpolitikken er en opptatt av at kulturlivet består av et tilbud som er relevant og gjenspeiler og representerer befolkningen. Det at alle ikke skal like opera, men skal kunne nok til å forklare hvorfor de ikke liker opera, kan være et eksempel på hvordan en gjennom å benytte og delta i kulturaktiviteter er med på å utvikle seg som mennesker og dermed sin egen dannelse. Barn og unge skal lære seg til å bli borgere i et samfunn, og de skal lære at de selv kan være med å påvirke og iverksette hva de selv synes er viktig.
I dette prosjektet er det viktig å gjøre tilgjengelig allsidig og aktuell litteratur som barn og unge kan både ha glede av og reflektere over. Det er imidlertid også viktig at barn og unge selv får lov til å påvirke hvordan de ønsker at tilbudet skal utformes.
Medvirkning vil derfor være et nøkkelord i prosjektet. Formidling på ulike arenaer bidrar forhåpentligvis til at flere leser og får tilgang til litteratur. Dette vil på sikt øke utlånet til bibliotekene til en bred målgruppe.
Målet med prosjektet er ikke nyskapende. Det er imidlertid viktig for bibliotekene i Lyngdal og Hægebostad kommuner å etablere et systematisk samarbeid om lesing og litteraturformidling mellom folkebibliotek og skole. Da kan biblioteket oppnå ønsket sitt om et tettere samarbeid med skolene. Det har tidligere vært ulike
satsingsområder i de to kommunene omkring lesing, formidling og samarbeid med skolene. Denne erfaringen vil være en styrke å trekke inn i samarbeidet når det videre utredningsarbeidet settes i gang. Det pågår et stort levekårsprosjekt i hele Agder. Det er i større grad enn tidligere et ønske om å forsterke de tiltakene som virker. Ved å tenke at gode leseferdigheter er en av nøklene i levekårsarbeidet, vil det være en styrke at de to samarbeidende kommunene har ulik erfaring å trekke med inn i prosjektet - både fra bibliotekenes og skolenes posisjoner.
I tillegg til representanter i kommunene vil vi søke å få med representanter fra høgskole/universitet der lesing, skole- og bibliotektjenester inngår i
opplæringstilbudet i prosjektgruppen eller referansegruppe. Det er også et ønske om å innhente kompetanse fra høyere utdanning.
Framdriftsplan 2021-2022
Jan-Juni Forprosjekt gjennomføres (ikke en del av denne søknaden).
Etablerer bl.a samarbeidsgruppe med skolen 01.05.2021-
30.06.21
Oppstart av prosjekt. Planleggingsfase
15.06.2021 Samarbeid inngått med skolene om formidling.
20.08.2021-
01.10.21 Påfyll av kompetanse for de som arbeider med prosjektet, blant annet digital litteraturformidlingskompetanse, kompetanse for hvordan bistå barn i digital litteraturformidling o.l.
20.08.2021- 01.03.2022
Litteraturformidling til barn, unge og foreldre jmf. tiltaksplan.
Bokbad gjennomført
Deltakelse på foreldremøter 01.10.2021-
31.12.21
Digital litteraturformidling – opptak, gjøre klar en utrullingsplan 01.01.2022-
01.03.2022
Digital litteraturformidling – tilgjengeliggjøre både digital
litteraturformidling fra barn og voksne til skolene og bibliotekene.
20.08.2021-
31.12.2022 Gjennomføring av to møter mellom bibliotek og skoler i prosjektkommunene om utvikling og implementering av bibliotektjenester for barn og unge.
01.03.2022- 01.05.2022
Evaluering og utarbeidelse av rapport
Budsjett
Aktivitet Beskrivelse til
internt bruk
Inn NOK Ut NOK
Søknadsbeløp Nasjonalbiblioteket 170 000 Egenandel fra
kommunene (personalressurser, 250 timer til sammen) 400 kr/t inkl. sosiale utgifter + 15 000 innkjøp til bøker (10 000 for Lyngdal, 5000 for Hægebostad)
115 000
Litteraturformidlere og prosjektledelse, 250 timer
100 000 Aktiv formidling på foreldremøter -
formidler som kan delta på møter, opp til 34 besøk
20 000
Innkjøp av bøker til formidling 15 000
Fem bokbad 50 000
Formidlingskurs (kompetanseheving) 50 000
Reiseutgifter (skolebesøk) 20 000
Møteutgifter 5 000
Kjøp av kompetanse
fra læringsmiljø (Høgskole/Universitet) 25 000
Beløp 285 000 285 000
Samarbeidspartnere Hægebostad bibliotek Lyngdal bibliotek
Skolene i Lyngdal og Hægebostad
