m KS uSIKlKQCK IKaii]ElS Q

Dersom den voksne har avbrutt videregående opplæring i løpet av et opplæringsløp, vil det være viktig å vurdere den voksnes faktiske kompetanse i fagene han eller hun har begynt på. Det er da tilstrekkelig at den voksne kan dokumentere at hun eller han har fått en halvårsvurdering med karakter i faget etter Vg1 eller Vg2. Den voksne kan ikke få godkjenning av hele fagstoffet på denne måten, men kan få godkjenning av deler av fagstoffet.

Dette krever at den voksne har en kompetanse som tilsvarer det som testes på denne eksamen. Vurdering av praktiske ferdigheter bør som hovedregel baseres på de yrkesfaglige eller akademiske ferdighetene som voksne ønsker. Det er heller ikke mulig å innvilge realkompetanse for at en voksen skal bestå eksamen på Vg3-nivå, som for eksempel er nedfelt i pensum for elektrofag.

I Vg3 er spørsmålet hvor mye opplæring den voksne trenger før han eller hun har tilstrekkelig kompetanse til å melde seg opp til fag- eller svenneprøven. Ut fra dette har den voksne så god kompetanse i faget frem til Vg3 at han eller hun ikke har behov for videre videregående opplæring. Dersom den voksnes kompetanse ikke tilsvarer den samlede kompetansen som følger av læreplanen for et fag, kan den voksne få godkjent deler av et fag.

Avgrensning mot andre ordninger

Anbefalte krav til kompetanse for fagpersoner

Direktoratet mener det i vurderingen av praktisk kompetanse generelt vil være behov for fagpersoner med ulik kompetanse slik at vurderingen kan gjennomføres på et forsvarlig grunnlag. Dersom rkv skal gjennomføres på et annet språk enn norsk eller samisk, må fagpersonene som gjennomfører rkv kunne beherske både fremmedspråket og norsk eller samisk. Vurdering av realkompetanse skal oppfylle kravene til saksbehandling i forvaltningsloven og i opplæringslovens forskrifter, og krever ulik fagkompetanse for å veilede, observere og vurdere i henhold til forskriften og 6-46.

God kjennskap til videregående opplæring, herunder Læreplanverket for kunnskapsløft med fag- og timefordeling, tilbudets struktur og krav til sluttvurdering. I del 2 redegjør vi for de anbefalte kravene til kompetansen til fagfolk som gjennomfører de ulike stadiene av vurderinger. Det kreves ulik kompetanse på ulike trinn og det er fylkeskommunens ansvar å sørge for at fagpersoner som utfører oppgaver på ulike trinn har faglige forutsetninger for dette.

Dersom den som har gjennomført en fase ikke har faglige forutsetninger for dette, kan dette føre til

Fylkeskommunens ansvar

Krav til saksbehandling ved realkompetansevurderingen

Informasjon

Faser i en realkompetansevurdering

Fase 1. Veiledning og avklaring

Veiledningens innhold og omfang
Informasjon om rettigheter og avklaring av den voksnes rett
Avklaring av ønsket sluttkompetanse

Realkompetansevurderingen tar utgangspunkt i ønsket sluttkompetanse

Anbefalte krav til fagpersonens kompetanse i denne fasen

Den voksne kan ta kontakt fordi hun eller han ønsker en ungdomsutdanning og/eller ønsker å bli realkompetansevurdert for å få dokumentert sin kompetanse i et fag. Å gi den voksne veiledning slik at hun eller han kan ta informerte valg om ønsket sluttkompetanse. Direktoratet anbefaler at det gis veiledning i den grad det er nødvendig for å avklare hvilken sluttkompetanse den voksne ønsker.

Ved opptak til videregående opplæring for voksne har den voksne som regel rett til ønsket sluttkompetanse. Veilederen skal ikke presse den voksne til å bli vurdert for praktisk kompetanse kontra en sluttkompetanse han eller hun ikke ønsker. Fagpersonen skal også informere den voksne om mulighetene i arbeidsmarkedet for den voksne med relevant yrkeskompetanse.

I veilednings- og avklaringsfasen bør fylkeskommunen gi den voksne informasjon om hans rett til ungdomsopplæring etter kapittel 4A i opplæringsloven. Dette innebærer blant annet at opplæringstilbudet til den voksne skal tilpasses resultatene av praktisk ferdighetsvurdering. I veiledningsfasen skal fagpersonen sammen med den voksne avklare hvilken sluttkompetanse den voksne ønsker å bli vurdert mot.

Ettersom førtidsvurderingen tar utgangspunkt i den voksnes ønskede yrkes- eller faglige kompetanse og læreplanen(e) for Vg3, er det vesentlig at den voksne så raskt som mulig har bestemt seg for hvilken yrkes- eller faglig kompetanse som ønsker. Dersom den voksne ønsker yrkeskompetanse, er det viktig at fylkeskommunen beskriver de ulike utdanningsprogrammene og fagene i voksenveiledningen, slik at den voksne kan bestemme hvilken yrkeskompetanse han ønsker. Den voksne kan velge å begrense den foreløpige læringsvurderingen til emner som er nødvendige for opptak etter «23/5»-regelen.

Dersom en voksen ønsker fagutdanning på Vg3 uten opplæring i bedrift, for eksempel som legemiddeltekniker, må han. Ettersom realkompetansevurderingen er basert på ønsket yrkes- eller faglig kompetanse og læreplanen(e) for Vg3, er det avgjørende at den voksne så tidlig som mulig bestemmer seg for hvilken yrkes- eller faglig kompetanse de ønsker.

Fase 2. Kartlegging av den voksnes kompetanse

Analyse av de ulike fagene
Godkjenning av enkeltfag etter læreplanen for faget
Kartlegging av den voksnes kompetanse

Dersom det er et programområde hvor opplæringen gis ved skolen, er det heller ikke mulig å godkjenne programfag gjennom det. For Vg3 skal den voksne avlegge fag- eller svenneprøve, foreskrevet eksamen (for eksempel i læreplanen for elektriker), eller oppfylle kravet til sluttvurdering gjennom standpunktkarakter og/eller eksamen i fag med yrkeskompetanse med ren skolegang , til. Dette fordi den voksne da vurderes til å ha den kompetansen som følger av læreplanen for opplæring i bedrift eller for programområdet, og han eller hun kan melde seg opp til fag- eller svenneprøven eller til relevante eksamener.

Når det er fastslått hvilke fag en voksen må ha sluttkarakter i og eventuelt de eksamener som må bestås for å oppfylle kravene til vitnemål og/eller fag- eller svennebrev, vil forholdet mellom de ulike fagene på Vg3, Vg2 og Vg1 må avklares. Dersom det er områder i programfaget på Vg1 eller Vg2 som er gjennomført der, må det avgjøres om dette også er en kompetanse som den voksne må vise til for at programfaget skal godkjennes på dette nivået. Dette får også konsekvenser for kartlegging av den voksnes kompetanse og hva som er relevant å spørre etter.

Generell fagkompetanse etter Læreplanverket for kunnskapsløft bør ligge til grunn for å vurdere om en voksens kompetanse er likeverdig med kompetansen oppnådd gjennom videregående opplæring. Kompetansebegrepet peker derfor også utover treningssituasjonen og mot arenaene hvor den voksne har tilegnet seg kunnskap og ferdigheter. Derfor er det av sentral betydning å avklare i hvilke av de 59 fagene den voksne ønsker sluttkompetansen, da den kan bidra til tolkningen av kompetansemålene.

Når fagpersonen arbeider med læreplaner, er det også viktig å avklare om det er krav i en eller flere læreplaner som påvirker hvilke metoder som bør benyttes for å vurdere den voksnes kompetanse. I noen fag, for eksempel norsk og engelsk, er det krav om skriftlige kunnskaper i læreplanen, men da må den voksne vise sine kunnskaper skriftlig og ikke bare muntlig. I artikkel 4 til 6 første ledd er det fastsatt at realkompetansevurderingen skal foretas etter kompetansemålene i læreplanen for faget.

Det bør foretas en samlet vurdering av om den voksnes kompetanse er likeverdig med den generelle kompetansen det er mulig å lese fra. kompetansemål, nøkkelområder og overordnet formål. Hva som er viktig i den konkrete vurderingen av realkompetanse avhenger av læreplanene som den voksnes realkompetanse skal vurderes etter.

Fase 3. Vurdering og verdsetting av den voksnes kompetanse

Likeverdig kompetanse

Likeverdig kompetanse - Innholdsmessig vurdering
Likeverdig kompetanse – faglig nivå for å tilsvare godkjent

Forsvarlig grunnlag for å vurdere den voksnes realkompetanse

Tilstrekkelig bredt vurderingsgrunnlag
Prinsipper for vurdering og valg av metoder
Aktuelle metoder for vurdering
Anbefaling fysiske omgivelser

Anbefalte krav til fagpersonens kompetanse i denne fasenvarme- og belysningssystemer

Bydelsadministrasjonen avgjør i vurderings- og evalueringsfasen om den kompetansen den voksne viser tilsvarer den kompetansen som er oppnådd gjennom videregående opplæring etter læreplanen. Innholdsmessig bør disse etter en helhetsvurdering overlappe hverandre på en slik måte at det kan antas at den voksne har den kompetansen som forventes etter læreplanen på de ulike trinn. Når den voksne vurderes for sann kompetanse, betyr det at den voksne kan demonstrere kompetanse på mange ulike måter, og disse kan være likeverdige.

I en vurdering av realkompetanse skal fagene på Vg2 og Vg1 ses i lys av den sluttkompetansen som den voksne ønsker å ha på Vg3. I de tilfellene vil den voksne måtte kjenne til den aktuelle metoden for å få godkjent hele faget. Dette er også i tråd med at vurderingen av praktisk kompetanse skal gjennomføres ut fra den sluttkompetansen på Vg3 som den voksne ønsker å ha.

Dersom det er kompetansemål på Vg1, som vi ikke finner igjen på Vg2 eller Vg3, og som er en del av den samlede kompetansen i faget etter Vg1, så må det vurderes om den voksne har denne kompetansen. Bestått betyr at den voksne har en kompetanse i faget som minst tilsvarer laveste beståttkarakter. Vurderings- og evalueringsfasen bør alltid starte med en vurderingssamtale, hvor fagpersonen og den voksne gjennomgår den voksnes dokumentasjon.

I kravet til forsvarlig grunnlag er det et krav om at fagpersonen skal ha vurdert hva den voksne kan. Kompetansemålene i læreplanen for fag skal tolkes slik at det er tydelig hvilken samlet kompetanse den voksne må vise for å få godkjent et fag. I den forbindelse er det også viktig å huske at en realkompetansevurdering har som mål å avdekke, vurdere og verdsette det den voksne kan.

Når den voksne skal vurderes for praktisk kompetanse, vil det være slik at hun eller han ikke bare skal kunne utføre en praktisk handling. Det betyr at den voksne både skal kunne bruke kompetansen og begrunne hvorfor hun eller han gjør det som gjøres. Metodene skal da gjøre det mulig for den voksne å vise at hun eller han har den kompetansen som denne eksamen skal prøve.

Det kan være grunnlag for å klage dersom fylkeskommunen ikke har snakket med den voksne gjennom fagpersoner.

Fase 4. Dokumentasjon – Enkeltvedtak

Krav til enkeltvedtak

Krav til skriftlighet og underretning om enkeltvedtaket
Krav til begrunnelse
Enkeltvedtaket skal være individualisertVise til rettsregler

Kompetansebevis

Det følger av forvaltningsloven § 23 at enkeltvedtaket skal være skriftlig, dersom dette av praktiske grunner ikke er særlig tyngende. Meldingen, som i praksis vil være enkeltvedtaket, skal være skriftlig, og den skal blant annet gi informasjon om klagereglene og retten til å se sakens dokumenter. I forbindelse med kravet om melding om enkeltvedtaket har den voksne krav på en begrunnelse for enkeltvedtaket.

Begrunnelsesplikten er en sentral del av rimelighetsprinsippet, og det er viktig at fylkeskommunen gir den voksne en god begrunnelse. Dersom fylkestinget etter foretatt vurdering av praktisk kompetanse kommer til at den voksnes kompetanse ikke kan godkjennes, skal det redegjøres for hvorfor i vedtaket. Dersom fylkeskommunen fastsetter at den voksne skal få godkjent fag eller deler av fag, skal enkeltvedtaket inneholde en oversikt over hva som godkjennes.

Her kreves det av fylkestinget i nødvendig utstrekning at begrunnelsen også skal gjengi innholdet i reglene eller spørsmålet som ligger til grunn for vedtaket. For enkeltvedtak om praktisk kompetansevurdering innebærer dette at fylkeskommunen gjengir innholdet i opplæringsloven §§ 4A-3 og forskriften §§ 4-6 og 6-47, eller gjengir problemstillingen som er vurdert ift. til enkeltvedtaket. Det neste kravet til begrunnelsen er at den skal inneholde de fakta som den bygger på.

Det er tilstrekkelig at enkeltvedtaket viser til eller forklarer forholdene i deres generelle karakter. Hvorfor har den voksne blitt godkjent eller ikke godkjent helt eller delvis for fag. Den voksne har rett til å få godkjent fagopplæring som tilsvarer kompetansen oppnådd gjennom ungdomsopplæringen, jf. § 4 stk.

Et standardisert vedtak indikerer at fylkeskommunen ikke har foretatt en individualisert og konkret vurdering av voksnes formelle kompetanse, slik forskriften § 4-6 og forvaltningsloven krever. Den voksne kan klage på dette til distriktssjefen med den begrunnelse at hun eller han ikke fikk individuell behandling.

Klage