NORSULP prosjektet

(1)

NORSULP prosjektet

Kick-off, 18.mars 2016 TØI, Møterom PHAROS

av

Olav Eidhammer

(2)

Side

Mål

Hovedmål for NORSULP (Sustainable Urban Logistics Plans in Norway) er å:

Utarbeide retningslinjer til bruk ved etablering av bærekraftige

logistikkplaner for norske byer og byområder. Retningslinjene skal være validert av brukerne.

Sekundære mål er å:

S1: Gjennomføre en litteraturstudie av europeisk praksis og bruk av bylogistikkplaner. Vurdere planenes relevans for bruk i Norge.

S2: Identifisere de viktigste behovene for forskjellige aktører ved utforming av bylogistikkplaner

S3: Utvikle en harmonisert tilnærming til utvikling av bylogistikkplaner i norske byer

S4: Validere tilnærmingen til bylogistikkplaner i ni norske byer

S5: Etablere generelle retningslinjer som grunnlag for utvikling og implementering av bylogistikkplaner. Planene skal bidra til mer effektiv logistikk og økt bærekraft i norske byer.

2

(3)

Side

Introduksjon og føringer

 NORSULP prosjektet er et Kompetanseprosjekt for næringslivet –Transport 2025

 Finansieringen er fra Statens vegvesen, Vegdirektoratet (Næringslivsdelen) (37 % inkl. 1 Ph.D) og Norges

forskningsråd (63 %).

 Vegdirektoratets begrunnelse for å gå tungt inn i

prosjektet er at de ønsker å øke kunnskapsnivået om bylogistikk og få fokus på bylogistikk i planleggingen.

 Det er derfor viktig at Vegvesenet lokalt inviteres og involveres i prosjektet.

 Kommunene er selvsagt eiere av planarbeidet i den enkelte by

3

(4)

Side

Bakgrunn og problemstillinger

Bakgrunn : Hvordan kan en best mulig hjelpe norske kommuner til å utvikle bylogistikkplaner.

De viktigste problemstillingene for å oppnå dette er:

RQ1: Hva er nåværende internasjonal praksis for bylogistikkplaner og godsrelaterte mobilitetsplaner?

RQ2: Hvordan passer behovene til ulike aktører og den

norske settingen til gjennomføring av prosesser for utvikling av bylogistikkplaner?

RQ3: Hvordan skal prosessen med utvikling av bylogistikk- planer organiseres og hvilke metoder bør brukes i norsk sammenheng?

RQ4: Hvilke komponenter bør bylogistikkplaner inneholde?

4

(5)

Side

Sammenheng mellom arbeidspakker

5

AP 1 Internasjonale erfaringer

AP 2 Brukerbehov og norske forhold

AP 3 Retningslinjer

for SULP AP 4 Byspesifikke prosesser AP 5 Ph.D.-arbeid

AP 0 Prosjektledelse og kommunikasjon

(6)

Side

Framdriftsplan

6

Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 WP 0: Project management

WP 1: International experiences M1

WP 2: User needs and the Norwegian context M2

WP 3: SULP guidelines M3 M5

WP 4: City-specific proceses M4

WP 5: Ph.D. positions

Reference group meetings RG RG RG RG RG

2016 2017 2018 2019

(7)

Side

Temaer til avklaring i prosjektet

For å komme i mål med prosjektet er vi avhengig av samarbeid med og støtte fra byene

 En utfordring er å overføre erfaringer fra arbeid med bylogistikk-

(planer) som allerede er gjort i noen byer – Dette vil være en del av grunnlaget for retningslinjer eller rammeverk for bylogistikkplaner

 Bør ambisjonene for bylogistikkplaner differensieres mellom store og mindre byer?

 Hvilken status/plass skal en Bylogistikkplan (SULP) ha i forhold til Mobilitetsplaner (SUMP) eller reguleringsplaner?

 Hvordan skal kan en bylogistikkplan introduseres i byplanleggingen – formell status?

 På hvilket plannivå bør Bylogistikkplanen være?

 Kan/bør planen avgrenses til deler av byen eller bør den omfatte hele kommunen?

 Hvordan involvere alle berørte avdelinger i prosessen?

7

(8)

Side

Takk for oppmerksomheten!

8

(9)

Overordnet beskrivelse av status med hensyn til godstransport i

Bergen.

v/ senioringeniør Rolf Knudsen

Bergen Kommune, etat for plan og geodata

(10)

Strategier, utfordringer og planer

• Er det utarbeidet, arbeides det med eller er det planlagt å utarbeide mobilitetsplaner (persontransport) i din by?

• For godstransport: Hvilke utfordringer er mest frem-tredende i din by?

• Hvilke målsettinger har din by for utviklingen av gods-

transport/godstrafikk?

• Hva er de viktigste virkemidlene som brukes for å nå målsettingene?

• Hvor mye ressurser (ca. antall årsverk) bruker byen til arbeide med

utfordringer knyttet til bylogistikk?

• Hvilke etater er involvert i arbeidet med bylogistikk?

• Det skal utarbeides en

detaljert gatebruksplan for Bergen sentrum

• Kamp om arealene,

utforming og plassering av varemottak

• Bedre tilgjengeligheten for nyttetrafikk

• Trafikkregulerende tiltak

• varierer

• Kommunale etater (plan, trafikk), SVV,

Fylkeskommunen, Jernbaneverket

(11)

Vare- og godstransport i by

• Hva kjennetegner vare- og godstransporten i din by (omfang, varesegmenter, transport i bysentrum)? Har dere data om dette?

• Har byen egne planer for å håndtere logistikk-utfordringer, vare- og

godstransport i dag? Dersom ikke, arbeides det med eller er det planlagt å utarbeide slike planer?

• Igangværende aktiviteter knyttet til godstransport i din by?

• Hva er de tre viktigste områdene som prosjektet bør fokusere på?

• Godstransporten er sammensatt.

Butikker med hvitevarer, møbler etc.

flytter ut av sentrum

• Det er underveis en KVU for nytt logistikknutepunkt i Bergen.

• Som innspill til dette har NHO utarbeidet en egen varestrømsanalyse for regionen.

Oppfølging av tilsvarende i 2008 Kan være:

• Foreslå organisatoriske grep (etablere samarbeid næring-offentlige etater)

• Foreslå fysiske tiltak/løsninger og

tilpasninger av regelverk (f. eks. fleksibel bruk av gategrunn ved arealkonflikter)

• Kjøretøykrav: motorteknologi, størrelse/vektbegrensning

(12)

Kontakt mellom kommunen og transportører og næringsliv

• Hvordan jobber byen med å tilrettelegge for vare- og godstransport i dag? Hvilke deler av kommunen er involvert

(administrativt og politisk)?

• Hvordan har byen formell og/eller uformell kontakt med transportører og næringsliv angående vare- og

godstransport i by?

• Hvem er næringslivaktørene?

• Bergen kommune har ingen egen aktivitet for å tilrettelegge for gods- og varedistribusjon. Inngår i arbeidet med kommuneplanen, utvikling av senterområdene og annen

planlegging. I KPS er det vektlagt utflytting av sentrale godsterminaler, for å frigjøre arealer til byutvikling.

• Aktiv overvåking og håndheving av parkeringsbestemmelsene er viktig

• Sporadisk kontakt med Bergen Næringsråd og NHO.

• Faste halvårlige møter med LUKS, som også er høringspart i relevante saker.

(13)

• NHO har fått utarbeidet en varestrømsanalyse

• Formål å være

kunnskapsgrunnlag i debatten om fremtidig logistikknutepunkt for regionen.

Varestrømsanalysen

(14)

Coop ---

Grossister og varelagre spredt rundt i hele byområdet.

Hovedkonklusjoner om varestrøm:

• Tyngdepunktet for gods er

fortsatt sentralt i Bergen, noe sør for sentrum

• Fra 2008 til 2012 er Bergen kommunes andel av total godsmengde noe redusert

• Mer gods enn før går mot Åsane, Arna og Ytrebygda

• Speditørene i Hordaland sin

markedsandel på utgående gods har minket.

• Sjøtransport: Samme mengde men mindre markedsandel i

forhold til andre transportformer

(15)

Varetransportbehovet i Bergensregionen

En grov beregning av varetransportbehovet i

Bergensregionen. Kartet viser hvor det genereres mest varetransport.

Prosenttallet angir andel

turproduksjon som skjer i bydelen/

kommunen, sammenlignet med hele Hordaland fylke.

Trend for sentrum: Sentrum utfordres av byvekst og kjøpesentrene i

ytterområdene

Detaljhandelen sliter tungt i enkelte områder.

(16)

(17)

Problemstillinger for varetransporten i Bergen sentrum

• Generelt: ofte vanskelige leveringsforhold, tidsrestriksjoner, dårlig utforming av varemottak

• de største varedistributørene har et effektivt transportsystem, mens mindre distributører sjelden har faste programmer for sin varetransport

• varebilens oppfyllingsgrad er svært varierende og ofte lav

• Underkapasitet av oppstillingsplasser fører til opphoping av ventende kjøretøy ved leveringsstedet som medfører at sjåførene må vente på sin tur eller utsette leveringen

• Mange virksomheter har trange og funksjonelt sett dårlige varemottak.

Nesten uten unntak skjer vareleveringen i Bergen sentrum fra gaten via fortau, og herfra inn i varemottak.

• Det settes ikke strenge nok krav til funksjonell utforming av varemottak når en virksomhet etableres eller ved en ombygging.

• Konkurransesituasjonen gjør samarbeid mellom aktørene utfordrende

(18)

Omsetning for kjøpesentre i Bergen 2013-2014

• Totalt: + 5,6 %

• Bergen sentrum: + 0,5 %

• Åsane: + 17,2 %

• Fana: + 2,7 %

• Fyllingsdalen: + 11,3 %

• Laksevåg: + 4,6 %

• Arna: + 2,1 %

• Bergen sentrum taper i konkurransen

• Bydelene er planlagt på bilens premisser

(19)

Trafikkutvikling

Det har vært en trafikknedgang gjennom de 7 bomstasjonene i retning sentrum på 746 kjøretøy i døgnet i 2014, dvs. 0,8 %

trafikknedgang i forhold til 2013.

Av den sentrumsrettete trafikken har det vært en trafikknedgang på 831 kjøretøy i døgnet i 2014,dvs.

2,1 % trafikknedgang i forhold til 2013.

(20)

Mål for Bergen sentrum

Det skal skapes et livskraftig og attraktivt bymiljø i den indre bykjernen gjennom:

• Flere bilfrie områder

• Mer plass til fotgjengere, syklister, kollektivtrafikanter.

• Færre trafikkulykker, mindre støy- og luftforurensning.

• Mindre belastning på kulturminner i middelalderbyen.

• Bedre tilgjengelighet for nyttetrafikk/varelevering.

(21)

Strategi

• Parkering av biler flyttes fra gate og inn i parkeringsanlegg, slik at det blir frigjort areal som blant annet kan benyttes til

vareleveringsplasser.

• Bygge Bymiljøtunnelen

• Gatebruksplan: prioritere fotgjengerne, syklistene, kollektivtrafikken, nyttetransporten.

(22)

«Bilfri»

sentrumskjerne

Bymiljøtunnelen: mulig langsiktig løsning for

trafikksystemet i sentrum.

(23)

(24)

(25)

Varedistribusjon. Forprosjekt 2003

MÅL

• Redusere transportarbeid i sentrum

• Redusere støy og luftforurensing

• Tilpasse varedistribusjon til en fotgjengerprioritert byromsbruk INNHOLD

• Bruk av kollektivgater/kollektivfelt, konsekvenser og anbefalinger

• Distribusjonsmønster

• Kapasitetsutnyttelse

• Varetaxi

• Miljøsertifisering

• Lastesoner/vareleveringslommer

• Varelevering/mottak

• Hva er gjort i andre byer?

(26)

Planområde

(27)

Kartlegging av problempunkt

(28)

Kartlegging: antall leveranser

(29)

Anbefalinger den gang

• Nedbygging av gateparkering, omdanning til lastesoner, p-forbud (varelevering tillatt),

ekspressparkering, og miljøtiltak

• Økt parkeringsovervåkning

• Vurdere innføring av en ordning med «City fraktbrev» etter mønster fra Aalborg

• Større fokus på varelevering og manøvrering ved byggesaker

• Innføre miljøsertifisering og miljøsone i sentrum

(30)

(31)

(32)

Takk for oppmerksomheten

(33)

Samferdesl i Bodø

NORSULP 18.02.2016

(34)

Salten

Bodø kommune har 50 k innbyggere.

Salten: 80 k innbyggere 80 % av disse bor i Bodø, Fauske og Saltdal

BODØ

FAUSKE

SALTDAL

(35)

Samferdselsprosjekter

Saltenpendelen - nye stasjoner - økt kapastiet - ca 200 mill

(36)

Samferdselsprosjekter

Bypakke Bodø - ca. 2,8 mrd - 2 mrd på vei

- 500 mill på GTSM - 200 mill kollektiv

(37)

Nåtid

• Samferdselsplan under utarbeidelse

– Gjennomførte segregerte innfartstårer for sykkel, kollektiv og bil – Egen gate for frakt av gods internt i byen

• Ny sykkelplan under utarbeidelse

• Trafikksikkerhetsplan

• NU, Teknisk avdeling (byplan og byteknikk)

(38)

Framtid

(39)

Framtid

• Ny by – ny flyplass

– Bodøsamfunnet skal planlegge og bygge en ny bydel

• Smart Bodø

– Unik mulighet: Bygge fremtidens by fra grunnen.

(40)

Framtid

• Smart Bodø

– Egen prosjektledelse, internasjonal kompetanse

• Hva er en smart by?

• Smart infrastruktur

• ITS, Smarte logistikkløsninger

(41)

NORSULP

• Områder som prosjektet bør fokusere på?

– Teknologi, koordinering – samhandling

• Kjennetegn - varetransport i Bodø – Handel, høyteknologi, luftfart

– Vedvarende stor aktivitet i byggebransjen

– Sentrum mest utfordrende mht trafikkavvikling

• Målsetninger for bransjen – Smart og grønn

(42)

Bylogistikk i Drammen

Presentasjon NORSULP oppstartsmøte 18. februar 2016 Elin Beate Børrud

Samferdselsingeniør Byplanavdelingen

(43)

Strategier, utfordringer og planer

Varelevering i sentrum Godstransport i by

(44)

Strategier, utfordringer og planer

Bystrategien 2036 – Byvekst med kvalitet

• Drammen skal ha et enkelt, trygt, raskt og miljøvennlig transportsystem som er tilpasset innbyggernes og

næringslivets behov for mobilitet.

• Drammen og regionen skal ha en vekst i antall

arbeidsplasser over tid som tilsvarer 1 arbeidsplass pr 2 nye innbyggere.

• Trafikken som følger av byvekst skal tas med

miljøvennlige reisemidler; kollektivtransport, sykkel og

gange.

(45)

Strategier, utfordringer og planer

De viktigste virkemidlene for å nå målene:

- Samordnet areal- og transportplanlegging, dvs rett virksomhet på rett sted ut fra virksomhetens forutsetninger og virkningene for samfunnet (ABC-prinsippet)

- Planer for varelevering i deler av byen (sentrumsområdene)

- Krav i arealplaner og byggesaksbehandling, f.eks til atkomstforhold, parkering, varelevering osv

- Regulering og håndhevelse (f.eks trafikk og parkering) - Drift og vedlikehold

- Samarbeid med andre kommuner og offentlige etater, samt

næringslivet og andre private interesser (Buskerudbyen, Byen vår Drammen, Drammen næringslivsforening, samarbeidsprosjektet

”Byliv”, eiendomsutviklere, tiltakshavere…)

(46)

Strategier, utfordringer og planer

Etater involvert i arbeidet med bylogistikk:

Drammen kommune:

Byplanavdelingen (arealplanlegging, samferdsel, byggesak) Byprosjekter (byggherrefunksjonen, avtaler)

Veg- Natur- og Idrett (drift og vedlikehold)

Drammen parkering KF (skilting og håndhevelse) Andre etater:

Statens vegvesen (Ev, Rv, Fv) Politiet

Ingen har dette som fast arbeidsområde og det er vanskelig å anslå ressursbruken.

(47)

Utfordringer i Drammen

(Kommuneplanen vedtatt okt 2015 )

Kapasitetsproblemer i trafikken i rushtiden

Sårbart vegsystem mht stengte tunneler og bruer - lang omkjøring B- og C-områder der vi på sikt ønsker oss annen type virksomhet Liten plass til nye C-områder

(48)

Godsterminalen i Nybyen

(49)

… og alltid noen praktiske utfordringer

(50)

Data om vare- og godstransport:

Arbeidsplasslokalisering

ihht ABC og NACE-standarden

Bransjekategori Lokaliserings-

anbefaling

1. Offentlige og private kontorvirksomheter A

2. Handel, kultur og daglig service A og B

3. Undervisning, helse og omsorg A og B

4. Arealkrevende B og C

5. Plasskrevende C (evt. B)

6. Logistikk C

7. Industri og verksted C

8. Engros og transport C

9. Bygg og anlegg Uplassert

10. Primærnæring D

11. Uplassert, dvs bedrifter uten fast oppmøtested Uplassert

(51)

Syntesekart A og B:

(52)

Syntesekart B og C:

(53)

Kontakt med transportører og næringsliv

Ingen egne planer for å håndtere logistikkutfordringer.

Men:

• Faste møter hver 14 dag i tverrfaglige grupper:

”Samferdselsgruppa” og

”Parkeringsgruppa”.

• Kollektivmøter 4 ganger/år

• Arbeidsgrupper for definerte prosjekter.

• Ad-hoc-arbeid ved spesielle utfordringer.

Drammen kommune Drammen parkering KF

Statens vegvesen Politiet

(54)

Kontakt med transportører og næringsliv

Arbeidsgruppe for varetransport i sentrum (2013-) Byplan og VNI

Drammen parkering KF Politiet

LUKS

(Leverandørenes utviklings- og kompetansesenter)

Byen vår Drammen

Lederne av to kjøpesentra i sentrum Arbeidstilsynet

Fokus trafikksikkerhet, varelevering og praktisk gjennomføring.

Ønske om å arbeide systematisk fra område til område.

(55)

Kontakt med transportører og næringsliv

Byliv – arbeidsgruppe for varetransport

Byliv er et 5-årig utviklingsprogram (2015-2019) for å styrke byliv og

publikumsrettet næring i Drammen sentrum. Programmet er et samarbeid mellom Byen Vår Drammen, Drammen kommune, næringslivet og idretts- og kulturaktører.

Gruppe for varetransport:

Bring, Byen vår Drammen, Drammen kommune, TØI og Insam (prosj.leder) Jobber for et samarbeid om et kombinert innovasjons- og forskningsprosjekt innen varelevering. TØI inne her også, søknad om EU-midler. Antar på en viss koordinering/samarbeid mellom prosjektene?

(56)

3 viktigste fokusområder:

• Tiltak innen alle plannivå (fra overordnet planlegging helt ned til forvaltning, drift og vedlikehold)

• Typiske målkonflikter og hvordan løse dem. Gode eksempler, både på organisering/samarbeid og praktiske løsninger.

• Data og statistikk – hvordan måle og følge opp god

bylogistikk?

(57)

Veiledning for beskrivelse av godstransport- aktivitet i byer til NORSULP-prosjektet

Overordnet beskrivelse av status med hensyn til godstransport i byene.

By: Fredrikstad

Til bruk på «kick-off» 18. februar 2016

(58)

Strategier, utfordringer og planer

– Mye samarbeid i Nedre Glomma regionen (Sarpsborg og Fredrikstad) om

• Hovedsykkelveiplan, sykkelparkering inngår i dette

• Bypakke Nedre Glomma

• Parkeringsplan

• Ny bru over Glomma

• IC utbygging, plassering av stasjon gir føring for utbygging

• ABC plassering av bedrifter

• Planlegging av kollektivruter for buss

• Trafikksikkerhetsplan – Tellinger av

• Biltrafikk

• Syklende

• Reisende med kollektiv – Reisevaneundersøkelsen

– Grunnlag i geomatikkavdelingens data om befolkningen,

• Bo og arbeidssted, eksempel

• Bo og skolested for barneskole og ungdomsskole

(59)

(60)

(61)

• For godstransport: Hvilke utfordringer er mest frem- tredende i din by?

– Industribedriftenes plassering er resultat av at det har vært 5 kommuner og til en viss grad tilfeldig hvor bedriftene er lokalisert. Eks Jøtul, Jackon, Europris, startet som små – vokst seg store

– Øra- området er samling av bedrifter og havneanlegg, trenger gode veianlegg til E6 og større veier

– Elva som barriere – krysses på ett punkt, Fredrikstadbrua – Kompakt by – trafikken må innom «bykjernen» der alle

veiene møtes

– Varelevering i bykjernen

– Trafikken til Hvaler må gjennom byen

(62)

• Hvilke målsettinger har din by for utviklingen av godstransport/godstrafikk?

– Mål i bypakke Nedre Glomma:

• Ingen økning i personbiltrafikken

• Kjøretiden for godstransport skal være minst like god som i dag, og forutsigbarheten skal være bedre

– «Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen»

– «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen», høringsutkast

– Utbygging av veianlegg – Ny bru over Glomma – Bompenger

– Plan for hovedsykkelveinettet i Nedre Glomma – Regulere gatenettet i bykjernen

– Parkerings plan, arbeid igangsatt

(63)

• Hvor mye ressurser (ca. antall årsverk) bruker byen til arbeide med utfordringer knyttet til bylogistikk?

– Anslått 3 årsverk

• Sykkelplan

• Trafikksikkerhetsplan

• Oppfølging av bypakke Nedre Glomma

• Oppfølging av IC satsingen

• Hvilke etater er involvert i arbeidet med bylogistikk?

– Kultur, miljø og klima seksjonen, (KMB)

• Spesielt virksomhet for by og næringsutvikling (overordnet planlegging i kommunen)

– Teknisk drift

– Rådmannen

– Ordfører

(64)

Vare- og godstransport i by

– Borg Havn har oversikt over varehåndtering over havna – Transportveier?

– Vi har noe kunnskap om vareleveranser fra enkeltbedrifter, men ingen samlet oversikt

• Har byen egne planer for å håndtere logistikk-utfordringer, vare- og godstransport i dag? Dersom ikke, arbeides det med eller er det planlagt å utarbeide slike planer?

– Planer for utbygging av hovedveinettet

– Bru plan igangsatt

– Arealplaner for næringslokalisering – Vegutbygging

• Hva er de tre viktigste områdene som prosjektet bør fokusere på?

– Miljø – utslipp, støy, forurensning, støv – Redusert godstrafikkarbeid

– Lengst mulig på kjøl Andre forhold

– Arealbruken – kan dette ta mindre plass – Sentrum – konkurransedyktig for handel – Internetthandel handler hvor som helst i fra

(65)

Kontakt mellom kommunen og transportører og næringsliv

• Hvordan jobber byen med å tilrettelegge for vare- og godstransport i dag? Hvilke deler av kommunen er involvert (administrativt og

politisk)?

– Kultur, miljø og klima seksjonen, (KMB)

• Spesielt virksomhet for by og næringsutvikling (overordnet planlegging i kommunen)

– Teknisk drift, gjennomføring av tiltak – Rådmannen

– Ordfører

– Fredrikstad næringsforening

• Hvordan har byen formell og/eller uformell kontakt med

transportører og næringsliv angående vare- og godstransport i by?

– Hvem er næringslivaktørene?

• Borg Havn IKS, eies av Fredrikstad og Sarpsborg kommuner

(66)

Kristiansand - beskrivelse av godstransport- aktivitet i byer til NORSULP-prosjektet

Overordnet beskrivelse av status med hensyn til godstransport i byene.

Til bruk på «kick-off» 18. februar 2016

(67)

Strategier, utfordringer og planer

• Det foreligger ingen spesielle planer eller strategier for godstransport i by i Kristiansand.

• Det har flere ganger vært diskutert om gods-/vareleveringsstrategier skal lages.

• I tilknytning til gågatenettet er det som andre steder restriksjoner på tidspunkt for varelevering

• I forbindelse med større ombygginger/transformasjoner av kvartal i Kvadraturen er samordning av varelevering alltid tema. Med samordning menes her den fysiske plasseringen av atkomst for

varelevering – ikke selve utføringen av vareleveringen.

– Kvadraturen har sin spesielle gatestruktur som medfører sine særegne utfordringer knyttet til framkommelighet.

– Det er mye næringsliv som er avhengig av godstransport, både industri, lager og logistikk i tillegg til en betydelig container terminal i havnen. Dette innebærer at i og gjennom Kristiansand transporteres stroere mengder gods ment for lokale, regionale, nasjonale og internasjonale markeder.

• Hvilke målsettinger har din by for utviklingen av gods-transport/godstrafikk?

– Det er et mål å til rette legge for lokalt og regionalt næringslivs behov knyttet til transport, samtidig er det ønskelig å unngå negative effekter av godstransporten.

– Jf. ovenfor. Det er inngen særskilt strategi knyttet til godstransport. Arbeidet bærer derfor preg av «sak til sak»

tilnærming. Dette gjenspeiles både i byens egen ressursbruk og hvilke etater det samarbeides med.

(68)

Vare- og godstransport i by

• Viser til foregående foil

• Hva er de tre viktigste områdene som prosjektet bør fokusere på? For oss i Kristiansand

– Muligheter for å redusere antall leveringer inne i

bykjernen, bydelssenter og eventuelt lokalbutikker rundt i bydelene. Særlig sentrum, dvs Kvadraturen muligens

inkludert de nærmeste bydelene.

– Muligheter for ny kjøretøyteknologi for å redusere særlig støy ved vareleveringer.

– Effektivisering, inkl. ny kjøretøyteknologi, for transport mellom havna og de største

logistikksentrene/industribedriftene i byen

(69)

Kontakt mellom kommunen og transportører og næringsliv

• Her vises det til foregående foiler og «sak til

sak» tilnærming.

(70)

Viktig logistikksentre og industribedrifter i Kristiansand

Container/Ferje term

Stykkg term

Industri Logistikk/lager

Jernbane term

Logistikk/lager Industri

(71)

1

Strategi for 50 % reduksjon av miljøutslipp fra varedistribusjon innen 2020

NORSULP KICK OFF

Sjefingeniør Helge Jensen/Utviklingsdivisjonen i Bymiljøetaten 18. februar 2016

(72)

Varelevering i by

• Viktig for å skape attraktive byer med handel, kontor, kultur, turister og boende - økonomisk bærekraft

• Karakteriseres av

– Kollektiv - sykkel/gang - privat biler -vareleveringer / næringstransport – mange brukere av felles areal (press på infrastruktur)

– manglende koordinering (kø, støy, forurensning)

• Utfordringene bidrar til ineffektivitet, mer trafikk og økte utslipp

• Løsninger for økt transportkapasitet og forbedret miljø

– ta i bruk ITS for å styre, regulere (areal og døgn) og måle effekter – organisering og samarbeid mellom offentlige og private aktører

2

(73)

0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6

2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 2042 2044 2046 2048 2050

CO2 Mt ^Totalt

Transport Stasjonært

0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6

[Mt] Transport

Totalt Stasjonært

0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6

2010 2020 2030 2050

CO 2 Mt ^Totalt

Transport Stasjonært Totale CO2-utslipp for base-scenariet (kilde: Times Osloregionen, IFE)

Forventet utvikling i Oslos CO

₂

utslipp uten nye tiltak

X _XKlimamål 2030

(74)

Bylogistikk – strategi

50 % reduksjon av utslipp

«Lavt Hengende Frukter»

1. Forbedre Laste/Losselomme nettet innenfor Ring 2

- Bedre skilting (differensiert skilting) - Mer effektiv overvåking

- Bruksrettet kampanje

- Etablere flere (langt flere) laste/losselommer

2. Iverksette kvelds/nattlevering

3. Etablere «Distribusjonsforum Oslo»

4. Etablere prosjekt for Bylogistikkplan

5. Etablere «Lav (Null)UtslippSoner» innenfor Ring 2 - fossilfritt

(75)

Bylogistikkplan – kan inneholde

1. Aktørgjennomgang 2. Oppgavegjennomgang

3. Kartlegging av ruter, vareleveringspunkter

4. Hvilke IT verktøyer er i bruk i bransjen og andre parter 5. Plan for vareleveransene innenfor Ring 2

6. Plan for kraftig økning av laste/losse lommer 7. Gjennomføring og resultatoppnåelse

8. Organisering av varedistribusjon for fremtiden

5

(76)

• Bærekraftig varedistribusjon utvikles gjennom samarbeid med transportører, vareeiere, institutter,

butikker, offentlige myndigheter og bransjeorganisasjoner

• 3-årig FOU prosjekt med støtte over Regionalt Forskningsfond

(77)

Transport av varer fra avsender til mottaker – samlet logistikkjede

Mer jernbane ! Elektrifisert !

(78)

Avsender Mottager Avsender Mottager Uten

konsolideringssenter

Med

konsolideringssenter

Rom for å Rydde opp i sentrumstrafikken

(79)

Laste/losselommer

9

Vareleveringslomme 2

”Lille Grensen”

Vareleveringslomme 1

”Nedre Slottsgate”

(80)

PILOT Parkeringsteknologi

medlaste/losselommer

(81)

C-ITS- Samvirkende systemer

05.04.2016 Green Urban Distribution 11

(82)

Adgangsbegrensning VMS

• «Variable message signs» muliggjør mer enn to bruksområder for samme areal

• Mulighet for fleksibel gate/arealbruk, gir økt utnyttet arealverdi i byen!

• Skiltforståelsen øker

• Ønske om å teste ut ny teknologi

• Juridisk komplekst på grunn av 24-timers regelen ved endring av forbudsskilt

• Kontakt med VD, harmonisering tidkrevende

12

(83)

Tiltak som kan være gjennomført (2025) innenfor rammene av en Bylogistikkplan

• Innenfor Ring 3 er det etablert 500 lastesoner for varetransporten

• Restrukturering av bylogistikken med de store leverandører av transport som de viktigste aktørene

• Næringslivet tar i mot varer hele døgnet. I sentrum er

nattleveringer helt vanlig. Varene er merket med RFID brikker

• Utenfor Ring 3 er det etablert 10 sikre

hvileplasser/parkeringsplasser for lastebiler

• Kameraovervåking av laste-/P-plasser for varetransport med

rask borttauing ved feilparkering

(84)

Tiltak som kan være gjennomført (2025)

innenfor rammene av en Bylogistikkplan (2)

• I sentrum skjer bydistribusjon med Euro 6-7-8 biler og el- varebiler (budbiler og lette lastebiler) for «last mile»

• Handlegater i sentrum er stengt for personbiler mellom 06.00- 12.00 (Persontransport er gang, sykkel eller kollektivt)

• Krav til moderne varemottak er gjennomført for alle som ønsker å starte opp næringsvirksomhet innenfor Ring 3

• Utleveringssteder for varer til private er etablert på sentrale steder som følge av økende netthandel

• Økt fokus på gjenvinning fører til økt fokus på returlogistikk

• WEB basert informasjon om trafikkproblemer, navigasjon

(85)

Oslo

Aktivitet

• Stort marked for El- varebildistribusjon

• Test under ekstreme værforhold

• Evaluere El-varebiler i bylogistikkoppgaver

• Organisere el-varebil distribusjon i 24 timers driftsdøgn

• Input til CityLab

Oslo fremdrift

• 4 El-varebiler er anskaffet

• Hurtigladestasjoner er anskaffet

• Registrert selskaps og sjåfør aksept

(86)

MILJØVENNLIGE LØSNINGER

Torggata er blitt et gaterom. Prioritering av miljøvennlig transportformer gir rom for byutvikling. Vi lager en bylogistikkplan sammen med aktørene.

(87)

Takk for oppmerksomheten !

helge.jensen@bym.oslo.kommune.no

• Grønn Bydistribusjon prosjektene hjelper oss til å utvikle en strategi for godstransport i byen

• En Bylogistikkplan kan best utvikles i et tett

samarbeid med partene innenfor vare og distribusjon

• Dette vil bidra til at vi når miljøutslipps reduksjonene

Handlingsmuligheter

(88)

Veiledning for beskrivelse av godstransport- aktivitet i byer til NORSULP-prosjektet

Overordnet beskrivelse av status med hensyn til godstransport i byene.

By: Stavanger

Til bruk på «kick-off» 18. februar 2016

(89)

Vare- og godstransport i Stavanger

(90)

Perspektivanalyse for utvikling av transport- og logistikk-knutepunkt i Sør Rogaland

Metode

• Litteraturanalyse – gjennomgang av ulike strategidokumenter som angir utviklingen av de ytre rammebetingelsene for logistikksektoren

• Intervju med logistikkaktører: Det er totalt gjennomført intervju med 10 logistikkaktører som har betydelig virksomhet på Nord Jæren

• Statistikk:

– Vegkantintervjuundersøkelsen

– Havn- Jernbane- og Lufthavnstatistikk

– Generell økonomisk statistikk (Statistisk sentralbyrå)

• Fokus:

– Situasjonen etter Rogfast og Ryfast

– De tiltagende kapasitetsutfordringene på vegnettet i byområdet på Nord Jæren – Tiltak som tar sikte på å overføre gods fra veg til sjø og bane

– Tiltak som er av betydning for å videreutvikle Nord Jæren som et transport- og logistikk- knutepunkt

15. juni 2016

(91)

Logistikkaktører på Nord Jæren

15. juni 2016

Kartverket

(92)

Effekten av infrastrukturtiltakene

Strekning Betydning for Trafikantnytte

Bo- og Arbeidsmarked Logistikksektoren

E39 – Rogfast Moderat Stor Ferjeavløsning og 30 minutters reduksjon

E39 – Ålgård-Søgne Moderat Stor 2 timers reduksjon mot Kristiansand

E134 Haugesund-Drammen Liten Stor 3-4 timers reduksjon mot Oslo

Rv 13 Ryfast Stor Liten Ferjeavløsning og 50 minutters reduksjon

Dobbeltspor på strekningen Sandnes-

Egersund Moderat Moderat Økt regularitet og kapasitet

Bypakke Nord Jæren Stor Stor Økt kapasitet i transportnettet I byområdet

15. juni 2016

(93)

Vareleveringsundersøkelse

(94)

Vareleveringskart for Stavanger

(95)

Renovasjonsløsning i Stavanger kommune

(96)

Metode

15. juni 2016

› Undersøkelsen ble gjennomført ved 11 steder over to dager i 2012.

› Er en videreføring av en godsundersøkelse som ble gjennomført ved to steder i Rogaland over fire dager i 2011

› Samtlige kjøretøy med tillatt totalvekt over 3.500 kg i næringstransport som passerte intervjustedet inngikk i utvalget

› Todelt undersøkelse, samtlige kjøretøy som inngikk i utvalget ble registrert i skjema. Det ble gjennomført veikantintervju av lastebilsjåfører som ønsket å delta

› Undersøkelsen identifiserte OD-mønster, sektor og gjennomsnittlig godsmengde transportert

› Resultatene kobles med trafikkdata (ferjestatistikk og tellepunktsregistreringer) og oppskaleres til total godsmengde

(97)

Veiledning for beskrivelse av godstransport- aktivitet i byer til NORSULP-prosjektet

Overordnet beskrivelse av status med hensyn til godstransport i byene.

By: Tromsø

Til bruk på «kick-off» 18. februar 2016

(98)

Strategier, utfordringer og planer

• Er det utarbeidet, arbeides det med eller er det planlagt å utarbeide mobilitetsplaner (persontransport) i din by? Nei…

• For godstransport: Hvilke utfordringer er mest fremtredende i din by?

- Plassmangel

• Hvilke målsettinger har din by for utviklingen av godstransport/godstrafikk? Usikkert…

• Hvor mye ressurser (ca. antall årsverk) bruker byen til arbeide med utfordringer knyttet til bylogistikk? 0

• Hvilke etater er involvert i arbeidet med bylogistikk? Tromsø kommune, byutvikling

(99)

Vare- og godstransport i by

• Hva kjennetegner vare- og godstransporten i din by (omfang, varesegmenter, transport i bysentrum)? Har dere data om dette? Ingen data. Men transportørene bruker store biler, også inne i sentrum

• Har byen egne planer for å håndtere logistikk-

utfordringer, vare- og godstransport i dag? Dersom ikke, arbeides det med eller er det planlagt å utarbeide slike planer? Arbeider med gatebruk i sentrum

• Igangværende aktiviteter knyttet til godstransport i din by? Dialog om varetransport i snetrum

• Hva er de tre viktigste områdene som prosjektet bør

fokusere på?

(100)

Kontakt mellom kommunen og transportører og næringsliv

• Hvordan jobber byen med å tilrettelegge for vare- og

godstransport i dag? Hvilke deler av kommunen er involvert (administrativt og politisk)? Byråd/ byutviklingskomité,

Byutvikling m/ plan og vegforvaltning – bydrift?

• Hvordan har byen formell og/eller uformell kontakt med transportører og næringsliv angående vare- og

godstransport i by?

– Hvem er næringslivaktørene? Har hatt møter med LUKS som også har involvert lokale transportører. + næringsforeningen.

– Har tidligere hatt et sentrumsprosjekt i samarbeid med næringsforeningen. ( Senrumsløftet)

(101)

Beskrivelse av godstransport-aktivitet i byer til NORSULP-prosjektet

Overordnet beskrivelse av status med hensyn til godstransport i byene.

By: Trondheim

Til bruk på «kick-off» 18. februar 2016

(102)

Strategier, utfordringer og planer

Vi har krav om Trafikkanalyse i reguleringsplaner.

Det er stor fokus på kunnskapsutvikling om persontransport i by (og region).

Å ha fokus på selve tematikken.

Samarbeid, koordinering kompetanseheving.

Varelevering Midtbyen.

• Hvilke målsettinger har din by for utviklingen av godstransport/godstrafikk?

Redusere godstransportkjøringen internt i Trondheim med 25 %.

(103)

Strategier, utfordringer og planer

• Hva er de viktigste virkemidlene som brukes for å nå målsettingene?

I handlingsplanen er det i hovedsak formulert tiltak som bidrar til færre kjørte kilometer for samme varemengde.

Tema godstransport i by ikke i fokus i dag.

Det som brukes aktivt er drøfting konkrete utfordringer med transportnæringen (LUKS-samarbeid).

• Hvor mye ressurser (ca. antall årsverk) bruker byen til arbeide med utfordringer knyttet til bylogistikk?

Bare litt på samarbeid: LUKS-samarbeid (ca. 2 møter/år) og Midtbyen Management.

• Hvilke etater er involvert i arbeidet med bylogistikk?

Byplankontoret, Trondheim parkering, SVV, politiet

(104)

Vare- og godstransport i by

• Har byen egne planer for å håndtere logistikk-utfordringer, vare- og godstransport i dag? Dersom ikke, arbeides det med eller er det planlagt å utarbeide slike planer?

o Har vært i fokus 2008 – 2010 som oppfølging Transportplan Trondheim.

o Vi har ikke oppdaterte data.

o Det er ikke planlagt oppdatering av kunnskapsgrunnlag eller planarbeid i dag.

Kan bli del av nettopp startet arbeid med Strategi for næringsareal.

o Aktiviteter i dag begrenset til samarbeid med hovedfokus problemløsning og varelevering i Midtbyen

(105)

Vare- og godstransport i by

• Hva er de tre viktigste områdene som prosjektet bør fokusere på?

o Trends i bydistribusjon, muligheter for bedre måloppnåelse?

o Hvordan kan logistikknæringen i Trondheim på best mulig måte organiseres og lokaliseres for å få til en grønn

bydistribusjon.

o Hva er kommunens mulighetsrom o Hva forventes fra næringslivet

(106)

Kontakt mellom kommunen og transportører og næringsliv

• Hvordan jobber byen med å tilrettelegge for vare- og godstransport i dag? Hvilke deler av kommunen er involvert (administrativt og

politisk)?

o LUKS-samarbeid (ca. 2 møter/år)

o Drøfting konkrete problemer rundt varelevering i (Midt)byen o Innspil til reguleringsplaner

o Samarbeid med næringslivet i Midtbyen, gjennom Midtbyen

Management.

(107)

Kontakt mellom kommunen og transportører og næringsliv

• Hvordan har byen formell og/eller uformell kontakt med transportører og næringsliv angående vare- og godstransport i by?

– Hvem er næringslivaktørene?

LUKS-samarbeid:

– Trondheim kommune – Politiet

– SVV

– Midtbyen management: Trondheim Gårdeierforening/City Management, Samarbeidsgruppen Midtbyen og Trondheim kommune.

– Trondheim parkering

– LUKS: Leverandørenes utviklings- og kompetansesenter

(108)

SINTEF Teknologi og samfunn

A2.1 Identifisere og strukturere aktørgrupper – bymatrise

• lokale og regionale myndigheter (alle byer), transportører (alle byer), varemottakere (alle byer) varesendere (nasjonale aktører), nasjonale myndigheter.

A2.2 Intervju med aktørgrupper

• I utvalgte byer (4?) gjennomføres intervju med aktørgruppene (intervjuguide).

A2.3 Spørreundersøkelse blant aktørgrupper

• Alle byer - spørreundersøkelsen for en bredere og mer målbar kartlegging av rammebetingelser, aktørgrunnes forutsetninger for å delta, krav og forventninger til prosessene.

 Kontaktperson (rekrutering og døråpner) og kontaktdata for aktørgrupper i hver by

 Planlegge intervju i utvalgte byer (mars) og gjennomføre lokale intervju (april)

 Gjennomføre spørreundersøkelse (aug./sept.)

1

Dialog og samarbeid AP2

Aktiviteter 2016:

(109)

Dialog og

samarbeidsformer

(110)

Side

Spørsmål for diskusjon

 Hva ønsker byene å få ut av prosjektet?

 Lokal aktivitet gjennom prosjektet – workshops etc

 Samordning med andre prosesser i byene (offentlig/privat regi)

 Behov for nettverk / møtested?

 Videre møter

 Kontaktpersoner i ulike etater

2

(111)

SINTEF Teknologi og samfunn

• Ph.D. student will be linked to user needs and planning processes in cities, and will have strong linkages to WP 2 and WP 4, and milestones M2 and M4.

• AP 2 – User needs and the Norwegian context

Hovedmål: Beskrive potensial for å utvikle SULP gjennom privat-offentlig samhandling i norske byer Delmål 1: Beskrive relevante aktørgrupper og forutsetninger for aktiv deltakelse

Delmål 2: Beskrive rammebetingelser for utvikling av SULP

• AP 4 – City-specific processes

• Veileder Tor Medalen, Professor ved NTNU,

Department of Urban Design and Planning

Institutt for byforming og planlegging, http://www.ntnu.no/bp

1

Task 5.1: Ph.D. student 1

(112)

Side

Ph.D Student nr 2:

Økonomi, logistikk og data

Elise Caspersen

• Økonomi i fokus:

• effektiv logistikk

• bærekraftig omstilling (til miljøvennlig godstransport)

• analyse av dagsaktuelle tiltak – bilfritt sentrum?

• Analysere data:

• VSU, LBU

• Andre datakilder?

Utdanningsinstitusjon: Handelshøyskolen NMBU

Veileder: Ståle Navrud (https://www.nmbu.no/ans/stale.navrud)

Biveileder: Jens Bengtsson (https://www.nmbu.no/ans/jens.bengtsson), Jardar Andersen (https://www.toi.no/staff/andersen-jardar-article17591- 27.html)

(113)

Bylogistikk

FoU-program 2016-2021

Toril Presttun Vegdirektoratet

15.06.2016 Grünerløkka i Oslo

(114)

Mål for programmet

● Samfunnsmål:

– Bylogistikken skal bidra til attraktive, opplevelsesrike og bærekraftige byer med god livskvalitet for innbyggerne

● Resultatmål:

– Kunnskapsgrunnlag for samordnet areal- og transportplanlegging for gods

– Bedre integrering av bylogistikken i planlegging og trafikkstyring – Hensiktsmessige rammevilkår

● Effektmål

– Redusere utslipp, ulykker, støy og konflikter om gategrunn – Effektive løsninger for næringslivet

– Bedre arbeidsmiljø for sjåfører

– Etablere et fagmiljø Norge om bylogistikk

Bylogistikk

Gods og mobile tjenesteytere - innen, til, fra og gjennom byen Støtter 0-vekstmålet

for persontransport med bil

(115)

Tema

● Skaffe kunnskapsgrunnlag for offentlig politikk

– Bedre datagrunnlag for godstransport og mobile tjenesteytere i planlegging

– Indikatorer for oppfølging av effektiv og miljøvennlig bylogistikk

● Gjennomgå rammevilkår

– Identifisere hindringer for gode løsninger

– Legge grunnlag for et regelverk som bygger opp om samfunnsmålene

● Tilrettelegge for miljøvennlig bylogistikk – Hva er gode virkemidler og tiltak

– Prosesser

– Metoder for å beregne effekter av tiltak – Overføre kunnskap fra andre land

Bylogistikk

15.06.2016 Stadsleveransen Gøteborg

(116)

Aktiviteter

● Bidra til bylogistikkplaner

– Fire millioner fra Statens vegvesen til NORSULP

– Viktig at kommunene samarbeider med næringslivet og med Statens vegvesen lokalt

● Piloter, prøveordninger, forsøk

– Programmet trenger ideer og initiativ fra kommunene – Programmet kan bidra med hjelp til organisering av

piloter, overføre kunnskap fra andre land og kan gjennomføre evaluering

● Kompetansebyggende tiltak

– Nettverksbygging, studieturer, kurs – Lærematriell og videreutdanning Bylogistikk

15.06.2016 Lastesykkel

(117)

Samarbeid

● Vegdirektoratet vil invitere kommunene og næringslivet til referansegruppe

– september i år

● Aktuelt å samarbeide med kommuner om søknader til Regionalt Forskningsfond, Forskningsrådet eller andre for felles prosjekter

Bylogistikk

15.06.2016

E

Tidlig morgen før

turistene kommer. Fra gamlebyen Barcelona Takk for meg!

toril.presttun@vegvesen.no 48214460