Referat: I forbindelse med planer om blant annet videre industrialisering ønsket trehusnæringen i Innlandsregionen en oversikt over dagens og fremtidige kompetansebehov i egen næring, samt en oversikt over tilgjengelige utdanningstilbud i regionen. I forbindelse med disse målsettingene ønsket tømmerhyttenæringen i Region Innlandet en oversikt over nåværende og fremtidige kompetansebehov i egen næring, samt en oversikt over tilgjengelige utdanningstilbud i regionen.
Finansiering av prosjektet
DAK/DAP-prosjektet har som mål å øke automatiseringsgraden i industrien, og å øke muligheten for å gjøre mest mulig i fabrikken og minst mulig på byggeplassen.6 En slik prosess vil i noen grad øke kompetansekravene til industrien. DAK/DAP-prosjektet utgjør en del av bakgrunnen for analysen, men det er likevel viktig å være klar over at analysen har et bredere fokus enn bare dette prosjektet.
Metode
Et tettere samarbeid mellom industri og utdanningsinstitusjoner vil gjøre det mulig for industrien å avklare behovene til utdanningsinstitusjonene og dermed få en mer riktig kompetanse hos nyutdannede, og vil trolig også føre til høyere kompetanse blant de som allerede er i bedriften. Det er derfor flere aspekter ved skole-næringssamarbeid enn det vi fokuserer på her, som er hva bedrifter kan tjene på et slikt samarbeid.
Samarbeid mellom utdanning og næringsliv
Det er derfor et politisk ønske om et tettere samarbeid mellom næringsliv og utdanning. KOMSAM (eller KomSam) står for Kompetanseutvikling og FoU gjennom samarbeid mellom industri og universitet.
Geografisk avstand endrer konkurransebetingelsene i trehusindustrien?
VRI-Innlandet
Det handler om å få et bedre innblikk i organisasjonene (både bedrifter og utdanningsinstitusjoner) og hvordan ting fungerer her: Hvilke utfordringer har organisasjonene og hvordan jobber man i dag for å løse og møte dem. Denne kunnskapen vil være et nødvendig grunnlag for å forstå hvordan man kan/forsøke å samarbeide for å møte disse utfordringene (nettverksnivå, koordinering på utdanningssiden), samt gi et nødvendig grunnlag for å forstå hva som må skje på utdanningssiden, slik at utdanningsleverandørene bedre kan møte næringslivets behov – og omvendt;.
Hva bestemmer ungdommers utdanningsvalg?
Hva som anses som viktig i et samfunn ser ut til i stor grad å påvirke unges utdanningsvalg. Disse retningslinjene om identitetskonstruksjoner er så sterke at studentene til en viss grad ikke velger å studere de fagene de faktisk er best i. Det betyr at noen, og spesielt jenter, legger større vekt på miljø, bærekraft og selvrealisering enn materielle «ting».
Hva som gir mening i samfunnet vil selvsagt endre seg over tid, men det er viktig å merke seg at utdanningsvalg delvis er basert på sosiale konstruksjoner som kan være vanskelige og tidkrevende å endre. Å endre det som gir mening i samfunnet og i spesifikke ungdomsmiljøer kan være litt av en utfordring. Det er imidlertid svært viktig å ta hensyn til disse mekanismene når man diskuterer sysselsettingsspørsmål.
Yrkesfag vs. allmennfag
Flere har sagt at de beste ekspertene og ingeniørene er de som har en praktisk utdannelse, som de senere bygger videre på med teori.29 De beste ingeniørene er ikke de som kun har gjennomført et teoretisk kurs. Universitetene bestemmer selv om dette skal være mulig, men i utgangspunktet skal dette først skje etter individuelle søknader. Det betyr at det er mulig å få utdanningstilbud ved høyskoler og universiteter med såkalt «realkompetanse».
Derfor understrekes det at alle skal ha grunnutdanning, slik at det er mulig å skifte yrke dersom det skjer store strukturendringer. Det er først når vi har solid og etterprøvbar kunnskap om dagens situasjon at vi kan gi relevante fremtidsbilder av en gitt utvikling. Det er i hovedsak på bakgrunn av dette intervjuet at denne analysen ble gjort, men analysen er også basert på møter i arbeidsgruppen til KOMSAM tre og styringsgruppen til trehusbransjen.
Nåtidig kompetansebehov
Oppsummering
Framtidig kompetansebehov
Oppsummering
Hva sier erfaringene?
Behovet for ytterligere spesialisering, for eksempel for robotstyring eller reparasjon, dukket også etter hvert opp. Det er flere grunner til dette, men en av hovedgrunnene er at du bare ikke ser for deg at folk med ingeniørkompetanse vil ha operatørjobber. Dersom dette er tilfelle, vil det være mer naturlig for oss, i hvert fall på kort sikt, å satse stort og tungt på etterutdanning fremfor nye utdanningstilbud rettet mot nye studenter.
I et eksempel som Toyota er det et krav at operatørene har svært høye (og andre) ferdigheter slik at man kan eliminere nedetid og kontinuerlig forbedre seg. Og ikke uviktig er det viktigere å holde en veldig høy kvalitet enn en veldig høy produksjon. Dersom ting kan utvikle seg uten at det gjøres store grep, er det grunn til å tro at den middels kompetanse løsningen vil være effektiv.
Nasjonale studier om framtidig kompetansebehov
Ikke nødvendigvis på grunn av lønnsnivået, men fordi oppgavene ikke anses som spennende nok. Nedgangen i jakten på treteknikk, som vi kommer tilbake til i kapittel 5, kan tolkes som en konsekvens av at industrisysselsettingen stadig faller, og at det derfor ikke oppleves som attraktivt å investere i dette for våre unge (til tross for at sysselsettingen øker/er stabil i akkurat denne bransjen). SSB gjentar poenget som denne rapporten har som premiss: Bruk av mer teknologi og spesialisering tvinges frem på grunn av økt internasjonal integrasjon av produksjonssystemer.
Dette kommer ikke til å skje fordi flere tar høyere utdanning, men fordi deler av arbeidsstyrken med relativt lav utdanning erstattes av arbeidstakere med relativt høy utdanning. Dette kan også stemme overens med våre funn, som tyder på at det er mellomkompetansene som vil bli etterspurt i fremtiden. Kanskje er det slik at det vi i dag ser på som mellomkompetanse (fagskole) blir erstattet av kortere ingeniørkurs (bachelor).
Oppsummering
For det første er nordmenn relativt mobile sammenlignet med andre land, men vi deler en dominerende egenskap med andre vestlige land. For det andre er det viktig med regionale utdanningsinstitusjoner, da trelastindustrien er relativt sterk i innlandet. På denne måten kan det være lettere å rekruttere folk til opplæringen, da de ser at det er jobbmuligheter.
Innovasjon skjer ikke i et vakuum, innovasjon skjer i nettverk – og et institusjonelt rammeverk som kan støtte bedrifter og aktiviteter som foregår i nettverk mellom bedrifter er også viktig.42
Høgskolen i Gjøvik
Høgskolen har satset mye på å være nær praksis og næringsliv, og har gjennom samarbeidet med blant annet Raufoss lettmetallkonsern og Eidsiva-gruppen fått god erfaring med næringsrelatert utdanning. Høgskolen i Gjøvik ser ut til å være den naturlige samarbeidspartneren for store deler av innlandets næringsliv, inkludert tømmerhusindustrien, med sin klare satsing på ingeniør- og teknologifag. Universitetet har også en bachelorgrad i økonomi og ledelse rettet mot handel, næringsliv og internasjonalisering (overtatt fra BI Gjøvik som stengte for to år siden, de første bachelorgradene i økonomi og ledelse gjennomføres i 2010).
Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer
Fagskolen, Gjøvik
Særlig bygg og anlegg har hatt stabile søknader i årevis – fagskolen merker ikke mangel på rekruttering. Når det gjelder utfordringene ingeniørstudiene og yrkesfagene hadde med lav gjennomføringsprosent, har ikke fagskolen disse problemene. Utdanningen er toårig og teoretisk (ikke praktisk), så argumentet om at det er for mye teori, som brukes til fagopplæringen, gjelder ikke her.
Sammenlignet med tradisjonell ingeniørutdanning er det en litt mer klassisk klasseromsutdanning – som fører til tettere oppfølging. Det er ikke tradisjon for denne tettere oppfølgingen på universitets- og høgskolenivå, noe som kan forklare deler av det høye frafallet på ingeniørstudier knyttet til yrkesopplæringen. Det er fortsatt en tøff vei, med fire års utdanning (2+2) i en periode hvor man gjerne vil stifte familie – så det er grunn til å tro at det ikke er mange som ønsker denne typen utdanning (du får aldri «bulk»-utdanning, som er viktig for at universitetene skal være lønnsomme).
Byggskolen på Lillestrøm
Nasjonale tilbud
NTNU
NTNU utdanner ikke bare (sivil)ingeniører, men det er denne utdanningen som er i fokus her. Skolen har ikke utdanninger som fokuserer på tre, men den har noen studier som omhandler tre i undervisningen. Slik det er i dag er det relativt mange som blir introdusert til faget, men få som går på videre kurs (hvert år tar 6-8 av dem diplom i tre fag).
En av grunnene til at tre spilte en relativt liten rolle ved NTNU er at industrien som etterspør denne kompetansen er relativt liten og lite synlig. Dette fikk konsekvenser for rekruttering av nye studenter, og førte til en viss grad til at tre som materiale ikke lenger kom i fokus i utdanningen. Høgskolen i Gjøvik har allerede et samarbeid med NTNU om sin ingeniørutdanning, og det kan være at det er gjennom NTNU Høgskolen i Gjøvik kan ha evnen til å bygge et miljø rundt tre som materiale.
UMB
Innledning
Rekruttering
Ser vi spesifikt på problemstillingene knyttet til rekruttering i yrkesfaglig utdanning, er det tydelig at dette er knyttet til lønn. Dette henger tydelig sammen med at tømrerutdannede kan forvente å tjene bedre på byggebransjen enn de kan i industrien. I en analyse av trehusnæringen i innlandsregionen fra 2007 viste Østlandsforskning at rekruttering var en av de avgjørende utfordringene på både kort og lang sikt.52 Her ble samarbeid mellom næringsliv og utdanning sett på som en av de mulige tilnærmingene for å øke rekrutteringen.
Noen av de kortsiktige rekrutteringsutfordringene ser ut til å være løst nå på grunn av oppsigelser i andre bransjer (og vår egen). Det er likevel liten grunn til å tro at dette ikke vil være et problem på sikt. Det er grunn til å tro at rekrutteringsproblemet gjelder både på fagskolenivå (mellomnivå) og høyere utdanning.
Utdanningstilbud
- Videregående
- Fagskole
- Høgskolenivå
- Etter og videreutdanning
Det er viktig å være synlig, men det er også viktig at treindustrien ser attraktiv ut. Det er viktig å jobbe for at næringer blir sett på som fremtidsrettet og mulighetsdrevet. I dagens system er det ikke klart hvem som har ansvaret for å opprettholde relevante utdanninger for næringslivet.
Selv om denne analysen har vist at sekundærkompetanse ser ut til å være mest mangelvare i fremtiden, fokuserer det meste av det planlagte arbeidet for tømmerhusbransjen på det høyeste utdanningsnivået. Det er også et spørsmål om denne kompetansen skal tilegnes ved NTNU eller HiG. Derfor kan det hevdes at det vil være bedre å fokusere på å bygge miljøet der.
Både på grunn av nærheten til industrien og fordi det er færre fag som konkurrerer om elevenes gunst. Det er selvsagt ikke noe enkelt svar på dette, og det er like åpenbart at vi må ha begge deler.
