Det er et tema i tilsyn, og vi har tett dialog med selskapet på begge disse områdene. Vi har ansvar for tilsyn med sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen og på land.
Mål- og resultatkjeda i Ptil
Målet er å bidra til at virksomhetene arbeider aktivt og systematisk for å forebygge og redusere risiko knyttet til storulykker og arbeidsmiljø. Målet er å bidra til at overordnet departement har et godt grunnlag for å kunne vurdere og fatte informerte sikkerhetsrelaterte beslutninger.
Analysar av ressursbruk i Ptil
Målet er å bidra til høy kvalitet på kunnskap om forebyggende arbeidsmiljø og risiko for storulykker, og bruke kunnskapen i størst mulig grad. Målet er å bidra til at regelverket reflekterer risikoforholdene i bransjen og sikre at dialog, samarbeid og koordinert innsats for regelverksutvikling bidrar til et høyt HMS-nivå.
TILSYN
For å kunne foreta analyser og vurderinger av både omfang og effekt av vår innsats og virkemiddelbruk, bruker vi kvantitative og kvalitative kilder og – ikke minst – den kunnskapen og erfaringen som vi har i organisasjonen. Økonomisystemet og tidsregistreringssystemet gir grunnlag for analyse og vurdering av ressurseffektivitet og om innsatsen er målrettet.
RETTLEIING
Gjennom informasjon og veiledning utvikler og formidler vi kunnskap om risikoforhold i bransjen, og hvordan man kan forstå og etterleve regelverket. Det omfatter også strategisk, formalisert og operativt samarbeid med andre myndigheter, akademia og samarbeidspartnerne i arbeidslivet om sentrale utfordringer innen sikkerhet og arbeidsmiljø.
REGELVERK OG STANDARDAR
I tilsynsvirksomheten følger vi at aktørene ivaretar sitt ansvar etter HMS-regelverket, opptrer ansvarlig og at regelverket respekteres i alle faser av virksomheten. Arbeidet med regelverk og standardisering er opptatt av videreutvikling av HMS-regelverket slik at regelverket er i tråd med utviklingen i bransjen og risikokunnskapsgrunnlaget.
RÅDGJEVING
HR Økonomi
Vi har gått bort fra dette fordi det er en risiko for at timerepresentasjonen gir et noe skjevt bilde av det faktiske omfanget av ressursforbruket. I tidligere årsrapporter var denne analysen kun basert på fakturerte timer, noe vi mener gir et forvrengt bilde av de to.
Ressursbruk totalt i Ptil
Ved å allokere alle kostnader til aktiviteter og verktøy får vi et helhetlig bilde av det totale ressursforbruket i Ptil 1 Utgangspunktet for rammeverket er vår forretningsmodell og mål- og resultatkjeden for Ptil. På bakgrunn av dette bestemte vi oss for å fjerne timeanalysene som viser fordelingen etter resultatmål og toppprioriteringer.
Kjerneaktivitetar og andre aktivitetar 2020–2021
Den nye modellen for å analysere ressursbruk gjør at vi ikke rapporterer fullt ut i henhold til tildelingsbrevets krav. Tildelingsbrevet og vedlegg om forklaringsvariable vektlegger fordeling av innsats i timer etter hovedområde, resultatmål og hovedprioriteringer.
Ressursbruk i tilsyn
Kjerneaktivitetar 2020–2021
Tilsyn 2020–2021
Ressursbruk etter kjerneaktivitetar
Ressursbruk innanfor informasjon og rettleiing
Informasjon og rettleiing 2020–2021
Ressursbruk og aktivitetar etter fasar i levetida til eit felt
Utvalde hovudtal
Mange av disse ble gjennomført digitalt, da de fleste bedrifter ikke ønsket å besøke kontoret det meste av året på grunn av korona-pandemien. Reduksjonen i antall fullførte arbeidsår skal ses i sammenheng med tilsvarende reduksjon i antall ansatte sammenlignet med 2020.
Verksemdene har fått auka kunnskap/ medvit
Innsatsen til tilsynet skal støtte opp under regjeringens mål om at risikoen for storulykker i oljenæringen skal reduseres, og at næringen må jobbe bedre med forebyggende arbeidsmiljø, helse og sikkerhet og tilstrebe forsvarlige arbeidsforhold. Hoveddelen av kapittel III er en beskrivelse av hvordan vi har brukt arbeidsressurser for å bidra til å nå målene, det vil si bidra til at risikoen for storulykker i oljesektoren reduseres og at virksomheten jobber bedre med et forebyggende arbeidsmiljø. helse og sikkerhet og sikre trygge arbeidsforhold.
Verksemdene har fått auka motivasjon
Som beskrevet i del II har Ptil flere verktøy til disposisjon for å støtte opp under regjeringens langsiktige mål og ambisjon om at norsk petroleumsnæring skal være verdensledende når det gjelder HMS. Vårt tilsyn skal være risikobasert ved at innsatsen tilpasses og rettes mot de virksomheter og forhold hvor risikoen for storulykker, skader og yrkessykdommer vurderes som størst.
Verksemdene førebyggjer arbeidsmiljøproblem betre/meir
I vår tilnærming har vi forsøkt å være i forkant av slike utfordringer, både når det gjelder å identifisere dem og tydeliggjøre forventninger til hvordan de bør håndteres av bransjen. Resultatene og effektene av vår innsats er beskrevet per tema, men også oppsummert i et eget avsnitt på slutten av kapittel III.
Skildring av nokre sentrale verkemiddel
Tilsyn med aktørane i verksemda – revisjonar
Resultatene viser en klar økning fra 2020 i antall pålegg i revisjons- og granskingsrapporter, økning i observerte avvik og nedgang i antall forbedringspunkter. Varslingsbrev og dialog på forhånd Revisjonsgjennomføring Oppsummeringsmøte Tilsynsrapport Samhandling med Petroleumstilsynet Revisjonsutveksling Totalt gjennomsnitt.
Petroleumstilsynet gjennom pandemien har
Vurdering av oppfølginga frå Ptil under pandemien
Oppfølging av hendingar - gransking
Arbeidsgruppen publiserte i 2019 en rapport om læring av hendelser og retningslinjer som kan brukes av bransjeaktører. I årene som kommer vil vi øke innsatsen når det gjelder etterforskning og læring av hendelser.
Kunnskapsutvikling og rettleiing – oppfølging på bransjenivå
Hovudresultat frå RNNP 2021
Norsk sokkel – storulykkesindikatorar
I perioden etter 2012 har antall hendelser per år av denne typen vært stabilt, med små årlige variasjoner. I 2021 ser vi at antall brønnhendelser vil øke, mens antall anleggsrelaterte hendelser vil gå ned sammenlignet med 2020.
Landanlegg – storulykkeindikatorar
Det understrekes at denne typen indikatorer ikke viser risiko i seg selv, men næringens evne til å håndtere forhold som påvirker risiko. En positiv utvikling i antall tilgangshendelser over tid viser etter vår vurdering at arbeidet som bransjen gjør med risikostyring har effekt, men det understrekes at en slik utvikling ikke gir noen garantier for å unngå fremtidige hendelser.
Barriereindikatorane – sokkel og land
Totalindikatoren i RNNP vurderer hendelsene illustrert i figur 18 med relative vekter basert på potensielt tap av liv dersom denne typen hendelser hadde blitt til en ekte storulykke. Resultater for barriereindikatorer i jordplanter viser en positiv utvikling de siste årene, men også her ser vi store variasjoner mellom planter.
Vedlikehald – sokkel og land
For korrigerende vedlikehold på faste anlegg viser figuren et stort antall timer som ikke er utført i 2021. På landanleggene ser vi at flere anlegg har et stort antall timer korrigerende vedlikehold som ikke er utført. og en økende trend de siste årene.
Spørjeskjemaundersøkinga
Hydrokarboner på omkjøringsveier kan forårsake lekkasjer, utblåsninger, eksplosjoner og branner, mens anleggshendelser i hovedsak fører til utstyrsskader med ulike typer uønskede resultater. Av lignende grunner har vi fokusert på IKT-sikkerhet og beskyttelse mot tilsiktede angrep.
Hydrokarbonlekkasjar
Risikoen for storulykker i petroleumssektoren skal reduserast
Regjeringens ambisjon om at norsk petroleumsnæring skal være verdensledende på HMS står fast og støttes av partene. Vår oppfølging av hendelser med akutte utslipp i RNNP-AU viser et behov for å diskutere hvilken effekt barrierene har når det gjelder å forebygge store oljeutslipp og stanse utviklingen av denne typen hendelser.
Brønnkontrollhendingar
Antall hendelser per 100 borede brønn
Konstruksjonshendingar
I 2021 var det tre alvorlige anleggshendelser, to hendelser knyttet til forankring og en hendelse knyttet til sprekkdannelse. Som et resultat ble den nedre stigerørspakken (LMRP) automatisk koblet fra og riggen beveget seg bort fra brønnen.
Verkemiddel TILSYN
Mange av hendelsene hadde årsaker knyttet til feil eller feilbetjening av utstyret for å holde innretninger på plass uten bruk av ankre – dynamisk posisjonering (DP).
INFORMASJON OG RETTLEIING
EFFEKT
Det rettes oppmerksomhet mot industrielle IKT-systemer og arbeidet selskapet gjør for å beskytte dem. Derfor har Ptil i perioden 2018–2021 mottatt tilleggsmidler fra Arbeids- og sosialdepartementet til å drive IKT-sikkerhet.
Verkemiddel
De industrielle IKT-systemene brukes til å kontrollere prosesser, overvåke mulige gasslekkasjer eller brannutbrudd og for å trygt låse ned enheter og anlegg. Det vises også mangler når det gjelder kompetanse, opplæring og øvelser og samhandling med tilbydere innen IKT-sikkerhet.
REGELVERK
BEREDSKAP OG
HENDINGSHANDTERING
Sikring mot medvitne angrep
Styringspraksis
Barrierestyring
Vedlikehaldsstyring
Studien ble utvidet i 2022 for å undersøke om det er utilsiktede konsekvenser av pandemien for vedlikeholdsledelsen i selskapet. Våre inspeksjoner viser at pandemien har hatt betydning for vedlikehold av anlegg og landanlegg ved å omprioritere eller utsette deler av vedlikeholdet.
Beredskap
Forskningen samler inn informasjon om hvordan aktører systematisk vurderer vedlikehold basert på registrerte data om ytelse og teknisk tilstand til anlegg eller deler av disse. RNNP for terrestriske anlegg viser at det ble utført mer vedlikehold i 2021 enn i 2020, men det var fortsatt et økende antall timer med korrigerende vedlikehold identifisert, men ikke utført (ref RNNP 2021).
Helikopterdekk på offshoreinnretningar
Dette har ført til at det nå er en rekke prosjekter som evalueres med mål om å levere en plan for utbygging og drift (PUD) innen denne fristen. Dette har vi videreført i 2021, hvor vi blant annet har ledet Johan Castberg og Balder Future-prosjektene.
Effekt
De siste årene har det kommet flere og flere alarmerende meldinger og meldinger, blant annet knyttet til omstilling og rasjonalisering. For å sikre et helt trygt arbeidsmiljø er det fokus på virksomhetens forebyggende arbeid og tilpassing av risikoovervåking.
Systematisk førebyggjande arbeid for å redusere arbeidsmiljørisiko
Verksemda skal arbeide betre med førebyggjande arbeids- miljø, – helse og sikkerheit og syte for forsvarlege arbeidsforhold
Vi la vekt på at virksomheter må ha en systematisk styring av denne typen risikoer og at det i større grad må benyttes en forsknings- og kunnskapsbasert metodikk ved risikovurdering og valg av tiltak for å redusere risiko. Selv i 2021 overvåket vi dette i tilsyn og ba i økende grad om å inkludere psykososiale og organisatoriske faktorer i disse risikovurderingene.
Rammevilkår
I møter med leverandørbedrifter fikk vi oppdatert kunnskap om typiske utfordringer knyttet til rammebetingelser i kontrakter. I møter med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, og i en rekke seminarer og foredrag, har vi formidlet kunnskap om rammebetingelser bredt i bransjen.
Tilsyn
Antall rapporterte hendelser for kran- og løfteoperasjoner i perioden faste og flyttbare innretninger og normalisert mot arbeidstid. Forebygging av akutte personskader i forbindelse med kran- og løfteoperasjoner, fallende gjenstander og håndteringsutstyr.
Førebygging av akutte personskadar relaterte til kran- og løfteoperasjonar, fallande gjenstandar og handtering av utstyr
Ved landanlegg vil antall registrerte hendelser innen kran- og heisevirksomhet øke i 2021, også korrigert for aktivitetsnivå. Samlet sett har Ptils innsats på dette området bidratt til økt kunnskap, konkrete opplæringsplaner og et bedre system i selskapet for å håndtere risiko knyttet til kran- og heiseoperasjoner, fallende gjenstander og utstyrshåndtering.
Innleige av arbeidskraft frå bemanningsføretak
Varsling av kritikkverdige forhold i verksemda
Inkluderande arbeidsliv
Bemanna undervassoperasjonar
Digitalisering
Tilbakemeldingen er at virksomhetene jobber med dette temaet og at vår oppfølging oppleves som relevant. Dette er et område hvor utviklingen går raskt og vi vil fortsette å følge med på ulike sider ved digitalisering i bransjen i fremtiden.
Nye ansvarsområde
Partssamarbeid
Samarbeid med Arbeidstilsynet og STAMI
Andre prioriterte oppgåver
Regelverksutvikling
IKT-tryggleik i Ptil
Måloppnåing og effektvurderingar
Tilbakemelding frå aktørane om effekt
Brukarundersøkinga
I hvilken grad føler du at Ptil ved å være tilstede i bransjen bidrar til: i stor grad/svært stor grad). I hvilken grad blir resultater og læringspunkter fra revisjoner overført til andre deler av virksomheten din.
Særlege prioriteringar – Sterk og tydeleg
Påleggene har en klar effekt ved at de alltid fører til tiltak i de respektive virksomhetene. Vi har også en tettere oppfølging av påleggene frem til de iverksettes, noe som bidrar til at tiltakene faktisk blir gjennomført.
Innsats retta mot redusert risiko for storulykke i petroleumsverksemda
Det er vår vurdering at vårt arbeid bidrar til felles forståelse og øker kunnskap og bevissthet om viktige og relevante risikoforhold. Dette underbygges av at nesten 90 prosent av respondentene i brukerundersøkelsen mener Ptil bidrar til å redusere risikoen for storulykker i oljebransjen.
Innsats retta mot arbeidet i verk- semdene for betre førebyggjande
Det er sentralt at vi gjennom vårt arbeid aktivt bidrar til at virksomhetene jobber bedre med forebygging, og at vi dermed bidrar til redusert risiko for storulykker og et bedre arbeidsmiljø. Vår erfaring er at vi når lenger når vi tar opp ulike temaer innen tilsyn både på bedrifts- og bransjenivå, når vi både kontrollerer og informerer.
Overordna om verksemdsstyring, -mål og resultatstyring
Det lages også beskrivelser av våre mål og resultatstyring, resultatkjeden defineres, handlingsmetodene beskrives og styringssystemet utdypes. Dette arbeidet identifiserte også behovet for å klargjøre den langsiktige forretningsstrategien og vår flerårige forretningsplan, i tillegg til å jobbe med fornyelse og utvikling av noen nye regulatoriske dokumenter.
Risikostyring, leiinga sin
Vi har sett nærmere på roller og ansvar i virksomhetsledelsen, på våre prosesser for planlegging og rapportering – både internt og overfor overordnede departementer. Leiingas gjennomgang' er en prosess som gjennomføres årlig og med bidrag fra alle hovedenheter i Ptil.
Inkluderingsdugnad
Det er god dialog og kontaktperson hjelper til med å finne kandidater til praksis og praksis. I det videre arbeidet i 2022 vil Ptil være spesielt oppmerksom på å utlyse praksisstillinger gjennom traineeprogrammet i staten, og tilby praksisplasser.
Berekraftmåla i FN
Kapasitet og kompetanse er nøkkelen til tryggleik
Leiinga sitt ansvar
Læring av hendingar
Tryggleik på nye område
Når uvisse er normalen
Føremål
Rekneskapsprinsipp
Kommentarar til løyvings- rapportering og rekneskap
Løyvingsrapportering
Artskontorapportering
Verksemdsrekneskapen etter SRS Driftsinntekter
Årsregnskapet for Ptil utarbeides og avgis i henhold til de detaljerte instruksjonene i Regler om finansiell drift i staten ("Regler"). Prinsippet tilsvarer kravene i nasjonalregnskapets rapporteringsbestemmelser pkt. 3.5 om hvordan virksomheter skal rapportere i nasjonalregnskapet.
Løyvingsrapporteringa
Tillatelseserklæringene og rapporteringen per spesifikk konto er utarbeidet etter samme prinsipper, men gruppert etter ulike kontoplaner. Ptil er en bruttobudsjettert virksomhet og er ikke tilført likviditet hele året, men har uttaksrett til egen konsernkonto i Norges Bank.
Artskontorapporteringa
Note B Forklaring til brukte fullmakter og berekning av mogleg overførbart beløp til neste år
Transaksjonsbaserte inntekter
Inntekter frå løyvingar
Kostnader
Pensjonar
Klassifisering og vurdering av anleggsmiddel
Klassifisering og vurdering av omløpsmiddel og kortsiktig gjeld
Staten sin kapital
Innkrevjngsverksemd og andre overføringar til staten
Sjølvassurandørprinsippet
Staten si konsernkontoordning
Balanse – eigedelar
- Anleggsmiddel I Immaterielle eigendelar
- Omløpsmiddel
- Varige driftsmiddel
- Samanheng mellom avrekna med statskassen og mellomvere med statskassen
Årsaken til at periodens resultat ikke er lik endringen i oppgjør med statskassen på balansen for bruttobudsjettert drift, er at konsernets konti i Norges Bank inngår som en del av oppgjøret med statskassen i balansen. Nedenfor viser vi de ulike postene som er årsaken til at endringen i oppgjøret med statskassen i balansen ikke er lik periodens resultat.
