Mer enn 70 % har tilgang til en hjemmedatamaskin, men på en gjennomsnittsdag er det «bare» 25 %. I rapporten heter det at «hovedmålet da var å velge ut de selskapene som er strategisk interessante ut fra 'den nye mediesituasjonen'». (s.6) Resultatet var at man valgte følgende virksomheter som relevante for undersøkelsen.
Medier etter ulike kategoriseringsmåter
Vår avgrensning
Legger man større vekt på den kulturbaserte innholdsindustrien, kan også en verdikjede som legger større vekt på formidling av budskapet, enten det er informasjon. Det er i denne fasen du vil merke konvergensen mest, og de gamle skillelinjene mellom f.eks.
Næringskartlegging, medieproduksjoner
Datakilder
For kartleggingen av mediesektoren i Hedmark og Oppland vil vi i hovedsak basere oss på sysselsettingsstatistikken fra SSBs AA-register. Statistikk over mediebruk er tilgjengelig for både privatpersoner og bedrifter, men ikke fordelt på region.
Mediesektoren - sysselsettingsmessig status
- Geografisk og næringsmessig konsentrasjon
Statistisk sentralbyrå, 3 246 arbeidsplasser i mediesektoren lokalisert i Hedmark og Oppland, og det bor 4 270 personer i de to fylkene som jobber innenfor sektoren. Det er imidlertid store forskjeller både mellom ulike næringsgrupper, og mellom Norge som helhet, Hedmark og Oppland.
Utviklingsmuligheter framover - en statistisk gjennomgang
Husholdningenes forhold til ulike medier
Private parabolantenner tok ikke av for alvor før på slutten av 1990-tallet, men fortsatt har ikke mer enn 24 prosent av de med tilgang til parabolantenne dem. Betal-TV er fortsatt relativt lite utbredt, og andelen av de som har tilgang til det var 10-15 prosent i denne perioden. I år 2000 er det ingen forskjeller i aksjene som har tilgang til ulike medietilbud hjemme mellom landsgjennomsnittet og aksjene på Østlandet, bortsett fra i Oslo og Akershus.
Bare tidsbruken med hjemmedatamaskin viser betydelige endringer: den er doblet siden 1994 til 21 minutter i 200054. Ellers bruker brukerne på Østlandet like mye tid som brukerne i Oslo og Akershus, men det er færre av dem. ellers bruker de faktisk internett på østlandet. De eldste ungdommene og de yngste voksne er de mest entusiastiske brukerne, spesielt blant menn.
Det er imidlertid ikke mulig å si noe om den faktiske utviklingen fra to år på rad.
Næringslivets bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Det er de mindre selskapene som bringer tallene ned, utelater de med færre enn 10 ansatte, andelen vil ligge på rundt 80 % i år 2000. Veksten har vært spesielt stor når det gjelder rekruttering av ansatte, men det er det fortsatt ikke lenger mer enn en tredjedel av bedriftene bruker denne rekrutteringskanalen. Derfor bruker mange bedrifter Internett selv til å søke etter informasjon, og nesten halvparten av alle bedrifter har egne nettsider.
Det er relativt store forskjeller mellom ulike bransjer, der innen bank og finans har 88 % av bedriftene egen nettside, mens kun 21 % innen detaljhandel har det. Det er færre som har høyhastighetsforbindelse, både i form av bredbånd og ADSL eller lignende (jf. fig. 4.21). Det er ikke de minste selskapene som har mest omsetning over Internett, og skillet ser ut til å være mellom selskaper med under og over 20 ansatte.
Det er de største selskapene som også har tatt i bruk EDI, og det er i engroshandel at den største andelen finnes – hvor 32 % har brukt EDI.
Oppsummering og vurdering
Blant nettbrukere i Norge og Sverige oppgir rundt 10 % underholdning som grunn til å bruke Internett. Det er først de siste årene at de i tillegg til analoge telefonlinjer blir mer og mer utbredt, men ISDN er fortsatt mest utbredt. Det forventes likevel at tekniske løsninger (konvergens) kan gjøre både gamle og nye medie-/medietjenester tilgjengelige via telenett.
Vi har ikke tall på om økningen er på ADSL eller lignende, eller om det er en reell utjevning. Det er imidlertid grunn til å tro at de mest entusiastiske brukerne også er de første til å «melde seg på» for nye tekniske tilbud. Det er nok ikke urimelig å tro at dersom betalingstjenester skal bli utbredt på Internett, må kvaliteten på overføringen være god, i tillegg til god kvalitet på innholdet.
Som sagt er det akseptabelt å vente en stund på at en nettside skal lastes, men det vil ikke være akseptabelt å ha nedetid i f.eks.
Klyngekimene i Hedmark og Oppland
Innledning
I utgangspunktet overlater vi til bedriftene selv å vurdere betydningen av disse relasjonene med tanke på innovasjon, men vi vil søke å utdype bedriftenes umiddelbare hensyn, både ved å få dem til å forklare hvorfor en relasjon oppleves som verdifull og ut fra deres forståelse. av. Fra prosjektbeskrivelsen, oktober 2001: "Hvor mange slike grupper som undersøkes og hvilke virksomheter som inngår avgjøres ut fra materialet fra kunnskapsoppstarten. Videre om man har tilstrekkelig nettverk for drift i Innlandet og hvilke kundegrupper , underleverandører og partnere du har.
Undersøkelsen har imidlertid svært lav svarprosent og det varierer hvor omfattende svarene er og hva du klarte å hente ut av dem. Vi valgte å ta utgangspunkt i denne potensielle industriklyngen og starte kartleggingen med å studere e-læringsbedrifter på Lillehammer og deres relasjoner. Videre tok vi utgangspunkt i den kvantitative undersøkelsen vi gjennomførte og så nærmere på medieproduksjonsselskaper.
En av disse konsentrasjonene er i Hamar, hvor du finner bedrifter fra innhold til levering i hele verdikjeden, og med Norsk Tipping som en sentral aktør innen lotteri og totalisatorspill.
Medieproduksjoner Hamar
Norsk Tipping så på teknologien knyttet til pengetransaksjoner (utviklet i forbindelse med introduksjonen av spill via Internett i april 2002) som en potensiell flaskehals og ønsket kontroll over dette leddet i selve verdikjeden. Apropos Internet på Hamar jobber sammen med Norsk Tipping om nye mobiltelefoniløsninger, og e-handelsløsningene utvikles i samarbeid med Norsk ErgoGroup i Oslo (samt med Master Card). På regionalt nivå er Norsk Tipping en viktig kunde (som utgjør mellom 15 og 25 % av omsetningen totalt), sammen med Eidsiva Energi, Norsvin, Hedmark fylkeskommune og Sparebanken Hedmark m.fl.
Fabelaktiv og Apropos Internett gjør det klart at deres forhold til hverandre og til Norsk Tipping har gitt dem flere muligheter til å utvikle egen kompetanse. Norsk Tipping påpeker også at det er viktig for deres utvikling å ha disse underleverandørene regionalt. Norsk Tipping er desidert størst, med store budsjetter og et omfattende internasjonalt kontaktnett både ift
Norsk Tipping legger stor vekt på å ha «eget» TV-produksjonsselskap tilgjengelig lokalt, og vi har også inntrykk av at dette er viktig i større utviklingsprosjekter hos dem (som med Apropos Internett på mobiltelefoni).72.
E-læring
Dette begrunnes med at det er et stort reiselivsmiljø ved HIL og at Lillehammer er et reiselivsdistrikt. Det er et veldig tett samarbeid mellom avdeling Lillehammer og de andre avdelingene innen Noroff. Vi er ikke kjent med at det er utveksling av kompetanse mellom selskapene og virksomhetene som er med i utvalget.
Et annet aspekt er at det er få private bedrifter i regionen med økonomiske muligheter til å bidra til utvikling. Det er derfor viktig at det gjøres avtaler for å la større bedrifter etablere seg i regionen. For å kunne jobbe med samarbeid mellom ulike bedrifter, mener Hansen det.
Han mener Nettskolen ikke mangler relasjoner som kan være innovative, men at det er ønskelig med sterkere regionale relasjoner.
Grunnlag for tiltak
Inntrykkene vi får når det gjelder erfaringer fra disse foraene er at det er av generell interesse å delta der. Samtidig understreker alle informantene at det er viktig å samarbeide om konkrete prosjekter i slike nettverk. Det understrekes også at det er vanskelig å prioritere deltakelse i nettverk/fora dersom de ikke fører til konkrete resultater.
Vi tror fortsatt det er mye som tyder på som kan være verdt et forsøk. Det ble imidlertid påpekt at det er liten vits i gode ideer dersom det ikke er ressurser til å ta dem videre. Om dette sa en av selskapets representanter at regionen trenger kapital som kan og er klar til å investere i denne næringen.
Dette kan bety at det er viktig å støtte opp om nye virksomheter og forsøke å tiltrekke næringsliv til regionen.
Medieutdanning i Hedmark og Oppland 1. Videregående opplæring
Høgre utdanning
Nedenfor vil vi behandle universitetene individuelt, men det er også et løpende samarbeid om utvikling av nye studieprogram som er relevante for. Målet med programmet er å etablere et faglig nettverk ved de hjemlige universitetene og Østlandsforskning, med mål om å utvikle nye utdanningstilbud som leder frem til mastergrad/doktorgrad. http://www.ostforsk.no/pro/prokom/index2.htm). Arbeidet i Prokom tar utgangspunkt i at de tre høgskolene er sterke på ulike, men tilstøtende, studieretninger.
Universitetet i Hedmark har en sentral posisjon nasjonalt med sitt studieprogram «Informasjon og Samfunnskontakt» og har en knutepunktfunksjon innen norsk. Informasjon/samfunnskontakt med organisasjon og kommunikasjon, Bachelor i informatikk med systemarbeid og Bachelor i informatikk med multimedia, som fokuserer på Master of Science i ingeniørfag, elektronisk publisering og multimedieteknologi. mulig 2-årig tillegg til 3-årig grafikk- eller datalinje Utvidelsesstudie design og systemutvikling 20 10 --- Kilde: Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud (http://www.hig.no/studietilbud/data.phtml).
Nytt fra studieåret 2002/03 er også en mastergrad i informasjonssikkerhet, som tematisk grenser til «vår» medieside, men som i hovedsak er forankret i delprosjektet informasjonssikkerhet.
Oppsummering og konklusjon
Medieproduksjoner
Innhold: Introduksjon til informasjonsteknologi (4 fot), Pedagogisk bruk av informasjonsteknologi (4 fot), Informasjonsteknologi i samfunn og arbeidsliv (2 fot), Elektroniske læringsressurser (4 fot). 1-årig oppfølgingsstudium i informatikk - fordypning i systemarbeid, 20 sp. Opptaksgrunnlaget er et 2-årig studium i informatikk eller tilsvarende, som da danner grunnlaget for en bachelorgrad (60 sp). Opptaksgrunnlaget er et toårig studium i informatikk eller tilsvarende, som da danner grunnlaget for en bachelorgrad (60 år).
Den sentrale delen av studiet er kobling og bearbeiding av ulike typer informasjon (tekst, bilder, lyd og video) mv. 1-årig utvidet studium Markedsføring og internasjonalisering Målet med studiet er å utdanne seg til oppgaver innen markedsføring, eksport og internasjonale relasjoner. Emnet er et videreutdanningstilbud for studenter med 2-årig økonomisk-administrativt studium, 2-årig informasjons- og sosiale relasjoner eller lignende.
Formålet med studiet er at studentene skal få innsikt i den historiske utviklingen av estetikkbegrepet, forståelse av forbindelseslinjene mellom skiftende filmiske uttrykksmåter og deres estetiske og historiske forutsetninger, og ferdigheter til å bestemme historisk/estetisk plassering. . filmer gjennom en detaljert analyse av enkeltverk, gjerne av en begrenset gruppe filmer.
