Fra Ny GIV til varig givende

Ny GIV er et nasjonalt initiativ initiert av Kunnskapsdepartementet for å sikre at flere ungdom fullfører og består videregående opplæring. Østlandsforskning har på oppdrag fra KS undersøkt erfaringene som er gjort med samarbeid på forvaltningsnivå i grunnopplæringen i perioden med Ny GIV-prosjektet.

Presisering og problemstillinger

Vi har primært fulgt pågående prosesser med sikte på å etablere samarbeid og har derfor ikke mulighet til å si noe om resultatene på sikt. Her diskuteres også de andre problemstillingene samlet, og det gis et mer generelt innblikk i betydningen av Nytt GIV Overgangsprosjekt på tvers av fylkeskommunene.

Metode

Vi var med på og observerte kursopplegg for formidling av Ny GIV-metodikk, der lærere på ungdoms- og videregående skole som hadde deltatt i den nasjonale skoleringen holdt kveldsundervisning for grunnskolelærere. Deltakelse og observasjon på Ny GIV-konferanse: Vi deltok på den siste, nasjonale erfaringskonferansen for Ny GIV, arrangert av Kunnskapsdepartementet 27.

Ny GIV Overgangsprosjektet

For eksempel er det en modell hvor det kun var to kommunale prosjektledere (Telemark), og en modell med en deling av de kommunale prosjektledermidlene på 22 prosjektledere med tre koordinerende prosjektledere som dekker hele landet i team (Akershus). ). Det er noen fellestrekk i innhold og utforming av disse tiltakene, men det er også stor variasjon.

Sammenhengen i Ny GIV-prosjektene

Generelt har alle distriktsråd hatt en overgangsprosjektleder på heltid i tre år. En stor del av ansvaret til de provinsielle prosjektlederne er derfor knyttet til rekruttering av studenter og lærere i den sammenheng, og til gjennomføringen av selve intensivopplæringen.

Ungdomstrinnsmeldingen og veien videre

2010-1011) ses på som en investering som kan bidra til videreføring av samarbeidsrelasjoner som er igangsatt eller styrket i forbindelse med Ny GIV. På den annen side kan selskapet utfordre samarbeidsrelasjonene som er etablert med Ny GIV fordi fokuset i hovedsak flyttes til ungdomsnivået.

Ny GIV som en del av en større helhet

Det nye GIV-initiativet kan sees i sammenheng med en bred trend med økende vekt på samarbeid på tvers av etablerte organisatoriske skillelinjer og styringsnivåer i utviklingen av offentlige tjenester. Slik vil det også være i forholdet mellom kommunen og fylkeskommunene i Nytt GIV-samarbeid, siden det i følge opplæringsloven er fylkeskommunen som har det overveiende ansvaret for å gi helhetlig 13-årig utdanning.

Innledning

Samarbeidet samlet

Dette innebærer bruk av overføringsdokumenter eller mapper (manuelt og elektronisk) for å bedre overføringen av informasjon om den enkelte elev i overgang, men også overføring av informasjon i form av videregående skolestatistikkundervisning tilbake til ungdomsskolene om elevgrupper/ kohorter. De ulike aktivitetene henger også sammen, for eksempel vil informasjonsflyten i form av overføringsdokumenter legges til grunn for en oppstartssamtale.

Fellestrekk og variasjon

Det må påpekes at det ikke er et mål at alle tiltak som er igangsatt med Ny GIV skal videreføres. Det har vært en satsing som har gitt kommuner og fylker ekstra midler og dermed nye muligheter til å prøve ut tiltak og ordninger. Videre har de igangsatte tiltakene bidratt til å sette i gang eller styrke dialogen mellom kommuner og fylker.

Organisering

Kunnskapsdepartementets rolle

Denne problemstillingen vises for eksempel tydelig i følgende sitat fra et av intervjuene: «NY GIV satte i gang et maktspill som gjorde at ikke alle aktører er så villige til å samarbeide, mange føler seg forbigått så de glemmer at målet er økt implementering ." Samtidig varierer det fra fylkeskommune til fylke i hvilken grad disse ulike aktørene var involvert i Overgangsprosjektet, og følgelig varierer det i hvilken grad denne problemstillingen er relevant. At de større pedagogiske linjene trekkes på et høyere nivå – dette har jeg ikke myndighet til – det kan bli bedre. Forankring i ledelsen ses som en sentral forutsetning for at arbeidet som ble startet med Ny GIV kan videreføres uavhengig av prosjektorganisasjonen.

Prosjektorganisering og ordinær styringsstruktur

Vi var skeptiske til uttak av rektorer og lærere fra vanlig undervisning mv. Fylkeskommunene hadde en ekstremt høy prosjektaktivitet. Jeg blir litt overrasket når mange sier at Ny GIV er noe helt nytt, vi er nærmere normal drift (på skolene). Vi er nærmere arbeidshverdagen som (...) Vi har avdramatisert NY GIV mye, derfor hadde vi også et behov for å skille oss ut.

Utfordringer og flaskehalser

Tid
Forankring og prioritering på ledelsesnivå
Geografi og lokalisering
Personvern og datasikkerhet knyttet til informasjonsoverføring
Fritt skolevalg
Personavhengighet
Flytting av fokus og prioritering
Annet

Og det betyr noe å møte, ikke bare å ta ting over telefonen.` Det er flere bydelsråd hvor geografien byr på utfordringer når det gjelder fysisk møte. Dette kan også knyttes til en oppfatning om at utdanningssektoren mer generelt er preget av en uklar styringsstruktur: Norsk utdanningssektor er alt for svak i forhold til styringsstruktur, - den bygger på et løst nettverk. Jeg var helt alene med sommertiltak, rekrutteringen av kommunale prosjektledere ble gjort klønete fordi de følger lærernes arbeidstid - det betyr at de ikke er der i overgangen (sommerferien) - og det var ekstremt mye arbeid med sommeraktivitetene.

Strategier for å fremme samarbeid

Det var felles skole- og sommeraktiviteter som ble organisert i overgangen mellom ungdomsskole og videregående. På denne måten kan man si at det var elementer av «tvang» for å sette i gang en økning i koordinering og samarbeid. Når det gjelder å etablere bærekraftige samarbeid utover de tiltakene som fylkeskommuner og kommuner har blitt bedt om å gjøre i prosjektperioden, mener vi at elementer av

Oppsummering

Hvordan kan kommuner og distriktsråd sikre gode erfaringer fra Ny GIV-prosjektet og sikre videre bruk av erfaringene?. Med den nye GIV fikk kommuner og distriktsråd ressurser og rom til å teste ut tiltak som kan bidra til bedre samarbeid mellom forvaltningsnivåene. Flere fylkeskommuner vedtok allerede etablerte samarbeidsfora for å diskutere og forankre sakene til den nye GIV.

Anbefalinger

Innledning

Det er her kun elementer fra sommeraktivitetene som la grunnlaget for videre samarbeid om overgangen som diskuteres, bl.a. Presentasjonene av hvordan overgangsprosjektet ble håndtert i landets kommuner og provinskommuner er bygd opp slik: Først forklarer vi organiseringen av prosjektet med tanke på provinsiell prosjektleder, kommunale prosjektledere og annen formell organisering. Deretter ser vi på organiseringen av samarbeidet og ulike samarbeidstiltak, før vi til slutt gir en kort skisse av strategier for videreføring.

Akershus

Organisering

Tiltak - organisering av samarbeid

Strategier for videreføring

Aust-Agder

Organisering

Buskerud

Organisering

Finnmark

Organisering

I samarbeid har det vært fokusert på at kommunene er ulike og det er lagt opp til en skreddersydd dialog mellom bydelsrådet og kommunene. Kommunale prosjektledere: Det var tre kommunale prosjektledere i Finnmark med ansvar for hver sin region. Styringsgruppen har vært et beslutningsorgan når det gjelder milepæler, strategier og økonomi, etter innspill fra prosjektgruppen.

Tiltak - organisering av samarbeid

Formell organisering: I Finnmark er det et paraplysamarbeid bestående av Finnmark fylkeskommuner, NAV, fagforeninger, KS, NHO og Sametinget. De tre kommunale prosjektlederne og den kommunale prosjektlederen i provinsen utgjorde prosjektgruppen, som fungerte som en arbeidsgruppe.

Hedmark

Organisering

Hordaland

Organisering

Formell organisering: Før NY GIV hadde Hordaland fylkeskommuner allerede satt i gang et prosjekt med fokus på økt gjennomføring. Slik sett var bydelsrådet allerede i full gang da invitasjonen fra Kunnskapsdepartementet om den nye GIV kom. I utgangspunktet etablerte Hordaland to styringsgrupper, én for hvert delprosjekt, men i 2013 ble disse to slått sammen til én, bestående av opplæringssjefen i kommunene i Hordaland fylke, utdanningsdirektøren hos sysselmannen i Hordaland fylkeskommune, kommunen. direktør i Bergen kommune, distriktsdirektør NAV, Regionsjef for overvåkingstjenesten i Hordaland fylkeskommune og prosjektledere ved Nye GIV,.

Tiltak - organisering av samarbeid

Prosjektleder for Transition-prosjektet har også jobbet tett med prosjektleder for Oppfølgingsprosjektet med ukentlige møter med de to prosjektlederne.

Møre og Romsdal

Organisering

Nordland

Organisering

De kommunale prosjektlederne arbeidet hovedsakelig med ungdomsskolene, mens den provinsielle prosjektlederen hadde mest ansvar for de videregående skolene. Formell organisering: Det har vært en styringsgruppe bestående av Utdanningssjef (leder), representant for Regionalt kompetanseutviklingskontor (RKK), Prosjektleder i Fylkestinget (leder og sekretær), Utdanningssjefen i Bodø, skolesjefen i Rana, skolesjefen i Vestvågøy kommune (fra 2013).

Tiltak – organisering av samarbeid

Nord- Trøndelag

Organisering

Tiltak – organisering av samarbeid

Denne har bestått av representanter fra rektorer fra både videregående skoler og videregående skoler, utdanningsledere fra kommuner og prosjektledere i fylkeskommunen og kommunene. I løpet av prosjektperioden har det vært arrangert nettverksmøter med lærere fra barne- og ungdomsskoler – Dette har vært arrangert hvert år i prosjektperioden.

Oppland

Organisering

Referansegruppe - Det ble ikke etablert en formell referansegruppe, men det kan ses at de kommunale prosjektlederne på 6 fungerte som en slags referansegruppe, som møttes jevnlig gjennom hele perioden.

Strategier for videreføring

Det ble sett for seg at de kunne fungere som «vaktbikkjer» i regionene for å sikre videre samarbeid utover prosjektperioden.

Oslo

Organisering

I Oslo sitter alle som jobber med PROFF og Nye GIV på samme sted og veien er kort i daglig samarbeid.

Rogaland

Organisering

Tiltak – organisering av samarbeid

Dette, som nå heter Skoleeierforum Rogaland, ble formelt etablert i 2013 og har i sitt mandat de oppgavene som samhandlingsutvalget hadde og anses som viktige i videreføringen av Ny GIV. Det ble bestemt at det skulle være to møter i året i Utvidet skoleeierforum for å sikre samarbeid med kommunene om ungdom som er i Ny GIV. Det ble også etablert et nettverk for nye GIV-lærere, mens sommerforberedende kurs nå ble videreført som et rent provinsielt tiltak for lavtfungerende elever.

Sogn og Fjordane

Organisering

Sør-Trøndelag

Organisering

Telemark

Organisering

Regionmøter: Det ble avholdt regionmøter på tvers av fylket med deltagelse av direktør i NAV og folkehelsekoordinator i kommunene i Sør‐Trøndelag fylke (folkehelsekoordinator). Kommunale prosjektledere: Det er ansatt to kommunale prosjektledere, stasjonert i hver sin kommune. Det var også arbeidsgrupper, men disse ble slått sammen etter behov og var i hovedsak begrenset til dagsseminarer – i skoler og kommuner.

Organisering av samarbeid

Strategier for videreføring

Mål for videreføring er også politisk forankret, ved at tverrgående samarbeid for å sikre bedre gjennomføring er utpekt som et satsingsområde av ordføreren i provinsen.

Troms

Organisering

Tiltak – organisering av samarbeid

Fokuset for videreføring vil også være preget av forskning og erfaringer fra Ny GIV presentert i slutten av 2013. Rådgiverne har allerede et nettverk, hvor samarbeid rundt Nye GIV-studenter også er et sentralt tema.

Vest-Agder

Organisering

Kommunale prosjektledere: Det er 3 kommunale prosjektledere tilknyttet opplæringssentre i fylkeskommunens tre regioner. Formell organisering: Det er nedsatt en styringsgruppe bestående av seksjonsleder og rådgiver/seniorrådgiver, de tre kommunale prosjektlederne, rådgiverkoordinator for utdanningsdirektøren i Kristiansand kommune, skolespesialistrådgiver i Mandal kommune, skolespesialistmedarbeider i Lyngdal. kommune, kommunalsjef i Farsund kommune. Fylkeskommunal prosjektleder har deltatt i alle arbeidsgruppene, akkurat som kommunal prosjektleder for den enkelte region har deltatt.

Tiltak – organisering av samarbeid

Arbeidet og ansvaret til de kommunale prosjektlederne var hovedsakelig rettet mot gjennomføring av intensiv opplæring, så deres fokus ble rettet mot ungdomsnivået. Referansegruppen bestod av Partnerskap for karriereorientering med representanter for bydelsrådet, distriktsmannen, NAV Vest-Agder, KS Agder, NHO, LO, Universitetet i Agder og regionrådet for hver av de tre regionene. Vi hadde fokus på å organisere samarbeid som en del av rutinen i normal drift, forankret i normal ledelsesdialog.

Vestfold

Organisering

Østfold

Organisering

Gruppen dannet utgangspunkt for første fase av Ny Giv, da tre faglige skoleledere + bydelsråd var styringsgruppe. Organiseringen av prosjektlederstillingene på denne måten beskrives som et bevisst valg i forhold til evnen til å samarbeide effektivt med kommunene. Ytterligere 4 prosjektledere ble ansatt fra fase 2, og totalt 5 prosjektledere hadde 50 % prosjektlederstillinger fra fase 2.

Intervjuguide