Metoden som presenteres i denne rapporten er en videreutvikling av personalrisikoen RNNP (Risikonivå for norsk petroleumsvirksomhet) ved å inkludere risikoen for akutte utslipp knyttet til norsk petroleumsvirksomhet. Utviklingen av risikonivået i oljeindustrien angår alle involverte parter i industrien og er også i nasjonal og offentlig interesse. Et viktig verktøy i denne sammenheng er kartleggingen innenfor rammen av 'Risikonivåer i norsk petroleumsvirksomhet' - RNNP, som har pågått siden 2000.
I 2009 ble det satt i gang en videreutvikling av RNNP med mål om også å kunne følge utviklingen av risikoen for akutte utslipp til sjø på norsk kontinentalsokkel. I RNNP-AU revurderes deler av datamaterialet fra RNNP sammen med data om akutte utslipp rapportert til miljømyndighetene. Oversikten over risiko for akutte utslipp er et supplement til informasjonen om personellrisiko fra RNNP og bidrar derfor til et mer helhetlig bilde av ulykkesrisikoen på norsk kontinentalsokkel.
RNNP-AU er også et element i grunnlaget for vurdering av miljø- og sosial risiko knyttet til petroleumsvirksomhet, og bidrar dermed til en helhetlig, økosystembasert forvaltning av norske havområder. Overvåking av risikoutvikling er et viktig verktøy i trepartssamarbeid, så kundens eierskap til prosessen og resultatene er avgjørende.
Sammendrag
Bakgrunn og formål
På grunn av begrenset informasjon om utslipp til luft i de rapporterte akutte utslippene, ble det besluttet å konsentrere seg om akutte utslipp til sjø. Som nevnt ovenfor vil akutte utslipp knyttet til prosesslekkasjer inngå i de rapporterte akutte utslippene (EW/EPIM). Kun anlegg med lager vurderes for tap av hovedbæreevne når man vurderer potensialet for akutte utslipp.
Kun oljeførende utstyr inngår i vurderingen av skader som kan føre til akutte utslipp. Inntrengningshendelser som kan føre til akutte utslipp til luft og inntrengningshendelser som kan føre til akutte utslipp av kjemikalier, diesel, andre oljer og spilloljer til sjø ble ikke analysert. For tilsigshendelser som kan føre til akutt utslipp til sjø presenteres resultatene som et 3-årig rullerende gjennomsnitt, i tillegg til totalindikatoren presentert per år.
Overvåke utviklingen av hendelser som førte til, eller som under endrede omstendigheter kunne ha ført til (tilsigshendelser), akutt utslipp til sjø. Øke innsikten i mulige årsaker til akutte utslipp og se hvilke barrierer som kan hindre akutte utslipp til sjø.
Overordnet metodebeskrivelse
Når det gjelder vurdering av risiko for akutte utslipp av kjemikalier til havet, brukes kun hendelsesdata fra rapporterte akutte utslipp. Til slutt nevnes det at det ikke er gjort noen analyse av potensialet for akutte utslipp knyttet til ulykkeshendelser på fartøy. Hovedfokus for prosjektet var akutte utslipp av råolje til sjø, da databasen er den største for dette aspektet.
Oppståtte akutte utslipp til luft og tilsigshendelser som kan føre til akutte utslipp til luft er ikke inkludert. Lekkasjer knyttet til gassinjeksjon behandles derfor ikke på samme måte som andre akutte utslipp til sjø registrert i EPIM/EW. Det er utviklet egne indikatorer for tilsigshendelser som har potensial til å forårsake akutte utslipp dersom barrierer svikter.
Denne rapporten gjør imidlertid ingen anslag på konsekvensene av akutte utslipp. Akutte utslipp knyttet til "Lekkasje og skade på undervannsproduksjonsanlegg/rørledninger/stigerør/brønnstrømsrørledninger/lastebøye/lasteslange".
Detaljer om metoden
I slike tilfeller kan kun en kraftig eksplosjon eller tap av hovedbæreevne føre til eskalering i stigerøret og dermed frigjøring av stigerørsvolumet. Derfor settes eskaleringssannsynligheten i et stigerør, P(ESijs|LTijs), lik sannsynligheten for en kraftig eksplosjon, P(SEijs|LTijs) pluss sannsynligheten for at hovedbæreevnen går tapt i tilfelle brann, etter å ha gitt en flyt P(HBijs|LTijs). Det er valgt å bruke gjennomsnittsverdiene i beregningen av sannsynligheten for en sterk eksplosjon samt tap av hovedbæreevnen og dermed eskaleringen i stigerøret, gitt en lekkasjekategori.
Sannsynligheten for eskalering i en brønn, P(EBijs|LTijs) settes derfor lik sannsynligheten for en alvorlig eksplosjon P(SEijs|LTijs) pluss sannsynligheten for at hovedbæreevnen vil gå tapt i tilfelle brann, gitt oppstrøms side, P(HBijs|LTijs). Det er valgt å bruke gjennomsnittsverdier i beregningen av sannsynligheten for en kraftig utblåsning samt tap av hovedbæreevnen og dermed eskaleringen i en brønn, gitt en strømningskategori. Ved å se på frekvensen av tap av hovedbærekapasitet og frekvensen av lekkasje, kommer man frem til en sannsynlighet for tap av hovedbærekapasitet, gitt at det er en lekkasje (P(Hijs|LTijs)).
Ved beregning av sannsynlighet for tap av hovedbæreevne for Condeep ble det valgt å bruke gjennomsnittsverdiene, gitt lekkasjekategorien. I dette prosjektet ble det besluttet å bruke gjennomsnittsverdier ved beregning av sannsynligheten for tap av hovedbæreevne, gitt lekkasjekategorien. Ved beregning av sannsynlighet for tap av hovedbæreevne ble det valgt å bruke gjennomsnittsverdier gitt en lekkasjestørrelse.
Ved å kombinere sjansen for tap av hovedbærekapasitet med sjansen for at DHSV ikke lukker minst én brønn, er det en sjanse for at en lekkasje vil føre til en utblåsning. Kun anlegg som har lagring er med i vurderingen av økte utslipp på grunn av tap av hovedbæreevne. Det er utført en rekke risikoanalyser på Condeeper for å finne typiske sannsynligheter for tap av hovedbæreevne ved lekkasje.
Sannsynligheten for eskalering i en brønn som følge av tap av hovedbæreevne, tatt i betraktning utblåsningen, er presentert i tabell 30 for de ulike objektene som vurderes. Det er valgt å bruke gjennomsnittsverdier for å beregne sannsynligheten for tap av hovedbæreevne som fører til eskalering i en ikke-dekket brønn, gitt en utblåsning. Ifølge tidligere diskusjoner er det kun anlegg som har lagring som inngår i estimatene for økte utslipp som følge av tap av primær lagringskapasitet.
Ved å observere frekvensen av tap av hovedpeiling og utbruddsfrekvensen for noen kondeepere, ble sannsynligheten for tap av hovedpeiling gitt at man har et utbrudd oppnådd (P(Hijb|Uijb) ). Sannsynligheter for tap av hovedbæreevne med hensyn til utbrudd (P(Hijb|Uijb)) er presentert i tabell 31 for de ulike condeepene som er vurdert. Det ble valgt å bruke en gjennomsnittsverdi ved beregning av sannsynlighet for tap av hovedbæreevne i forhold til utbruddet.
Disse verdiene brukes for Å(Aijbk|Hijab) ved beregning av vekten forbundet med tap av hovedbæreevne.
Resultatpresentasjon
Som en oppsummering kan den totale mengden akutte utslipp av råolje i Nordsjøen og Norskehavet, per installasjonsår, vises, som vist i figur 21. Barentshavet er derfor utelatt fra noen av oppsummeringstallene. i rapporten, som Figur 21. Akkurat som for råolje presenteres antall hendelser og samlet mengde utslipp per år, samt normalisert over antall installasjonsår, også for akutte utslipp av kjemikalier og andre oljer som har skjedd. .
For hver av de aktuelle innstrømningshendelsene er det ønskelig å presentere et 3-årig rullerende gjennomsnitt for antall tilsighendelser som inngår i databasen. For hver av de aktuelle tilsigshendelsene er det også ønskelig å presentere en risikoindikator for antall akutte utslipp pr. byggeår og en risikoindikator for potensiell mengde utslipp pr byggeår knyttet til akutte utslipp. Eksempler på slike tall, hvor det benyttes et 3-årig rullerende gjennomsnitt, er gitt i henholdsvis figur 23 og figur 24.
Figuren som viser risikoindikatoren for mengden potensiell utslipp viser hvor mye ulike scenarier som eskalering til stigerør, eskalering til brønn, tap av hovedledning osv. bidrar til indikatoren. Som nevnt tidligere er det blant annet viktig å normalisere antall brønner som bores for brønnhendelser. Som en oppsummering er det ønskelig å presentere antall tilsigshendelser for havområdet og risikoindikatoren for potensiell mengde utslipp per installasjonsår for alle.
Resultatene gis både årlig og som et 3-års rullende gjennomsnitt, i tillegg til å inkludere prediksjonsintervallet. DFU3: Brønnhendelser DFU1: Prosesslekkasjer Figur 26 Relativ risikoindikator for potensielt utslippsvolum (per år og 3-års rullerende gjennomsnitt) fra akutte utslipp i havområde y, normalisert over installasjonsår, hvor indikatorverdien for alle havområdene i 2005 settes lik 1. Figuren viser totalt antall manuelle og automatiske trykkavlastninger igangsatt i tillegg til "Fungerte ikke" hvor både manuell og automatisk trykkavlastning har sviktet og "N/A" der informasjonen ikke er tilgjengelig. .
Bakgrunn og formål
Avgrensninger, metode og datagrunnlag
- Avgrensninger
- Overordnet beskrivelse av metode
- Datagrunnlag og metode for risikoindikator for inntrufne akutte utslipp
- Datagrunnlag og metode for risikoindikator for tilløp til akutte utslipp
Mulige utvidelser av prosjektet
Bakgrunn
Formål
Utarbeidelse av rapport
Terminologi
- Avklaring av begreper
- Forkortelser
Erfaringsdata for akutte utslipp
- Inntrufne akutte utslipp på norsk sokkel
- Inntrufne akutte utslipp på verdensbasis
Hovedprinsipper for angivelse av risikonivå i RNNP
Valg av metode
Avgrensninger
Aspekter som inngår i risikobetraktningen i rapporten
- Data om inntrufne akutte utslipp
- Data om tilløpshendelser
Klassifisering av akutte utslipp
- Klassifisering av akutte utslipp basert på volum kontra masse
- Om oljemengde som parameter for å angi risiko for akutte utslipp til sjø
- Kategorier av utslippsmengde
Vektede risikoindikatorer
Normaliserings- og aktivitetsdata
Metode for analyse av trender
- Eksempel
- Matematisk formulering, antall hendelser
- Matematisk formulering, løpende gjennomsnitt av antall hendelser siste 3 år
- Matematisk formulering, antall hendelser per innretningsår
- Matematisk formulering, utslippsmengde per innretningsår og utslippsmengde totalt
- Matematisk formulering, risikoindikator per innretningsår og risikoindikator totalt
Metode for analyse av sammenhenger
Uttrykk
Normaliseringsdata og mengdedata
- Antall innretningsår
- Antall borede brønner
- Lagringsmengder
- Mengde knyttet til stigerør og rørledninger
Metode for inntrufne akutte utslipp
- Akutte utslipp til sjø: Råolje
- Akutte utslipp til sjø: Andre typer oljer og kjemikalier
- Akutte utslipp til sjø fra kaksinjeksjonsbrønner
Metode for risikoindikatorer for akutte utslipp - Hydrokarbonlekkasjer
- DFU1 - Prosesslekkasjer
- DFU9 - Lekkasjer og skader på undervanns produksjonsanlegg/
Metode for risikoindikator for akutte utslipp – Brønnhendelser (DFU3)
- Beregning av vekter
- Sannsynlighet for utblåsning, gitt brønnhendelse
- Sannsynlighetsfordeling for utslippsmengde, gitt en utblåsning
- Vurdering av brønnhendelser ved brann og eskalering
Metode for risikoindikator for akutte utslipp – Konstruksjonsskader (DFU5-8)
- DFU5 - Passerende skip på kollisjonskurs
- DFU6 - Drivende gjenstand/fartøy på kollisjonskurs
- DFU7- Kollisjon med feltrelatert fartøy/innretning/skytteltanker
- DFU8 - Skade på bærende konstruksjon
Tanktransport med skytteltankere
Registrering av ytelsen til barriere-elementer
- Barrierer for brønnhendelser (DFU3)
- Barrierer ved konstruksjonsskader (DFU5-8)
- Barrierer ved lekkasjer og skader fra undervanns produksjonsanlegg, stigerør, rørledninger,
Registrering av årsaken til tilløpshendelsen
- Inntrufne akutte utslipp
- Prosesslekkasjer (DFU1)
- Brønnhendelser (DFU3)
- Konstruksjonsskader (DFU5-8) samt lekkasjer og skader på undervanns
Inntrufne akutte utslipp
- Inntrufne akutte råoljeutslipp
- Inntrufne akutte utslipp av kjemikalier og andre oljer
Risikoindikator for antall akutte utslipp og potensiell utslippsmengde basert på tilløpshendelser
Barrierer
