NLA kommenterte1 at «verken Høgskolen i NLA eller lokalutvalget har tatt stilling til spørsmålet om «vitenskapelig uredelighet». Granskingsutvalget merker seg at lokalutvalgets konklusjon om vitenskapelig uredelighet ligger til grunn for NLAs vedtak av 19.
Varslingen ved NLA
Behandlingen av saken ved NLA
Kommunikasjon mellom utvalget og partene skjer, inntil annet er bestemt, gjennom prorektor for forskning ved NLA Høgskole. Sammen med revidert mandat ble det sendt saksutredning utarbeidet av prorektor for FoU.
Uttalelse fra den lokale komiteen
De saksøkte argumenterte for at ethvert utvalg burde være eksternt og uten forhåndskjennskap til saken, og at partene skulle ha lik tilgang til direkte kommunikasjon med utvalget. NLA reviderte mandatet på bakgrunn av merknadene og oversendte det til lokalutvalget og partene 23.
Ledelsens behandling av uttalelsen fra den lokale komiteen
Et av spørsmålene til utvalget var om arbeid som ikke var publisert kunne legges til grunn for vurdering av vitenskapelig uredelighet. Respondentene ble informert om at institusjonen mente at det var grunnlag for oppsigelse, men at de personalmessige sidene i sakene kunne avsluttes dersom respondentene godtok arbeidsrettslige advarsler.
Rammen for granskingen
Det er også på det rene at siktede ble rådet av rektor i februar 2014 til også å inkludere henvisninger til varslerens artikkel fra 2008. Forklaringene støttes av dokumentasjonen i saken, og Granskingsutvalget finner det ikke sannsynlig at siktede bevisst har destruert materialet for å hindre etterforskningen.
Saksgangen
I følge de saksøkte og NLAs forklaring fulgte de saksøkte rådene og resultatet av revisjonen er dokument 4b datert mars 2014. De saksøkte forklarte at den elektroniske versjonen av den avviste artikkelen ble omarbeidet til dokument 4b i mars 2014. , og at det ikke lenger er mulig å gjenopprette tidligere versjoner.
Anførsler fra varsler
Anførsler fra de innklagede
De indikerer også at de har vist til varsleren og hans arbeid i de versjonene som pågår, om enn ikke i samme grad som i den publiserte engelskspråklige artikkelen. De tiltalte viser til at dokumentene de har utarbeidet refererer til varslerens arbeid, særlig at modellen de bruker er inspirert av varslerens modell, og at dette er en tilstrekkelig referanse fra et etterforskningsetisk synspunkt .
Uttalelse fra sakkyndig
Udviklingen af lærerens trosbekendelse sker inden for fire sammenhænge, hvilket betyder, at læreren danner sin pædagogiske trosbekendelse med udgangspunkt i sit privatliv, erfaringer med egen opvækst, erfaringer med egen skolegang og undervisning samt erfaringer med undervisning. Varslers teoriudvikling om den pædagogiske trosbekendelse er interessant og en vigtig erkendelse inden for den pædagogiske forskning. Det hænger sammen med en uddannelsesteori og forskningstradition, som har stærke rødder i pragmatisme, pædagogisk filosofi og etik.
Det har været en. forskningstradition, som er særligt udtalt inden for læreruddannelsesforskning og praksisnær pædagogisk forskning. Mens [Valschers] tilgang og kategorier af den pædagogiske trosbekendelse således er velargumenterede og yder et vigtigt bidrag, kan den med hensyn til kognitivt indhold ikke betegnes som original, men derimod et bidrag inden for en velkendt teoretisk ramme. Generelt skal man være varsom med originalitet – forstået som eksklusivitet – når det gælder forskning inden for de pædagogiske teoretiske rammer og traditioner, såsom [advarsler], link [de tiltalte] til.
Især inden for læreruddannelsesforskningen er det et centralt område og et problem, hvordan ens egne private sammenhænge suppleres, udvides, ændres etc. i mødet med den professionelle kultur. Alene af den grund kan man ikke tale om en afhængighed, men kun om en inspiration, der formelt lever op til videnskabelige standarder."
Lov om gransking av redelighet i forskning (forskningsetikkloven)
Varsleren stilte spørsmål ved hvorfor kun to av tiltaltes deler ble sendt til den sakkyndige. Han mente at den sakkyndige dermed ikke klarte å se hvordan tiltaltes arbeid endret seg underveis ved å trekke ut varslerens operasjonaliseringer samtidig som det ble innarbeidet referanser til varslerens arbeid. Revisjonsutvalget bemerker i denne forbindelse at den sakkyndige hadde en begrenset oppgave, nemlig å gi en faglig vurdering av sammenhengen mellom saksøktes fullførte arbeider (mer om revisjonsutvalgets vurdering, hvilke dokumenter som kan legges til grunn i sak, se plagiat i punkt 6.1.2 nedenfor ) og varslerens arbeid.
Den sakkyndiges oppdrag inneholdt ikke en samlet vurdering av saken om vitenskapelig uredelighet, da dette er undersøkelseskommisjonens oppgave. Undersøkelseskommisjonen legger til grunn at hele den sakkyndiges erklæring, og særlig svaret på spørsmål b, sett i sammenheng med svaret på spørsmål c, gir en helhetlig og saklig vurdering av varslerens arbeid, også under hensyntagen til varslerens forklaring om at det er hans helhetlige modell som er nyskapende. Undersøkelseskommisjonen konkluderte derfor med at merknadene ikke ga grunnlag for å innhente ytterligere uttalelse fra den sakkyndige.
Høyesterett har i annen sammenheng (Rt. 1990, s. 688) brukt uttrykket at det bør kreves «sterke bevis» for å fastslå et belastende faktum. Det må derfor være en sterk bevisovervekt for at fakta skal karakteriseres som alvorlige brudd på god vitenskapelig praksis, og en sterk bevisovervekt for fakta som kan karakteriseres som forsettlig eller grovt uaktsom opptreden.
Ulike typer brudd på god vitenskapelig praksis
Vilkåret «alvorlige brudd på god vitenskapelig praksis» kan kalles den objektive siden av feilvurderingen, mens skyldkravet er dens subjektive side. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt står i motsetning til det alminnelige beviskravet i sivile saker, hvor sannsynlighetsovervekt er tilstrekkelig («overvektsprinsippet»). Kravene i forskriften innebærer at dersom det fastslås at en forsker det klages på mest sannsynlig har opptrådt slik at det må karakteriseres som uredelig, eller at dette er noe mer sannsynlig enn det motsatte, kan utvalget ikke fastslå. feilhandling.
Dette må gjelde både for vurderingen av fakta som er relevante for den objektive og subjektive siden av en.
Forskningsetiske retningslinjer
Men det er viktig å understreke at sanksjonene her ilegges fordi forskerne brøt lovene, ikke fordi de handlet i strid med disse skriftlige forskningsetiske retningslinjene.»12. Det er viktig å skille mellom direkte gjengivelse av andres tekster og parafrasering både i notasjonen og i teksten. Parafrasering bør ikke være så nærme originalteksten at det faktisk er et sitat.
Hvis flere parafraser er direkte relatert til hverandre, er det en risiko for at hele argumentasjonen er andres. Disipliner og forskningsenheter har ansvar for å etablere og formidle regler for god henvisningsskikk, skape forståelse for slike normer, sikre etterlevelse og reagere på brudd. Gjennom gjensidig orientering og konstruktiv kritikk skal forskerne sørge for at forskningen i miljøet blir best mulig.
Vancouver regler for medisinsk skriving, kan det noen ganger være hensiktsmessig å skille mellom forfattere og andre bidragsytere (som laboratorieteknikere). Det er et brudd på forskningsetiske normer dersom forskere holder betydelig kritikk av dagens forskning for seg selv, og ikke går ut i relevante miljøer med den for å få problemstillingen helhetlig belyst.
Forholdet til lov om opphavsrett til åndsverk
Normer for objektivitet må opprettholdes, som kravet om å unngå partiske synspunkter fra forskere med andre synspunkter enn deres egne. Bare de som faktisk har bidratt til dokumentasjon, analyse og skriving av et vitenskapelig arbeid, er oppført som medforfattere eller takkes for bidraget (se også punkt 37). Gode forskningsmiljøer kjennetegnes av forskere som faktisk leser hverandre og gir hverandre positiv og negativ kritikk.
Arbeidsrettslige spørsmål
Det objektive vilkåret
De tiltalte har derimot anført at kun publiserte verk kan legges til grunn for vurdering av plagiat. Granskingsutvalget kan ikke se at respondentene har plagiert abstraktet til varsleren, verken i form av tekstplagiat eller i form av idéplagiat. Varsleren mener det er vitenskapelig uredelighet i form av plagiering og brudd på åndsverkloven, selv om de tiltalte har rettet opp noen problemer.
Han er også kritisk til at det ser ut til at de tiltalte selv har utviklet de ulike komponentene i modellen. De saksøkte forklarte at Dokument 5b var forarbeid, et utkast til videre behandling og. Varsleren viser til en Powerpoint-presentasjon som de tiltalte leverte 13. i sin henvendelse til Granskingsutvalget.
Varsleren er kritisk til at de mistenkte deltok med data om pedagogisk trosbekjennelse ved EECERA-. På bakgrunn av den foregående uttalelsen konkluderer undersøkelseskommisjonen med at de mistenkte objektivt sett ikke har opptrådt vitenskapelig uredelig.
Det subjektive vilkåret
Kommentarer og anbefalinger til institusjonen
Kommentarer til institusjonens behandling av saken
NLAs ledelse har forklart at de ønsket et institusjonsinternt medlem av lokalutvalget, slik praksis er ved andre institusjoner. Varsler var seksjonsleder for seksjonen under deler av den lokale behandlingen av saken, men var det ifølge NLA Bedømmelsesutvalget tar ikke stilling til kompetanse, men vil bemerke at det lokale utvalget ikke har begrunnet sin vurdering av bl.a. intern medlems kompetanse.
Granskingsnemnda finner likevel grunn til å trekke frem noen åpenbare feil i forståelsen av skyldkravet for vitenskapelig uredelighet i lokal behandling. Lokalutvalget opplyser nederst på side 5 at forskningsetikkloven krever at et forhold anses som vitenskapelig uredelig forsett eller grov uaktsomhet. Granskingskommisjonen finner dermed at den lokale kommisjon har lagt til grunn en åpenbar feiltolkning og bruk av skyldvilkåret.
Lokalutvalget skal føre opp og begrunne alt som det objektivt sett anser som plagiat eller brudd på god referanseskikk og god kollegialitet. I tillegg har ikke lokalstyret tatt stilling til hvilken form for skyld som var oppfylt.
Kommentarer til institusjonens oppfølging av forskningsetiske retningslinjer
Konklusjon
Offentlighet og klageadgang
Kronologisk oversikt over den lokale behandlingen
De tiltalte hevder at eposten var en fortsettelse av forrige samtale med rektor, hvor de samtykker i å gå gjennom materialet og gjøre rettelser.Institusjonen viser ikke til forrige samtale med rektor, kun det faktum at tiltalte nekter å gi institusjonen eller varsle tilgang til . De tiltalte reagerer senere på at direktøren har besluttet å opprette en kommisjon før svarfristens utløp, selv om de har gitt sitt svar.
De tiltalte godtar ikke løsningen, som etter deres mening synes å være den ultimate, og klager over at ledelsen ignorerte deres ønske om dialog med varslene. I brevet oppfordres innklagede til å utlevere de etterspurte dokumentene, uten at innklagede tar hensyn til dette. Tiltaltes advokat viser til at lokalstyrets uttalelse kun er rådgivende og at rektor må ta stilling til den.
Skolesjefen ber de tiltalte revurdere kommentarene, som han mener ærekrenker varsleren og ikke er relevante for saken. Det er uenighet mellom de tiltalte og institusjonen om ledelsen ble informert om muligheten for å reise saken på deres vegne.
