Summary
Arbeidsgruppens sammensetning,
Arbeidsgruppens sammensetning
Gruppen besto av advokat Mona Søyland (leder), partner i SIMONSEN Advokatfirma DA, professor Øystein Foros (medlem), Institutt for bedriftsøkonomi ved Norges Handelshøyskole og professor Tanja Storsul (medlem), Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Sekretariatet har i hele perioden bestått av sekretariatsleder Marita Bergtun, samt sekretariatsmedlem Anders Thorrud fra 1.
Nærmere om mandatet
Både av tidshensyn og måten arbeidsgruppen var sammensatt på, hadde ikke gruppen diskusjoner om alle elementer i medieeierskapsloven. Nedenfor har gruppen ikke vurdert organisatoriske forhold, lovens sanksjonssystem eller hva vedtak om inngrep skal baseres på.
Gruppens arbeid
Erverv av eierandel regnes også som erverv av eiendom, som innebærer hel eller delvis overtakelse av selskapet.» Kommer fra Ot.prp. Kontroll oppnås gjennom «[...] rettigheter, avtaler eller andre midler som hver for seg eller samlet, under hensyntagen til faktiske eller rettslige forhold, gir mulighet til å øve bestemmende innflytelse på selskapets virksomhet». Det følger av dette at dette særlig gjelder eierskap eller bruksrett til hele eller deler av selskapets eiendeler, samt rettigheter eller kontrakter som har avgjørende innflytelse på sammensetningen, stemmegivningen eller beslutningsprosessen i selskapets organer.
Ytringsfrihet og mangfold
Ytringsfrihet og mangfold i europeisk
Although there is no explicit mention of media freedom or media plurality and diversity, the need to guarantee media pluralism in the context of Article 10 of the Convention has been underlined by the European Court of Human Rights in a number of decisions. Freedom of information means that citizens will have the opportunity to access various information, pri.
Nærmere om ytringsfrihet
Ytringsfrihet i egentlig forstand, det vil si retten til å ytre seg om hva som helst uten innblanding fra staten. Pressefrihet, d.v.s. rett til å publisere og distribuere aviser og andre former for publikasjoner.
Nærmere om reelle ytringsmuligheter
Hvis det er slik at eierskap til mediene begrenser ytringsfriheten for de som ikke eier det eller ikke har tilgang til det. Medieeiendomsloven «[...] beskytter ikke bare retten og muligheten til å ytre seg fritt og uten begrensninger, men også retten til å si sin mening offentlig», som kan oppsummeres som at Medieeiendomsloven er en av mange juridiske operasjonaliseringer av det såkalte «infrastrukturkravet» i Grunnloven § 100.14.
Nærmere om allsidig medietilbud
Klagenemnda viste blant annet til at det ikke var faste terskler som begrenser eierskapet i elektroniske medier. Arbeidsgruppen mener det er hensiktsmessig å opprettholde systemet med forutsetninger/terskler for inngrep og at disse.
Medieeierskapsloven
Bakgrunn
Regjeringen la på bakgrunn av meldingen frem forslag til en rekke lovendring.24 Endringene ble vedtatt av Stortinget i 2004, og samtidig ble lovens navn endret til medieeierskapsloven. Også i 2006 ble det foretatt en mindre revisjon av loven, på bakgrunn av et lovforslag fremsatt av regjeringen Stoltenberg II.25 I det følgende redegjøres for de bestemmelser i medieeierskapsloven som anses som særlig relevante med hensyn til arbeidsgruppens mandat, samt bakgrunnen for utformingen av de enkelte bestemmelsene slik de fremkommer i lovens forarbeid.
Lovens formål
Et erverv av eierskap vil medføre en risiko for å påvirke de faktiske ytringsmulighetene fremfor ytringsevnen. Det er også en nær sammenheng mellom de reelle uttrykksmulighetene og det reelle mangfoldet i massen.
Definisjonen av erverv
Departementet uttalte at den sentrale bakgrunnen for lovutkastet er den latente konflikten mellom konsentrasjon av eierskap og innflytelse på den ene siden, og realistiske ytringsmuligheter på den andre. Departementet forklarte at formålet med loven begrenser myndighetsutøvelsen etter loven, nemlig at bestemmelsen om formålet setter rammer for når tiltaksboligen kan og skal brukes og eventuelt hvordan den skal brukes.
Virkeområdet til loven
- Bakgrunnen for dagens
- Bakgrunnen for at vertikal integrasjon
En utvidelse av virkeområdet for medieeierskapsloven til også å gjelde elektroniske medier vil kunne fjerne problemet med grensedragning i forhold til loven mellom tilsvarende medier.'43. Institutt for kultur og kirke viste til omtalen i høringsdokumentet når det gjaldt regulering av elektroniske medier.
Inngrepskriteriene
53 om kontroll med overtakelser i dagspresse og kringkasting, konkluderte departementet med at det er nødvendig å revidere loven om medieeierskap, der et av temaene var vurdering av vertikale integreringsordninger. Kultur- og kirkedepartementet uttalte i forhold til lov om kontroll med overtakelse i dagspresse og kringkasting at «[til] regionalt nivå er det derfor lett å finne situasjoner hvor et erverv, som i seg selv virker uønsket, .
Lovens terskelverdier
- Nasjonale eierskapsgrenser innenfor
- Krysseierskapsregelen
- Multimedieeierskapsreglene
- Regionale eierskapsgrenser
Når det gjelder lov om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting, har Kultur- og kirkedepartementet åpnet for at inngrepsmyndigheten kan gjøres gjeldende for multimedieeierskap ut fra en konkret vurdering. Departementet mener derfor, etter en samlet vurdering, at det er nødvendig å opprettholde reguleringen på regionalt nivå.
Forhåndsklarering
I tillegg legger departementet til grunn at ingen andre alternativer kan sikre regionalt mediemangfold på en helt tilfredsstillende måte [...].» 95. Det er selvsagt grenser for hvor mange medieaktører det regionale publikums- og annonsemarkedene kan støtte.
Meldeplikt
Gjenoppbyggings- og administrasjonsdepartementet har i ulike vedtak lagt til grunn at felles velferdsstandard skal legges til grunn. I tillegg mener Telenor, Edda Media og MBL at det ikke er behov for særskilt regulering av vertikal integrasjon i medieeierskapsloven.
Mediemarkedene
Mediekonsernene
- A-pressen
- Berner Gruppen
- Edda Media
- Egmont
- Mentor Medier
- Modern Times Group (MTG)
- NRK
- Polaris Media
- ProSiebenSat.1/SBS
- Schibsted
- Telenor
- TV 2 Gruppen
NHST eier også en rekke trykte og nettbaserte publikasjoner med forretningsfokus, hvorav noen er verdensledende på sine felt. Hovedvirksomheten er reklamefinansiert fjernsyn, men selskapet opererer også innenfor en rekke relaterte områder som internett og radio.
Mediekonsernenes andel av
Eierskap i norske medier
- Markedet for papiraviser
- Markedet for radio
- Markedet for fjernsyn
- Internett- og mobil
- Globale virksomheters stilling
- Multimedieeierskap
- Krysseierskap
- De lokale og regionale mediemarkedene
- Dagspresse
- Lokale nettaviser
- Lokalradio
- Lokalfjernsyn
- Det samlede markedet for
I markedet for papiraviser er det kun Schibsted og A-pressen som har en andel på over 10 prosent av opplaget i 2011. Figur 6.20 viser de samme tallene med prosentvis fordeling av totalmarkedet for de ulike mediehusene.
Mediemarkeder og eierskap i et
- Største nordiske og europeiske
- Mediemarkedene i utvalgte land
- Nederland
- Storbritannia
- Sverige
- Tyskland
- Østerrike
På regionalt nivå er dagspressemarkedet dominert av tre aktører, mens det er en markant lavere eierkonsentrasjon i TV- og radiomarkedet. På regionalt nivå er det en sterk konsentrasjon i dagsavismarkedet, da de fleste regioner er fullstendig dominert av én eiergruppe.
Økonomisk utvikling i mediene
- Driftsinntekter
- Reklame/annonseinntekter
- Opplagsinntekter
- Økonomi i elektroniske medier
- Nettaviser
- Nett-TV
- Mediebrett
- Reklamemarkedet
Blant de 152 avisene som har digitale inntekter, er det stor variasjon i betydningen av disse inntektene for økonomien som helhet. 177 Dette inkluderer alle nettaviser som har en papirsøsteravis, samt Nettavisen og ABC Nyheter.
Generell utvikling – antall mediekanaler
- Nasjonale og riksdekkende medier
- Lokale/regionale medier
Dersom konsernet for eksempel konkluderer med at det er behov for å regulere vertikal integrasjon og/eller elektroniske medier, bør reguleringsmodellen i loven reflektere dette. Derfor mener arbeidsgruppen at det er hensiktsmessig at Medietilsynet utarbeider retningslinjer for hvilke konsentrasjonsmålet skal brukes.
Mediekanaler og mediebruk
Konvergens og divergens: Nye multifunksjo-
- Mobile vs. stasjonære
- Personlige vs. felles
- Kommunikative vs. enveis
Mobiltelefonens tilgjengelighet gjør at den kan brukes i andre situasjoner og til andre tider enn mer stasjonære medier som datamaskiner. Internett er en plattform for alle medier som kan digitaliseres, og datamaskinen kan også brukes til å se TV i tradisjonell strømmemodus.
Mediebruk
- Generell utvikling for bruk av ulike typer
- Hvilke kilder bruker vi til informasjon og
- Samlet kontakt med nyheter
- Kilder til nyheter generelt
- Hvordan brukes mediekanalene
- Parallellbruk
- Sekvensiell bruk
Resultatene viser at avisene er viktige for både generelle og lokale nyheter, men de scorer høyest som kilde til lokale nyheter. Resultatene viser at uavhengig av hvilket medium som har prioritet som hovedkilde til nyheter totalt sett, fremstår avisene som hovedkilde for lokale nyheter.
Fordeling av stofftyper i ulike medie kanaler
Arbeidsgruppen mener det kan være hensiktsmessig å endre ordlyden som samarbeid kan gripes inn mot. Det er gruppens syn at det kun bør gjelde en generell sannsynlighetsavveining i slike inngrepssaker.
Regulering av medieeierskap i andre land
EU/EØS
På 1990-tallet var det en debatt om mediemangfoldet skulle reguleres på EU-nivå, men debattene førte ikke til konsensus i spørsmålet. Først og fremst ble det gjennomført analyser av hva medlemslandene gjør for å fremme mediemangfold.
Regulering i utvalgte land
- Belgia
- Danmark
- Frankrike
- Italia
- Nederland
- Spania
- Sverige
- Storbritannia
- Tyskland
- Østerrike
- USA
Gruppen mener at bestemmelsen om at samarbeidsavtaler, som faktisk har samme virkninger som en overtakelse, kan gripes inn i, bør opprettholdes. Den nedre grensen betyr imidlertid at en spiller kan vokse opp til 1/4 i et annet marked gratis ved å skaffe seg.
Relevante regulatoriske rammebetingelser
Konkurranseloven
- Lovens formål
- Kontroll med foretakssammenslutninger
- Inngrep mot konkurranse-
- Forbudsbestemmelsene
- Forbud mot misbruk av
Det nevnes at norske konkurransemyndigheter ikke har kompetanse i fusjonssaker som omfattes av EU/EØS-reglene. En slik situasjon kan oppstå som følge av at virksomheten selvstendig har utviklet en innsatsfaktor som er overlegen konkurrentenes tilsvarende ressurser.
Ekomloven
12 også en fullmakt til å kreve strukturelle tiltak, for eksempel salg av rettigheter eller deling av selskaper. Konkurranseloven inneholder også bestemmelser om sanksjoner dersom det konstateres overtredelse av §§ 10 eller 11, for eksempel en overtredelseserstatning.
Kringkastingsloven og konsesjons-
- Kringkastingskonsesjoner
- Aktuelle lovbestemmelser
- Vilkår om eierskap i kringkastings-
Konsesjonsbetingelsene for P4 Radio Hele Norge inneholdt opprinnelig egne konsesjonsvilkår som slo fast at ingen kunne eie mer enn 20 prosent av aksjene i selskapet. Det betyr i praksis at P4 Radio Hele Norge ikke kan ha samme eier som Radio Norge.
Lov om redaksjonell fridom
- Bakgrunn
- Hovedpunkter i lov om
- Forvaltning av loven
Den første lisensavtalen for TV 2 satte egne eiergrenser som slo fast at ingen kunne eie mer enn 20 prosent av aksjene i selskapet. For eksempel må leseren av en avis kunne stole på at omtale av et politisk emne eller den staten.
Foreslåtte endringer i relevant regelverk
- Ny mediestøtteordning
- Mediestøtteutvalgets forslag
- AMT-direktivet: Nye måter
- NOU 2012: 7 Mer effektiv
Det er spesielt viktig å merke seg at substitusjon også skjer mot kilder som ikke er redigert. Det påpekes imidlertid at det er behov for en periodisk gjennomgang av definisjonen av et mediemarked.
Arbeidsgruppens vurderinger
Erverv og samarbeidsavtaler
- Erverv
- Arbeidsgruppens vurdering av
- Samarbeidsavtaler
- Arbeidsgruppens vurdering av
Selv om teksten i artikkel 9 nr. 6 sier at bestemmelsene i artikkelen "gjelder mutatis mutandis", viser forarbeidene at det ikke er noen intervensjonsfrist for inngrep mot samarbeidsavtaler. At samarbeidsavtalen har sammenlignbar innflytelse på det redaksjonelle innholdet som et oppkjøp er en selvstendig grunn til at det kan skrides til aksjon mot samarbeidsavtalen.
Virkeområdet
- Medieeierskapslovens virkeområde
- Nærmere om begrepet
- Dagspresse
- Kringkasting
- Elektroniske medier
- Oppsummering: Virkeområdet
- Lov om redaksjonell fridom i media
- Dagsaviser og andre periodiske
- Kringkasting
- Elektroniske massemedium
- Arbeidsgruppens vurdering av
Dagsaviser og andre tidsskrifter Både medieeierskapsloven og redaksjonsloven Både medieeierskapsloven og redaksjonsfrihetsloven gjelder for såkalte dagsaviser. Aktører som anses som kringkastere etter definisjonen i kringkastingsloven § 1-1 tredje ledd, omfattes av lov om redaksjonell frihet.
Nærmere om elektroniske medier
- Mandatet
- Faktisk situasjon
- Innspill fra organisasjoner, bransjen og
- Andre lands regulering av eierskap
- Praksis etter dagens og tidligere
- Media Norge-saken
- A-pressens erverv i Lofot-Tidende
- Arbeidsgruppens vurdering av
Elektroniske medier gjør at ulike typer innhold (tekstbasert, lydbasert og audiovisuelt basert) kan publiseres innenfor samme "kanal". Arbeidsgruppens samlede vurdering er at elektroniske medier ikke bør reguleres som et eget marked i dag.
Nærmere om vertikal integrasjon
- Bakgrunn
- Den vertikale verdikjeden
- Konsekvenser av teknologisk
- Sentraliserte trykkeri
- Digitalisering av kringkastingsnettene
- Innholdstjenester over Internett
- Innspill fra organisasjoner,
- Konkurranselovens bestemmelser
- Kontroll med foretakssammen-
- Plikt til å gi tilgang etter
- Forskriftshjemmelen
- Ekomlovens bestemmelser med
- Prinsippene for nettnøytralitet
- Åndsverklovens bestemmelser med
- Konsesjonsbestemmelser med
- NTV/RiksTV
- Andre lands regulering på området
- Arbeidsgruppens vurdering av
Norsk Journalistlag (NJ), Mediebedriftenes Landsforbund (MBL), Dagbladet, Telenor og Edda Media har tatt opp spørsmålet om regulering av vertikal integrasjon i sine innlegg til arbeidsgruppen. Problemet er imidlertid at økt eierkonsentrasjon i form av vertikal integrasjon kan føre til utelukkelse av kon.
Markedsinndeling
- Et samlet marked for ytringer?
- Arbeidsgruppens anbefalte
- Markedsavgrensing i ekomretten
- Nærmere om avgrensning av
Gruppen mener at det, som på nasjonalt nivå, også bør defineres presumptive terskler for intervensjon i regionale markeder. Demokratiske hensyn kan tilsi at det er uønsket med høy grad av eierkonsentrasjon i enkelte mediemarkeder.
Eierskapsgrenser
- Hvordan måle økning i konsentrasjon?
- Konsentrasjonsindekser
- Fastsettelse av konsentrasjonsmål
- Konsentrasjonsøkninger i strid
- Økt konsentrasjon og reelle
- Økt konsentrasjon og allsidig
- Alternative situasjoner
- Terskler for inngrep
- Innspill fra organisasjoner
- Arbeidsgruppens vurdering av
- Nedre grenser for inngrep
- Anbefalte terskelnivåer
- Reglene om multimedieeierskap
- Krysseierskapsregelen
Diverse prosessuelle forhold
- Meldeplikt, gjennomføringsforbud
Arbeidsgruppen foreslo at reelle forutsetninger skulle gjelde ved vurdering av enkeltsaker etter loven. Dette betyr at det blir færre inngrep mot erverv som ikke virker negativt inn på medieeierskapslovens formål, mens sjansen for inngrep blir større dersom et erverv er i strid med medieeierskapslovens formål.
Skranker for kontroll med medieeierskap
Forholdet til Grunnloven og EMK
- Grunnloven § 100
- Kort vurdering av gruppens forslag
- EMK artikkel 10
Et spørsmål er om en skjønnsmessig rett til å gripe inn mot et regime med absolutte grenser for eierandeler er forenlig med Grunnlovens artikkel 100. En slik vurdering ble gitt under utarbeidelsen av medieeierskapsloven fra 1997.451 Konsernet kan ikke se at denne vurderingen ville vært annerledes etter endringen av Grunnlovens § 100 med Endring 30.
EØS-rettslige skranker for kontroll med
- Fusjonskontrollforordningen (FKF)
- Kontroll med samarbeidsavtaler
Arbeidsgruppen vurderer derfor at det ikke er motstrid mellom tilsynet med samarbeidsavtaler etter medieeierskapsloven og konkurranseloven § 7 annet ledd EØS. Arbeidsgruppen vil imidlertid understreke at det økte behovet for ressurser til å definere markeder på forhånd og etablere terskler for inngrep delvis vil bli oppveid av at det vil være knyttet mindre ressurser til vurdering av enkeltsaker.
Økonomiske og administrative
Administrative kostnader
De vesentlige utvidede oppgavene er at Medietilsynet skal definere markeder på forhånd og vurdere terskler for inngrep i regelverk. Selv om forutsetninger er ressursbesparende sammenlignet med fulle vurderinger gjort i alle enkeltsaker, vil forutsetninger sammenlignet med absolutte regler medføre at det jobbes mer med enkeltsaker.
Konsekvenser for mediebransjen
Etter at markedene er definert og tersklene fastsatt for første gang, vil hovedarbeidet da bestå i å vurdere om det må gjøres endringer. Bakgrunnen for dette er at medietilsynet har gjort mye av analysearbeidet knyttet til vurdering av enkeltsaker på forhånd.
Øvrige samfunnsøkonomiske
Al Jazeera Canal+ Hockey Disney XD MTV Sølv HD TV 1000 HD TV Finland Viasat Hockey. World Gospel Channel Rikstoto direkte TV 1000 TV 2 Sport 4 Viasat 4 Canal+ First (Film1) Disney Channel Lifestyle TV RTR Planeta TV 1000 Action TV 2 Sport 5 Viasat Fotball.
