This report presents for the first time a comprehensive analysis of innovation in the municipal sector in Norway. It also shows that these leading studies on innovation in the municipal sector need to be followed up and provided with further studies to provide a better knowledge base.
Problemstilling og oppdraget
Denne rapporten er en oversikt over det statlige virkemiddelapparatet i forhold til en bred portefølje av innovasjonssatsinger i kommunesektoren. Vi syntes også det var interessant å få et inntrykk av hvor gode kommunene er sammenlignet med andre.
Kommunal innovasjon, eit historisk perspektiv
- Bank og forsikring
- Energi og kommunikasjon
- Samvirke og anna kollektivt entreprenørskap
- Industrireising og næringsutvikling
- Nokre historiske kjenneteikn ved kommunen som innovatør
Det viktige prinsippet var at de var «gjensidige», det vil si at den som deltok i forsikringen garanterte de andre dersom de var så uheldige å bli tatt i brann. Er det ikke også bevis på at kommunen har vært en innovativ aktør innenfor det som i dag er «kjerneområdet» i kommunen.
Kommunen som region
Kommunen som organisasjon er en politisk-administrativ enhet som sammen med andre aktører også har ansvar for kommunen som region. Selv om en kommune kan være stor i areal som region her i landet, er mange av de største kommunene de minste målt i innbyggertall.
Kommunen som organisasjon
Det er en god norsk tradisjon å være åpen for at både kommunalt ansatte (administrasjon og tjenestemenn) og politikere kan være en innovativ kraft. Men analytisk må vi skille der den ene hypotesen er at det er de kommunalt ansatte som innoverer og den andre er at politikerne er den innovative kraften.
Initiativtakar og iverksettar
Et viktig trekk ved norske kommuner er at de fritt kan gjøre hva de vil og at det ikke er uttrykkelig tillagt andre ved særlovgivning. Skal kommunen lykkes som organisasjon, er det avhengig av at kommunen fungerer som region eller territorium.
Fellesgode versus individuelle gode
Her finner man ofte bevis på at kommunene anstrenger seg mye for å få etablert virksomheter, også ved å gripe inn som bedriftseiere selv. Det er mange historiske eksempler på oppfinnelser som ikke brukes fordi samfunnet ikke er modent for dette.
Kommunane i innovasjonssystemet
Men mest interessant er det at dette varierer fra region til region, bransje til bransje og innovatør til innovatør. Ved å kartlegge hvem kommunen eller bedriften egentlig samarbeider med innen innovasjon og renovering, skapes en struktur eller system, som er et reelt innovasjonssystem.
Verkemiddelteori
En linje er en linje, men det er også ventetiden og mulighetene til å ivareta sine interesser mens man venter på stoffet eller tjenesten. Ut fra at kommunene ligger nærmest, er det vanlig å anta at terskelen blir lavere.
Innovasjon og diffusjon i offentleg sektor
Selvfølgelig er inkrementell innovasjon (innovasjon i små steg) mye mer vanlig enn store sprang. Radikal innovasjon innebærer betydelig risiko, som kan være ulovlig og umulig i forsyningssektorene.
Schumpetersk og/eller Barthsk tilnærming til innovasjon?
Tilsynelatende uten å kjenne til Schumpeters arbeid, skrev han at innovasjoner er 'forbindelser mellom sfærer'. Vi vil nærme oss kommunal innovasjon både gjennom Schumpeters klassifisering i 5 typer innovasjon og innovasjonen som vi kan oppdage gjennom nye kombinasjoner, sammenhenger mellom sfærer og nettverksteori.
Spørjeundersøkinga
Feilkjelder i undersøkinga
Siden det er vanskelig å gjennomføre frafallsanalyser på dette, vil det likevel være vanskelig å vurdere om frafallet er tilfeldig. Våre funn vil i utgangspunktet ha en feilmargin, dersom avviket var tilfeldig, på opptil ti prosentpoeng.5 Dette betyr at dersom 50 prosent av våre informanter har tenkt det ene eller det andre, kan vi anta at i populasjonen kan hele populasjonen ville være mellom 40 og 60 prosent svarte det samme.
Utvalsanalyse
Hvis vi skulle halvere feilprosenten, må vi få svar fra over 200 respondenter; med andre ord, vi måtte motta nesten 100 % svar på undersøkelsen.
Definisjonar
Intervjua
Vi har derfor et godt grunnlag for å fastslå hvordan ledelsen i distriktskommunene og fylkeskommunene ser på innsatsen mot kommunesektorens innovasjonsarbeid. Innovasjon Norge ble gjennomført i samme land hvor vi hadde intervjuer med fylkeskommunen og fylkesmannen.
Er kommunal innovasjon berre tenesteinnovasjon?
Kven utviklar innovasjonane?
De ble også spurt om hvem som var den første til å utvikle innovasjoner. At innovasjon skjer i samarbeid med andre er et sentralt funn i mange studier av innovasjon og ga begrepet sitt navn.
Kvifor innovere?
Verkemiddelaktørar som hemmar og fremjar innovasjon
Spesielle avdelingar eller departement
Av de som skrev i denne delen (30), vurderte totalt 27 dem som fremmede for innovasjon. Dette fant vi igjen i tallene våre, 50 prosent av de som trakk ut Miljøstyrelsen mente at de var til hinder for innovasjonsvirksomhet.
Verkemiddelkategoriar
34; Obligatorisk vern hindrer mulige økonomiske initiativ som bruk av vannkraftressurser og utvikling av naturbasert turisme.» 12. 34; Innovasjon må skje innenfor de rammene som gjelder på et gitt tidspunkt, men noe lovverk eller tolkning av den kan legge til rette for en innovativ dialog mellom offentlige og private aktører.»
Forskjellar mellom kommunane
Fylkeskommunen ser derimot ut til å nå de små kommunene i størst grad – dette er nok i størst grad en konsekvens av at små kommuner i større grad er innenfor det nabolagspolitiske virkemiddelområdet. . Når vi så på antall fylkespolitiske virkemidler, så det ut til at kommuner i sone III og IV krysset av for at ulike aktører i større grad fremmer innovative tiltak enn de i sone I og II.
Innovasjonar gjennom samfunnsutviklarrolla
Hvor viktige er instrumentelle aktører for å bidra til å fremme innovasjon i lokale bedrifter Kilde ØF: N=47 Spørsmål 14, rangert etter svært viktig og viktig. Vi spurte om kommunen har bidratt til «ny og vesentlig bedre utbygging» for ulike typer «infrastruktur» de siste fem årene.
Offentlege forskings- og utviklingskontraktar (OFU)
Det er egenskaper ved dette verktøyet som ser ut til å gjøre det spesielt skreddersydd for store spillere. Det kan ikke overses at tabellen viser at dette viktige verktøyet er lite brukt.
Innovasjon og planarbeid
Så langt i dette kapittelet har vi fokusert på en beskrivende presentasjon av deler av vår forskning. Vi går nå over til de kvalitative intervjuene og viser i hvilken grad de bekrefter eller avkrefter det vi konkluderte ovenfor.
Utdjupingar frå kvalitative intervju
Innovasjon som begrep
Dette er eit prosjekt som er særleg viktig for Stryn (i tråd med helårstraseen over Strynsfjellet) og også for mange kommunar i tre fylke: Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Oppland. Vi finner imidlertid støtte for at dette er en tilnærming som enkelte kommuner har tatt i vår analyse av spørreskjemaet (kapittel 5.3).
Stat og fylke si rolle i innovasjonsarbeidet
Her bidrar Sula med planfunksjonen, men det er et samarbeid mellom næringsforeningen, Sparebanken Møre og Ulsteingruppen som er den økonomiske pådriveren. Det er en ikke-byråkratisk støtteform – noen andre typer prosjektstøtte krever egenfinansiering (enten i form av penger eller i form av arbeidstid), noe som betyr at kommunene enten er fattige.
Viktigaste verkemidla i framtida
Det er tydelig at ikke alle kommuner så på utsalg i etterkant som noe smart, slik tilfellet var for denne informanten. Staten kanaliserer nå de fleste midlene gjennom provinsnivå, og det er aktørene på landnivå vi har konsentrert oss om.
Fylkesnivået og kommunal innovasjon
Fylkeskommunane
Felles for dem alle er at de er bredt sammensatt, slik at mange ulike aktører er representert. Den påpeker behovet for et system for å overvåke erfaringer fra prosjekter, slik at de også kan være nyttige for andre kommuner.
Fylkesmennene
I kultursektoren etterlyses behovet for nye virkemidler som kan realisere de mye omtalte koblingene mellom kultur og næring. Behovet og mulighetene for å få mer ut av eksisterende hjelpemidler fremheves også sterkere av fylkesmennene enn behovet for nye.
Oppsummering
Høye formueskrav kan også føre til at kommuner som i utgangspunktet har svak økonomi ikke kan delta i konkurransen om prosjektmidler. Regionale partnerskap nevnes stadig som viktige også for det innovative arbeidet i kommunesektoren, men det er lite kunnskap om vilkår og forutsetninger for at regionale partnerskap skal fungere i denne sammenheng og hva slags resultater som kan oppnås.
IN og kommunal næringsutvikling
Kommunane som førstelinje
Også IN det sentrale Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet opplevde etter hvert som et problem at de hadde mistet kontakt og samarbeidsrelasjoner med kommuner som utviklingsaktører. De har ikke kapasitet til å hjelpe små bedrifter og små bedrifter, og de har heller ikke stønadsordninger.
Nokre vurderingar av kommunanes rolle
Med mange og små kommuner er det mer krevende for IN å ha direkte relasjoner til enkeltkommuner enn i provinser med få kommuner og kommuner som er større i innbyggertall. Hva er det IN mener kommunene bør ta seg av som førstelinje.
Framtida?
Det store frafallet i kommuneundersøkelsen gjør det i utgangspunktet sannsynlig at det er kommunene som mener de har noe innovasjon 'å melde' som har svart. Det betyr selvsagt at det er de mest innovative som har svart og at undersøkelsen ikke er representativ.
Vare- tenesteinnovasjon
Det er fortsatt ikke helt sikkert at frafallet først og fremst avhenger av hvor innovative kommunene er, men snarere er et resultat av respondentens holdning til innovasjon. Vi har vist at det er stor forskjell på innovasjon i ulike deler av den brede porteføljen av ledelse og tjenester i kommunene.
Open eller lukka innovasjon?
På spørsmålet om innovasjonen utvikles kun i egen organisasjon, sammen med andre eller om innovasjonen hovedsakelig utvikles av andre organisasjoner og bedrifter, ser vi at bedriftene samarbeider mindre med andre enn kommunene, og det er stor forskjell. . Kommunene svarer også at brukerrettet innovasjon er viktig og det er sannsynlig at brukerne også brukes som samarbeidspartnere.
Innovasjon eller imitasjon (Innovasjon I eller II)?
Prosessinnovasjon
Dette skal ikke være et resultat av at kommunene er mye mer innovative på disse områdene. Under produktinnovasjon hadde vi en hypotese om at kommuner samarbeider i størst grad med andre kommuner.
Organisasjonsinnovasjon
Det er derfor ikke overraskende at organisatoriske innovasjoner også skjer i mye større grad i kommuner enn i bedrifter. Utjevningsmodeller er på moten og det er sannsynlig at store deler av innovasjonen er kategori I, det vil si at organisasjonen er ny for den enkelte kommune, men de har for eksempel hatt en «utjevningskonsulent».
Innovasjonssystem og samarbeid
Mens rådgiverne har svart på spørsmålet, er det ikke overraskende at de mener at omorganiseringen har vært vellykket og representerer noe nytt og vesentlig bedre – med andre ord en innovasjon. Prosentvis er det tre ganger flere kommuner enn bedrifter som har hatt et slikt samarbeid i denne perioden.
Meir om innovasjonssystemet
Kommunene ble spurt om det ble innført noe nytt eller vesentlig bedre i forhold til det som var før. Det er med andre ord betydelig flere kommuner enn bedrifter som har innført noe nytt eller vesentlig bedre i sin organisasjon over en periode.
Svake innovasjonsverkemiddel
Flertallet av bedriftene som befinner seg i lokale og regionale markeder har derfor et geografisk og mindre sammenligningsgrunnlag enn kommunene. Det er mulig å velge bedrifter som er nasjonale for å gjøre det lettere å sammenligne med kommunene.
Innovasjonstypar, innovasjonssystem og verkemiddelaktørar
De er kommunenes krevende kunder, men vi har også sett at kommunen selv har en viktig rolle som krevende kunde i forhold til leverandørsektoren. Vi har for eksempel sett at kommunene samarbeider mer med universitets- og instituttsektoren enn næringslivet gjør, men vi vet ikke om dette samarbeidet primært skjer med institutt- og universitetssektoren i regionene, eventuelt de regionale universitetene - eller om samarbeidet er med de institusjonene , som er landets beste, uavhengig av hvor de holder til.
Utvikling av nye verkemiddel
Brukarretta innovasjon
Innovasjon saman med leverandørar
Innovering som samfunnsutviklar
IN ser ut til å ville sette kommunene som førstelinje, uten å gi kommunene administrative ressurser eller virkemidler sammenlignet med virksomhetene. Vi anbefaler på det sterkeste at verktøyet følger funksjonen, slik at kommunene kan realisere de minste prosjektene.
Utvikling av betre kunnskapsgrunnlag
Evaluering av offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (OFU og IFU). http://www.econ.no/stream_file.asp?iEntityId=2714. Rapport til Dugnad for verdiskaping, Tekna, LO, NHO. http://www.kunnskapsdugnad.no/ikbViewer/Content Jan%20Fagerberg_Innov astionspolitiske%20virkemidler.pdf.
