For å lykkes med dette er det viktig å forbedre samspillet mellom sykkel og kollektivtransport slik at det blir en totalpakke som er konkurransedyktig med bilen. Dette prosjektet har i hovedsak tatt for seg hvordan man kan forbedre samspillet mellom sykkel og kollektivtransport og i mindre grad hvordan man kan prioritere mellom ulike grupper dersom forbedret samhandling ikke gir en god helhetlig ordning for dem.
Bakgrunn
Formål
Tilnærming
Avgrensning og fokus
Det er for eksempel kamper om hvor mye plass som skal reserveres til gateparkering, hvordan man finner plass til varelevering, hvem som skal få bruke kollektivområdet med mer. I tillegg er det en kamp om hvor mye gateareal som skal brukes til transportformål, og hvor mye som skal brukes til andre formål som overnatting, handel og rekreasjon.
Ordforklaringer
Godt samspill gjør i dette prosjektet også at det er godt tilrettelagt for kombinerte turer mellom kollektiv og sykkel for den generelle turen fra a til b. God fremkommelighet er avgjørende for både kollektivtransport og sykkel for å gjøre disse transportformene konkurransedyktige med bilen.
Befolkningsvekst
Liten plass i byen
Det kan ofte gi en god løsning for gruppene som blir prioritert, men selvsagt en dårlig løsning for de som nedprioriteres i form av dårligere tilgjengelighet eller tilgjengelighet.
Manglende kapasitet
Målkonflikter
Pendlere som bruker kollektivtransport har derimot en noe lavere ulykkesrisiko enn bilførere og passasjerer (Høye et al. 2013). Slik sett vil det være en fordel at den nyskapte trafikken i størst mulig grad «tas» med gange og sykkel fremfor kollektivt.
Kampen mellom de miljømessige gode
Dette gjelder beregning av ulykker knyttet til transportarbeid, som er den vanligste måten å beregne ulykkesrisiko på. Et annet sosialt ønske, som er vesentlig i denne sammenhengen, er å ha en sunn og fornøyd befolkning.
Flere gående
Samme mål, ruter og tider
Ulike karakteristika
Selv i tilfeller hvor syklister og kollektivtrafikk ser ut til å ha samme hastighet (gjennomsnittshastighet), kan det faktisk være fartsforskjeller, og det er mange. Det betyr at bussen passerer syklister i strekninger hvor bussen har høyere hastighet enn syklistene, mens syklister passerer bussen når den står på holdeplasser.
Trikk utgjør en særlig utfordring
Dra, vindturbulens, eksos og støy fra store busser som kjører forbi syklistene kan også gi farlige situasjoner, økt utrygghet og ubehag for syklistene. I tillegg til selve trikken, utgjør trikkeskinner og dårlig underlag på disse en utfordring for syklistene i Oslo (Foto: M. Sørensen).
Ulike syklisttyper
Her gjelder det imidlertid også, som tidligere beskrevet, at sykkel og trikk ofte har det samme. For noen går det greit å sykle ved siden av buss og trikk dersom det gir syklisten god fremkommelighet, mens det for andre vil være en uakseptabel løsning da det føles utrygt å sykle ved siden av disse kjøretøyene.
Utfordrende stedstyper
For «sterke» og erfarne transportsyklister er nok anlegg med god fremkommelighet viktigere enn anlegg som gir god sikkerhet, og for «svake».
Separate veiledninger og inspeksjoner
Statens vegvesen har de siste ti årene gitt ut en rekke håndbøker som mer eller mindre direkte omhandler ulike former for tilsyn med transportanlegg. Samtidig er tilsynene ikke egnet til å undersøke hvordan et mer eller mindre komplekst bytransportsystem generelt fungerer for ulike brukergrupper (Sørensen og Hanssen 2011).
Krevende planprosesser og langsom utbygging
Det finnes med andre ord ikke et tilsynssystem egnet til å undersøke hvordan gatesystemet fungerer i forhold til å oppnå et hensiktsmessig samspill mellom syklister og kollektivtrafikk (og også andre trafikantgrupper).
Dårlig drift og vedlikehold
Atferd, hensyn og regeletterlevelse
Sammenfatning
Gatebiler: Gatebiler, sporvogner, sporvognstopp og dårlig vedlikeholdt fortau rundt sporveier utgjør en utfordring for sikkerhet, sikkerhet, adkomst og bekvemmelighet for syklister. Utfordrende stedstyper: Ved buss-sykkel-samhandling er kryss og bussholdeplasser utfordrende for syklistenes sikkerhet og adkomst, mens.
Økning i trafikk gir nye muligheter
ITS og teknologiske tiltak
Konkurransedyktig samlet pakke
Styrket samspill
For at dette skal være mulig må både holdeplass/stasjon og transportmiddel tilrettelegges slik at dette er mulig. Utfordringen er imidlertid at det krever mye plass å kunne ta med sykkel, og at det er noe som derfor kan ta plass fra de andre passasjerene. En mulighet er å ta med sykkel på en slik måte at den ikke tar plass fra passasjerene, for eksempel bak i en buss eller på taket.
Likt fartsnivå
Dette er problematisk da det generelt er svært lite plass på buss og trikk, spesielt i rushtiden da det ofte er mer praktisk å ta med sykkel, se figur 10. For å begrense dette problemet kan det gjøres en justering der man kun har lov til å ta med en sykkel fra/til utvalgte sentralstasjoner. En annen mulighet er å bruke sammenleggbare sykler som tar liten plass og enkelt kan fraktes på buss og trikk, se figur 11.
Effektiv bruk av gatearealet
Fleksibelt/dynamisk bruk av gatearealet
Man kan for eksempel tenke seg at det er enveiskjøring for biler i byen om morgenen, samt sykkelfelt og kollektivfelt, som på ettermiddagen er stengt for kjøring for å gi plass til handel og rekreasjon i plass.av veien, men det er fortsatt sykkelfelt og kollektivfelt, og at det om natten åpner for kjøring i begge retninger samt kombinert kollektiv- og sykkelfelt. Det er selvsagt også mulig å tenke seg andre fordelinger av veiareal til ulike funksjoner, det kommer an på hva veien brukes til og formålet med massen. Fordelen med dette er at det kun er et sykkelfelt når det er syklister og ellers kan området brukes for eksempel som kollektivfelt.
Vertikal separasjon
Avhengig av utforming kan tiltaket også i mindre eller større grad beskytte syklister mot forurenset luft på grunn av avgasser fra motorvogner, inkludert busser. På grunn av blant annet høye byggekostnader ble ikke prosjektet med sykkelrør i Bodø gjennomført (Strande Mathisen og Solvoll 2008). Tjensvollkrysset ved Stavanger er et eksempel på hvordan dette kan løses på en spektakulær måte.
Integrasjon i gatearealet
En undersøkelse av sykling i de kollektive veibanene viser at bare rundt halvparten av syklistene vet at det er lovlig å sykle i de kollektive veiene. Rundt halvparten av syklistene mener det ikke er en nyttig løsning, mens kun 10 % mener det er en god sykkelløsning. Dette er spesielt viktig på grunn av det lave kunnskapsnivået blant syklister om at det er lovlig å sykle i kollektivfeltene.
Gode kryssløsninger
Disse merketiltakene har god effekt på syklister både med tanke på sikkerhet og sikkerhet, men brukes fortsatt sjelden i kryss i norske byer. Som nevnt ovenfor kan disse skiltingstiltakene ha en positiv innvirkning på syklister og samspillet mellom syklister og busser. Et variabelt skilt som advarer syklister når et tungt kjøretøy er i nærheten (Olsen og Bloksgaard 2009).
Plassering av busstopp
Dette er henholdsvis variable skilt som varsler/informerer syklister når et stort kjøretøy befinner seg i høyre avkjørsel, se figur 34, og variable skilt/lys i veibanen som varsler/informerer høyresvingende motorvogner om at det er syklister. i. I flere norske byer, blant annet Oslo, Trondheim og Stavanger, ønsker man i større grad å tillate sykling enn å kjøre i én retning (Bjørnskau, Fyhri og Sørensen 2012), noe som kan være vanskelig å kombinere med dette tiltaket.
ITS-baserte sikkerhetstiltak i kjøretøy
Alternativ form for sykkel og sykkelinfrastruktur
Felles veiledninger for tilrettelegging
Helhetlig inspeksjon av gatearealer
Den grå linjen angir gruppen eller parameteren som det også kan kreves en separat inspeksjon for.
Mer effektiv planlegging og utbygging
Bedre drift og vedlikehold
Her kan det være behov for mer ressurser til drift og vedlikehold og mer hensiktsmessig bruk av eksisterende ressurser. Bedre drift og vedlikehold omfatter også annet vei- og gateutstyr og tekniske anlegg/installasjoner som signalanlegg, gatelys og parkeringsstander. Som tidligere beskrevet er dette apparater som på ulike måter kan bidra til å bedre samspillet mellom sykkel og buss, for eksempel i kryss og ved parkering for sykler.
Kurs, informasjon og kontroll
Figur 42 viser et eksempel på et skilt fra en gangbro over Ring 3 i Oslo, som oppfordrer syklister til å passe på fotgjengere.
Sammenfatning
Det gjelder blant annet sykkeloppmerking i kjørefelt med blandet trafikk (delte kjørefelt), sykler i kollektivfelt, buss-, sykkel- og gågater, fellesareal og tiltak som minimerer plagene med trikk og trikkespor for syklister. 16. Mer effektiv utvikling og planlegging: Økt hastighet på planlegging og bygging av anlegg for syklister og kollektivtransport. Bedre utnyttelse og vedlikehold: Bedre utnyttelse og vedlikehold av gatearealer for syklister og kollektivtrafikk gjennom hele året og dermed bedre arealutnyttelse.
Kategorisering og tidshorisont
Det er vanskelig å vurdere når de ulike tiltakene er gjennomførbare, så denne oversikten bør tas med forbehold. Listen gir imidlertid en pekepinn på hvilke tiltak som bør settes inn for å bedre samspillet mellom kollektivtrafikk og sykkeltrafikk. Det vil også være klart å kategorisere tiltak etter potensialet (effekten) de har når det gjelder å forbedre interoperabilitet.
Infrastrukturtiltak som kan implementeres på kort sikt
Det er mulighet for at syklistene krysser skinnene i en slik vinkel at det er fare for at hjulet setter seg fast i trikkeskinnene og velter. Som ved mange av de andre krysstiltakene vil disse være direkte mest aktuelle for kryss hvor mye kollektivtrafikk og syklister er tilstede. For å bedre samspillet mellom kollektiv og sykkel er disse tiltakene mest aktuelle i kryss som inngår i hovedsykkelnettet og i busslinjer og der trikker er til stede.
Arbeidsmetoder som kan justeres på kort sikt
Det er ønskelig å øke hastigheten på dette slik at mer av det som er beskrevet kan implementeres. Som du vet er det begrensede ressurser til drift og vedlikehold og sjelden nok ressurser til å utføre forsvarlig drift og vedlikehold alle steder og til enhver tid. Det kan selvsagt også være andre hensyn, men det er viktig å gjøre en aktiv innsats for dette.
Trafikanttiltak som kan implementeres på kort sikt
Kontroll er en viktig del av den løpende kontroll, drift og vedlikehold av eksisterende anlegg. Dette kan også være et viktig element i vurderingen av behovet for nye anlegg eller ombygging av eksisterende anlegg. Sørensen og Hanssen (2011) anbefaler at vi også bør ha et system for en mer helhetlig oversikt over eksisterende transportkapasitet i byen, som vil omfatte alle former for transport, inkludert kollektivtransport, som det ikke finnes eksisterende gatekontrollsystemer for.
Kjøretøystiltak som kan implementeres på kort sikt
Tiltak som kan implementeres på lengre sikt
Tiltak som byer ikke selv kan implementere
For sykler og sykkelutstyr som sykkellys med virtuelle sykkelfelt kan ulike tiltak testes ut og/eller gjennomføring av disse tiltakene støttes økonomisk.
Sammenfatning
Det bør foretas en gjennomgang av omfang og kvalitet på sykkelparkeringsplasser ved stasjoner/bussholdeplasser og vurderes hvor det er nødvendig å innføre dette tiltaket eller utvide og forbedre eksisterende tilbud. Det er nødvendig å fremskynde det slik at mer av det beskrevne kan implementeres. Befaring av eksisterende anlegg er viktig for løpende å kunne vurdere hvor det er behov for bedre drift og vedlikehold samt eventuelle nye anlegg eller ombygging.
Generell tilnærming
Det er også viktig å vurdere kostnadene slik at lønnsomheten kan vurderes.
Ansvar for utredning
Utvalgte tiltak
Det er derfor behov for å undersøke om tiltaket fungerer også i Norge som i andre land der det brukes. Det er ønskelig at det gjennomføres forsøk med slike tiltak for å undersøke dels den generelle effekten, dels effekten på samspillet mellom sykkel og buss. Både studier på kollektivfelt og delte kjørefelt er ikke dyre å gjennomføre da de er et problem
Sammenfatning
Shared Space - Erfaringer med "Shared Space" i krydsdesign, Rambøll, Tønsberg, www.transportiby.net/shared-space html. Cykelvägars standard for drift og vedligeholdelse - interviews med 13 cykelkommuner, rapport 558, VTI, http://www.vti.se/EPiBrowser/Publikationer/. Bedre samspil mellem cykler og offentlig transport - et idékatalog, august, http://www.trafikstyrelsen.dk/DA/Databaser/~/media/.
