For vanntett betong brukte vi det vi visste om betong fra skolegangen vår, og forsket i tillegg på ulike løsninger for å gjøre den vanntett. Til slutt har vi sammenlignet våre resultater med Rambølls løsninger og kommet med innsikt i hva som forårsaker hvert avvik. I slutten av oktober reiste vi til Lillehammer, hvor vi møtte vår veileder Trond Bråten og leder for byggsektoren Kjell Bergsjordet.
Vi har hatt god kontakt med Trond, som har svart på spørsmålene våre og delt med oss sine erfaringer fra arbeidslivet. Vi har vært på Lillehammer med Rambøll en gang i måneden, hvor vi diskuterte og planla den videre fremdriften av prosjektet. Sammen med Rambøll deltok vi også på byggemøte sammen med alle parter i prosjektet.
Vi hadde ikke god kunnskap om betong før oppgaven startet, og spesielt ikke vanntett betong. Vi fikk besøke der og lærte mye om betong generelt og hvordan man kan tette en betongkonstruksjon.
Innledning
Dette ved hjelp av statiske beregninger, både for hånd, og ved hjelp av Focus Construction 2010. Noe vi også velger å se på er hvordan det er jordet til fjellet og litt om valg av ulike materialer i konstruksjoner. Bassenget skal konkurransegodkjennes, noe som stiller strenge krav til planlegging og utførelse.
Det er pilastre med c/c 4800mm på betongveggene, og i akse 6 (overgang mellom hoved- og mellombygg) vil nedre del av pilasteren erstattes med frittstående runde betongsøyler. Bassenget skal støpes frittstående, slik at det ikke påvirkes av svinn og bevegelser i bygget, noe som vil øke risikoen for sprekker.
Teori og metode
Beregnings- forutsetninger
Vi har valgt en dimensjonerende levetid på 50 år, som er for bygninger og andre normale konstruksjoner, som ikke faller inn under ovennevnte klasse eller høyere. I Norge brukes det 700-800 liter betong per innbygger per år, og i Europa er det bare Sverige som har et lavere forbruk enn oss. Nålene vil etter hvert binde seg sammen med andre sementpartikler og resten av tilslaget som finnes i betongen.
Sementpartiklene vil hele tiden trenge vann under denne prosessen, så det er viktig å vanne betongen etter støping. Problemet med å få en pen støping er ikke å blande en vanntett betong, men selve utførelsen. Ved å unngå steinreir, få ut luftbobler med god vibrasjon, og være forsiktig med vanning de første dagene etter støping, er det gjort mye for å få en god kvalitet.
Dette er gunstig med tanke på skjærkraft og vanntetthet, og en anbefalt løsning for å utnytte effekten av injeksjonsslangen. Når du skal skjenke bassenger som er utsatt for klorvann, er det viktig å ta med seg noe. NS-EN 206 sier at for å få vanntett betong må V/C-tallet (masseforhold) være lik eller lavere enn 0,5.
Derfor vil det være hensiktsmessig å bruke vannreduserende tilsetningsstoffer (myknere) som flyveaske eller silika for å gjenvinne støpeevnen. I praksis betyr dette at armeringsjern som har vært lagret ute og allerede er angrepet av rust, beskyttes i betong og korrosjonsprosessen vil bremse opp. Derfor er et godt belegg viktig, samt nøyaktig plassering av det ytterste armeringslaget.
80 % eller mer kreves for reaksjon, og bassenget er ofte fuktig. Det er mange måter å fortykke betong på, men vi har hovedsakelig to typer. To tilsetningsstoffer som er godkjent for bruk og er vanlige i norsk betongindustri er puzzolaner, silika og flyveaske.
Til dette ble det også vist at k-verdimetoden kan brukes for å beregne masseforholdet. Løsningen som er valgt ved Raufoss svømmehall er veldig lik den vi velger som vår løsning.
Dimensjoneringen
Disse kreftene vil oppheve det ytre trykket og vindbelastningen som virker på strukturen, så vi bestemte oss for å ignorere det for å være forsiktig. For Raufoss svømmehall vil ikke friksjonskrefter påvirke konstruksjonen da de vil starte 44 meter fra D-veggen, som ligger langt utenfor konstruksjonen. for beregninger, se avsnitt i vedlegg For jordtrykksvegg bestemte vi oss for å anta at jorda bak er godt drenert, slik at vi kan se bort fra vanntrykket på veggen.
Vi har valgt å beregne lasten ut fra jordtrykket som en skråstilt jevnt fordelt last, og ikke en punktlast 1/3 av lengden oppover veggen. Ved å bruke punktbelastning får vi et moment som er for stort, og med det er vi på den sikre siden. for beregninger, se vedleggsdelen Vi har vurdert vann som nyttelast, men siden vi er så sikre på vekt og volum av vann kan det vurderes å sette det som permanent last.
Størst moment får vi på langsidene på grunn av vanntrykket, samt at vi har konsoll med overløpsrenne, proviant til lokk og lokk rundt bassenget. Vi satte belastningen for dette til den største for hvert felt og la den på hele feltet. For å hindre sprekker og bøyninger har vi valgt å sette stålspenningen for armeringen til 200N/mm2.
Konsollen helles sammen med bassengveggene for å unngå støpeskjøter som er en kilde til lekkasjer og alkaliske reaksjoner. Fordi konsollen også danner en regnvannsrenne, valgte vi én kanalvegg for å få hovedarmeringen helt opp. For å hindre knusing i bunnen av bøylen, utviklet vi en kompresjonsarmering som har samme størrelse som hovedarmeringen.
Den vertikale armeringen er noe stor, men for enkelhets skyld har vi valgt at den skal være lik hoved- og trykkarmeringen. Som tegningen over og i kilden viser, vil vinkelen fungere som en dreiebjelke som lukker firestavssirklene. Figur 13a, (Beregning og dimensjonering av betongkonstruksjoner etter revidert NS) viser at denne løsningen bør beregnes som en innvendig modell av bjelken som skal dimensjoneres.
Siden dette er litt komplisert, bestemte vi oss i stedet for å se på hva som er gjort tidligere for bassenger. Det er vanlig at vinkelankeret har samme dimensjoner og samme c/c-avstand som det horisontale armaturet vi siterte (se 6.1), dvs.
Jordskjelv
Fundamentering på fjell
Konklusjon
Ettersom Rambøll dimensjonerte bygget etter Norsk Standard, nå erstattet av Eurocodes, hadde vi som mål å sammenligne våre resultater med Rambølls valg av dimensjoner. Rambøll foretok beregninger basert på flere valg, disse valgene ble gjort basert på erfaringer og tolkninger underveis i dimensjoneringsprosessen.
Kilder
