Departementet foreslår også å utvide dagens TV-sponsorordninger til å omfatte audiovisuelle leveringstjenester og forslag om å regulere produktplassering i fjernsyn og audiovisuelle leveringstjenester. Forslaget inneholder ikke forslag om å endre reglene for annonsepauser i tråd med de nye reglene i AMT-direktivet.
Direktivets hovedformål og
Definisjoner
- Audiovisuelle bestillings-
- Fjernsyn
- Audiovisuell kommersiell
- Audiovisuelle medietjenester
- Øvrige definisjoner
Grunnbegrepene angir en viktig og meningsfull definisjon av hvilke tjenester som omfattes av begrepet audiovisuelle on demand-tjenester. Som med on-demand audiovisuelle tjenester, spiller det ingen rolle hvilken teknologi som brukes for å levere programmene.
Senderlandsprinsippet og
Oversikt over direktivets regler
7 Oppfordrer EØS-landene til å bruke felles regulering og/eller selvregulering ved regulering av sektoren. 4 Adgang til å begrense, i unntakstilfeller, overføring av audiovisuelle leveringstjenester fra andre EØS-land dersom det er nødvendig for å beskytte visse spesifiserte offentlige interesser.
Innledning
Teknologisk endring letter
For det andre har digitaliseringen åpnet for større valgfrihet for publikum til å velge hva, når og hvor de vil se audiovisuelt medieinnhold. Tradisjonell TV-seing har derimot ikke gått merkbart ned, men utgjør likevel en sentral del av manges medieforbruk.
Tilbydere av audiovisuelle
- Kringkastere
- Mediehus
- Fjernsynsdistributører
- Filmdistributører
- Andre
Nett-TV-portalene til de store TV-selskapene er blant de største i det norske mediemarkedet, og videoinnhold er en stor trafikkdriver. VG kan her trekkes frem som et eksempel på et mediehus som har kommet spesielt langt i å utvikle et tilbud om levende bilder i sin nettpublisering, og er blant de største på nett-TV og strømming med sitt VGTV.
Oppsummering
Amerikanske selskapene HBO og Netflix har begge bekreftet at de vil lansere sitt tilbud i Norge og andre nordiske land i løpet av høsten 2012. Netflix er en strømmetjeneste som vil tilby filmer og TV-serier til en fast månedlig pris.
AMT-direktivet
Gjeldende rett
Kringkastingsloven
Ehandelsloven
Film- og videogramloven
Reguleringen i enkelte andre
Sverige
Videre er definisjonen ment å tydeliggjøre at sendinger som inneholder audiovisuelle elementer av underordnet betydning som animerte grafiske elementer, korte reklameinnslag eller informasjon om varer eller tjenester ikke omfattes av begrepet.
Danmark
Storbritannia
Høringen
Høringsinstansenes syn
Departementets vurdering
Overordnet om definisjoner
Kort om forskjeller og likheter
Audiovisuelt innhold som ikke er organisert på denne måten vil derfor ikke omfattes av loven. Departementet forutsetter også at utvidelsen av loven og definisjonen av audiovisuelle tjenester på forespørsel er basert på en minimal tilnærming, slik at utvidelsen ikke vil gå utover det som er avledet av definisjonen i AMT-direktivet.
Fellesvilkårene for fjernsyn
- Definisjonen av
- Tjenestens hovedformål
- Allmennheten – massemedia
- Ervervsvilkåret
- Elektroniske kommunikasjons-
- Definisjon av tjenestetilbyder –
Høringsnotatet viser etter avdelingens oppfatning at hovedmålet med tjenesten må avveies. Avdelingen mener derfor at lovteksten bør presiseres slik at det er klart at det må foretas en vurdering av hovedformålet med tjenesten etter direktivet.
Senderlandsprinsippet og
Konsultasjonsprosedyren for
- AMT-direktivet
- Høringen
- Høringsinstansenes syn
- Departementets vurdering
Det ble foreslått at norske myndigheters konsultasjonsplikt ved henvendelser fra andre EØS-land skulle åpnes i kringkastingsloven. Som Justisdepartementet uttaler i sin høringsuttalelse, bør ikke en anmodning om å følge regelverket i et annet EØS-land gi inntrykk av å være et rettslig bindende pålegg.
Omgåelsesprosedyren for
- AMT-direktivet
- Høringen
- Høringsinstansenes syn
- Departementets vurdering
Som departementet tok opp i høringen, bør ikke norske myndigheters plikt til å anmode et fjernsynsselskap om å følge regelverket i et annet EØS-land gjelde ubetinget. Men i de fleste av våre naboland samt Storbritannia er ansvaret for å behandle henvendelser fra andre EØS-land lagt til det underliggende tilsynsorganet og ikke til avdelingen.
Beskyttelsestiltak ved brudd
Departementet slutter seg til høringsuttalelsene til Medietilsynet og TV 2, som viser til at tiltak bør utformes slik at det også skal kunne hindres salg, utleie eller markedsføring av apparater eller tjenester som i det vesentlige har formål å gi tilgang til TV-kanaler som omgår norsk regelverk. Disse tiltakene tilsvarer kringkastingslovens adgang til tiltak ved brudd på bestemmelser om beskyttelse av mindreårige og oppfordring til hat, jfr.
Audiovisuelle bestillingstjenester
- AMT-direktivet
- Gjeldende rett
- Høringen
- Høringsinstansenes syn
- Departementets vurdering
Direktivet åpner for at de enkelte EØS-land kan vurdere om det er ønskelig å fastsette slike regler. Departementet vil etter hvert komme tilbake til spørsmålet om det bør innføres en hjemmel til å iverksette beskyttelsestiltak for audiovisuelle bestillingstjenester i radio- og fjernsynsloven, dersom erfaringene med utvidelsen av loven tilsier at det er behov for en slik bestemmelse.
Norges tilpasningsforhandlinger
For å sikre like konkurransevilkår mellom fjernsyn og audiovisuelle tjenester på forespørsel, er det ifølge RiksTV nødvendig å innføre hjemmel for unngåelsestiltak også for audiovisuelle tjenester på forespørsel. Jeg håper imidlertid at resultatet av en slik undersøkelse blir innføringen av en slik lovbestemmelse.
Identifikasjonsregler
- AMT-direktivet
- Gjeldende rett
- Høringen
- Høringsinstansenes syn
- Departementets vurdering
Selv om tilbydere av audiovisuelle on-demand-tjenester faller inn under e-handelsloven, er det foreløpig ingen identifiseringsregler for TV. For øyeblikket er det imidlertid ikke hensiktsmessig å innføre registreringsplikt for tilbydere av audiovisuelle bookingtjenester.
Tiltak mot innhold som
AMT-direktivet
Etter siste høringsrunde har Medietilsynet tatt kontakt med departementet for å vurdere om loven også omfatter registreringsplikt, slik tilfellet er i blant annet Sverige og Storbritannia. Departementet mener derfor at det er mest hensiktsmessig at kringkastingsloven fastsetter en felles regel om legitimasjonskravet som omfatter både fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester.
Høringen
I tillegg bør det opprettes et tilsynsorgan for å kunne gi nærmere regler om identifiseringsplikten. 2-1 tredje ledd for å sette Medietilsynet i stand til mer effektivt å føre tilsyn med tilbydere av audiovisuelle bookingtjenester, kan departementet vurdere dette etter lovens ikrafttredelse.
Departementets vurdering
Generelt aksepterte foreninger trenger ikke spesiell beskyttelse mot oppvigleri, og opprettholdelse av slik beskyttelse kan virke kontraproduktivt.»2. Sett i lys av andre tiltak som er iverksatt i Norge for å bedre likestilling og det generelle klimaet i den offentlige samtalen på området, mener departementet at en utvidelse av forbudet kan virke kontraproduktivt og at ytterligere tiltak for å bedre likestillingen ikke er nødvendig. oppfyller kravene i direktivet på dette området.
Tilgang for syns- og hørsels-
- AMT-direktivet
- Gjeldende rett
- Høringen
- Høringsinstansenes syn
- Departementets vurdering
Flere av interesseorganisasjonene etterlyser teksting av alle forhåndsproduserte programmer døgnet rundt på alle nasjonale kanaler. Departementet vil derfor ikke på nåværende tidspunkt foreslå at et krav om teksting av NRKs distriktssendinger blir lovlig.
Sending av filmverker
Grunnkrav til audiovisuell
- Definisjonen av audiovisuell
- Skjult audiovisuell kommersiell
- Menneskelig verdighet,
- Sigaretter og andre tobakksvarer 49
- Legemidler og medisinsk
- Beskyttelse av mindreårige
- Usunn mat og drikke
Departementet legger imidlertid til grunn at forbud mot skjult reklame i radio fortsatt gjelder og at bestemmelsen derfor gjelder så langt den egner seg for radio. Departementet legger derfor til grunn at bestemmelsen i direktivet bør anses gjennomført i norsk rett og at det ikke er behov for ytterligere regulering på området for å gjennomføre direktivet.
Sponsing
- AMT-direktivet
- Gjeldende rett
- Høringen
- Høringsinstansenes syn
- Departementets vurdering
- Utvidelse av sponsorregelverket
- Definisjonen av sponsing
- Utvidelse av identifikasjons-
- NRK
Departementet støtter ikke forslaget om at det skal være mulig å vise til sponsors omdømme eller virksomhet, da dette vil kunne bidra til å viske ut grensen mellom annonsering og sponsing. Departementet mener det også er hensiktsmessig at henvisningen til sponsors logo i bestemmelsen forblir som i dag.
Produktplassering
- AMT-direktivet
- Gjeldende rett
- Kringkastingsloven
- Markedsføringsloven
- Sverige
- Danmark
- Finland
- Storbritannia
- Høringen
- Høringsinstansenes syn
- Departementets vurdering
- Liberalisering av regelverket
- Definisjonen av produkt-
- Utgangspunktet om at produkt-
- Programkategorier hvor det
- Programmer hovedsakelig rettet
- NRK
- Krav til informasjon til seerne
- Forholdet til andre forbuds-
På bakgrunn av dette anser departementet at åpning av salgsfremmende visning av produkter i nevnte programkategorier er minst tvilsom. Han viser i denne sammenheng til kringkastingsloven § 3-1 annet ledd som sier at det er forbudt å inkludere reklame som er spesielt rettet mot barn.
Innhold som i alvorlig grad
- AMT-direktivet
- Gjeldende rett
- Straffeloven
- Film- og videogramloven
- Kringkastingsloven
- Grunnloven og internasjonale
- Høringen
- Høringsinstansenes syn
- Departementets vurdering
Departementet legger til grunn at audiovisuelle bestillingstjenester omfattes av bestemmelsene i straffeloven mot pornografi (§ 204), seksuelle fremstillinger der barn brukes (§ 204 a) og fremstillinger av grov vold (§ 382). Audiovisuelle abonnementstjenester omfattes også av bestemmelsene i filmsalgsloven og forskrift om merking av elektronisk salg av videogram.
Tiltak for å fremme produksjon
- AMT-direktivet
- Gjeldende rett
- Høringsnotatet
- Høringsinstansenes syn
- Departementets vurderinger
I likhet med høringsforslaget foreslår departementet at direktivet gjennomføres ved at myndigheten til å gi nærmere forskrifter utvides til også å omfatte audiovisuelle bestillingstjenester. Som påpekt i kapittel 4.3.1, er kringkasternes nett-TV-portaler i dag blant de største på markedet for bestillingsbaserte audiovisuelle tjenester.
Rett til korte nyhetsutdrag fra
- Oversikt
- Danmark
- Sverige
- Finland
- Høringen
- Høringsinstansenes syn
- Departementets vurdering
- Innledning
- Tilgang til korte nyhets-
- Hvilken lov egner seg best for
- Begivenhet av stor interesse
- Maksimal lengde på utdrag
- Tidsgrenser for sending av
- Gjengivelse av verk som inngår i
- Spørsmål om vederlags-
- Bruk av korte reportasjer i
- Andre endringsforslag
- Regler om informasjon
- Grenseoverskridende spørsmål
Dette kan muligens sees som en indikasjon på at arrangementet er av stor interesse for allmennheten, at det er oppnådd enerett til kringkasting og at andre kringkastere ønsker å sende utdrag. Avdelingen er enig i at det er grunn til å presisere lovteksten når det gjelder bruk av utdrag i audiovisuelle bestillingstjenester.
Rett til beriktigelse
Departementet har i høringsdokumentet lagt til grunn at regelboken om varsling av hva slags hendelser regelboken gjelder ikke er nødvendig, d.v.s. Departementet insisterer på forslaget i høringsmeldingen om at det ikke er fastsatt noen lovregler som skal gjelde i tilfeller der kringkastere er etablert i ulike land.
AMT-direktivet og gjeldende
Høringen
Høringsinstansenes syn
Departementets vurdering
Utvidelse av forbudet mot
- Gjeldende rett
- Høringen
- Høringsinstansens syn
- Departementets vurdering
Departementet foreslo i høringen å endre kringkastingsloven artikkel 4-3, slik at ordlyden i autorisasjonsdokumentet tydeligere skulle gi uttrykk for adgangen til å pålegge kringkastingsplikt på alle plattformer. Dette omfatter blant annet spørsmålet om det er hensiktsmessig å benytte hjemmelen til å pålegge kringkastingsplikt for alle nett og synspunkter på statens avtale med TV 2 om status som allmennkringkaster med kringkastingsplikt.
Politiattest fra personell som
- Bakgrunn
- Gjeldende rett
- Høringen
- Høringsinstansenes syn
- Departementets vurdering
Departementet forutser derfor at det bør innføres en bestemmelse om atferdskontroll i kringkastingsloven for økt sikkerhet for barn ved deltagelse i programproduksjoner. I motsetning til medienes kontroll, ser ikke departementet noen tungtveiende grunner mot å plassere bestemmelsen i kringkastingsloven.
Innhenting av fødselsdato for
- Bakgrunn
- Gjeldende rett
- Høringen
- Høringsinstansenes syn
- Departementets vurdering
I personopplysningsloven artikkel 8 første ledd fremgår det at personopplysninger kan behandles blant annet dersom det er bestemt i loven at det er adgang til slik behandling. Familie- og kulturutvalget om at personvernhensyn var godt ivaretatt og at bestemmelsens strenge angivelse av formål opplysningene kan brukes til ga sikkerhet for at det ikke ville oppstå konkurranseproblemer.
Merknader til endringene i
Den andre delen inneholder definisjonen av skjult markedsføring og er en implementering av AMT-direktivets definisjon av skjult audiovisuell kommersiell kommunikasjon. Bestemmelsen i 2. ledd er ny og inneholder kravene til fremgangsmåten for fastsettelse av kommunikasjonsplikt etter USO-direktivet.
Merknader til endringene i
I annet ledd gis Medietilsynet også adgang til å forby salg, utleie og handel med anlegg eller tjenester som i det vesentlige har til hensikt å gi tilgang til fjernsynskanaler som omgår norsk regelverk etter første ledd bokstav og NRK. tilgang til opplysninger fra fjernsynsdistributørers kunderegister er utvidet til å omfatte fødselsdato, i tillegg til navn og adresse som gjeldende bestemmelse gir tilgang til.
Merknader til endringen i film-
Når det gjelder begrepet audiovisuell tjeneste på forespørsel, viser det til loven om kringkasting på forespørsel og audiovisuelle tjenester. Kongen kan ved forskrift gi regler om at enkelte sendinger skal sendes i nett som kan sende.
