Ingen (0%) Bare positive effekter Mest positive effekter
Like mye positive og negative effekter Mest negative effekter
Bare negative effekter (0%) Vet ikke
62%
28%
3% 5% 2
Figur 26. Svarfordeling på spørsmålet: Mener du bruk av digitale enheter gir dit barn følgende effekter? (N=916).
til slutt ble det spurt om hvilke effekt foreldrene mener at bruk av digitale enheter har på barnet. av analysen ser vi at godt over halvparten, 62 % mener at bruken av digitale enheter har mest positive effekter, mens 28 % svarer at det er like mye posi- tive og negative effekter. det er kun 3 % av foreldrene som mener bruken av digitale enheter har mest negative effekter. Som konklusjon kan vi derfor si at foreldrene er generelt positive til effektene erfaringene med digitale enheter gir barnet.
Oppsummering
foreldrene oppgir at den aktiviteten 0–6-åringer i dag driver oftest med er lek og frilek. dette minner oss om at selv om vi lever i et samfunn preget av teknologi, er lek fortsatt det mest sentrale aktiviteten i dagens barnekultur. Leken og barnekulturen er stadig i endring, derfor kan ikke voksne i dag kun bruke egne erfaringer som eneste referanse til dagens oppvekst. Barna kan for eksempel leke med teknologi eller bli inspirert av teknologi, eller ved hjelp av teknologi. Voksne som arbeider med barn, eller av andre årsaker er interessert i barns verden, bør derfor stadig søke kunnskap om nye perspektiver i barnekulturen. de digitale perspektivene i barnekulturen, og de pedagogiske mulighetene disse gir, trenger å profesjonaliseres i større grad enn i dag i barnehagesektoren. undersøkelsen kan oppsummeres i følgende hovedfunn av barns digitale univers:
flere digitale univers
0–6-åringer i dag har ikke ett, men flere digitale univers. det er variasjon i tidsbruk og teknologi som barna bruker, og vanskelig å generalisere i beskrivelsen av små- barnets digitale hverdag. de fleste barna har brede erfaringer med tradisjonelle og nyere digitale enheter:
• mange barn starter tidlig, og noen har erfaringer med flere digitale enheter i løpet av sitt første leveår. Barna har erfaringer fra digitale enheter som tV, dvd / Blu ray, spillkonsoll, datamaskiner, digitale kamera, mobiltelefoner og nettbrett, samt noe erfaring fra internettbruk.
• det er klare forskjeller i bruken mellom de yngste og de eldste barna, hvor de tra- disjonelle som tV og dvd / Blu ray-spillere er de enhetene som preger oppstar- ten til de yngste. de eldre barna har erfaringer fra flere ulike digitale enheter. Kun bruk av nettbrett er jevnere i alle aldersgrupper.
digitale skiller
Ikke alle 0–6-åringer har lik tilgang til et digitalt univers i norge:
• for eksempel oppgir over en av tre (35 %) av foreldrene at barnet ikke har brukt datamaskin, og nesten fire av ti (38 %) har ikke brukt trykkfølsom skjerm. dermed mangler en større gruppe egne erfaringer fra bruk av digitale enheter.
• Kun 3 % oppgir at 0-6-åringene ikke har sett på tV. av alle de tilgjengelige digi- tale enhetene er det dermed tV-erfaringer som de fleste har til felles.
• Vi har ikke kunnet påpeke store kjønnsforskjeller i barnas tilgang og bruk av digi- tale enheter. derimot ser vi en klar forskjell mellom de yngste og de eldste barna.
SmåbarnS digitale univerS
48
foreldrestyrt bruk
foreldre deltar sammen med barna når de bruker digitale enheter. de setter rammene for barnas digitale aktiviteter:
• foreldre regulerer barnas tilgang og bruk ved å ha ulike regler om bruken hjemme.
• Barna henvender seg til foreldrene for hjelp når de møter utfordringer i bruken av digitale enheter.
• foreldre er i hovedsak positive til barns bruk av digitale enheter, og oppgir at bruken er stimulerende for barns utvikling.
frilek dominerer
til tross for at 0-6-åringene har mange erfaringer fra de ulike digitale universene, oppgir foreldrene at lek og frilek er den aktiviteten barna som oftest gjør på fritiden.
VeIen VIdere
Kunnskapsgrunnlaget som er innhentet i denne undersøkelsen vil øke muligheten for senteret til å utarbeide relevante tiltak for å styrke den barnehagefaglige digitale kompe tansen hos barnehagepersonalet og i førskolelærerutdanningen. Vi kan nå knytte denne undersøkelsen til pedagogisk praksis og gjeldende rammeverk for bar- nehagen. Barnehagefaglig digital kompetanse kan ut fra funnene oppdateres slik:
• at pedagogisk arbeid med digitale enheter i barnehagen innebærer å se, gjenkjenne og utvikle barnas ulike digitale aktiviteter for å omsette disse i pedagogisk praksis med forankring i rammeplanens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet 2011). det innebærer også lek og andre uttrykk for medieerfaringer. undersøkelsen viser at tradisjonelle medier er vel så sentrale som nyere medier i barns digitale univers. derfor er det viktig å ha en bred tilnærming, og kunnskap om forskjellene i bruk i for eksempel tid og alder. Pedagogisk praksis innebærer også å kunne benytte barnas digitale erfaringer og digitale enheter både spontant og i planlagte pedagogiske aktiviteter i barnehagen.
• Å kunne inkludere et digitalt kompetanseperspektiv i hvert enkelt barns danning, gjennom gode danningsprosesser. Ved å ha oppdatert kunnskap om barnas egen kultur, der det digitale perspektivet er inkludert kan personalet tidlig nyttiggjøre denne kunnskapen relatert til barnets videre danningsprosesser og dermed legge et godt grunnlag for allsidig utvikling. disse danningsprosessene inkluderer et per- spektiv hvor også digital danning har betydning både for barnets meningsdanning og hvordan det håndterer det digitale livet, men også som kritiske og demokra- tiske medlemmer av et større felleskap.
• Å ha kunnskap om barnas ulike digitale univers, og om digital kultur og omgivel- ser utenfor barnehagen for øvrig, kan styrke barnehagens arbeid med å motvirke digitale skiller blant barn og bidra til sosial utjevning (St.meld. nr. 41 (2008-2009) 2009). denne kunnskapen kan blant annet innebære å gi hvert enkelt barn det det trenger i grunnleggende digitale ferdigheter, eller nye erfaringer i samhandling i bruk av digitale enheter. I samsvar med funn fra monitor 2011-undersøkelsen
SmåbarnS digitale univerS
(egeberg et al., 2012) henger også digital kompetanse sammen med sosiale skiller ellers i samfunnet. Brennautvalget (nOu 2010:8) fremhever at det er heller foreldre med innvandrerbakgrunn, foreldre med lavere utdannelse og foreldre av hushold- ninger med lav inntekt som ikke har sine barn i barnehagen. denne gruppen får dermed ikke anledningen til å bli kjent med blant annet IKt i barnehagen. I tillegg ser vi i denne undersøkelsen at over en tredjedel av barna ikke har brukt data- maskin eller trykkfølsomme skjermer hjemme. disse barna kan også miste mulighe- ten til allsidige danningsprosesser og egne erfaringer for å utvikle utforsknings- og læringsstrategier ved hjelp av digitale enheter.
Premisset for utvikling av barnehagefaglig kompetanse er selvfølgelig at utstyr fungerer, infrastruktur er på plass, informasjonssikkerhet er ivaretatt i barnehagen og dermed at teknologien i seg selv ikke stopper kompetanseutviklingen. dette vil følges opp videre i senterets barnehagesatsing.
denne undersøkelsen viser at ulike digitale enheter er blitt et stadig viktigere ele- ment i barnas kultur og en naturlig del av barnas lek og utforskning. Bakgrunnen for denne undersøkelsen er at lite kunnskap finnes om småbarns bruk av IKt. funnene som er blitt presentert her kan gi oss en viktig pekepinn på hvilke digitale enheter som blir brukt av barna og hvordan, samt hvilke holdninger vi finner blant småbarns- foreldre. det er i neste omgang spennende å undersøke for eksempel hva foreldrene legger i svaret hvor de oppgir at bruk av digitale enheter er stimulerende for barnets utvikling, eller hvorfor de har de reglene de har for barnas tilgang og bruk. Ved neste anledning er det også nyttig med kunnskap om hvorfor foreldrene er positive eller negative til effektene erfaringene med digitale enheter gir barnet. minst like viktig er dypere studier av barna som brukere og lek- og læringspotensialet i teknologien.
funnene fra denne undersøkelsen danner et kunnskapsgrunnlag for personalet i barnehagen, samt barnehageeiere. Slik kan undersøkelsen vise veien videre i forhold til hvilken digital kompetanse personalet bør ha, og hva som er viktig å jobbe med for å øke digital kompetanse blant store og små i barnehagen.
Senter for IKt i utdanningen er gitt i oppdrag av Kunnskapsdepartementet (2012) å utvikle en longitudinell monitor om digital kompetanse og bruk i barnehagen. dette blir barnehagesatsingens forskningsgruppes neste oppgave. rapporten Småbarns digitale univers vil legges til grunn for utviklingen av en kartlegging for barnehage- sektoren. Ved å innhente ny kunnskap som er presentert i denne rapporten, har vi kunnet fremvise nye perspektiver og elementer i barnehagefaglig digital kompetanse.
Slik vil rapporten være sentral i utarbeidelsen av videre forskningsspørsmål, også rettet mot personalet i barnehagen. Bildet av barn og voksnes digitale kompetanse i norske barnehager vil kreve dypdykk, og stadige oppdateringer for å kunne yte relevante bidrag til et tilbud med styrket kvalitet i barnehagen.
Litteraturliste
Barnehageloven (2005). Lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 8. http://www.
lovdata.no/all/nl-20050617-064.html (lesedato 14. mars 2012)
Bjørnestad, e. & Samuelsson, I. P. (2012). Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? En forskningsoversikt. Oslo: Høgskolen i Oslo og akershus. Hentet fra:
http://www.regjeringen.no/upload/Kd/Vedlegg/Barnehager/rapporter%20 og%20planer/rev_11_04_12_forskningsoversikt.pdf (lesedato 10. mai 2012) Bølgan, n. (2009). Barnehagens digitale tilstand. Nasjonal kartlegging av utstyr,
tilgjengelighet og bruk av digitale verktøy i barnehagen (Vol. 2012). Oslo:
fornyings- og administrasjonsdepartementet. Hentet fra: http://www.
regjeringen.no/upload/fad/Vedlegg/IKt-politikk/Bhgs_digitale_tilstand.pdf (lesedato 5. april 2012)
egeberg, g., gudmundsdottir, g. B., Hatlevik, O. e., Ottestad, g. Skaug, J. H. &
tømte, K. (2012). Monitor 2011. Skolens digitale tilstand. Oslo: Senter for IKt i utdanningen. Hentet fra: http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/modules/
pubdlcnt/pubdlcnt.php?file=http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/
attachments/monitor2011.pdf&nid=312 (lesedato 1. mars 2012) gotvassli, K.-Å., Haugset, a. S., Johansen, B., nossum, g. & Sivertsen, H.
(2012:1). Kompetansebehov i barnehagen. En kartlegging av eiere, styrere og ansattes vurderinger i forhold til kompetanseheving. Steinkjer: trøndelag forskning og utvikling. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/upload/Kd/Vedlegg/
Barnehager/rapporter%20og%20planer/Kompetansebehov_Barnehage_
rapport2012.pdf (lesedato 14. mars 2012)
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. (2010). Valg av datafangstmetode. Hentet fra: http://www.imdi.no/no/brukerundersokelser/Kapittel-3/31-Valg-av- datafangstmetode/ (lesedato 30. april 2012)
Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rev. utg.). Hentet fra http://www.regjeringen.no/upload
/Kd/Vedlegg/Barnehager/rammeplan_2011/Kd_bokmal_
rammeplan_2011_web.pdf (lesedato 10. mai 2012)
Kunnskapsdepartementet. (2012). Tildelingsbrev for Senter for IKT i utdanningen for budsjettåret 2012. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra: http://
www.regjeringen.no/upload/Kd/Vedlegg/Brev/tildelingsbrev_IKt_i_
utdanningen_2012.pdf (lesedato 26. mars 2012)
medietilsynet. (2010). Barn og digitale medier 2010 - Fakta om barn og unges bruk og opplevelse av digitale medier. Hentet fra: http://www.medietilsynet.no/
documents/trygg%20bruk/rapporter/Barn%20og%20digitale%20medier/
nyBarnogdigmed2010.pdf (lesedato 25. oktober 2011)
SmåbarnS digitale univerS
52
moser, t., Pettersvold, m., Jansen, t. t. & dudas, B. (2006). Etter- og videreutdanning i barnehagesektoren, kartlegging av tilbud og etterspørsel.
Delrapport 5. Perspektiver på kompetanse og kompetanseutvikling i og utenfor barnehagesektoren. tønsberg: Høgskolen i Vestfold. Hentet fra: http://www-bib.
hive.no/tekster/hveskrift/rapport/2006-07/rapp07-2006.pdf (lesedato 12. mai 2012)
nOu 2010:8. (2010). Med forskertrang og lekelyst. Hentet fra: http://www.
regjeringen.no/pages/14258034/PdfS/nOu201020100008000dddPdfS.
pdf (lesedato 10. mai 2012)
Senter for IKt i utdanningen. (2011). Digital kompetanse. Hentet fra: https://
iktsenteret.no/tema/digital-kompetanse (lesedato 18. januar 2012)
Statens medieråd (2010). Småungar & Medier - Fakta om små barns användning och upplevelser av medier beskriver medieanvändningen hos barn mellan 2 och 9 år. Stockholm: Kulturdepartementet. Hentet fra: http://www.statensmedierad.
se/Kunskap/ungar--medier/forsta-rapporten-om-sma-barns-medievardag/
(lesedato 23. september 2011)
St.meld. nr. 41 (2008-2009) (2009): Kvalitet i barnehagen. Hentet fra http://
www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/
stmeld-nr-41-2008-2009-.html?id=563868 (lesedato 16. mars 2012) utdanningsdirektoratet. (2012). Kompetansesatsing 2012 - Læring og danning.
Hentet fra: http://www.udir.no/Barnehage/Pedagogikk/Vennskap-og- deltakelse---Kompetansesatsing-2012/Laring-og-danning/ (lesedato 10. april 2012)