Det er et komplekst forhold mellom faktorer i samfunnet (inntekt, sosial klasse), i skolen og i familien som skaper sosioøkonomisk ulikhet, viser Mitchell (2015) i sin metastudie. Det er imidlertid ikke bare studenten som drar nytte av et positivt hjem-skole-partnerskap.
Vekslingsmodellen
De overordnede målene var da å forplikte myndigheter og arbeidslivspartnere til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, samt skaffe lærekontrakter for alle kvalifiserte elever. I den andre samfunnskontrakten, som gjelder ut 2020, er innsatsområdene at det må etableres lokale nettverk for å gi flere læreplasser og flere lærebedrifter rekrutteres for å gi flere læreplasser. I alle modellene som er testet har lærlingene noe utdanning på skolen til og med fjerde året.
På Hedmark er det testet ut innen helse og småbarnsår, design og håndverk, og media og kommunikasjon.
Hospitering
Alternativ Vg3-tilbud
Så langt har vi rapportert om nasjonale initiativ og tiltak rundt hjem-skole samarbeid og økt samarbeid mellom skole og næringsliv, men Hedmark fylkeskommune har også egne regionale og lokale tiltak som de har iverksatt for å styrke disse relasjonene. Hedmark Bydelsråd og videregående skoler prioriterer tiltak rettet mot å heve kvaliteten i ordinær opplæring for alle elever, der utvikling av skolebasert kompetanse har høyeste prioritet. Utvikling av skolebasert kompetanse innebærer at skolen med sin ledelse og alle ansatte deltar i en utviklingsprosess på sin arbeidsplass (Utdanningsdirektoratet, 2015).
Det er iverksatt tiltak utviklet av Hedmark Bydelsråd og ved enkeltskoler som det er relevant å beskrive her.
SKUP – Skolebasert kompetanseutvikling
Tall fra 2018 viser nå en omsetning på 73,4 prosent, noe som er litt under landsgjennomsnittet på 73,5 prosent (SSB, 2018). Som en videreutvikling av dette ble det våren 2016 lansert SKUP skolebasert kompetanseutviklingsprogram, der alle videregående skoler deltar. De overordnede målene for programmet er å forbedre implementering og læringsutbytte for elevene, og sette skoler i stand til å implementere, drifte og videreutvikle skolebasert kompetanseutvikling i sin organisasjon.
Det er skolens ledelse som i samarbeid med pedagogiske utviklingsavdelinger ved VGO ivaretar og drifter modulene.
Elevoppfølging i videregående skole
Studiet er delt inn i en ledermodul som omfatter alle skoleledere, og flere moduler for skolens lærerstab. Når det gjelder fagmodulene for lærere, velger skolene mellom ulike moduler innen Læringsledelse, Pedagogisk IKT-bruk, Motivasjon, mestring og relevans, Tilpasset opplæring, Vurdering og IKO. Målgruppen for tiltaket er alle elever og foreldre fra gruppe 1 og 2 og gruppe 3 fra 2.
Etter at Ringsaker videregående skole ble IKO-skole fra skoleåret 2016/2017 har avtalen med RULF fortsatt i arbeidet til IKO.
IKO Identifisering – kartlegging – oppfølging
Enkelt sagt er en 'IKO-student' en student som er identifisert på grunnlag av faste kriterier. Oppfølgingstiltakene for elever vil variere fra elev til elev, men også fra skole til skole. Samtidig er det viktig at de iverksatte oppfølgingshandlingene er knyttet til hva som anses som årsak til elevens problem. utfordringer; "riktig diagnose, riktig medisin.".
Fra elev til lærling
Videre legges det opp til å bygge videre på de samarbeidsarenaene som allerede finnes mellom skoler og lokalt næringsliv. Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt for å skape gode læringsforhold for hver enkelt elev og for et godt læringsmiljø i gruppa og på skolen. Samarbeidet mellom skole og hjem er et gjensidig ansvar, men skolen må ta initiativ og legge til rette for samarbeidet.
Samarbeid og samarbeid er det høyeste nivået av samarbeid mellom skole og hjem og innebærer reelt samarbeid med konsekvenser for begge parter (Nordahl, 2015).
Forberedelser
For å få til dette kreves det at man har felles mål for samarbeidet og hvor felles beslutninger tas med høy grad av engasjement. På denne måten kan skolen drive en utdanning som oppfyller nasjonale mål og foreldrene kan ivareta foreldreansvaret.
Gjennomføringen av utviklingsverksted
Han introduserte blant annet tre samarbeidsnivåer på skolen – hjemme – samarbeid, som vi senere brukte i struktureringen av kaffehusdialogen (Nordahl, 2015). Hvordan kan det sikres at skolekulturen bidrar til å bygge samarbeid mellom skole og hjem?». Hvordan kan skolen legge til rette for foreldremøter som bidrar til å styrke samarbeidet mellom skole og hjem?».
Hvordan kan skolen legge til rette for utviklingssamtaler som bidrar til å styrke samarbeidet mellom skole og hjem?».
Storhamar videregående skole
Etter utviklingsverkstedet utviklet skoleledelsen en prosjektplan med visjons- og verdigrunnlag for samarbeidet mellom skole og hjem, der tiltak og oppmerksomhetsområder ble definert. Selv om det allerede finnes gode systemer og rutiner for samarbeid mellom skole og hjem, ønsket skolen å utvikle dette videre. Skolen må definere hva som skal være standard i samarbeidet mellom skole og hjem, slik at det som vedtas innføres som rutine akkurat som alle andre.
Det kom ulike innspill fra SePu om hvordan man kan kommunisere for å vekke interessen til alle foreldre.
Solør videregående skole
Dette innledende intervjuet med den enkelte elev følges opp senere på høsten med egne elevsamtaler. I gjennomføringsplan for videreutvikling av skole-hjem-samarbeidet står det at skolen skal gjennomføre samarbeidet og. Disse punktene var tema for både ledergruppen og lærergruppene da fokus på møtene var skole-hjem samarbeid.
Skolen tar for seg mange andre satsingsområder også og har egne veiledere innenfor SKUP-prosjektet.
Elverum videregående skole
Samtidig opplever skolen at flere av prosjektene overlapper hverandre tematisk, for eksempel SKUP-prosjektet med fokus på vurdering for læring som også har skolehus som tema. I dette kapittelet har vi presentert resultater av tre videregående skolers arbeid med skole-hjem-samarbeidet. Utdanningsområdene som er valgt ut i undersøkelsen er Helse og utdanning, Service og samferdsel og Restaurant og mat.
Det er et pedagogisk opplegg som de tre skolene som er involvert i arbeidet med hjemmeskolesamarbeid tilbyr og som det er hensiktsmessig å fortsette samarbeidet med.
Yrkesfagsutdanning
Innenfor helse- og førskoleopplæringsområdet varierer vanskeligheten med å få praksisplass mellom programområdene for de som er kvalifisert. Erfaringene fra bransjen er at det er mange flinke elever, men at det nå trengs mer skreddersydd opplæring enn før. Dette er en næring i vekst og det er behov for kulturbærere, spesielt innen matkultur, mener han.
Intervjuer med lærlingkoordinatorer avdekket at YFF-lærere er det viktigste leddet i arbeids- og næringslivet til alle skoler.
Lærlingekoordinator og avdelingsleder
En av lærlingkoordinatorene sa at: "alt handler om å jobbe med andre, litt avhenger av lærlingkoordinatoren". Derfor er det viktig å se på hvordan samhandling og samarbeid er organisert innenfor skoler, utdanningsprogram mv.
Lærlingekoordinator og YFF-lærer
YFF-lærere og avdelingsleder
Oppsummering organisering av samarbeid ved skolene
YFF-lærere har også en viktig rolle i arbeidet med å øke utbredelsen av læreplasser ved å forberede elevene til å bli lærlinger. Lærlingkoordinator og YFF-lærere samarbeider i hovedsak etter behov, men det uttrykkes et ønske ved en av skolene om at dette samarbeidet formaliseres. Både lærlingkoordinator og YFF-lærere samarbeider med avdelingsledere, men her varierer det hvor formelt og definert samarbeidet er, i forhold til om de har faste møtepunkter og aktiviteter de samarbeider om.
Vi sammenligner dette med erfaringene til lærlingkoordinatorer, avdelingsledere og YFF-lærere rundt de samme fagene.
Helse- og oppvekstfag
Det jobbes med å lage systemer rundt samarbeid med næringslivet, som faste møteplasser og lister over aktuelle praksisbedrifter. Det lokale nettverket har som mål å bidra til å få de mest kvalifiserte menneskene ut i praksis og samarbeid med næringslivet blir sett på som en viktig del av nettverket. I dette underkapittelet tar vi utgangspunkt i intervjuer med informanter i industrien og deres erfaringer med samarbeid med skoler.
Utdanningskontorets bidrag til skolen er at de informerer i den grad de er invitert og har ressurser til det, og de hjelper unntaksvis til med plassering.
Service- og samferdselsfag
Han forteller at det tidligere var mange bedrifter som ikke ønsket å ta inn elever og lærlinger, men dette har endret seg etter målrettet arbeid over hele landet. De opplever at det manglet systematisering og oversikt over hvilke bedrifter som er aktuelle for YFF og læreplasser. Å formidle bransjens ønsker om hva en elev skal kunne få inn på en skole anses som et viktig bidrag.
Restaurant- og matfag
Videre kommer det frem av intervjuene at det er mange aktører involvert i samarbeidet mellom skolen og Innad på skolene viser intervjuene at det er ulikt i hvilken grad samarbeidet er formalisert eller ikke. Det er ikke spesifisert hva dette bidraget kan være, men det er rom for realisering av prosjekter og tiltak når det gjelder samarbeid mellom skole og næringsliv.
Gjennom prosjektet oppdaget vi at det er relativt tette skiller mellom avdelingene i provinsstyret. Prosjektet Kultur for samarbeid fokuserer først og fremst på å styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv. Lærerne opplever at samarbeidet mellom skole og bedrift styrkes, blant annet fordi det blir lettere å få praksisplass til fordypningsprosjekter og å mobilisere læreplasser.
Oppsummering samarbeid med arbeids- og næringsliv
Oppsummering etablering av lokale nettverk
Samtidig ser vi at det er skoler i større grad enn næringer som krever økt formalisering av samarbeid for å sikre mer kvalifisert praksis. I arbeidet med Kultur for samarbeid-prosjektet har det imidlertid vist seg at en mer helhetlig og koordinert innsats for å styrke dette området mangler. Skoler som deltok på utviklingsverkstedet ga gode tilbakemeldinger på at det var nyttig å bruke tid på å reflektere og diskutere styrker og svakheter innenfor hjem-skole-partnerskapet (kapittel 4.2).
Resultatene av prosjektet så langt viser at utviklingen av kvalitet i skolen går i riktig retning.
Tema – og intervjuguider
Bakgrunnen for intervjuet er at det må etableres lokale nettverk for å sikre flere kvalifiserte læreplasser, og vi ønsker å undersøke og bli kjent med dine erfaringer i forhold til hvordan det er organisert i dag, og hvordan du mener et slikt nettverk kan organiseres. Vi vil foreslå at denne dimensjonen også inkluderer kommunikasjon mellom skolen og nærmiljøet, der det også handler om å synliggjøre hva som foregår i skolen, hva elevene lærer og hvordan kunnskap kan brukes i nærmiljøet. Denne dimensjonen omhandler arbeids- og næringslivets samarbeid med skolen, med særlig vekt på utveksling av kunnskap og kompetanse om hva skole og arbeidsliv tilbyr hverandre.
Også her er målet om å styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv særlig viktig for Kultur for samarbeid-prosjektet.
Program på utviklingsverksted
