With good dialogue and coordination of changes in the public transport network and at the intersection with NPRA, infrastructure changes can happen more smoothly. What characteristics influence how disabled passengers perceive and are able to use a public transport hub?1.
Innledning
Bytter i kollektivtransporten
Når vi ser nærmere på turer hvor hovedtransportmiddel er buss, ser vi at de tilhørende reisemåtene stort sett er til fots (Figur 2). Ser vi nærmere på reiser der tog er hovedtransportmiddel, representerer de likevel den største andelen av de tilhørende reisemåtene til fots (Figur 4).
Organisering av og deltakere prosjektet
For å få oversikt over sakene sendte vi informasjonsskjemaer til ansvarlige aktører og samarbeidspartnere for å få informasjon om hovedkjennetegn ved utvekslingspunktene. Vi reiste deretter til koblingspunktene for en befaring, dokumenterte stasjonene med bilder og samlet inn tilleggsinformasjon gjennom samtaler med kontaktene våre.
Spørreundersøkelse
Intervjuer med operatører og ruteplanleggere
For eksempel har de som ikke reiser ofte et annet behov for informasjon enn de som reiser ofte. Tilsvarende vil de som reiser lange avstander trenge flere tjenestetilbud enn de som reiser korte avstander.
Reisetid og linjenett
Svensk forskning på regionale kollektivreiser med buss og tog viser at to tredjedeler av de reisende opplever reisetiden som verdifull. Ellis og Øvrum (2014) viser at forsinkelser er omtrent seks ganger så tyngende som vanlig reisetid i utvalgte norske byområder.
Utforming og design
Utformingen av holdeplasser er viktig for hvor enkelt det er for passasjerer å forflytte seg og hvor effektivt på- og avstigning kan gjøres. Komforten ved omstigningspunktet avhenger av om det er behagelig for reisende å vente på neste transportmiddel.
Informasjon, billettering og service
En undersøkelse blant eldre i Kristiansand viste at sikkerhet er viktig dersom de karakteriserer et område hvor det er bra å gå. Å føle seg trygg når man bytter transportmåte tidlig på morgenen eller sen kveld når folkemengdene er få, fremheves i mange studier som noe av det viktigste for reisende (Hine og Scott 2000; Iseki og Taylor 2010). Det er imidlertid ikke alle som har en smarttelefon, og noen har andre begrensninger som gjør billettsalg vanskelig.
I tillegg kan tilbudet om kiosker på vekslingskontorer, hvor det er mange reisende, være viktig (Bjerkemo 2011).
Oppsummering
Sammenlignet med andre faktorer ved kollektivtransport er imidlertid tjenestefunksjoner mindre viktige for å tiltrekke seg nye kollektivreisende. 2012) viser for eksempel at kun 1-2 prosent av bilistene mener at bedre kiosktilbud, toalettforhold og venterom på stasjonen er viktig for at de skal kunne reise med tog i stedet for bil. God og synlig informasjon og skilting er spesielt viktig for reisende som ikke har vært på krysset før. Informasjons-, billett- og servicefunksjoner er viktige for de reisendes opplevelse av stasjonen og kollektivtrafikken, og er knyttet til den fysiske utformingen av stasjonsområdet.
God informasjon og sanntidssystemer er viktig for hvordan stasjonen (og ventetiden) oppfattes av reisende.
Beskrivelse av byttepunktene
Kollektivtilbudet
Resultater fra spørreundersøkelsen
Ellis og Øvrum (2014) viser at forsinkelser er det elementet passasjerene opplever som mest alvorlig på kollektivreiser. Et annet funn fra analysen er at sannsynligheten for misnøye med kollektivtrafikken øker dersom passasjerene er misfornøyde med stasjonen. I regresjonsanalysen (se vedlegg 3) viser ikke variabelen «byttet» seg å være en vesentlig forklaringsfaktor for hvor fornøyde pendlerne er med kollektivreisen, selv om det er tendenser til at byttere er mer misfornøyde. .
Der reisende er fornøyde med stasjonen, er det også mer sannsynlig at de er fornøyde med kollektivreisen.
Byttesituasjon
Resultater fra spørreundersøkelsen
Undersøkelsen viser at det er relativt liten variasjon i hvor problematisk de reisende opplever det å bytte mellom transportformer. Ikke uventet er det på Trondheim stasjon de fleste reisende er uenige i at det er kort å gå mellom holdeplassene. De aller fleste kollektivreisende er helt enige i at det er kort vei mellom holdeplasser i Hamar og Lagunen stasjonsområde.
Undersøkelsen viser at de fleste synes det er mer belastende å bytte transportmiddel på Lysaker stasjon og deretter på Lagunenterminalen.
Utforming av stasjonene
Resultater fra spørreundersøkelsen
Det er også noen misfornøyde i Hamar og Kristiansand stasjonsområde, mens de fleste er fornøyd med forholdene i Lillestrøm og Trondheim stasjonsområde. Få av de reisende synes det er trivelig å oppholde seg i alle stasjonsområdene. Flertallet av respondentene er fornøyd med tilbudet på Hamar stasjon, men det er også få som er misfornøyde på Lysaker stasjonsområdet.
Beskyttelse mot vær og vind, sikkerhet og et trivelig miljø er de viktigste faktorene for om de reisende er fornøyde med stasjonen.
Hvordan forbedre stasjonene
Undersøkelsen viser at de reisende er mest fornøyd med Lillestrøm stasjonsområde og minst fornøyd med Kristiansand stasjonsområde. Regresjonsanalysen viser at vern mot vind og vær, sikkerhet og et trivelig bomiljø er de viktigste faktorene for passasjertilfredshet med et stasjonsområde. Både høyere frekvens og kortere ventetider er viktige forbedringspunkter for reisende på Lillestrøm og Lagunen.
Som vi ser er ikke kortere ventetider en ønsket forbedring blant reisende på Lysaker stasjon.
Oppsummering
De viktigste faktorene
Dette tyder på at det er subjektive forventninger knyttet til hvor lang tid en reise bør ta sammenlignet med andre transportalternativer som er viktige. De to viktigste faktorene for at reisende tenker at bytte av transportmiddel er uproblematisk, er at det er lett å finne og at endringen ikke er stressende. Dette viser at det er forventninger knyttet til hvor lenge noen synes det er greit å vente, og ikke nødvendigvis selve ventetiden som betyr noe.
For at de reisende skal være fornøyd med stasjonsområdet er de viktigste faktorene at det er beskyttelse mot været, at det føles trygt og at det er et trivelig miljø på stasjonen.
Stasjonsområdene
Tabellen viser at de reisende er minst fornøyd med utformingen av Trondheim og Kristiansand stasjonsområde, med I Hamar er det ingen av faktorene over 20 prosent av de reisende var misfornøyd med. Når det gjelder utvekslingssituasjoner er det få tilfeller der over 20 prosent av de reisende er misfornøyde med noe.
Det er viktig å understreke at det er mange faktorer som har innvirkning på hvordan de reisende opplever den kollektive transportreisen, den endrede situasjonen og stasjonsområdet.
Byttepunkter som en del av kollektivsystemet
Kort om casene
Alle sakene der vi intervjuet ruteplanleggere og forvaltningsselskaper er preget av møtet mellom buss og tog, med unntak av Hannevika bussholdeplass som er et rent bussknutepunkt. Stasjonene har ulike roller i byens kollektivnett, med daglige passasjerer fra 23 000 passasjerer på Lillestrøm stasjon til 130 personer på Hannevika busstasjon. I tillegg varierer antall bussavganger som passerer holdeplassen per time i rushtiden, og til dels antall togavganger, mye.
Koblingspunktene vi undersøkte har forskjellige kombinasjoner av sving- og endelinjer, og av frekvens- og klokkesvitsjing (se tabell 22).
Krav fra ulike brukere
For passasjerene
For operatørene
For ruteplanleggerne
Utfordringer
For det første er det en avveining mellom om man skal lage linjer som går gjennom sentrale områder eller som avsluttes. Hvis det planlegges en lavere frekvens, vil en annen avveining være om man skal jobbe med å plassere linjene med hverandre. Noen steder vil det likevel være et kompromiss om man skal stenge krysset for annen trafikk, da det kan være et målpunkt innenfor området som benyttes av befolkning og næringsliv.
Derfor vil det være en avveining ved utforming av et koblingspunkt, om man skal velge løsninger som krever sjåførsikkerhetskopiering eller ikke.
Samarbeid og prosesser
Dette kan bidra til løsninger som er gode for alle parter på sikt, men på veien dit kan man risikere at passasjerene blir misfornøyde dersom endringene stadig endres. De fleste ruteplanleggere sier de følger rimelige forslag fra operatørene og dermed har en viss innflytelse. Alt dette bidrar til at du hele tiden er i en utviklingsprosess mot et bedre utvekslingspunkt for passasjerer og operatører.
Oppsummering
Samtidig er det en avveining mellom hvor mye areal som må brukes til koblingspunktet og hvordan nettverket og frekvensen er satt opp for å støtte ytelsen ved koblingspunktet. Så spørsmålet er om man skal la dagens sjåfør styre rutenettet, eller om man skal søke å utvikle sjåfører på steder basert på et best mulig rutetilbud. Undersøkelser med totalt 1380 respondenter valgt ut i stasjonsområdene Lysaker, Lillestrøm, Hamar, Lagunen, Trondheim og Kristiansand.
Intervjuer (både på telefon og ansikt til ansikt) med fem ruteplanleggere og fire operatører i stasjonsområdene Lillestrøm, Kongsvinger, Voss, Heimdal og Hannevika.
Oppsummering av hovedfunn
Hvilke egenskaper ved byttepunktet bidrar til å gjøre byttet
Forskningen viser at dersom forsinkelser er sjeldne og kollektivtransport kan brukes raskt, er det mer sannsynlig at reisende vil være fornøyde med kollektivtransport. Det er mer tungvint for reisende å bytte transportmiddel dersom de også må bytte holdeplass (Ellis og Øvrum 2014). Forskningen viser at det viktigste for de reisende å bli fornøyd med stasjonen er at den er 1) beskyttet mot vær og vind, 2) trygg, 3) et hyggelig miljø.
De to stasjonene hvor reisende synes det er minst hyggelig å oppholde seg (ca. 30 prosent) er Trondheim og Kristiansand.
Hvilke egenskaper ved byttepunktene bidrar til optimal drift
Hvilke egenskaper ved byttepunktet bidrar til å gjøre byttet
På Trondheim stasjon kan endringen til den tidligere skipsterminalen være en årsak til at folk synes det er mindre hyggelig å vente, mens Kristiansandsterminalen har sårt behov for utbedring. Dermed kan en helhetlig policy og felles standarder for kollektive vekslingspunkter gjøre det lettere å komme frem til et nytt stasjonsområde og likevel kunne finne frem. I tillegg kan et felles billettsystem gjøre det enklere å kjøpe billett, siden billettautomatene er like på alle byttepunkter og det er lettere å kjøpe én billett for hele reisen.
Dette er alle faktorer som kan bidra til å gjøre kollektivtransport mer attraktivt for personer med nedsatt funksjonsevne, uten å gjøre bytte til et hinder.
Konklusjon
Undersøkelsen ser ut til å gjenta at forsinkelser er det folk er mest misfornøyd med. Når reisen ikke går som planlagt og vi ender opp med å vente, er dette et irritasjonspunkt. Når det er sagt, er det rart hvor mange som sannsynligvis er mer komfortable med en 10-minutters forsinkelse med bil enn med offentlig transport.
Et siste spørsmål er derfor om en av hovedfordelene med bilen er at man føler mer kontroll over sin egen situasjon, inkludert forventede og uforutsette forsinkelser, mens de samme forsinkelsene med kollektivtransport oppleves verre fordi man forholder seg til rutetabellen og en avvik fra dette oppleves som negativt.
Videre forskning
Stradling (2001) fant i sin studie at bilistene mener at kontroll over reisen er en viktig faktor og at usikkerhet og bekymring for kollektivtransport – om bussen kommer frem i tide og om omleggingen vil gå knirkefritt – oppfattes som en kostnad. å bruke offentlig transport. Ønsket kvalitet på integrert multimodal reiseinformasjon i kollektivtransport: Kundens behov for tids- og innsatsbesparelser. Flere passasjerer og reduserte kostnader – optimaliseringen av Berlins offentlige transportnettverk, Journal of Public Transportation.
Doctoral Thesis Bulletin 202, Lund University, Lund Institute of Technology, Department of Technology and Society, Traffic Planning.
Beskrivelse av stasjonsområdene
Innen 2024 er det planlagt å gi 2 tog i timen til Hamar som en del av den interne Intercity-satsingen. Oppgraderingen av jernbane- og rutebilstasjonen er planlagt som en del av flere større infrastrukturtiltak i dette området. Ettersom de fleste lokalbussene kjører gjennom det spredte området og mange mindre landsbyer, er det planlagt ruteskifte til lokaltoget til Bergen og mellom lokalbussene i rushtiden.
Hannevika busstasjon ligger 3 kilometer fra Kristiansand sentrum og er den nest siste vestlige holdeplassen til den felles busst-banen i Kristiansand.
Spørreundersøkelse
Regresjonsanalyser
Intervjuguide ruteplanleggere
Intervjuguide operatørselskaper
