Pressestøtte og mediepolitikk undersøkes – men det vil neppe skje store endringer i årene som kommer. Men 2011 er nå et faktum – vi må også se fremover mot en tidshorisont rundt 2015.
Privat konsum, BNP og reklame
Her ser vi tydelig at vi hadde en sterk privat konsumvekst i 2007, som svekket seg i 2008 og er svært svak i 2009. Men vi ser at prognosene for 2010 og de kommende årene også viser en vekst i privat konsum på i underkant av 4 %.
Hva med strømprisen?
Forventningsindikatoren viser hvordan husholdningene ser på sin egen og landets økonomi gjennom ulike spørsmål knyttet til egen økonomiske adferd og syn på verden som helhet. Forventningsindikatoren er nå overtatt av Finansnæringens Landsforening (fno.no) og. undersøker nordmenns forventninger til egen økonomi og landets økonomi fremover.
Arbeidsmarkedet
Aksjemarkedene
Aksjeveksten har vært -2%% så langt i år og er trolig 22% over nivået for et år siden - så vi ser tydelig bevegelsen sidelengs. Schibsted har vært veldig dyktige på kostnadssiden, samtidig som de har utviklet en meget særegen digital side, som har hatt en sterk oppside.
Strukturforandringer
Teknologitrender – endelig kom den ultimate leseplate?
Her står du overfor et avansert og brukervennlig grensesnitt og helt nye muligheter for avansert bruk – og det er ingen tvil om at det vil gå i denne retningen i årene som kommer. Å åpne ulike former for applikasjoner er en genistrek og vil også bidra til å senke broen med iPad.
Mini-Pc´er
Teknologifronten
Gjennombruddet av sosiale medier – Facebook, Twitter og hva med Nettby?
Mer om Facebook
Utvikling av nettsamfunn i statistikken
Den teknologidrevne utvikling
For eksempel kan abonnentadferd brukes til å redusere antall avisstopp i sommerferien, og kanskje enda bedre – tilpasning av prisatferd, som f.eks. Dette gjelder for eksempel dyr programvare, hvor du for eksempel kan bruke Google Apps til å lage dokumenter direkte på nett i stedet for å ha mange lisenser og applikasjoner.
Journalistikken – fra produkt til prosess
Ser vi på dette tallet fra Norges Banks rapport om betalingssystemer i Norge, ser vi først hvordan betalingskort ligger på en helt rett oppadgående kurve, og at faktisk over halvparten av forbruket i husholdningene betales med kort. Fra samme rapport ser vi også at nettbank og avtalegiro er de eneste to betalingsformene som øker, og nettbank har i takt med utviklingen av Internett blitt den desidert største betalingstjenesten for privatkunder.
Reklameutviklingen de siste årene
Her ser vi det beklagelige bildet for 2009 – med et gjennomsnittlig fall på 15,2 % og med dagspressen på -19,8 % som var det tredje verste. Her ser vi at markedet vokser forsiktig igjen - med en vekst i totalmarkedet på 8,7 % og en vekst for dagblad på 5,8 %.
Norsk Mediestatistikk (IRM) 1. halvår 2010
Vi ser at kino viser sterk vekst (men volumene er små) og Internett fortsetter å ha en solid vekst på nesten 10 % og med en markedsandel på rundt 13 %. Vi ser også at Internett har passert en markedsandel på 12 %. Internett er større enn ukepressen, fagpressen, kinoen og radioen til sammen, og det er fordi søkeordannonsering ikke er inkludert – trolig enda større.
Medietilsynets tall
Sammenligner vi Medietilsynets tall med IRMs tall for dagsavisomsetning, ser vi at IRMs tall kontrollerer hele 82 % av avismarkedet. IRM-statistikken fanger ikke så mye av dette som det vi har rapportert før. Nå er det også slik at Irm-statistikken er netto, mens tidligere tall er oppgitt brutto.
Utviklingen av mobile medier
Mobilt medieinnhold kommer raskt
Med introduksjonen av mobiltelefoner som er mer tilpasset bruk av innhold (iPhone) og den sterke utviklingen av mobil bredbåndsforbindelse forventer vi utvilsomt sterkere vekst. I diagrammet over kan vi se at utviklingen av mobilt medieinnhold nå skjer i høyt tempo – og at iPhone-løsninger gjør det mulig. Fra første kvartal 2009 til første kvartal 2010 ble økningen i bruken av daglig mobilt medieinnhold nesten doblet, og med nylanseringene av iPhone 4 og andre er det ingen grunn til å tro at dette vil endre seg på noen annen måte enn ved sterk vekst.
Mobilt bredbånd
Mobiltelefoniutviklingen
Internett
Alle har tilgang til nettet – derfor blir det borte
Denne modellen viser samspillet mellom maskinvareutvikling, programvare, innhold og distribusjon – og alle disse spiller sammen i utviklingen av nettet som en mediekanal for publikum og næringsliv. Eksempler på dette er Picasa (for bilder), Google Earth (bilder og kart over hele verden), Yr (vær) og en rekke andre nyttige applikasjoner. Vi kan forvente en eksplosjon av apper – apper som er nyttige i hverdagen, og dermed knytter brukeren nærmere plattformen den leveres på – kanskje spesielt mobiltelefonen.
Analog til digital – utviklingen i fotobransjen
Noen ganger betyr teknologiske eller programvarefremskritt at det er raskere utvikling i et område. Vi ser nettstedtrafikken øke med mer enn 350 % på disse fem nettstedene alene. Takket være utviklingen av bredbånd og utviklingen av applikasjoner (programvare), har Internett blitt en sentral del av vårt daglige medieliv, med utfordringer for alle medier.
Utfordringer for mediene - oppsummering
Det kan være en morder app når mobil og lommebok kommer sammen – men den passer ikke for alle former for innhold. Spesialiserte magasiner er på vei oppover, men levetiden til mange titler er kort – men en nisjestrategi er en kraftig faktor i utviklingen, sammen med utvikling av nettsider. Men det er uklare vilkår på rettighetsfronten, noe som betyr at elektronisk innreise er forsinket.
Mer om annonsemarkedene
Eiendom, stilling og bil
Situasjonsbedømmelse for eiendom. bil og stilling ledig
Bilmarkedet
Finanskrisen har rammet dette markedet med full kraft, men tiltak på rentesiden har ikke rammet husholdningene så hardt som man kan frykte, og figuren under viser at den har hatt liten innvirkning på prisutviklingen. Det er signaler fra meglere om at markedet er overraskende aktivt, da frykten for å miste jobben er mindre enn forventet ved inngangen til året. I denne rapporten til Econ Pöyry (tilgjengelig på nettsidene til Norges Eiendomsmeglerforbund) ser vi at effektene på eiendomsmarkedet har vært relativt beskjedne de siste 12 månedene.
Avisenes bedømming av situasjonen
Det lokale detaljistmarkedet
Privatmarkedet
Internettets long tail
Vi kan se fra denne grafen at det er noen få store som tiltrekker seg mye trafikk – og da blir trafikken spredt over en rekke nettsteder i en lang hale. I dette diagrammet er det tydelig at bredden ivaretas av mange små nettsider og at de virkelig store trafikkdriverne finnes på de større nettsidene – med VG på toppen.
Konkurrerende medier – utviklingsperspektiver
Gratisaviser Som marked er gratisavisene sterkt priset, og det er ikke spesielt sterk utvikling i dette markedet for tiden. Utendørs Ganske lav vekst i dette markedet nå - begrenset plass, selv om andre kvartal var bra. Resultatene for første halvår (IRM) er dårlige – men det er trender for at kundemagasiner gjør det bedre – spørsmålet er bare om det vil påvirke bunnlinjen.
Tendensene for 2011?
Her ser vi for eksempel at nesten halvparten av de spurte forventer en markedsvekst mellom 1 og 5 % i annonsemarkedet for lokalaviser.
Perspektiver på avisenes utfordringer
Vendrer vi spørsmålet til investeringer og investeringsområder, ser vi at topp tre er investeringer i nye medieprodukter – gjerne på mobile plattformer, og hva du ønsker å investere i. Vi ser også markedsføring og merkevarebygging høyt på agendaen og teknologi får en oppgradering.
Vekstmuligheter
Avisforbruket i følge Norsk Mediebarometer (SSB)
Alle gruppene har redusert avislesetiden – og vi legger særlig vekt på den røde linjen – aldersgruppen 25-44 år, som har redusert lesetiden fra drøyt 30 minutter i 2000 til under 20 minutter i 2009. Vi ser at utviklingen av Internett, målt i bruktminutter, ikke bare er en ungdomssak. Vi ser at aldersgruppen 25-44 ikke er langt bak gruppen 16-24 år når det gjelder nettbruk, og vi ser også at de eldste aldersgruppene kommer sterkt.
Opplagsnedgangen fortsetter
Og det er bare å innse først og fremst at kampen for å øke papirsirkulasjonen er tapt for alltid. Det er fortsatt en sterk ubalanse mellom inntektene (kontantstrømmene) du får fra nettbedrifter sammenlignet med papiravisen. Mitt råd til bransjen er å fase ut sirkulasjonsbegrepet – det hjelper bare å bevare noe som uansett er på vei ut.
Den store forandringen
Men trolig i løpet av de neste tre til fem årene vil vi se at dette fester seg.
Lesertall
Opplag – spredning og dekning
Her ser vi utviklingen indeksert til 1983 – og vi ser at det totale opplaget i 2009 falt under 1983-nivået – så vi er nesten tilbake på «1970-tallsnivåer». Vi kan se at næringslivsavisene (i denne perioden hadde en vekst på 17,5 %, og det var også vekst i kategorien nisjeaviser (f.eks. Morgenbladet og Klassekampen). Ser vi på tabellen for de 111 avisene som var med i alle år, ser vi en dreining i retning av ukeblader, hvis vi grupperer dem slik.
Raskest i nedoverbakke
Abonnement og løssalg – trend og prognose
Prognose for løssalg
Prognose for abonnement
Fylkesvis utvikling av opplaget
Utvikling av avisenes spredning
Dekningsstrukturen på landsbasis
Eksempel på dekningsnivåer - Adresseavisen
Den superlokale avis – Hordaland, Voss
Avisa Hordaland har størst opplag i kommunene ved Voss og vi ser at 84 % av opplaget går til forlagets distrikt.
Lokalavis med ”hyttespredning”
Sterkt konkurrerende fylkes- og lokalavis – Varden
Men likevel er Vardens konkurransesituasjon spesiell – den konkurrerer direkte med Telemarksavisa og har også Porsgrunns Dagblad i Porsgrunn og Kragerø Blad/Vestmar i Kragerø pluss en rekke andre aviser. Antall lesere som leser både Varden og konkurrenten TA har gått ned fra 30.000 til 28.000 i perioden. Her vil momseffektene kunne bli betydelige for alle avisene, både fordi antall unike lesere kunne reduseres, og antall dobbeltlesere ville reduseres fordi de kun ville velge én av avisene.
Opplaget går ned – men nettet stiger kraftig
Avisforbruket og kombinasjon med andre medier
Hvor viktig er de ulike mediene?
Vi ser fortsatt vekst i Internett som kilde i 2010 – selv om tallene er små sammenlignet med aviser. Det digitale skillet vi ser her vil bli mindre viktig i årene som kommer. Fra dette diagrammet ser vi også at menn er internettbrukere i større grad enn kvinner, men at gapet nå minsker og at kvinner også har økt med over 70 %.
Nyhetslesning på papir og nett
Skal man så gi opp kampen om opplaget? Ja og nei
Den ubehagelige trenden
En målemetode som RAM – som brukes av mange norske aviser – gir utmerkede muligheter for kostnadseffektiv sporing av annonser og artikler. Forbrukere og media har en rekke mål som kan brukes til å spore utviklingen av leserlojalitet over tid. Høsten er nesten like flott for menn som for kvinner - og vi ser at for de eldste er det å gå en dag uten avis det verste.
Total markedsvurdering 2010 - 2011
Prognose for 2011 og utsikter mot 2012
Sluttord
Da kan det være at det ser mer ut som et lappeteppe her og der. Alle snakker om utfordringene og alle snakker om endringene vi nå står midt oppi i. Jeg er takknemlig for å ha blitt gjort oppmerksom på feil (som sikkert finnes) og mangler og mulige feiltolkninger.
